Samordningsmodell i praksis Torbjørn Tveiten/Bjørn Bertheussen ViaNova Plan og Trafikk Mai 2011 Foredrag Novapoint Jernbanedag 2011
Hvorfor samordningsmodell? Presentasjon BIM Statsbygg mai 2009
AGENDA 1. Samordningsmodell i praksis intro eksempler fra ulike prosjekter 2. Fellesprosjektet E6 Dovrebanen - prosjektpresentasjon 3. E6 Dovrebanen 3D i bruk i tidligere planfaser 4. E6 Dovrebanen hvorfor samordningsmodell / krav i konkurransegrunnlaget 5. Praktisk bruk av samordningsmodell i E6 Dovrebanen / suksessfaktorer 6. DEMO 7. Erfaringer så langt og noen tanker om fremtiden
Generelt om digitale 3D-modeller 3D-modeller benyttet i mange år i mange ulike prosjekter Tidligere mest fokus på visualiseringer og presentasjoner Mer og mer økende fokus på bruk av 3D i planfasen som et arbeidsverktøy Samordningsmodeller tatt i bruk fremtidens måte å jobbe på
Kort historikk samordningsmodeller OPS 3 - Skanska Rv 44 omkjøring Kleppe - Skanska Østre Tangent - SVRØ Rv 150 Ulven-Sinsen SVRØ Kolsåsbanen KTP Etappe 2 og Sydhavna i Bjørvika - SVRØ Follobanen Jernbaneverket E6 Dovrebanen SVRØ/Jernbaneverket Fv 456 Vågsbygdveien SVRS E6 Nordre Avlastningsveg/Dorthealyst-Stavne Skanska/SVRM (Trafostasjoner 420 kv Statnett)
Samordningsmodeller noen eksempler
E6 Dovrebanen - nøkkeldata Langs søndre del av Mjøsa i Eidsvoll og Stange kommuner 4 felts E6, 100 km/t Dobbeltspor på Dovrebanen, 200 km/h Felles kommunedelplan og reguleringsplaner 2005 2010 Felles utbygging av veg og jernbane i ett prosjekt, kostnad ca. 8 milliarder kroner Byggeperiode 2012 2015 3 store grunnarbeidsentrepriser (geografisk inndelt) Gjennomgående entrepriser for blant annet jernbaneteknikk og tunnelelektro
E6 Dovrebanen bruk av 3D i tidligere planfaser DEMO 3D har blitt benyttet aktivt i tidligere planfaser primært til følgende Presentasjon/diskusjon av løsninger i prosjektgruppa Presentasjon til naboer og andre eksterne Uttak av sluttprodukter stillbilder og animasjoner Sitat fra denne planfasen: Terningkast 6 for presentasjonen, men terningkast 0 for innhold
E6 Dovrebanen hvorfor samordningsmodell? I planfasene: Informasjon til politikere og befolkning Aktiv medvirkning i planprosessene Under prosjekteringen: Løpende teknisk kontroll og tverrfaglig kontroll av prosjekteringsarbeidene Ved bygging: Utstikking og maskinstyring Oppdatering under bygging som grunnlag for FDV
E6 Dovrebanen krav i konkurransegrunnlaget Krav i konkurransegrunnlaget definert Bygger på erfaringer fra utførte prosjekter Sentrale betingelser og krav: Prosjektering i 3D for alle fagområder Definerte modell-leveranser Definerte objekttyper (Volum, Flater, Linjer, Punkter) Koding av objekter Definerte kvalitetskrav Følger prinsippet i ny Håndbok 138
3D-prosjektering felles rutiner Vedlegg: Materialkoder Vedlegg: Objektkoder
3D-prosjektering modelleveranser Resultatmodell Visningsmodell Samordningsmodell (Presentasjonsmodell) (Kildemodell)
3D-prosjektering prosess Nøkkelen til suksess! Jevnlige tverrfaglige møter Krav til leveranser og distribusjon Struktur konflikthåndtering (standpunkter)
Suksessfaktorer De mest sentrale erfaringsmessig er: Alle fag må utvikles samtidig Data legges ut fortløpende, ikke være redd for at det ikke er endelig Bruk av prosjekthotell/felles server for utveksling av data mellom konsulentgruppene Alle data skal til enhver tid ligge i siste versjon på prosjekthotell Organisering og prosess en nøkkel til suksess Punktlige leveranser i forhold til avtalte tverrfaglige møter Interesse og villighet fra alle parter (rådgivere, byggherre, entreprenør) Samhandling og kommunikasjon mellom alle aktører (konsulentgruppen, byggherre, entreprenør) En må ha interesse for mer enn sitt eget fag
DEMO:
Erfaringer så langt og noen tanker om fremtiden? Noen sentrale punkt : Det er viktig å ta de nødvendige stegene i riktig rekkefølge for å lære seg å gå må en lære å krabbe... Sett av tid til aktørene i verdikjeden kommunikasjon/prosess er det som det først og fremst er mest å hente på Vil bli viktig fremover med håndtering av status på objekter... tilsvarende med håndtering av faser Lite fokus med I i BIM så langt i vårt prosjekt, MEN objektinformasjon blir viktig fremover Software ingen hindring for å få det til, men kan bedres Oppfølging av 3D-modellen i byggefasen, hvordan løse dette best for alle parter? FDV / As-built Objektbibliotek kan gjøre arbeidet mer rasjonelt Objektkoder for jernbanefaget, og mye annet, mangler... men hovedpunktet er kommunikasjon/tverrfaglig samarbeid