Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Like dokumenter
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Glåmdal og Kongsvinger

Bosetting. Utvikling

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktivitetspyramiden

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Knut Vareide. Telemarksforsking

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Tranemo - en attraktiv kommune?

Bosetting. Utvikling

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Suksesskommunen Lyngdal

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Er Aust-Agder attraktivt?

Bosetting. Utvikling

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Konkurransedyktige steder

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Nærings NM og attraktivitet.

Østfold: attraktivt og innovativ?

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Hva gjør et sted attraktivt

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Kristiansandregionen

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Plankonferansen i Hordaland Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Halsa kommune En samfunnsanalyse

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Bosetting. Utvikling

// Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling


KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Med utsikt mot framtida

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning

Regionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Bosetting. Utvikling

Transkript:

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk

Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6 % Volda 3,0 % Eid 6 % Hareid 2,3 % Herøy 5 % Eid 1,2 % Volda 5 % Ørsta 0,7 % Ørsta 3 % Hornindal 0,0 % Sande 2 % Herøy -0,1 % Sykkylven 2 % Gloppen -1,3 % Stryn -3 % Stranda -3,1 % Vanylven -7 % Vanylven -3,2 % Hornindal -10 % Sande -18,3 % Stranda -16 % -20,0 % -10,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Prosentvis endringen i folketallet fra 2000 til 2010 i kommunene i Kvivsregionen. Prosentvis endring i antall arbeidsplasser i nærings livet i kommunene i Kvivsregionen fra 2000 til 2009.

Hvorfor vokser steder?

Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 06.05.2011 5

Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 6 KNUT VAREIDE

Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

Viktige trender: 125 120 115 110 Bedrift Besøk Lokal Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 06.05.2011 8

Om besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Attraktivitet for besøk, trender: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 175 160 145 130 115 100 Aktivitet Handel Servering Overnatting Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Aktiviteter, handel og servering er også næringer som lever av egne innbyggere, særlig i byene. 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009

339 323 314 306 221 191 190 156 146 136 95 48 34 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Stryn Stryn har mest besøksnæringer Ulstein har mest handel Mange har stor handelslekkasje Ulstein Eid Ørsta Ørskog Gloppen Volda Herøy Sykkylven Sande Vanylven Hareid Hornindal -10-5 0 5 Bidrag til sysselsettingen fra besøksnæringene i kommunene i Kvivsregionen i 2009. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner.

Om bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Attraktivitet for bedrifter, trender: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. 140 130 120 110 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester vokser raskt. 100 Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009 06.05.2011 13

333 250 134 116 100 96 70 43 26 20 17 6 1 Natur Industri Tekn tjen Ulstein: Bedriftskommune nr 1 i Norge Ulstein Sykkylven Sande Stranda Hareid 1,9 2,2 7,6 5,3 2,2 49,9 43,8 31,3 31,9 33,6 3,5 Stryn 7,4 23,0 Men også mange andre bedriftskommuner i regionen Herøy Hornindal Vanylven Ørsta 10,3 7,7 17,6 6,4 13,4 17,3 14,6 7,0 3,6 Gloppen 9,6 11,4 Eid 5,4 Volda 3,8 0 10 20 30 40 50 Bidrag til sysselsettingen fra basisnæringene i kommunene i Kvivsregionen i 2009. Rangering blant landets 430 kommuner vist til venstre.

Bostedsattraktivitet

Om bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Bostedsattraktivitet: De største byene genererer høy bostedsattraktivitet til omlandet. Distriktene er mindre attraktive som bosteder. Distriktene må dermed være mer attraktive for bedrift og besøk.

Netto innenlands flytting 2007-2009 8 Kommunene har mer utflytting enn arbeidsplassveksten tilsier. Det tyder på at det ikke er attraktivt å bo i regionen 6 4 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0,1354 Hornindal Stranda Vanylven Sande Ulstein -30-20 -10 0 10 20 30 Endring arbeidsplasser 2007-2009 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.

Hva slags kommuner finner vi i Kvivsregionen?

Bosetting Profiler for kommunene Mange bedriftskommuner Ulstein er bedriftskommune nr 1 i Norge 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Herøy Stryn Hareid Stranda Sande Sykkylven Ulstein Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling

Bosetting Profiler for kommunene Besøkskommuner Ulstein og Stryn er både bedriftskommuner og besøkskommuner 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Eid Stryn Ulstein Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling

Bosetting Profiler for kommunene 0 50 100 150 200 Kun en bostedskommune 250 300 350 400 Bedrift Besøk Hornindal Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling

Bosetting Profil kommuner Fire allroundere 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Gloppen Vanylven Volda Ørsta Kommuners rangering fra 1-430 mht nivå basisnæringer og besøk, samt pendling

Utvikling attraktivitet Utviklingsretningen til regioner og kommuner kan være helt annerledes enn den historiske profilen. Hvordan har regionene utviklet seg de siste ti årene? Bosetting Bostedsattraktivitet Høyere innflytting enn det arbeidsplassveksten tilsier, skaper ekstra vekst. Samlet attraktivitet fører til vekst i lokale næringer og kommunale tjenester og befolkningsvekst Bedrifter Bedriftsattraktivitet skaper vekst i antall sysselsatte i basisnæringer Besøksattraktivitet gir vekst i antall sysselsatte i besøksnæringene Besøk

19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Samlet attraktivitet Fylker ti år Østlandet vinner på bosted Vestlandet på bedrift 20 15 10 5 0-5 Finnmark y = 0,7931x + 7,5234 R² = 0,6795 Oslo Rogaland Hedmark Oppland Buskerud -20-15 -10-5 0 5 10 Bosetting Besøk Bedrift Akershus Østfold Vestfold Buskerud Sør-Trøndelag Oslo Hordaland Vest-Agder Rogaland Hedmark Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland Telemark Møre og Romsdal Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark -15-10 -5 0 5 10 Samlet attraktivitet for fylkene 2000-2009.

420 418 354 336 333 332 325 297 281 278 259 245 5 Bosetting Besøk Bedrift Samlet attraktivitet For kommuner: Ulstein har høy samlet attraktivitet pga sin bedriftsattraktivitet. De andre har mistet mye industri- og primærarbeidsplasser. Mange er også lite attraktive som bosted. Ulstein Gloppen Hareid Eid Volda Hornindal Sykkylven Herøy Ørsta Sande Stryn Stranda Vanylven -30-20 -10 0 10 20 Samlet attraktivitet for kommunene i Kvivsregionen. Nasjonal rangering helt til

Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser Bedrift 3. Innovasjon og nettverk Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter Besøk 4. Turisme/destinasjonsutvikling 5. Omdømme 06.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.n 27 Telemarksforsking o

Takk for meg! Knut Vareide

Hvordan kan vegen brukes: 1. Bedre framkommelighet som binder steder til pendlingsmuligheter vil øke bostedsattraktivitet. 2. Viktig å samtidig støtte opp om boligbygging og sosiale møteplasser for å høste denne effekten. 3. Økt bostedsattraktivitet vil være viktig for å kunne få vekst i nye kompetanseintensive bransjer, som teknologiske tjenester. 4. Markedsføre vegen og få flere til å bruke vegen vil kunne øke besøksattraktivitet. 5. Men da er det viktig å sørge for å bygge ut fasiliteter kan melke de besøkende.