Inspeksjon av Storefossdammen, inntaksmagasinet til Dale kraftverk. Kraftverket ble satt i drift 17. november 1927.

Inspeksjon av Storefossdammen, inntaksmagasinet til Dale kraftverk. Kraftverket ble satt i drift 17. november 1927. Årsrapport 2006 Dette er en utskrift av BKKs årsrapport for 2006 som er publisert på internett. Du finner den på www.bkk.no/aarsrapport2006

Selskapsfakta BKKs visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap. Vår kjernevirksomhet er produksjon, omsetning og transport av kraft. Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sørge for sikker strømforsyning til hjem og bedrifter på Vestlandet. Vi tilbyr også boligalarm, bredbånd, bredbåndstelefoni, enøk-rådgiving, fjernvarme og kabel-tv. Basert på vår spisskompetanse om energi selger vi rådgivings- og entreprenørtjenester til næringslivet. Utbygging og drift av kraftverk, engrosomsetning av kraft, fjernvarme og salg av rådgivings- og entreprenørtjenester. Blant Norges største kraftprodusenter med 5,5 TWh (2006). Hendt i 2006 Eierskap og drift av strømnett og salg av eksterne tjenester. Norges nest største distribusjonsnett med 174 000 kunder. BKKs kontaktpunkt mot kundene, som leverandør og kundesenter for alle våre konkurranseutsatte produkter. Blant de største bredbåndsleverandørene i vår region. Beste resultat noensinne:834 mill. kroner etter skatt i et år med uvanlig lav kraftproduksjon. Værhardt år: lange tørke- og nedbørsperioder ga store svingninger i magasinfylling og kraftpriser. I november og desember ødela tordenvær 57 transformatorer i strømnettet og 1478 bredbåndsrutere. BKK lanserte planer om gasskraftverk med CO2-rensing for å sikre kraft til regionen. Vi kjøpte 50 prosent av BaneTele sammen med våre partnere i Bredbåndsalliansen. Stor ekstern aktivitet i forretningsområdene Nett og Energi. Over 150 årsverk var engasjert i oppdrag utenfor konsernet.

Hovedtall 2006 2005 2004 2003 2002 Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill.kr 3 554 3 291 2 852 2 722 2 478 EBITDA (Brutto driftsresultat) mill.kr 2 048 1 970 1 675 1 471 1 410 Driftsresultat (EBIT) mill.kr 1 521 1 444 1 162 955 871 Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill.kr 172 142 95 152 43 Netto finanskostnader mill.kr 159 255 365 235 397 Resultat før skatt mill.kr 1 362 1 188 797 720 474 Konsernresultat mill.kr 836 663 477 553 351 Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner 5 661 4 488 3 229 3 743 2 446 Fra balansen Eiendeler mill.kr 15 627 15 909 15 769 16 464 16 812 Egenkapital mill.kr 7 347 7 507 7 691 7 524 7 394 Netto rentebærende gjeld mill.kr 5 352 5 660 6 558 7 127 7 360 Sysselsatt kapital mill.kr 8 902 9 290 9 819 10 276 10 187 Anvendt kapital mill.kr 13 019 13 421 13 920 14 403 14 338 Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill.kr 1 315 1 606 1 432 1 055 665 Avsatt til utbytte mill.kr 745 617 342 420 250 Utbytte pr aksje kroner 5 045 4 175 2 315 2 844 1 740 Ordinære avskrivninger mill.kr 527 527 513 516 498 Vedlikeholdsinvesteringer mill.kr 50 41 46 Investeringer i ny kapasitet mill.kr 329 311 372 649 564 Likvide midler mill.kr 470 850 79 454 885 Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 4,1 3,6 2,7 3,1 2,5 Rentebærende gjeldsgrad prosent 42,1 43,0 46,0 48,6 49,9 Egenkapitalandel prosent 47,0 47,2 48,8 45,7 44,0 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 58 60 59 54 57 ROACE før skatt prosent 16,7 15,1 11,6 9,3 8,5 ROACE etter skatt prosent 10,7 9,1 7,7 7,5 7,4 Avkastning på anvendt kapital prosent 8,7 7,4 5,7 5,8 4,6 Totalrentabilitet prosent 7,3 6,4 5,4 5,5 4,8 Egenkapitalrentabilitet prosent 10,4 8,4 6,1 7,2 5,2 Skatteprosent prosent 38,6 44,2 40,2 23,3 25,9 HMS-nøkkeltall Årsverk pr. 31.12 eks. lærlinger antall 952 962 962 943 956 Lærlinger antall 27 31 33 39 35 Kvinneandel prosent 20,6 20,2 19,7 17,7 17,2 Sykefravær prosent 5,2 5,1 5,0 4,9 4,6 Skadefraværsfrekvens (H1) 11 14 12 15 12 Skadefrekvens (H2) 20 26 25 26 27 Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh 6 660 6 608 6 531 6 531 6 520 Vannkraftproduksjon faktisk GWh 5 514 8 132 6 323 5 148 6 327 Installert ytelse (BKKs andel) MW 1 674 1 609 1 609 1 607 1 607 Magasinbeholdning GWh 2 948 2 708 2 234 1 960 985 Hel- og deleide kraftverk antall 33 32 31 31 30 Andel kraftproduksjon i Norge % 5 6 6 5 5 Systempris - Nord Pool øre/kwh 39,1 23,5 24,2 29,1 20,1 Nettvirksomhet NVE-kapital mill.kr 3 099 3 203 3 259 3 339 3 383 Avkastning på NVE-kapital prosent 9,4 6,9 8,8 9,6 8,9 Mer/mindre inntekt, saldo mill.kr 110 119 306 343 273 Levert energi regionalnett GWh 7 578 7 298 6 625 6 160 6 425 Levert energi distribusjonsnett GWh 4 776 4 808 4 605 4 459 4 694

