Rådmannens forslag til Strategidokument 2015-2018 Det vises til vedleggsheftet Tiltaksoversikt Statistikk Finansieringsanalyse Forslag fra Larvik kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i Larvik kommune Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer Tjenesteområder/rapporteringsområder Organisasjon Økonomiplan 2015-2018 STRATEGIDOKUMENT 2015-2018 Foto: Helgeroa barnehage
Innholdsfortegnelse Oppbyggingen av Strategidokumentet... 3 1. Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer... 9 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020... 11 Utfordringsbildet for perioden 2015-2018... 12 Hovedprofil og prioriteringer i perioden... 14 2. Tjenesteområder/rapporteringsområder... 25 TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST... 27 Profil og prioriteringer... 27 Mål, innsatsområder... 27 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i Økonomiplan perioden 2015-2018... 31 Ramme investeringer i 1 000 kr i Økonomiplan perioden 2015-2018... 34 Rapporteringsområde Stab-støtte... 35 Virksomhetsområde Kultur, idrett og fritid... 37 Virksomhetsområde Grunnskole... 39 Virksomhetsområde Barnehage... 41 Virksomhetsområde Barne- og ungdomstjenester... 43 Virksomhetsområde Larvik Læringssenter... 45 TJENESTEOMRÅDE: HELSE OG OMSORG... 47 Profil og prioriteringer... 47 Mål og innsatsområder... 47 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i Økonomiplan perioden 2015-2018... 49 Ramme investeringer i 1 000 kr i Økonomiplan perioden 2015-2018... 52 Rapporteringsområde Stab-støtte... 53 Virksomhetsområde OMFU... 55 Virksomhetsområde Arbeid og aktivitet... 56 Virksomhetsområde Psykisk helse... 57 Virksomhetsområde Sykehjem... 59 Virksomhetsområde Larvik helsehus/lokalmedisinske tjenester... 61 Virksomhetsområde Hjemmetjenester, korttid og rehabilitering... 63 TJENESTEOMRÅDE: AREAL OG TEKNIKK... 65 Profil og prioriteringer... 65 Mål, innsatsområder... 65 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i Økonomiplan perioden 2015-2018... 68 Ramme investeringer i 1 000 kr i Økonomiplan perioden 2015-2018... 71 Rapporteringsområde Stab-støtte... 72 Virksomhetsområde Larvik Brannvesen... 74 Virksomhetsområde Landbruk... 76 Virksomhetsområde Arealplan... 77 Virksomhetsområde KMT Forvaltning... 78 Virksomhetsområde KMT Øya... 80 Virksomhetsområde Byggesak... 81 Virksomhetsområde Geodata... 82 Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 1
TJENESTEOMRÅDE: EIENDOM... 83 Profil og prioriteringer... 83 Mål, innsatsområder... 83 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i Økonomiplan perioden 2015-2018... 85 Ramme investeringer i 1 000 kr i Økonomiplan perioden 2015-2018... 87 Rapporteringsområde Stab-støtte... 89 Virksomhetsområde Bygg og prosjekter... 90 Virksomhetsområde Renhold... 91 Virksomhetsområde Drift og vedlikehold... 92 Virksomhetsområde Utvikling og forvaltning... 93 RAPPORTERINGSOMRÅDE: INTERNE FUNKSJONER... 95 Profil og prioriteringer... 95 Mål og innsatsområder... 96 Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i Økonomiplan perioden 2015-2018... 98 Ramme investeringer i 1 000 kr i Økonomiplan perioden 2015-2018... 103 Rapporteringsområde Stab-støtte... 105 Rapporteringsområde Folkevalgte styringsorganer... 107 Rapporteringsområde Revisjon og kontrollutvalg... 108 Rapporteringsområde Fellesutgifter... 109 Virksomhetsområde NAV... 110 Rapporteringsområdet Hovedinntekter... 112 Rapporteringsområde Finansielle transaksjoner... 113 Rapporteringsområde Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn... 114 Rapporteringsområde Overføringer til andre etter vedtak/avtale... 115 3. Organisasjon... 117 4. Økonomiplan 2015-2018... 121 Hovedoversikt drift... 123 Hovedoversikt investeringer... 126 Investeringsprosjekter brutto ramme... 127 Kommunens arbeidskapital, langsiktige gjeld og fondsmidler... 132 Finansieringslån - Renter og avdrag eksisterende lån... 133 Finansieringslån sammendrag... 134 Startlån til videre utlån... 135 Garantiforpliktelser... 136 Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 2
Oppbyggingen av Strategidokumentet Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 3
Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 4
OPPBYGGING AV STRATEGIDOKUMENTET Strategidokumentet 2015-2018 består av to dokumenter: HOVEDDOKUMENTET: DEL 1: BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 Utfordringsbildet for perioden 2015-2018 Hovedprofil og prioriteringer i forslaget Oppfølging av planer Planstrategi for perioden DEL 2: TJENESTE- OG RAPPORTERINGSOMRÅDER Tjenesteområdet Kultur og oppvekst Tjenesteområdet Helse og omsorg Tjenesteområdet Areal og teknikk Tjenesteområdet Eiendom Rapporteringsområdet Interne funksjoner DEL 3: ORGANISASJON DEL 4: ØKONOMI Økonomiplan 2015-2018 VEDLEGGET: 1. Omtale av de tiltak som inngår i dokumentets Del 2. 2. Demografi og kommuneøkonomi Larvik kommune 3. KOSTRA (konsern-tall) Larvik sammenlignet med andre kommuner 4. Finansieringsanalyse 5. Kommunebarometeret 6. Larvik kirkelige fellesråd (LKFR) 7. Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS) Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 5
HOVEDDOKUMENTET Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer I denne delen gjengis vedtatt mål og strategier for perioden 2012-2020, slik dette er vedtatt i Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020. Videre beskrives kort hvilket utfordringsbilde en ser for perioden, og som forslaget forholdet seg til. Deretter beskrives hvordan Kommuneplanens samfunnsdel følges opp de fire kommende årene. Det fremgår hvordan en vil følge opp de to hovedutfordringene (befolkningsvekst og kompetanse/utdanning) og hvordan en vil følge opp de fire målområdene. Til slutt tas det stilling til rullering av gjeldende planstrategi, hvilke planer er det behov for å utarbeide i perioden, som oppfølging av planstrategien i Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020. Tjeneste og rapporteringsområder I denne delen beskrives tjenesten, utfordringer, mål, effektmål, innsatsområder, økonomiramme og endringstiltak for hvert tjeneste- og rapporteringsområde. Inndelingen følger modell for administrativ organisering. De fire tjenesteområdene samsvarer