For rike for norsk jordbruk? Chr. Anton Smedshaug
Hva det står om
Næringsmiddelindustri
Folketall Folketall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l
Bryggerinæringen og folketallsvekst 5
Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus 2011 1 Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %
Økende priser på økende produksjon
1807-13, 1914-1918, 1939-1945 Terje Vigen Så lakked og led det til krigens år i attenhundred og ni. Endnu går sagn om de trængsels-kår, som folket da stedtes i. Engelske krydsere stængte hver havn, i landet var misvækst og nød, den fattige sulted, den rige led savn, to kraftige arme var ingen til gavn, for døren stod sot og død. Henrik Ibsen
Krisekosthold, vinteren 1940 150 g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt 2 500 kcal 2 Verdenskrig i Norge - 350 kcal fra fisk og grønnsaker (SLF anslag)
Norsk gartnernæring Ubegrenset potensial Kan ikke overprodusere. Representerer Norges mest unikt verdiskapende areal Men må se på klima- og energi utfordringer 1979 1989 1999 2009 Frukt 30 42 12 17 Hagebær 25 21 12 14 Grønnsak er Total import 121 156 175 190 461
Er samferdsel kritisk faktor? Næringslivet Pendlere, daglig forflytning Helgekjøring Hva med: Eierskapspolitikk Industripolitikk Skattepolitikk Konkurranse med olje- og eiendom? Tønsberg nr 36 av 44 regioner. Nedre Glomma 38 av 44 regioner
Vestfold/østfold industriutvikling vs 25 000 landet 400 000 20 000 15 000 10 000-23 % -24 % -20% 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 5 000 100 000 50 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Østfold Vestfold Landet 0
Antall foretak og størrelse på foretak (planteproduksjon), Hordaland. 2000 2006 2012 Foretak Foreta Dekar per Foreta Dekar per k foretak k foretak Endring foretak, 2000 2012 (prosen t) Bær 133 3 69 3 41 3-69 Frukt 462 22 353 25 323 24-30 Grønnsaker 59 2 22 3 17 3-71 Potet 301 2 97 2 44 3-85 Korn 17 33 9 28 5 38-71 Grovfôr 4661 92 3143 131 2922 136-37 Dyrket jord i drift 4910 90 3365 125 3133 129-36 Kilde: SLF og AgriAnalyse
Antall foretak og størrelse på foretak (dyreproduksjon), Hordaland. 2000 2006 2012 Foretak Dyr per foretak Foreta k Dyr per foretak Foreta k Dyr per foretak Endring foretak, 2000 2012 (prosen t) Slaktekyllinge 21 41387 15 52952 10 51677-52 r Verpehøner 304 549 152 688 150 695-51 Slaktegris 172 129 131 195 94 290-45 Purker 108 9 58 17 41 25-62 Slakta lam 1888 46 1830 48 Søyer 2949 32 1983 40 1884 41-36 Mjølkegeiter 52 75 43 82 33 84-37 Ammekyr 499 4 417 6 360 8-28 Mjølkekyr 1423 11 947 14 624 18-56 Kilde: SLF og AgriAnalyse
Antall foretak i Hordaland og gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak i Hordaland og hele landet (dekar), 2000 2012. 6000 250 5000 4000 200 150 3000 2000 100 1000 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall foretak med dyrka jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse) Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Norge (høyre akse) 0 Kilde: SLF
Dekningsbidrag pr/ku uten støtte EK
Struktur(ir)rasjonalisering
Hele landet i bruk Arealressursene i hele landet må utnyttes for å kunne øke matproduksjonen Det krever en variert bruksstruktur tilpasset regionale naturgitte forutsetninger Nasjonal prisdannelse og støtte som gjenspeiler norsk pris- og kostnadsnivå Klimatilpasning og automatisering stiller stadig nye krav
Verdens mest komplette politikk? 1905-1928, 1995 tollvern, 1930/1936 Omsetningsloven, markedsregulering/etterspørselstilpasni ng 1950- Hovedavtalen- støtte Samvirke Familiejordbruk (prisregulering, odelslov, konsesjon, kvoter)
Logikk bak politikk
Normann oppdager verdikjeden
«Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?
Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.» «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».
«Kan det fikses?» «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede
Politikk og pris virker.
DN 10.10.2013 Doble insentiv for å slutte med jordbruk Red. lønnsomhet Økt eiendomskost Økt eiendomsverdi ved mulighet for engangs realisere denne Hva tilsier at bønder vil tjene på fritt salg?
Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter 300-400 mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Dobbelt insentiv for å slutte? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Total areal gårder (sistebondeeffekter) 90 000 12 000 000 80 000 70 000 60 000 10 000 000 50 000 8 000 000 40 000 30 000 20 000 Jordbruksareal Jordbruksbedrifter «Et lønnsomt jordbruk og at arealet blir dyrket»
Øke dyretall uten å heve kvotene Sikre mulighet for gjennomsnittsbruk nb båsfjøs robotifisering Øke investerings-virkemidlene Fremme klimaomstilling Drenering Mekanisering Fremme 7000 l kua Øke dyrestøtten Øke beitestøtten Senke arealstøtte gras? Heve tak på dyrestøtte Dyretallet må opp Det må kunne produseres på like vilkår over hele landet Storfekjøttet må sikres i melkeproduksjonen Kan sonegrenser harmoniseres? Mer effektiv drift pr enhet vs økt totalproduksjon Skal volumet stige- må hele landet tas i bruk og dyretallet må opp
Fornyet næring Styrke primærnæringene Fornye skogindustrien Øke råvaregrunnlaget i jordbruket Øke foredlingen i fiskeri Fornybar energi Klimavennlig Langsiktig Automatisert produksjon Robotifisering, 3-d print Full sysselsetting/mangel på arbeidskraft «Lely - innovators in agriculture