Fjernvarme Varmeproduksjon GWh 130 129 113 29 0 Elkraftproduksjon GWh 58 57 48 55 57 Bredbånd Omsetning mill.kr 234 195 161 182 150 Varekostprosent prosent 48 36 41 48 58 EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat (EBIT) Driftsresultat Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Vedlikeholdsinvesteringer Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Likvide midler Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer FFO interest coverage (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) Egenkapitalandel (Egenkapital x 100) / Eiendeler EBITDA-margin (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter ROACE før skatt Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital ROACE etter skatt (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) NVE-kapital Avkastning på NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Varekostprosent Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen 2004-2006. Offentlig på www.nve.no Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

Konsernsjefen har ordet Energi er på dagsordenen som aldri før. Vi merker det både i diskusjonene om sikker energiforsyning her hjemme, og i internasjonale debatter. Ifølge nobelprisvinner Rick Smalley (http:// eesi.rice.edu) er energi menneskehetens aller største utfordring. Energi er nøkkelen til å løse en rekke andre store problemer, som rent vann, nok mat og ikke minst klimakrisen FNs klimapanel la nylig frem sin fjerde hovedrapport om klimaendringer. Den slår fast at temperaturene og havnivået vil fortsette å stige, og at vi kan vente mer uvær i årene som kommer. Det er meget sannsynlig at temperaturøkningen skyldes menneskelig aktivitet, fremfor alt utslipp av CO2. Klimaendringene berører BKK og vår bransje på flere måter. Vi har ansvar for å forvalte de ressursene vi disponerer på best mulig måte, tilpasse oss de nye forholdene og bidra til å løse problemer som vi er de nærmeste til å løse. Vi erkjenner at klimaproblemet angår oss som energiselskap og samfunnsaktør, og at vi må gjøre en betydelig innsats på dette feltet. Europa vil dreie sin energiproduksjon vekk fra fossile energikilder. Dette betyr at ren, fornybar energi som vannkraft vil bli mer verdt i årene som kommer. Utfordringen er at vi ikke har store mengder billig uutnyttet vannkraft å ta av. Småkraft, vindkraft og enøk er viktig, men hvert enkelt prosjekt monner så lite. Det pågår for tiden interessante diskusjoner om trygg atomkraft basert på Norges store thorium-ressurser. Men en slik løsning ligger minst 30 år frem i tid. Vi må også finne løsninger i dag for den nære fremtid. Norge er ikke lenger selvforsynt med kraft i et år med normal nedbør. Dette betyr at vi hvert år importerer energi fra kullkraftverk på kontinentet. I noen områder, spesielt Møre og området rundt Bergen, risikerer vi en svært anstrengt kraftsituasjon hvis ikke kraftproduksjonen og overføringskapasiteten i nettet økes. BKK vil ta et spesielt ansvar for forsyningssikkerheten i vår region. Vi arbeider med en rekke nye prosjekter innen vannkraft, vindkraft, fjernvarme, gassdistribusjon, enøk, små gassfyrte kogen-anlegg og et gasskraftverk med CO2-fangst på Mongstad. Vi planlegger også nye kraftledninger som kan bli nødvendige for å opprettholde god leveringssikkerhet i Bergensregionen og for olje- og gassindustrien. Energipolitikk handler om å finne en god balanse mellom forsyningssikkerhet, miljø og økonomi. Til syvende og sist er det myndighetene som avgjør hvilke løsninger de foretrekker. Vår oppgave er å utvikle og bringe fram de gode prosjektene, til beste for kundene, miljøet og samfunnet.

Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Presentasjon av Styret Presentasjon av konsernledelsen + Større bilde Organisasjonskartet er oppdatert pr. 1. mars 2007.

BKK på Vestlandet

Mennesker og mangfold Et av de viktigste kriteriene for å skape verdier også i fremtiden, er evnen til å trekke til seg og beholde dyktige medarbeidere. Mangfold i alder, kjønn og kompetanse er sentralt for at BKK skal lykkes med dette i årene som kommer. Øker kvinneandelen BKK har i flere år arbeidet for å øke antall kvinnelige ledere og medarbeidere. Vi har fremdeles skjev fordeling mellom kjønnene i de fleste enhetene. Kvinneandelen varierer fra 12 prosent i nettselskapet til 69 prosent i kundeserviceselskapet. Siden 2002 har konsernets nettverksgruppe Formel motivert og utviklet kvinnelige kandidater til lederskap og styreverv. Videre legger vi vekt på å utjevne skjevfordelingen ved nyansettelser. Blant montører, som er den største yrkesgruppen i BKK, er det dessverre få kvinnelige kandidater å velge blant. BKKs første kvinnelige trainee Anne- Mette Aasheim Kvinneandel blant BKKs medarbeidere og ledelse 2006 2005 2004 Medarbeidere totalt 20,6 % 20,2 % 19,7 % Nyansatte 19 av 53 12 av 33 12 av 23 Operative stillinger 9 av 385 9 av 383 9 av 394 Lederstillinger 23 av 105 21 av 112 21 av 113 I konsernledelsen 3 av 8 3 av 10 2 av 10 I styret 6 av 12 5 av 12 5 av 12 Rekruttering viktig De neste fem årene vil mange av BKKs erfarne fagfolk gå av med pensjon, og vi trenger nye medarbeidere for å overføre verdifull kompetanse. Samtidig øker aktiviteten i både nett- og produksjonsselskapet, og vi får stadig flere eksterne oppdrag. Rekruttering av ingeniører, sivilingeniører og andre fagfolk blir svært viktig i årene fremover. I 2006 opprettet BKK et traineeprogram og ansatte to traineer. I 2007 søker vi flere traineer med høyere utdannelse i elektro, bygg og vassdragsteknikk. For å rekruttere montører samarbeider vi tett med skolene i vår region. Dette sammen med varierte arbeidsoppgaver både i konsernet og eksternt, bidrar til at vi har god søkning til lærlingplasser og montørstillinger. I 2006 hadde vi 27 lærlinger i fire ulike fag. Veteranene Jan Ekse (t.v.) og Harald Kvamme har til sammen 66 års erfaring fra kraftverksdrift.