med ansvarsområdet til de fire kommunalsjefene. Under hvert tjenesteområde omtales kort det enkelte virksomhetsområdet, som samsvarer med administrativ organisering av styringsnivå 2 (virksomhetslederne). I økonomitabellen for hvert tjenesteområde fremgår det hvordan samlet økonomiramme fordeles på de administrative virksomhetene som bidrar til denne tjenesten. Politisk styring, sentral stab/støtte og diverse overføringer er samlet under rapporteringsområdet Interne funksjoner. Alle endringstiltak, med økonomiske konsekvenser er omtalt i vedlegget. For hvert tiltak henvises det til et nummer i vedlegget, hvor tiltaket er nærmere belyst. Organisasjon Her beskrives kort status hva gjelder organisering, ledelse og arbeidsmiljø. Videre hvilke utfordringer en ser framover, hvilke mål en vil arbeid mot og hva slags effekt en vil oppnå for disse målområdene. Til slutt beskrives hvilke innsatsområder en vil prioritere i perioden. Økonomiplan Denne delen inneholder alle økonomiske hovedoversikter, inklusiv selve økonomiplanen 2015-2018. Her fremgår økonomiske rammer inndelt etter tjenesteområder og øvrige rapporteringsområder. Økonomisk ramme for hvert tjeneste/rapporteringsområde er oppdelt i rammer for hvert virksomhetsområde samt stab -støtte. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 6
VEDLEGGET Forslag til tiltak Inneholder omtale av tiltakene i hoveddokumentet. Tiltakene er sortert i 5 grupper: Kultur og oppvekst Helse og omsorg Areal og teknikk Eiendom Interne funksjoner Under hvert område er det en tiltaksliste. Innenfor hvert av områdene er det både drifts- og investeringstiltak. Tiltakene er gitt et nummer som viser samsvarer med nummeret tiltaket har fått i hoveddokumentet. Demografi og kommuneøkonomi Larvik kommune I dette notatet har Telemarksforskning beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Larvik kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Det er brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). 1 Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2014). KOSTRA (konsern-tall) Larvik sammenlignet med andre kommuner I denne delen gis en oversikt over relevant statistikk fra SSB, hvor en kan se Larvik over tid (tidsserie) og opp mot nabokommuner og et gjennomsnitt av de kommunene som inngår i Kostra-gruppe 13 (hvor SSB har plassert Larvik kommune). Finansieringsanalyse Her omtales økonomiske hovedtall, investeringer, gjeld, renter og avdrag, likviditet og egenkapital. Kommunebarometeret 2013 Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Larvik Kirkelige Fellesråd Innspillet fra Larvik Kirkelige Fellesråd er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Overføring til kirkelig fellesråd og øvrige trossamfunn». Vestfold interkommunale kontrollutvalgs sekretariat (VIKS) Innspillet fra Kontrollutvalget i Larvik kommune er som tidligere år vedlagt. Rådmannens oppfølging fremgår av rapporteringsområdet «Revisjon og kontrollutvalg». 1 Jfr. TBUs rapport fra mai 2014 kapittel 4 Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 7
Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 8
1. Bakgrunn, utfordringer og prioriteringer Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 9
Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 10
Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020 Kommunestyret vedtok gjeldende plan i møte 22. mai 2013, sak 069/13. I gjeldende plan er to mål gitt spesiell oppmerksomhet for perioden: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. Videre framgår av planen hvilke kjennetegn en ønske å utvikle for følgende fokusområder: Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar Planen inneholder ønsket effekt på ni indikatorer; Omdømme, frivillig aktivitet, befolkningsvekst, skatteinntekt, arbeidsplassdekning, arbeidsplasser, frafall fra videregående skole, boligbygging og energiforbruk. Planen fastlegger hvilke strategiområder en vil benytte: Ledelse (hvor godt leder vi), ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte), partnerskap (har vi forpliktende partnerskap med våre viktigste partnere), økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser), bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur), teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) og arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere/brukere). Planen fastlegger planmodell, langsiktig planstrategi og overordnet arealstrategi. Planstrategien fastlegger hvilke planer som skal utarbeides for å nå mål på prioriterte politikkområder. Bærende prinsipper i arealstrategien er: o Bærekraftig utbyggingsmønster: Prioriterte utbyggingsområder ligger innenfor «Sommerfuglen» for å verne dyrkbar mark og gi grunnlag for en attraktiv byutvikling. o o Tydelig senterstruktur: Larvik by er Regionsenter. Stavern by er Områdesenter. Kvelde, Helgeroa og Tjøllingvollen er Lokalsenter. Miljøvennlig transportsystem: Sentrumsnær jernbanestasjon og kollektivknutepunkt, prioriterte kollektivakser fra Stavern til Gon, og fra Bommestad til Klova. Larvik Havn utvikles som regionalt logistikk-knutepunkt. Gang- og sykkelveier prioriteres i henhold til senterstruktur og utbyggingsmønster. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 11
Utfordringsbildet for perioden 2015-2018 En kommune har fire roller; Ivareta det lokale folkestyret Yte velferdstjenester Utøve myndighet Bidra til samfunnsutvikling For perioden 2015 til 2018 er det knyttet følgende utfordringer og muligheter til de ulike rollene; Ivareta det lokale folkestyret Lokaldemokratiet gir kommunens innbyggere mulighet for deltakelse og engasjement i utvikling av egne tjenester og samfunn. Mulige utfordringer i perioden: Sikre innbyggernes medvirkning i store pågående plan- og utviklingsprosesser Oppslutning om kommunevalg i 2015 Ivareta lokaldemokrati inn i ny mulig ny sammenslått kommune med Lardal Muligheter i perioden: Arbeide frem nye former for medvirkning og engasjement hos innbyggere. Sikre god opplæring av nye folkevalgte og gode areaer for samhandling og dialog Legge gode rammer for ny politisk organisering fra 2015 Yte velferdstjenester Kommunen har det overordnede ansvar for velferdstjenester til sine innbyggere og oppgavene krever betydelige ressurser økonomisk. Mulige utfordringer i perioden: Tilpasse kommunens tjenester til endringer i befolkningssammensetningen i Larvik (forholdsmessig flere eldre) Møte økte forventninger og krav om tjenester uten økte økonomiske rammer ( eks. innen helse/omsorg og barnevern) Sikre kompetente fagmiljøer og samhandling i tjenester Muligheter i perioden: Omstillingsevne, fokus på utvikling og mot til nytenkning. Prioritere tydelig, samt holde fast ved valgt retning for utvikling av tjenester i planer Utvikle kommunen som arbeidsplass og lederskapet Utøve myndighet Kommunen er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger, for eksempel i saker etter plan- og bygningsloven, sosialtjenesteloven og helselovgivningen. Mulige utfordringer i perioden: Hensynet til rettsikkerhet og likebehandling kan utfordres av økende press fra ulike interesser. Krav til juridisk og sektorfaglig kompetanse i den kommunale forvaltning Muligheter i perioden: Tydelig rolleforståelse og respekt mellom ulike aktører Utvikle gode og robuste fagmiljøer Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 12
Bidra til samfunnsutvikling Kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn blant annet ved å tilrettelegge for næringsutvikling og byutvikling. Mulige utfordringer i perioden: Manglende befolkningsutvikling og verdiskaping Larvik har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet Vekstsvake bransjer dominerer næringslivet Muligheter i perioden: Fastlegge ønsket posisjon og tiltak i perioden gjennom kommunikasjonsplattform Samle krefter og bygge arenaer for samhandling med næringsliv og frivillige aktører for og nå fastsatte mål innen næring og byutvikling Tydeligere fokus på hva kommunen skal lykkes med, forutsetter også mindre fokus på det som er mindre viktig for Larvik. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 13
Hovedprofil og prioriteringer i perioden Hovedutfordringer I tillegg til analyse av ressursbruk i oppdaterte KOSTRA tall og framskriving av demografiske forhold og vurdering av prognoser ved fremleggelse 2. tertialrapport for 2014, bygger Strategidokumentet 2015-2018 på vedtatt overordnet og langsiktig Kommuneplan. Kommunestyret vedtok ved behandling av Kommuneplanens samfunnsdel i mai 2013 at følgende to hovedmål skal oppnås i planperioden frem til 2020; Det skal oppnås en årlig vekst på 1,5 % i befolkning i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse. I det følgende beskrives hvordan rådmannen mener det bør arbeides med disse hovedmålene i perioden 2015-2018. Befolkningsvekst Kommunestyrets ambisjon er fastsatt til en vekst på 1,5 % årlig. Jfr analyser i 2014 fra Telemarksforsking i prosjektet «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon» er dette et svært krevende mål for Larvik. Det er ikke presisert om veksten skal utgjøres av en spesiell gruppe, men barnefamilier er uttalt. Rådmannen vil peke på følgende fokusområder i perioden 2015-2018 som skal bygge opp under økt befolkningsvekst; Kunnskap om drivkrefter for befolkningsvekst Larvik kommune deltar i et treårig forskningsprosjekt «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Prosjektet er initiert av fylkeskommunene Østfold, Buskerud, Telemark og Vestfold, i et samarbeid med Telemarksforskning. Prosjektets mål er å analysere hvilke drivkrefter som påvirker steders utvikling, og hvilket handlingsrom kommuner har for å styre sin egen utvikling. Prosjektet omfatter kommuner som har ambisjoner om å utvikle seg selv, bli mer attraktive for bedrifter, som bosted eller å bli et mer attraktivt sted å besøke. Kunnskapen som tilføres gjennom forskningsprosjektet skal bidra til målrettet satsing for å sikre befolkningsvekst i Larvik. Det er så langt utarbeidet en modell som kan legges til grunn i arbeidet med å utvikle attraktivitet, og denne er allerede gitt oppmerksomhet i arbeidet med næringsplanen. Så langt i prosjektet pekes det spesielt på at for Larvik er vekst i næringslivet den største utfordringen i arbeidet med ønsket befolkningsvekst. Prosjektet vil pågå ut 2015, og tilført kunnskap vil kunne bidra til sikrere bruk av virkemidler i arbeidet med å nå politiske mål. Utvikle attraktive byer og tettsteder Arbeidet med Kommunedelplan for Larvik by og Stavern by vil bli fullført i 2015. Kommunedelplanene skal bidra til avklaring av arealer og mål for utvikling av byområdene. Samtidig vil arbeidet med en helhetlig plan for Indre havn gis god framdrift etter at planprogrammet forventes godkjent av kommunestyret tidlig i 2015. «Larvik by» etablerte i 2014 en gårdeierforening som et virkemiddel i det å skape et mer helhetlig sentrumsprodukt. Larvik kommune bør støtte opp om denne utviklingen i perioden, da en attraktiv by er sentralt for å bli en attraktiv bokommune. Disse planene skal samlet bidra til en fremtidsrettet utvikling av byområdene. Arbeidet med rullering av Kommuneplanens arealdel for temaene bolig og næring ferdigstilles i 2015. I denne planen gis tettstedene Tjøllingvollen, Kvelde og Helgeroa oppmerksomhet ved at utbyggingsgrensene fastlegges. Disse planprosessene blir avsluttet første halvår 2015, og gir forutsigbare arealrammer for vekst. Det blir spesielt viktig at kommunen i perioden får en avklaring på lokalisering av jernbanestasjon for å unngå at investeringer utgår på grunn av uforutsigbar byutvikling. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 14