Miljø og samfunn Vårt verdigrunnlag BKK har valgt fire grunnverdier for all vår virksomhet: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Vi skal opptre med høy etisk standard overfor våre eiere, kunder, partnere, leverandører, grunneiere og miljøet rundt oss. Som energiprodusent disponerer vi store naturressurser på vegne av eierne og samfunnet. Vi plikter å forvalte disse ressursene best mulig og støtte oppunder en bærekraftig utvikling. I 2006 vedtok BKK etiske retningslinjer, som er oppsummert i BKKs etikkplakat. Avfallshåndtering BKK har som mål å kildesortere minst 80 prosent av avfallet. Vi har miljøstasjoner ved våre anlegg på Kokstad, Matre og Dale og avfallsmottak ved de øvrige arbeidsstedene. Miljøutslipp 2006 2005 2004 Total avfallsmengde (tonn) 1005 846 675 Farlig avfall (tonn)* 83 127 8 Sorteringsgrad (prosent) 85 67 70 * Økningen i farlig avfall fra 2005 skyldes nye forskrifter der flere typer avfall defineres som farlig. Miljøutslipp 2006 2005 2004 Utslipp fra fjernvarme* CO2 (tonn) 5 518 7 600 6 966 NOx (tonn) 0,4 0,3 0,7 SO2 (tonn) 0,8 1,1 4,2 Støv (kg) 171 1 100 445 Utslipp fra kjøretøy CO2 (tonn) 1 679 1 922 1 891 NOx (tonn) 3,6 4,5 4,8 Utslipp fra flyreiser CO2 (tonn) 141 - - * BKKs fjernvarmeanlegg er basert på avfallsforbrenning, med naturgass som topplast og fyringsolje som reserve. I året som gikk hadde vi fem miljøuhell. Et av disse var en oljelekkasje fra en nettstasjon i Bergen. Oppsamlingskaret under transformatoren var lekk, og ca. 2 700 liter olje rant ned i grunnen. Det lyktes å samle opp 2 300 liter av oljen. BKK følger opp hendelsen med jevnlige vannprøver og kontroll og utbedring av alle lignende oppsamlingskar. BKKs hovedkontor varmes opp med fjernvarme, mens våre øvrige bygg har elektrisk oppvarming. BKK har 356 biler som i 2006 kjørte til sammen 6,1 mill. kilometer. I tillegg har våre medarbeidere kjørt 800 000 kilometer med egen bil i BKKs tjeneste. I byområder bruker 85 prosent av bilparken piggfrie vinterdekk. Samfunnsengasjert BKK er en betydelig samfunnsaktør på Vestlandet. I 2006 ble det skapt og fordelt verdier for 2 474 mill. kroner fra vår virksomhet. Dette er 151 mill. kroner mer enn året før. BKK er en av hovedsamarbeidspartnerne i Bergenscenarier 2020. Prosjektet er et bredt samarbeid mellom offentlige og private aktører som arbeider for en positiv og bærekraftig utvikling i Bergensregionen. I 2006 inngikk BKK avtale om en investering på 30 mill. kroner i det nasjonale såkornfondet Sarsia Seed AS. Fondet skal investere i ideer og forskningsprosjekter som kan føre til lønnsom forretning blant annet innenfor energi. Helt siden 1992 har BKK tilbudt gratis undervisningsopplegg på Energisenteret på Dale til skoleklasser i vårt område. 5013 elever besøkte senteret i 2006. Vi har partnerskapsavtale med to ungdomsskoler og deltar hvert år på Forskningsdagene i Bergen. I 2007 går vi inn som en aktiv samarbeidspartner i Bergen Vitensenter. I 2006 besøkte 5013 niendeklassinger Energisenteret på Dale. Sponsing og støtte BKK samarbeider med en rekke aktører innenfor kultur og idrett på Vestlandet. I 2006 fordelte vi totalt 8 mill. kroner til følgende formål: Hovedsponsor for Norges Musikkorps Forbund i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Refleksvester til 6000 førsteklassinger i vår region. Draktsett til barn og unge i 86 lokale idrettslag. Partneravtale med Sportsklubben Brann. Hovedsponsor for Festspillene i Bergen. 0,5 mill. kroner til frivillige lag og organisasjoner på Vestlandet. Hovedsamarbeidspartner for Bergenfest. Gratis julekonsert i Johanneskirken for niende år på rad. I overkant av 100 skolekorps i Hordaland og Sogn og Fjordane fikk i 2006 støtte fra BKK. Samfunnsregnskap Verdier til fordeling 2006 2 474 mill. kroner

Årsberetning 2006 Hovedpunkter Året 2006 ble meget godt for BKK med vekst i alle virksomhetsområder. I forhold til 2005 er endringene som følger Energiinntekter 1 875 mill. kroner - øker med 2,3 prosent. Overføringsinntekter 1 164 mill. kroner - øker med 9,5 prosent. Teleinntekter 212 mill. kroner - øker med 25,8 prosent. Andre driftsinntekter 304 mill. kroner - øker med 33,9 prosent. Driftsresultat 1 521 mill. kroner - øker med 5,4 prosent. BKK-konsernet hadde et driftsresultat på 1 521 mill. kroner i 2006. Resultat etter skatt ble 836 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende. Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets resultat, eiendeler og gjeld og finansielle stilling. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, kabel-tv og bredbåndstelefoni, fjernvarme og enøk-rådgiving. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsipper som selskapet benyttet i årsregnskapet for 2005 med unntak av periodisk vedlikehold. Som ledd i harmonisering med IFRS har BKK endret prinsipp for regnskapsføring av periodisk vedlikehold i 2006. Periodisk vedlikehold blir nå aktivert og avskrevet. Som følge av endringen er resultatet for 2006 bedret med ca 6 mill. kroner og 8,5 mill. kroner er aktivert i balansen. BKK vil fra og med 2007 føre konsernregnskapet etter IFRS. Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde en omsetning på 3 554 mill. kroner. Dette er en økning på 263 mill. kroner fra 2005. Energiinntektene økte med 43 mill. kroner og overføringsinntekter med 101 mill. kroner. Energiinntektene øker til tross for at vannkraftproduksjonen er redusert med ca. 2,6 TWh på grunn av betydelig svikt i tilsiget. Av økningen i energiinntektene står økt fjernvarmesalg for 23 mill. kroner. Dekningsbidraget i monopolvirksomheten ble 905 mill. kr. Dette er en økning på 118 mill. kroner som i første rekke skyldes engangseffekter og korreksjoner for tidligere år. Salg av bredbåndstjenester m.m. økte med 39 mill. kroner. Andre driftsinntekter økte med 77 mill. kroner. Brutto driftsinntekter (i mill. kroner) Driftskostnader Driftskostnadene ble 2 033 mill. kroner. Dette er en økning på 185 mill. kroner fra året før. Varekostnadene økte med 87 mill. kroner som i hovedsak var knyttet til fellesmåling, bredbåndsvirksomhet og nettselskapets forretningsvirksomhet. Lønnskostnadene økte med 19 mill. kroner som følge av økte lønns- og pensjonskostnader. Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter økte med 17 mill. kroner, og andre driftskostnader økte med 43 mill. kroner. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble 2 048 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 1 521 mill. kroner. Driftsresultatet er 78 mill. kroner høyere enn året før. Driftsresultatet økte mest i nettvirksomheten (107 mill. kroner) i hovedsak som følge av korreksjoner fra tidligere år, og i fjernvarmevirksomheten som følge av høyere energipriser og økt salgsvolum.

Brutto driftsresultat (EBITDA) (i mill. kroner) I tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, er det innarbeidet resultatandeler med til sammen 172 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 69 mill. kroner. Andre netto finanskostnader gikk ned med 67 mill. kroner som følge av lavere lånegjeld, renter på korreksjoner i monopolvirksomheten og god avkastning på investeringer. Resultat før skatt ble 1 362 mill. kroner, som er en økning på 174 mill. kroner. Skattekostnaden var omtrent lik med året før, mens resultat etter skatt økte med 173 mill. kroner til 836 mill. kroner. Resultat etter skatt og minoritet ble 841 mill. kroner. Avkastningen på BKKs andel av regnskapsført egenkapital var 10,4 prosent og på anvendt kapital var 8,7 prosent. Resultat før skatt (i mill. kroner) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1 315 mill. kroner, en nedgang på 291 mill. kroner. Nedgangen skyldes økt betalbar skatt og nedgang i kortsiktige fordringer. Konsernets investeringsaktiviteter var på netto -402 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på -1 282 mill. kroner. Netto reduksjon i likvidbeholdning ble dermed 368 mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 828 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1 310 mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Allokering av resultat før skatt, BKK-konsernet (i mill. kroner) Avsatt til utbytte 745,2 mill. kr Overført til annen egenkapital 82,7 mill. kr Avgitt konsernbidrag etter skatt -18,2 mill. kr Mottatt konsernbidrag etter skatt 112,7 mill. kr Forslaget om utbytte er høyere enn selskapets normale utbyttepolitikk. Ved utgangen av 2006 har morselskapet en egenkapitalandel på 52,4 prosent etter årsoppgjørsdisposisjoner. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde 15 626 mill. kroner og egenkapitalen 7 513 mill. kroner. Totalt -261 mill. kroner er endringer ført direkte mot egenkapitalen. Av dette utgjør virkningen av endrede forutsetninger for

pensjonsforpliktelser -225 mill. kroner. Prinsippendring for periodisk vedlikehold utgjør +13 mill. kroner. Ved en feil er utsatt skatt på grunnrente ikke blitt ført i regnskapet for perioden 2001 2005. Totalbeløpet på 38 mill. kroner er i 2006 ført direkte mot egenkapitalen. Dette har medført at konsesjonskraft til kommuner er avregnet til for høy pris (ca. 1 øre/kwh). Denne gjeldsposten er også ført direkte mot egenkapitalen med -3 mill. kroner. Overgang til LO/NHO-ordningen for AFP er ført mot egenkapitalen med +53 mill. kroner. Egenkapitalandelen i konsernet etter årsoppgjørsdisposisjoner er 47,0 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Dersom vi legger til grunn at vannkraftproduksjonen er verdt 2,50 kr/kwh, utgjør verdijustert egenkapital om lag 20 mrd. kroner. Netto rentebærende gjeld var 5 762 mill. kroner, som er en reduksjon på 676 mill. kroner. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 1 854 mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 634 mill. kroner. I 2006 har BKK bare brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Fire nye sertifikatlån med forfall i 2007 er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. I 2006 har det bare vært små endringer i kredittmarginene, og egenaktiviteten i BKKs papirer har vært lav. Forfallsstruktur lånegjeld (i mill. kroner) Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i 2005. Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler var i 2006 (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 122 (inkl. anlegg under arbeid) Nettanlegg 139 Tele-/bredbåndsanlegg 56 Fjernvarmeanlegg 54 Andre investeringer 8 Sum investeringer 379 Av investeringsbeløpet omfatter 50 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Det største prosjektet i 2006 er Kløvtveit kraftverk med en total kostnadsramme på 104 mill. kroner. Første byggetrinn av kraftverket ble satt i drift våren 2006 med ferdig utbygging i november 2007. Til sammenligning ble det investert totalt 351 mill. kroner i varige driftsmidler i 2005. I tillegg er det investert 117 mill. kroner i selskapsandeler. Av dette var 105 mill. kroner i Bredbåndsalliansen AS som ledd i at selskapet kjøpte 50 prosent av aksjene i BaneTele AS. De enkelte forretningsområdene Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i blant annet Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power samt eierandeler i vannkraftutbygginger. Eierinteressene i Gasnor ivaretas av morselskapet. Vannkraftproduksjon disponert av BKK i 2006 var 5,5 TWh, som er ca. 68 prosent av tilsvarende volum i fjor. Akkumulerte tilsig i 2006 var 87 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av desember var noe høyere enn nivået ved foregående årsskifte og betydelig høyere enn middel. I 2007 forventer BKK en vannkraftproduksjon betydelig over middel, og en tilnærmet middels magasinbeholdning ved utgangen av året. Fra Fana kraftvarmeverk er det omsatt 119 GWh fjernvarme og 36 GWh kraft i 2006. Her har fjernvarmesalget økt med 1,5 GWh, og salget av elektrisk kraft har gått ned med 0,4 GWh i forhold til 2005. Mange nye kunder er i løpet av 2006 tilknyttet fjernvarmeanlegget, og videre utbygging i Bergen sentrum vil gi en omsetning på 141 GWh fjernvarme i 2007. Økt utnyttelse av avfallsenergi til fjernvarme vil gi en reduksjon i kraftsalget. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 22 GWh kraft og 11 GWh varme i 2006. Dette er på nivå med produksjonen i 2005. Fjernvarmevirksomheten viste et underskudd på 9 mill. kroner etter skatt. I november ble det registrert lavere magasinfylling i Norge enn noensinne. Rekordhøyt tilsig i november og desember og forholdsvis lav produksjon ga imidlertid nær normal magasinfylling ved årsskiftet. Ved utgangen av 2006 var fyllingsgraden i norske kraftmagasiner 67 prosent eller 4,6 prosentpoeng under det normale for årstiden. Kraftsituasjonen i BKK-området vil bli svært anstrengt frem mot 2015. For å møte denne utfordringen utreder BKK et gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing, og melding om dette ble sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i juni. BKK tar sikte på å levere inn konsesjonssøknad med konsekvensutredning i løpet