Fremdrift i boligplanlegging Kommuneplanens arealdel er ved årsskiftet 2014/2015 under revidering med et særlig fokus på bolig og næring. Planen skal etter planlagt fremdrift vedtas 2015. Samtidig er det startet opp planarbeid for større boligområder som ble avklart i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Martineåsen er ett av disse boligområdene hvor kommunen har startet opp planarbeidet, og som på grunn av områdets størrelse er et strategisk element i arbeidet med å nå målet om ønsket befolkningsvekst. Det er også viktig med god framdrift i betydelige boligprosjekter i Larvik by. Befolkningsveksten var bedre 1 halvår 2014, og gode boligprosjekter i perioden 2015-2018 er viktig for å opprettholde og forsterke denne utviklingen. Aktiv boligpolitikk Ny boligplan er planlagt vedtatt tidlig i 2015. Denne skal fastlegge strategier for en helhetlig boligpolitikk i Larvik. Det er utredet hvordan offensiv bruk av ulike virkemidler kan utløse en høyere takt i bygging av boenheter. Samtidig foreslås det at kommunen selv skal engasjere seg mer aktivt i boligutviklingen. Boligplanen og vedtatte arealplaner vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid hva gjelder boligpolitikk i perioden. God infrastruktur Det planlegges i perioden frem til 2020 store statlige investeringer knyttet til både vei og jernbane som vil berøre Larvik. Ny jernbane gjennom Larvik vil ha betydning både for byutvikling og tilgjengelighet til kommunen, samtidig som ny E 18 vil sikre større «nærhet» til både Telemark og Osloområdet. God infrastruktur er viktig for å sikre attraktivitet som bosted, samt bidrar til at Larvik inngår i et større arbeidsmarked. Arbeidet med helhetlig transportordning for Larvik er nå inne i en prosess hvor alle transportmyndigheter deltar i utarbeiding som skal ferdigstilles i 2015. Videre skal det i 2015 utarbeides et forprosjekt som i større grad avklarer linje og stasjon for jernbanen i Larvik by. Disse arbeidene vil gis stor oppmerksomhet i 2015, og oppfølging av disse utredingene må gis stor oppmerksomhet videre i perioden. Nye arbeidsplasser Undersøkelser viser at Larvik kommune har liten vekst i antall arbeidsplasser, sett i forhold til faktisk befolkningsvekst. Tiltak i ny næringsplan, samt videreføring av samarbeid med næringslivet om økt bedriftsattraktivitet via LINK og FNL blir sentralt. Samtidig kan avklaring av videre engasjement i reiselivsnæringen bidra til økt besøksattraktivitet, som igjen gir forutsetninger for nye arbeidsplasser. Fastlegging av en næringspolitikk vil skje første halvår 2015, og det blir oppfølging av denne som deretter blir sentralt i perioden. Det er flere spennende lokaliseringer som er aktuelle i Larvik, og som ville gi et betydelig bidrag til flere gode arbeidsplasser. Et godt omdømme er viktig for å bli valgt som lokaliseringssted og det blir viktig å opparbeide dette i perioden. Kommunikasjonsplattformen som skal knyttes til Samfunnsplanen blir sentralt i arbeidet med å utvikle et godt omdømme. Næringsplanen vil danne grunnlaget for rådmannens arbeid på dette området i perioden. Økt utdanning - kompetanse. Rådmannen vil peke på følgende fokus i perioden 2015-2018 som skal bygge opp under kommuneplanens hovedmål om høyere utdanning og økt kompetanse for innbyggere over16 år: Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst» Larvik kommune baserer sitt fundament for oppvekstarbeidet på programmet «Kvalitet i oppvekst». Planen for «Kvalitet i skolen» er viktig for å sikre barn i Larvikskolen det nødvendige grunnlag for å lykkes når de starter sin videregående opplæring og videre utdanning. Videreføring og systematisk arbeid med de fire hovedelementer i planen for kvalitet i skolen må videreføres i perioden. Planarbeidet «Plan for helhetlig oppvekst» er startet opp og skal gi en helhetlig tilnærming til å gi gode rammebetingelser for god læring. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 15
Utrede senter for høyere utdanning og kompetanse For å bidra til å nå hovedmålet om at «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» er det i 2014 utarbeidet et dokument for etablering av Campus Larvik. Kommunestyret vil våren 2015 ta stilling til om en vil engasjere seg i etablering av dette konseptet. Dersom konseptet blir realisert vil dette kreve stor oppmerksomhet i perioden om en det skal bli en suksess som bidrar opp mot å nå målet om «høyere utdanning og faglig kompetanse».. Tilgang til høyere utdanning Rådmannen vil arbeide for at Larvik skal få en ideell infrastruktur til høgskolene i henholdsvis Vestfold og Telemark. Med IC til Porsgrunn og Bakkenteigen, samt ferdig utbygging av E18 vil innbyggerne på en effektiv måte kunne forflytte seg til to høgskoler innen svært kort tid. Utviklingen tilsier at det er naturlig å knytte sterkere bånd til Høgskolen i Telemark, mens båndene til Høgskolen i Vestfold allerede er sterke. I tillegg vil rådmannen legge vekt på å bygge opp under utviklingen ved Politihøgskolen i Stavern, for å sikre at denne har optimale utviklingsvilkår. Her er det etablert et eget prosjekt forankret i egen sak i kommunestyret, hvor det også arbeides opp mot større statlige lokaliseringer som kan få stor betydning for Larvik hva gjelder utvikling av kompetansemiljøer. Videreutvikle og tilrettelegge for kompetansekrevende næring I næringsplanen bør det etter rådmannens vurdering aktivt støttes opp om hovedmålet om høyere utdanning, ved et fokus på et sterkere innslag av et kompetansekrevende næringsliv i kommunen. Kommunestyret har sluttet seg til intensjonen om å etablere et verdiskapingsinitiativ i Vestfold, som nettopp skal rette seg spesielt mot vekst innen offshore/olje i fylket. Link arbeider mot dette næringsmiljøet lokalt, og Larvik har her naturgitte forutsetninger i form av blant annet Larvik havn. Fire målområder I tillegg til de to hovedmålene trekker vedtatt samfunnsdel for 2012-2020 opp langsiktige mål innen fire målområder. Det fokuseres på følgende tema innen hvert av disse områdene i planperioden 2014-2017,og hvor rådmannen presiserer hvilke mål det blir fokusert på første år i planperioden - 2014: Engasjement og alles deltakelse VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: I Larvik samarbeider næringsliv, pressen, frivillige og kommunen om å bygge et enda bedre omdømme, der hovedbudskapet er at Larvik er et sted der det skjer mye, der mange aktører samarbeider og som gir stor livskvalitet. Larvik kommune ser på kulturelt mangfold som en ressurs og som en forutsetning for utvikling av en inkluderende kommune. Larvik utmerker seg ved at usedvanlig mange av innbyggerne er aktive deltakere i foreningslivet og av at det er mange forpliktende partnerskap og samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører i Larvik. Larvik preges av åpne og inkluderende prosesser og mot til å fatte beslutninger, også i vanskelige spørsmål. Larvik har et levende folkestyre med god rekruttering og innbyggere som engasjerer seg aktivt i samfunnsdebatten. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 16