av sommeren 2007. Slik tidsplanen ser ut nå, kan et gasskraftverk på Mongstad stå ferdig i 2014 når fullskala CO2-rensing forventes å være på plass. BKK mener at et gasskraftverk kan være en god løsning. BKK engasjerer seg også i å utvikle andre ressurser som småkraftverk, kapasitetsøkning i eksisterende vannkraftsystem, vindkraft, nær- og fjernvarme og bioenergi, men disse kan ikke dekke den ventede veksten. 2006 2005 Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh 6 660 6 608 Vannkraftproduksjon faktisk GWh 5 514 8 132 Installert ytelse (BKKs andel) MW 1 674 1 609 Magasinbeholdning GWh 2 948 2 708 Hel- og deleide vannkraftverk antall 32 31 Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 4,6 5,9 Systempris - Nord Pool øre/kwh 39,9 23,5 Varmeproduksjon GWh 130 129 Varmekraftproduksjon GWh 58 57 Forretningsområde Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. NVE har fastsatt grunnlagsdata for beregning av årlige inntektsrammer for perioden 2002-2006. De årlige inntektsrammene har i tillegg vært justert for generell prisstigning, krav til effektivisering og rentenivå. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 7 578 GWh i 2006. Dette er en økning på 3,4 prosent i forhold til 2005. Det totale forbruket i perioden for deler seg på alminnelig forsyning med 57 prosent, leveranse til industri med 36 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 7 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,994 prosent for 2006. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 14,1 mill. kroner i 2006, mot 16,6 mill. kroner i 2005. Akkumulert differanse mellom tillatte og faktiske inntekter for nettvirksomheten (mindre inntekt) er de siste årene betydelig redusert. Pr. 31. desember 2003 utgjorde mindreinntekten 323 mill. kroner, mens mindreinntekten pr. 31. desember 2006 var 110 mill. kroner. Fra 1. januar 2006 ble nettleien redusert med i gjennomsnitt 5 prosent. NVE har fra 1. januar 2007 iverksatt nytt reguleringsregime for nettvirksomheten. Dette vil gi reduserte inntekter for selskaper som ikke effektiviserer like mye som sammenliknbare selskaper. BKK vil oppleve redusert nettleieinntekt som følge av omleggingen av reguleringsregimet. BKK er ikke tilfreds med deler av reguleringsmodellen, og selskapet vil ha fokus på nettvirksomhetens rammevilkår overfor sentrale myndigheter. 2006 2005 Mindreinntekt, saldo mill. kr 110 119 Levert energi regionalnett GWh 7 578 7 298 Levert energi distribusjonsnett GWh 4 776 4 808 Forretningsområde Kunde består av BKK Marked, BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Bredbåndsalliansen, Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest. BKK Marked selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv og alarmtjenester. Selskapet har økt omsetningen med 59 mill. kroner. Dette er 30 prosent mer enn året før, da alarmtjenestene ble omsatt av BKK Nett. Veksten i omsetning utenom alarmtjenester har vært på 20 prosent. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel solgt godt i privatmarkedet for bredbånd og bredbåndstelefoni. Enøk-virksomheten tilbyr rådgivnings- og driftstjenester for å effektivisere bruk av energi og bidrar med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Selskapet har i dag to produktområder; rådgiving og fellesmåling. Omsetning i 2006 ble 73,9 mill. kroner, en økning på 14,5 mill. kroner fra året før. Forretningsområdet hadde et samlet negativt driftsresultat på 24 mill. kroner som i hovedsak skyldes svak lønnsomhet i privatmarkedet for bredbånd og alarm. Styret vil ha fokus på bedret lønnsomhet i forretningsområdet. 2006 2005 Omsetning mill. kr 310 230 Varekostprosent prosent 53 50 Virksomhetsstyring Styret vedtok høsten 2006 en ny versjon av BKKs etiske retningslinjer etter en omfattende prosess i konsernet basert på verdigrunnlaget. Utdrag fra retningslinjene finnes i kapitlet Miljø og samfunn. Et eget punkt i retningslinjene handler om varsling av uetisk atferd. Det er også oppnevnt etikkveiledere og et etisk råd som skal støtte konsernledelsen, linjeledelsen og veilederne. Det vil bli iverksatt et eget opplegg i 2007 for å sette etikk på dagsorden. I tillegg til etiske retningslinjer er det utarbeidet innkjøpsetiske retningslinjer, regler for atferd ved samkvem med forretningsforbindelser og regler for oppfølging av innsidereglene til Oslo Børs. Styret har foretatt en ny egenevaluering av den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er anvendt, fremgår av årsrapporten. BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder,

interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Styring av finansiell risiko Markedsrisiko BKK har markedsrisiko knyttet til blant annet utvikling i kraftpriser, valutakurs og rentenivå. Styret har slått fast at BKK skal ha en helhetlig risikostyring på tvers av alle selskapene i konsernet. Målsetningen for risikostyringen er å styre svingningene i konsernresultatet etter skatt innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til kraftomsetning, valutaeksponering og rentebinding. Innenfor hvert av disse områdene er det identifisert en risikominimerende strategi, for eksempel et program for terminsalg av kraft, som over tid anses å gi minst svingninger i konsernresultatet etter skatt. Dersom den risikominimerende strategien avvikes, tas det aktiv risiko. Avvik kan gjøres innenfor risikorammen. Avkastningen ved å avvike fra den risikominimerende strategien måles løpende og forventes over tid å være positiv. Kredittrisiko og likviditetsrisiko Det er knyttet motpartsrisiko til finansielle kontrakter innenfor kraftomsetning. Risikoen reduseres gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko i valuta- og rentestyringen reduseres gjennom valg av motparter med høy kredittrating. Likviditetsrisikoen anses som liten. BKK har god kredittverdighet i lånemarkedet. Selskapet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kr på driftskontoen, og en ubenyttet langsiktig trekkfasilitet på 800 mill. kr. FOU BKK deltar i en rekke fellesfinansierte og egne forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor kjernevirksomheten. Av større prosjekter er utvikling av cogenanlegg og brenselcelle. Konsernet planlegger i økende grad å bruke ressurser på forretningsutvikling, herunder delta i selskaper og fond både i såkorn- og venturefase. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er fra og med 2006 organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1005 medarbeidere, inkludert 27 lærlinger. Fellesfunksjoner er i stor grad samlet i morselskapet. 2006 2005 Årsverk eks. lærlinger antall 952 962 Lærlinger antall 27 31 Kvinneandel prosent 21 20 Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år 47 47 Gjennomsnittsalder kvinner år 43 43 Gjennomsnittsalder menn år 48 48 Turnover prosent 2,4 1,1 Fordeling av antall årsverk på forretningsområder Høsten 2006 ble det gjennomført en omfattende organisasjons- og lederevaluering i konsernet hvor 87 prosent av medarbeiderne ga sine vurderinger av konsernets arbeidsmiljø, organisasjon, ledelse og strategisk retning. Årets resultater er jevnt over bedre enn resultatene fra en tilsvarende undersøkelse høsten 2004. Medarbeiderne opplever BKK som en god arbeidsgiver, og de trives med jobben sin. 76 prosent av medarbeiderne har både høy trivsel og stort engasjement i jobben. Medarbeiderne opplever også at sikkerheten er godt ivaretatt. Likestilling Kvinneandelen var 20,6 prosent ved utgangen av året. Dette er tilnærmet likt året før. Kvinneandel Kvinneandel selskapsledelse Forretningsområde Energi 14 prosent 11 prosent Forretningsområde Nett 12 prosent 14 prosent Forretningsområde Kunde 37 prosent 38 prosent Morselskap 52 prosent 37,5 prosent (konsernledelse) Av totalt 53 nyansatte i konsernet i 2006 var 19 kvinner som utgjør en andel på 35 prosent. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige nivå. Kvinneandelen i konsernledelsen er økt i løpet av året. Det vises til temaet Mennesker og mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon.

Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2006 på 5,2 prosent, som innebærer en svak økning fra 2005. Fraværet i 2006 kostet ca 20 mill. kroner brutto og 10 mill. kroner etter trygderefusjoner. BKK er IA-bedrift og arbeider aktivt for å få ned fraværet. Både antall skader og skadefrekvensen har gått ned i forhold til i fjor. Av 71 personskader førte 21 til fravær, mot 82 skader og 27 fravær i 2005. Fire av hendelsene var alvorlig personskade med fravær over 16 dager, mot én året før. Hendelsene har mange ulike årsaker. Hendelsen med lengst fravær skyldes fall i terrenget i forbindelse med linjebefaring. Styret har fokus på HMS og vil følge utviklingen nøye. HMS-nøkkeltall 2006 Mål 2005 Sykefravær prosent 5,2 < 4,5 5,1 herav korttidsfravær (1 16 dager) prosent 1,8 1,8 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 3,4 3,3 Antall fraværsdager dager 13 008 13 037 Skadefraværsfrekvens (H1-verdi) 11 8 14 Skadefrekvens (H2 - verdi) 20 15 26 Skadefravær (F verdi) 126 127 Ytre miljø Konsernets kjernevirksomhet, vannkraftproduksjon og kraftfremføring, er basert på en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde som ikke påvirker klimaet. Bruk av elektrisk kraft belaster heller ikke miljøet. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i naturen. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. BKK går langt i å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. BKKs ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Det var fem mindre alvorlige miljøuhell i 2006. Fire av disse var oljelekkasjer hvorav en medførte utslipp til grunn og vassdrag. En gjelder brudd på minstevannsføring. Det er ikke registrert skade på miljøet. Det vises til temaet Miljø og samfunn i årsrapporten. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved BKKs aktiviteter vurderes som lav. Omdømme Både tilliten til BKK og oppfatningen av konsernet som tydelig og enhetlig økte klart i profilmålingen i fjerde kvartal. BKK skårer høyt på stort sett alle omdømme-indikatorer. Parallelt med dette ser vi en markant bedring i hele kraftbransjens omdømme. Dette kan forklares med at strømprisene har gått kraftig ned de siste månedene. Dette er den faktoren som påvirker bransjens omdømme mest. BKK arbeider målrettet med markedsføring, mediearbeid og profilering. Arbeidet med å legge en strategi for merkevaren BKK pågår frem mot sommeren 2007. I denne forbindelse viser to større kundeundersøkelser at både nåværende og potensielle BKK-kunder vurderer kundeservice og fagkompetanse som sterke konkurransefortrinn for BKK. Utsikter fremover BKK starter 2007 med en magasinbeholdning som er vesentlig høyere enn normalt for årstiden. Styret forventer et resultat etter skatt for 2007 som er noe bedre enn året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil fortsatt ha søkelyset på den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området. På lengre sikt forventer styret at verdien av den rene fornybare vannkraften vil øke som følge av den nasjonale og internasjonale håndteringen av verdens klimautfordringer. Bergen, 31. desember 2006 20. mars 2007