Kulturarv- og aktivitet vises med stolthet i Larvik og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET 2015-2018 Det etableres arenaer for dialog og engasjement i form av etablering av fire verksteder som fastsatt i Kommuneplanens samfunnsdel. Det etablerers «Bylab», jfr Kommuneplanens samfunnsdel, som bidrar til informasjon, engasjement og debatter om videre utvikling av Larvik by. Larviks interesser følges opp i regionale og nasjonale prosesser med hensyn til infrastruktur (kollektiv, vei og bane) i samhandling med lokalt næringsliv og ved å delta i regionale samordningsprosesser. Forsterke dialogen med lag og foreninger, med tanke på god tilrettelegging for frivillig arbeid. Utvikle mer forpliktende målrettede partnerskap med lokalt næringsliv for å sikre gjennomføringskraft i Larviks by-, bolig- og næringsutvikling. Natur-, miljø- og kulturarven er mitt og ditt ansvar VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: Det er et moderne kollektivtilbud, godt utviklede knutepunkt og sammenhengende gang/sykkelnett i Larvik. I Larvik er arealpolitikken forutsigbar og viktig grønnstruktur, natur- og rekreasjonsverdier er sikret. I Larvik er drikkevann, kyst og vassdrag av den beste kvalitet. Natur- og friluftskvalitetene og anlegg som fremmer fysisk aktivitet, gjør Larvik attraktivt for nye innbyggere. Larvik er én kommune - kommunens tettsteder utvikles med respekt for stedets egenart, rike kulturarv og fokus på å skape gode møteplasser. Larviks kulturarv gjennom alle tider sikres gjennom vern, aktiv bruk og formidling. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET 2015-2018 Gjennom gjennomføring av programmet «Enøk i kommunale bygg og anlegg» fokuseres det på redusert energibruk både ut fra et økonomisk og miljømessig perspektiv. Miljøinformasjonsprogrammet drives slik dette er vedtatt. Målet er å utvikle, implementere og gjennomføre programmet morsomt, attraktivt og enkelt. Fokus på miljøet skal øke bevisstheten hos den enkelte samt skape atferdsendringer. Det fokuseres på hvordan en rik kulturarv kan bidra til å utvikle et attraktivt sted med lokal identitet Et like verdig liv for alle VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: Larvik er et samfunn med stor toleranse hvor innbyggerne bidrar etter evne og får etter behov. Tjenestene fra Larvik kommune er samordnet og tilpasset brukerens behov. Det er lett å bygge og bo i Larvik, alle har tilgang til egen egnet bolig. Utdanningsnivået i Larvik stiger. Det er flere som har fagkompetanse fra videregående opplæring og høgskoleutdanning. Helsefremmende arbeid er prioritert i Larvik og bidrar til bedre folkehelse og levekår. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 17
Barnehagene og skolene i Larvik har et godt læringsmiljø som vektlegger relasjoner, sosial kompetanse og gode læringsresultat. Larvik fremstår som et inter-kulturelt samfunn. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET 2015-2018 Implementere plan for «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Videreføre satsingen på programmet «Kvalitet i oppvekst» i hele perioden. Videreføre programmet «Boligsosialt arbeid» ut prosjektperioden 2015, og forankre gode resultater inn i ordinær drift før prosjektet avsluttes. Videreføre et tverrfaglig fokus på ungdom som faller utenfor det ordinære utdanningsløpet, bolig-, og arbeidsmarkedet. Vekst og verdiskaping som forutsetning for god velferd VEDTATT I SAMFUNNSPLAN 2013-2020 Kjennetegn: Larvik har stor tilflytting fordi det tilbys et mangfold av arbeidsplasser, god kollektivdekning, gode utdanningsmuligheter og et variert botilbud. Larvik kommune er kjent for sin kunnskap om innovasjon, endring og omstillingsarbeid basert på toleranse, teknologi og talent, og sitt arbeid med næringsklynger. Det er et utstrakt samarbeid mellom Larvik og forsknings- og utdanningsinstitusjonene i Telemark, Buskerud og Vestfold. Tverrfaglig og kontinuerlig arbeid med kvalitet i oppvekstmiljøet gir Larvik landets beste læringsmiljø og bidrar til økt tilflytting til Larvik. Et progressivt boligsosialt arbeid i Larvik gir grunnlag for ytterligere vekst og verdiskaping gjennom generell høy takt i boligbyggingen. By- og sosialutvikling er en kontinuerlig prosess. Innbyggere, lag, foreninger og nærmiljø er inkludert i arbeidet. OPPFØLGENDE STRATEGIER I STRATEGIDOKUMENTET 2015-2018 Det holdes et spesielt fokus på temaet transport i perioden. Målet er å realisere effektive og miljøvennlige løsninger for transportsystemet i Larvik. Arbeide aktivt i samarbeid med blant annet næringsliv og presse for å styrke Larviks omdømme blant egne innbyggere, potensielt nye næringsdrivende og tilflyttere. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 18
Effektmål Kommuneplanens Samfunnsdel 2012-2020 opererer med ni effektmål som i sum skal vise om utviklingen går i den retning som er satt i målene. Her settes ambisjon for disse effektindikatorene for utgangen av 2018. Befolkningsvekst Årlig befolkningsvekst har økt til 1,5 % pr år i 2018. Omdømmet Omdømmeundersøkelser viser at Larvik fortsatt har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet i 2018. Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2600 til om lag 2300 personer i 2018. Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på netto 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Gjennomføringsgrad videregående skole Frafall fra Thor Heyerdahl videregående skole er blant de skolene i Vestfold med lavest frafall i 2018. Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2018, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger. Samlet energiforbruk i Larvik Samlet forbruk for alle energibærere holdes på samme nivå i 2018 som for 2013, kwh: 53 223 197. Antall medlemmer/aktive i idrettsforeninger i Idrettsforbundet I 2018 er andelen personer under 20 år som er aktive i idrettsforeningene økt til 65 % av totalantallet i aldersgruppen. Prosent skatteinntekt i forholdt til nasjonalt gjennomsnitt Skatteinntekten har økt sett opp mot andre kommuner slik at den i 2018 utgjør 92 % av landsgjennomsnittet. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 19
Styring og utvikling Oppsummert er det tre perspektiver i Strategidokument for 2015-2018: Nøktern drift for å ivareta bærekraftig og robust økonomi Hovedelementene i dette perspektivet er; Sikre at fokuset i hovedsak rettes mot å realisere vedtatte samfunns- og tjenestemål, og en effektiv drift. Det er avgjørende at det styres innenfor realistiske økonomiske rammer. Realistisk inntektsbudsjettering. Justert driftsbudsjett i henhold til behov. Utfasing av avkastning av Primæroppgavefondet fra drift innen 2017. Oppbygging av netto driftsresultat. Gjentakende «tilpasningsprosesser» må unngås. Sikre vekst gjennom planer og utvikling av hovedområder Hovedelementene i dette perspektivet er; Planer som tilrettelegger for boligbygging, byvekst, og næringsvekst. Følge aktivt opp kommunens interesser med hensyn til jernbane og veiutbygging. Aktiv deltakelse i regionale nettverk og prosesser som retter seg mot disse to kulepunktene. Forpliktende partnerskap med andre samfunnsaktører om framdrift i planer, prosesser og prosjekter som retter seg mot de to første kulepunktene Omstilling og utvikling av tjenester og organisasjon Hovedelementene i dette perspektivet er; Omstilling og dreining av fremtidens helse- og omsorgtjenester, inkludert bruk av velferdsteknologi og samarbeid med sykehuset om samhandling og etablering av et lokalt medisinsk senter. Videreføre programmet «Kvalitet i oppvekst», samt fokus på utvikling og omstilling i barnehageområdet. Bygge skoler og barnehager etter planen. Videreutvikle ledere og ansatte, bruk av effektive informasjons- og styringsverktøy. Tilrettelegge for faglig utvikling gjennom deltakelse i utviklingsarbeid internt og eksternt Implementering av rådmannens styringsdokument «Slik gjør vi det i Larvik kommune» i hele organisasjonen. Systematisk ekstern gjennomgang av ulike definerte tjenesteområder med fokus på omstilling og forbedringsarbeid. Etablere gode arenaer for samhandling folkevalgte administrasjon. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 20
Planstrategi for perioden Planstrategi 2015-2018 Planprosesser er en av strategiene en kan benytte i arbeidet med å nå valgte mål. For flere av målene fastlagt i Kommuneplanens Samfunnsdel forutsettes det en planprosess for at disse skal kunne realiseres. Utarbeiding av et beslutningsgrunnlag inngår oftest i disse planprosessene. Planstrategien omhandler en oversikt over hvilke planer og utredningen en styrer etter, hvilke planarbeid som pågår, og deretter hvilke planer en bør prioritere de nærmeste fire årene. Plangrunnlag: Oversikt over de planer som gjelder og ligger til grunn for daglig drift og prioriteringer i utvikling av samfunn og tjenester. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke reguleringsplaner): Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020, K-sak 069/13, 22.05.2013. Kommuneplanens arealdel 2010-2022, K-sak 078/10, 17.10.2010 og K-sak 149/10, 08.12.2010. Kommunedelplan for Larvik by 2006-2018, K-sak 097/06, 14.06.2006. Kommunedelplan for Stavern 2006-2018, K-sak 096/06, 14.06.2006. Kommunedelplan Stavern - Rullering av handlingsprogrammet, K-sak 166/11, 07.12.2011. Kommunedelplan for strekningen E18 Bommestad Sky, K-sak 030/09, 30.03.2009. Kommunedelplan ny E18 strekningen Sky - Telemark grense, K-sak 007/06, 15.02.2006. Kommunedelplan for Rv 303 ny tunnel gjennom Torstrand. K-sak 0124/96, 28.08.1996. Kommunedelplan for transport (Transportplanen). K-sak 0118/96, 28.08.1996. Kommunedelplan for jernbanen på strekningen Farriseidet - Telemark grense. K-sak 104/12, 20.06.2012 Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2013-2016, k-sak 161/12, 24.10.2012. Rullering av handlingsprogram 2014, K-sak 137/13, 23.10.2013. Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern, K-sak 125/11, 19.10.2011. Kommunedelplan for steinressurser 2013-2025, K-sak 050/12, 18.04.2012. Temaplaner: Plan for framtidens helse- og omsorgstjenester. K-sak 078/14, 18.06.14 Klima- og energiplan 2014-2022. K-sak 139/13, 23.10.2013 Næringsplan for Larvik 2010-2020, handlingsprogram 2010. K-sak 044/09, 25.11.2009. Handlingsprogram 2012. K-sak 165/11, 07.12.2011. Plan for framtidig skolestruktur. K-sak 076/13, 19.06.2013. Boligsosial handlingsplan, 2009-2013. K-sak 138/08, 29.10.2008. Strategiplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen 2013-2016. K-sak 011/12. Tiltaksplan for styrket integrering av innvandrerbefolkningen 2013-2016. K-sak 060/13, 22.05.2013. Plan. Vold i nære relasjoner i barnefamilier. K-sak 167/11, 07.12.2011. Plan for høyskoleutvikling i Larvik. K-sak 167/11, 07.12.2011. Forvaltningsplan for Rakke. K-sak 065/10, 17.06.2010. Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2012-2015. K-sak 041/12, 14.03.20212. Vedlikeholdsplan for kirker og kulturbygg. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 21
Plan for smittevern. Plan for psykisk helsearbeid for voksne, 2010-2012. K-sak 155/10. KOU 2005/7: Barn og unge med tunge byrder. K-sak 181/05. KOU 2010/1: Folkehelsearbeidet. K-sak 101/10, 08.09.2010. KOU 2013: Vann og avløp. K-sak 088/13, 19.06.2013. KOU 2013: Vei og trafikk. K-sak 089/13, 19.06.2013. KOU Avfall 2014-2017. K-sak 135/13, 23.10.2013. KOU Trafikksikkerhet 2014-2017. K-sak 134/13, 23.10.2013. KOU Handelsanalyse Larvik. Program mot levekårforskjeller og barnefattigdom Planer under arbeid: Oversikt av planer som er under utarbeiding, og som vil inngå i framtidig plangrunnlag når disse er ferdig behandlet. Planer etter plan- og bygningsloven (Omhandler ikke detaljerte reguleringsplaner): Kommuneplanens arealdel 2015-2027 (Startet opp 2013). Kommunedelplan for Larvik by 2015-2027 (Startet opp 2013). Kommunedelplan for Stavern by 2015-2027 (Startet opp 2013). Kommunedelplan for camping 2014-2026 (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Faret/Nordby (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Indre Havn (Startet opp 2013). Områdeplan Danebu og detaljert reguleringsplan for IKEA (Startet opp 2013). Kommunal områdeplan Martineåsen (Startet opp 2014) Kommunal områdeplan Tenvik (Startet opp 2014) Kommunal områderegulering Kaupang (Startet opp 2014) Temaplaner: Boligplan (Startet opp 2013). Næringsplan (Startet opp 2013). Barnehageplan rullering (Startet opp 2013). Kulturplan. (Startet opp i 2014) Plan for helhetlig oppvekst. (Erstatter alle gjeldende tverrfaglige planer innen fagområdet.) Analyse av behov for nye planer i perioden 2014-2017: Planbehovet for perioden 2012-2020 fremgår av vedtatt planstrategi i Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2020. Vedtatt planstrategi for perioden 2014-2017 fremgår av vedtatt Strategidokument 2014-2017. Det er sistnevnte planstrategi som nå skal rulleres, da sett opp mot hva som er gjennomført så langt av vedtatt strategi for 2014-2017, og perioden 2012-2020. Etter vedtatt Kommuneplanens samfunnsdel vil det være naturlig først å sette fokus på planbehov som knytter seg til ambisjonen om befolkningsvekst og utdanning/kompetanse. Dette omhandler blant annet fullføring av påbegynt planarbeid, samt fokus på boligplanlegging, byplanlegging, boligpolitikk, næringsplanlegging og oppfølging av planer for infrastruktur i form av IC. Videre omhandler dette planarbeid knyttet til utdanning/kompetanse. Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 22
I perioden ønsker rådmannen å redusere antall temaplaner betydelig, dette for å oppnå en mer helhetlig planlegging og tydelig prioritering på de sentrale politikkområdene. En tenker seg at temaplanene i hovedsak følger ansvarsområdet til komité/kommunalsjef, men at en samtidig også sikrer de strategiske tema som går på tvers av de nevnte grensene. Det kan knyttes handlingsprogram til den enkelte temaplan, men også disse bør være samordnet i tid slik at en holder fast ved en helhetlig prioritering for temaområdet. Nye planer i perioden 2015-2018: Det foreslås ikke oppstart av planene under første år i periode (2015) da fokus må rettes mot ferdigstillelse av omfattende og viktige planprosessene som pågår. Unntaket er formell planprosess knyttet til jernbaneløsning for Larvik by, men hvor en i første omgang skal gjennomføre et forprosjekt i 2015. Prioriterte planer etter plan- og bygningsloven: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid».) Kommunedelplan for ny jernbanetrasé gjennom Larvik by, inkl. stasjonslokalisering (høy prioritet mulig oppstart årsskiftet 2016/2017) Kommunal områdeplan for Kvadraturen i Stavern (2016-2017). Kommunal områdeplan for småbåthavner (2017) Prioriterte temaplaner: FULLFØRE PLANER UNDER ARBEID (Se oversikt «planer under arbeid».) Kommunalteknisk plan (Erstatter alle gjeldende planer innen fagområdet.) Utredningsbehov: Mulighetsstudie for et helhetlig transportsystem for Larvik by (2015) Mulighetsstudie for ny jernbanetrasé gjennom Larvik kommune og Larvik by fra Sandefjord grense til Farriseidet (2015-2016) Formingsveileder for bygninger, gater og byrom i Stavern (2016-2017) Grønnstrukturplaner for byplanområdene Stavern og Larvik, med fokus på forbindelser til og mellom større naturområder, parker, trygge skoleveier, sikring av verdifull vegetasjon og trær (2015-2016) Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 23
Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 24
2. Tjenesteområder/rapporteringsområder Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 25
Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 26
TJENESTEOMRÅDE: KULTUR OG OPPVEKST Består av følgende rapporteringsområde og virksomhetsområder: Netto ramme i 1000 kr 2015 2016 2017 2018 Stab - støtte 4 270 4 270 4 270 4 270 Kultur, idrett og fritid 67 185 67 283 67 085 67 190 Skole 445 926 448 526 448 902 448 902 Barnehage 286 532 288 832 283 832 283 832 Barne- og ungdomstjenester 97 241 97 241 97 241 97 241 Larvik Læringssenter 17 081 17 081 17 081 17 081 Netto ramme tjenesteområde 918 235 923 233 918 411 918 516 Profil og prioriteringer Oppfølging av planer og vedtak: Skolebruksplan K-sak 076/13 - Skolebruksplanen ble vedtatt juni 2013 (Progresjon i planen er som vedtatt). Mesterfjellet skole ble tatt i bruk august 2014. Torstvedt skole er beregnet ferdig 2016. Samlokalisering av Stavern skole og Brunla ungdomsskole er under arbeid og beregnes ferdig i 2017. Det må startes et arbeid med rullering av skolebruksplanen i 2016). Barnehagebruksplan K-sak 005/12. Ny plan kommer til behandling i kommunestyret i februar 2015. Kulturplan: Kommer til behandling etter sommeren 2015 Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (2013-2016) Plan for helhetlig oppvekst planarbeidet starter høsten 2014 og vil bli lagt frem til politisk behandling sommeren 2015 Kvalitet i skolen (2014-2016) vedtatt i k-styret desember 2013 m/tiltaksplan Kvalitet i barnehage planarbeid er startet opp og kommer til politisk behandling i 2015 Mål, innsatsområder 1. Utfordringer Tjenesteområdet Kultur og oppvekst legger kommuneplanens samfunnsdel (2012-2020) til grunn for sine prioriteringer. Tjenesteområdet vil kunne bidra innenfor alle de fire samfunnsmålene; Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskapning som forutsetning for god velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar. Tjenesteområdene er viktige både for barn, unge, voksne og eldre i forhold til bl.a. folkehelse, forebygging, deltakelse, kompetanse, inkludering og livskvalitet. For aldersgruppen 0-16 år er det viktig at helhet, sammenheng, koordinering, tverrfaglighet og individuell tilpasning er knyttet til de tjenesteområdene denne gruppen har behov for. Derfor er en plan for helhetlig oppvekst viktig og vil bli utarbeidet i tett samhandling mellom de aktuelle virksomhetshetsområder. Nettopp samhandling innenfor, og mellom, virksomhetsområdene vil være hovedfokus i tiden fremover. Ny organisering løser i seg selv ingen utfordringer dersom vi ikke evner å samarbeide og Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 27