Resultatregnskap Konsern BKK AS 2004 2005 2006 (Beløp i mill. kr.) noter 2006 2005 2004 1 447 1 832 1 875 Energisalg - - - 1 081 1 064 1 164 Inntekter fra kraftoverføring - - - - - - Leieinntekt kraftverk - 1 082 141 168 212 Teleinntekter - - - 184 227 304 Andre inntekter 151 145 137 2 852 3 291 3 554 Sum driftsinntekter 2 151 145 1 219-134 -123-115 Aktiverte egne investeringsarbeider -0-0 -0 84 158 176 Energikjøp - - - 168 189 182 Overføringskostnader - - - 168 160 247 Varekostnad 1 1 1 509 525 544 Lønn og andre personalkostnader 4 91 88 75 511 521 525 Avskrivning på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, 7 23 23 198 1 6 2 Nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, 7 - - - 108 123 140 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 1 1 47 274 289 332 Andre driftskostnader 5 85 78 78 1 690 1 847 2 033 Sum driftskostnader 200 191 398 1 162 1 444 1 521 Driftsresultat -49-46 821 - - -0 Inntekt på investering i datterselskap 8, 18 770 661 135 95 142 172 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, 18 159 152 160 84 81 100 Annen finansinntekt 18 318 337 234-544 -478-431 Finanskostnader 18-414 -479-535 -365-255 -159 Resultat av finansposter 832 672-6 797 1 188 1 362 Ordinært resultat før skattekostnad 783 626 815 131 226 193 Skattekostnad på grunnrente - -1 131 189 299 333 Øvrig skattekostnad på ordinært resultat -45-58 131 320 525 526 Sum skattekostnad på ordinært resultat 17-45 -59 263 477 663 836 Årsresultat 828 685 552-12 -16-5 Herav minoritetsandel 489 678 841 Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Foreslått utbytte 745 617 342 Overført annen egenkapital 83 68 210 Avgitt konsernbidrag (etter skatt) -18 6 23 Mottatt konsernbidrag (etter skatt) 113-93 0

Balanse pr. 31.12 Konsern BKK AS 2004 2005 2006 (Beløp i mill. kr.) note 2006 2005 2004 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 216 217 218 Vassdragsrettigheter 6 - - 216 4 2 2 Goodwill 6 - - - 62 56 151 Utsatt skatt fordel 17 - - 62 282 275 370 Sum immaterielle eiendeler - - 278 Varige driftsmidler 9 937 9 765 9 522 Varige driftsmidler 7 431 448 5 523 9 937 9 765 9 522 Sum varige driftsmidler 431 448 5 523 Finansielle anleggsmidler - - - Investeringer i datterselskap 8 2 240 2 121 1 561 - - - Lån til datterselskap 15 5 779 6 672 3 499 3 974 3 973 3 923 Investeringer i tilknyttet selskap 8 4 028 4 041 4 041 136 158 193 Lån til tilknyttet selskap 15 136 158 136 9 9 115 Investering i aksjer og andeler 9 111 5 8 43 42 38 Lån til ansatte 8 9 8 327 25 - Pensjonsmidler 14-12 4 221 214 213 Øvrige finansielle anleggsmidler 11 87 86 105 4 710 4 421 4 483 Sum finansielle anleggsmidler 12 388 13 103 9 361 14 929 14 462 14 375 Sum anleggsmidler 12 819 13 551 15 162 Omløpsmidler Varer 18 18 14 Beholdning av driftsmateriell 18 18 14 Sum varer - - - Fordringer 355 373 398 Kundefordringer 2 1 2 - - - Til gode konsernselskaper 15 623 650 714 388 207 369 Andre kortsiktige fordringer 3 125 7 19 743 579 768 Sum fordringer 750 658 735 Investeringer 63 72 60 Markedsbaserte aksjer 60 72 63 63 72 60 Sum investeringer 10 60 72 63 16 778 410 Bankinnskudd, kontanter og lignende 26 602 563 18 840 1 447 1 252 Sum omløpsmidler 1 412 1 293 816 15 769 15 909 15 627 Sum eiendeler 14 232 14 844 15 978 - Egenkapital Innskutt egenkapital 3 693 3 693 3 693 Aksjekapital 12 3 693 3 693 3 693 3 231 3 231 3 231 Overkursfond 3 231 3 231 3 231 6 924 6 924 6 924 Sum innskutt egenkapital 13 6 924 6 924 6 924 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 538 645 814 741 565 401 Konsernfond - - - 741 565 401 Sum opptjent egenkapital 13 538 645 814 26 17 22 Minoritetsinteresser 7 691 7 507 7 347 Sum egenkapital 13 7 463 7 569 7 738

Gjeld Avsetninger for forpliktelser 165 203 406 Pensjonsforpliktelser 14 107 51 61 46 - - Utsatt skatt 17 27 52 71 56 56 52 Andre avsetninger for forpliktelser 27 - - - 266 259 458 Sum avsetninger for forpliktelser 133 103 132 Annen langsiktig gjeld 6 565 6 438 5 762 Annen langsiktig gjeld 16 5 762 6 438 6 559 6 565 6 438 5 762 Sum annen langsiktig gjeld 5 762 6 438 6 559 Kortsiktig gjeld 9 - - Kassekreditt - - 756 99 112 170 Leverandørgjeld 12 11 23 - - - Gjeld til konsernselskap 15 2 2 76 317 480 634 Betalbar skatt 17 22-225 248 264 261 Skyldig off. avgifter 5 5 6 342 617 745 Skyldig utbytte 745 617 342 232 233 248 Annen kortsiktig gjeld 88 99 120 1 247 1 705 2 060 Sum kortsiktig gjeld 874 734 1 548 8 078 8 402 8 279 Sum gjeld 6 769 7 275 8 239 15 769 15 909 15 627 Sum egenkapital og gjeld 14 232 14 844 15 978 Bergen, 31. desember 2006 20. mars 2007

Kontantstrømanalyse Konsern BKK AS 2004 2005 2006 (Beløp i mill. kr.) 2006 2005 2004 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: 797 1 188 1 362 Ordinært resultat før skattekostnad 783 626 815-139 -316-446 Periodens betalte skatt - -225-137 511 521 525 Ordinære avskrivninger 23 23 198 1 6 2 Nedskriving driftsmidler og immaterielle eiendeler - - - -2-6 -5 Gevinst ved salg av eiendeler -14-5 - -4-5 -6 Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt - - - 4 5 Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten 5 kontanteffekt - - 1 50 30 32 Total pensjonskostnad 9 7-1 - - - Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt -770-661 -135-95 -142 Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten -172 kontanteffekt 3 1 1 161 153 Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet 162 virksomhet 470 200 - -16-18 2 Effekt av kursendring markedsbaserte fin. Instr. 2-18 -16-73 -18-42 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift -5-5 -25 4 5 2 Innbetalt forskuddsleie fiberkabler - - - 242 165 Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og -185 andre kortsiktige fordringer 23 468-268 43 9 10 Endring i kortsiktige finansplasseringer 10 9 43-54 30 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig 70 gjeld 108-75 -104 1 432 1 606 1 315 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 642 345 371 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: 16 6 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle 129 eiendeler 16 5 12-418 -354 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle -379 eiendeler -7-25 -154 4 - - Reklassifisering anleggsmidler - - - -39-6 Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede -10 selskaper -6-9 -45 - -23-35 Lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper 915 1 459-97 -7 3-106 Endring i øvrige finansielle anleggsmidler -107 22 57 - - - Innbetalt konsernbidrag til/fra datterselskaper -121-32 -171-443 -373-402 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 690 1 419-398 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: -14-9 - Endring i kassekreditt - -756 756-903 -127-676 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -676-121 -902-7 11 Utvidelse av aksjekapital datterselskap - - - - - - Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet - - - -420-342 -617 Utbetaling av utbytte -617-342 -420-1 337-471 -1 282 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -1 292-1 219-566 -348 762-368 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 39 545-593 365 16 778 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 1.1. 563 18 611 16 778 410 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 31.12. 602 563 18

Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Store enkelttransaksjoner i 2006 Kraftforsyningsanlegg beliggende i Stord kommune ble overdradd til Sunnhordland Kraftlag AS pr 31.12.2006. Vederlaget utgjorde kr 110.000.000,-. Differanse mellom vederlaget og de overdradde anleggenes bokførte verdi, kr 10.213.584,- er kostnadsført i regnskapet for 2006. Endring i regnskapsprinsipp. Det er gjort følgende endring i regnskapsprinsipp i 2006: Periodisk vedlikehold. Selskapet har endret regnskapsprinsipp vedrørende periodisk vedlikehold av anleggsmidler. Årsaken til endringen, er harmonisering av regnskapsprinsipper mot IFRS (International Financial Reporting Standard). BKK ønsker regnskapsføring så tett opp til IFRS som mulig. Gjennomført vedlikehold ble tidligere kostnadsført løpende. Etter IFRS er det krav om balanseføring av periodisk vedlikehold, med avskriving over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Dette er også en tillatt løsning etter GRS (god regnskapsskikk i Norge). Periodisk vedlikehold som er kostnadsført de siste fem årene er tilbakeført til balansen og avskrives over vedlikeholdsintervallene. Vesentlighetsgrense for periodisk vedlikehold er satt til kr 1 mill i BKK Produksjon AS og kr 0,5 mill i BKK Varme AS. Virkningen av endret prinsipp på egenkapitalen for BKK -konsernet er vist nedenfor. Egenkapitalen 31.12.05 7.506.691.726 Nettoeffekt av prinsippendring 12.711.634 Egenkapital 1.1.06 7.519.403.360 Metoder for konsolidering Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske stilling og resultat når selskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Datterselskaper som er konsolidert i konsernet, vises i note 8. Alle interne resultat- og balanseposter er utlignet. Ved konsolideringen er aksjenes pålydende eliminert mot datterselskapenes aksjekapital for selskaper stiftet av morselskapet. For øvrige selskaper er anskaffelseskost eliminert mot egenkapital på kjøpstidspunktet. Ved omregning til NOK for utenlandske tilknyttede selskaper benyttes gjennomsnittskurs for resultatposter og dagskurs (31.12.) for balanseposter. Omregningsdifferanse er i konsernbalanse ført mot egenkapitalen.

I tillegg til datterselskapene er også resultatandeler for tilknyttede selskaper innarbeidet. Tilknyttede selskap defineres som selskap hvor konsernet har en eierandel på 20-50 %, og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter og hvor konsernet har en betydelig innflytelse. Oversikt over hvilke selskap som er definert som tilknyttet selskap, fremgår av note 8. Investeringer i tilknyttede selskaper er innarbeidet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og etter kostmetoden i morselskapets regnskap. Eierandel i tilknyttede selskaper er medtatt som anleggsmiddel i balansen til kostpris regulert for andel av akkumulert resultat etter skatt, mottatt utbytte og avskrivninger på merverdier. Andel av tilknyttede selskapers resultat etter skatt korrigert for avskrivninger av merverdier, vises separat i resultatregnskapet. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn ref dog splitt i note 16. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på verdifall for eiendelen. Det foretas da en beregning av gjenvinnbart beløp som er det høyeste av diskonterte fremtidige kontantstrømmer og estimert salgspris fratrukket salgskostnader. Dersom beregningen viser en lavere verdi enn regnskapsført verdi, nedskrives eiendelen til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre prinsipper og redegjøres for nedenfor. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det året anleggsmidlene tas i bruk. Aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Immaterielle eiendeler Ved overtagelse av virksomhet hvor vederlaget overstiger virksomhetens bokførte verdier av identifiserbare eiendeler og gjeld blir differansen oppført som ervervet goodwill. BKK har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på til sammen 218