samhandle for å få tilgang til de synergieffektene som kan ligge der. God og tett lederoppfølging er viktig der kommunens verdier danner basis for hvordan vi skal samhandle både internt og eksternt. De økonomiske realitetene for årene fremover tilsier ikke at vi kan basere oss på en stor økning av driftskostnadene. Samtidig er det viktig at vi prioriterer lovpålagte tjenester for å sikre brukernes rettigheter på en forsvarlig måte. Rammebetingelsene fra staten kan også endre seg, noe som utfordrer den kommunale finansieringen. Flere tiltak innenfor barnevernstjenesten må i den forbindelse vurderes slik at vi sikrer forsvarlige og kostnadseffektive tjenester. Både skolebruks- og barnehagebruksplanen viser at det er store utfordringer fremover for å sikre rasjonelle, robuste og fremtidsrettede bygg som gir god kvalitet på tjenestene innenfor barnehage og skole. Kapasiteten må være tilpasset de prognosene vi ser fremover. Betydelige investeringer har blitt bevilget, og bør bevilges, for å få de byggene både barn, elever og ansatte bør ha for å drive i tråd med de ambisjonene Larvik kommune har innenfor disse tjenesteområdene. Voksnes behov for ferdigheter og kompetanse, enten det er språklige ferdigheter eller faglig kompetanse, må møtes med gode, profesjonelle tjenester tilpasset den enkeltes behov og i samhandling med andre aktører. Kulturområdet må levere gode tjenester selv, men også være i tett dialog med frivillige lag og organisasjoner. En fremtidig kulturplan har som ambisjon å være et viktig verktøy videre for kulturutvikling, medvirkning og deltakelse, men også for byutvikling og attraksjon. 2. Mål for hovedtjenesten Rapporteringsområde: Stab - støtte Mål 1: Gjennom åpne prosesser, dialog og ansvarlighet skal vi utvikle vår attraktivitet ovenfor innbyggerne, næringsliv og egne medarbeidere. Vi gjør det ved å ta målene i kommuneplanens samfunnsdel inn i hverdagen. Vi gjør det gjennom brukerfokus og vi gjør det gjennom å utvikle en trygg, modig og effektiv organisasjon. Virksomhetsområde: Skole Mål 2: Elever som går ut av grunnskolen har et kunnskapsnivå som gjør at de er godt forberedt på kravene de møter i videregående utdanning Mål 3: Alle elever i Larvik er gode lesere Mål 4: Elever i Larvik trives på skolen. Det er nulltoleranse for mobbing Mål 5: PPT arbeider systemrettet for mer tilpasset opplæring og bedre kvalitet på spesialundervisningen. Virksomhetsområde: Barnehage Mål 6: Overføring til ikke-kommunale barnehager er i tråd med gjeldende lover og forskrifter Mål 7: Bedre læringsmiljø i barnehagen Mål 8: Styrket språkopplæring i barnehagen Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 28
Virksomhetsområde: Barne- og ungdomstjenester Mål 9: Økt kvalitet og effektivitet på saksbehandlingen i barneverntjenesten Mål 10: Styrke egne tiltak i samarbeid med barn, unge, deres nettverk og samarbeidspartnere Mål 11: Tidlig innsats for barn og unges psykiske helse. Barn, unge og foreldre får nødvendig bistand til å fremme psykisk helse og mestre psykiske vansker Mål 12: Helsesøster og psykolog er aktive som samfunnsaktører Virksomhetsområde: Larvik Læringssenter Mål 13: Å skape et trygt, rettferdig og inkluderende læringsmiljø for den enkelte og for felleskapet Virksomhetsområde: Kultur idrett og fritid Mål 14: Bibliotek: Rekruttere nye brukere Mål 15: Kulturskolen: Etablere et mer utstrakt kunstfaglig samarbeid med barnehager og grunnskoler i Larvik kommune Mål 16: Idrett og friluftsliv: Tilrettelegge for at det blir flere fysisk aktive under 20 år Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 29
3. Effektmål for hovedtjenesten Effektmål 1: Stab og støtte skal bidra til gode resultater innenfor virksomhetsområdene knyttet til området Kultur og oppvekst, men også kommunens samlede tjenesteproduksjon. Effektmål 2: Grunnskolepoeng bedre enn Kommunegruppe 13 Effektmål 3: Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn har færre elever i laveste prøveklasse enn foregående år Effektmål 4: En regelmessig og tett dialog med ikke-kommunale barnehager sikrer kompetansedeling, refleksjon og mer samstemt pedagogisk praksis til beste for barna i barnehagen Effektmål 5: Arbeid med likestilling er et holdningsskapende arbeid blant barn og voksne som bidrar til inkluderende barnehager som verdsetter mangfold og det enkelte barns sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn Effektmål 6: Alle undersøkelser i barneverntjenesten blir gjennomført innen frist og konkludert med et klart bilde av risiko og beskyttelsesfaktorer. Undersøkelsessaker som konkluderer med videre tiltak har tiltaksplaner med mål, tiltak og evalueringsdato på plass før vedtak i 100 % av sakene Effektmål 7: 40 % av fosterhjem blir rekruttert i barn og unges utvidede nettverk, 50 % av nødvendige hasteflyttinger skjer ved plassering på Gyda ressurssenter Effektmål 8: Flere innvandrere ut i arbeid og utdanning Effektmål 9: Flere med voksne øker sin kompetanse i grunnleggende ferdigheter Effektmål 10: Kultur, idrett og fritid har utstrakt samarbeid med barnehager og skoler i Larvik kommune Effektmål 11: Flere fysisk aktive under 20 år Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 30
Netto ramme tjenesteområde inkl. tiltak i Økonomiplan perioden 2015-2018 Kultur og oppvekst Tiltak 2015 2016 2017 2018 Stab - støtte Videreført ramme fra 2014 (basis 2015) Stab-støtte Stab-støtte Tekniske justeringer, flytting av lønnsmidler stillinger Handlingsplan mot levekårsforskjeller og barnefattigdom Se Vedlegget KO-01 3 770 3 770 3 770 3 770 500 500 500 500 Stab-støtte Netto ramme stab - støtte 4 270 4 270 4 270 4 270 Kultur, idrett og fritid Videreført ramme fra 2014 (basis 2015) Kultur, idrett og fritid 15/basis 78 542 78 542 78 542 78 542 Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid Tekniske justeringer grunnet organisasjonsendringer mm (inkl husleie tidligere LKE) Grunnlovsjubileum 2014 Se Vedlegget KO-02 Slaget på Nesjar Se Vedlegget KO-03 Vestfoldfestspillene fra 2015, overført Interne funksjoner Se Vedlegget KO-04 Overføring til Vestfoldmuseene, overført Interne funksjoner Se Vedlegget KO-05 Overføring til kulturhuset Bølgen, overført Interne funksjoner Se Vedlegget KO-06 Tilskudd til søknader om idrett Se Vedlegget KO-07 Nye tiltak i perioden Æresborgere Se Vedlegget KO-08 Indeksregulering av husleie Sliperiet Se Vedlegget KO-09 Kulturskolen - reversere kulturskoletilbud i skole og SFO Se Vedlegget KO-10 Netto ramme Kultur, idrett og fritid -1 948-1 948-1 948-1 948-350 -350-350 -350 50 50-250 -250-150 -150-150 -150-4 237-4 237-4 237-4 237-4 367-4 367-4 367-4 367 200 200 200 200 100 100 100 100 200 298 400 505-855 -855-855 -855 67 185 67 283 67 085 67 190 Forslag til Strategidokument 2015-2018 Hoveddokument Side 31