PROSJEKT STAVANGERGRUPPA

PROSJEKT STAVANGERGRUPPA v/ Linda Nilsen Ask, Kathrine Berg og Grete Opsal Diakonhjemmets Høgskole Rogaland 2006 Hvordan planlegge utearealet i den kommende idrettsbarnehagen og området rundt gamle Stavanger stadion med fokus på lek og bevegelse med universell utforming og lokal forankring?

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 FORORD... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 Presentasjon av oss...4 1.2 Presentasjon av praksis prosjekt...4 1.3 Presentasjon av praksisplassen Stavanger kommune...6 1.4 Metodevalg...6 1.5 Avgrensing og problemstilling:...7 1.6 Forklaring av begrep...7 1.6.1 Idrettsbarnehage...7 1.6.2 Lek...7 1.6.3 Universell utforming...7 2 TEORI... 8 2.1 Ergoterapeutisk intervensjon...8 2.2 Helsebegrepet i ergoterapi...8 2.3 Ergoterapi og aktivitet...9 2.4 Barns lek...9 2.5 Sanseintergrasjon...9 2.6 Sansestimulering...10 2.7 Funksjonshemming og GAP-modellen...10 2.8 Virksomhetsteorien...11 2.9 Flow teorien...12 2.10 Den kanadiske ergoterapimodellen...12 3 DRØFTING... 14 3.1 Drøfting og forslag til ulike aktiviteter for lek og bevegelse....14 3.2 Forslag til lokal forankring...20 3.3 Aktivitet og lek...23 3.4 Hvorfor er det så viktig at barn leker?...23 3.5 Idrettsbarnehage...24 4 KONKLUSJON.... 25 Litteraturliste Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 2

Sammendrag I denne oppgaven har vi definert og fått en faglig forståelse for hva en idrettsbarnehage kan være i kapitel en og tre. Konseptet til idrettsbarnehager i Danmark blir presentert og drøftet i forhold til vårt prosjekt i samme kapitel. Vi har utarbeidet forslag til ideer som kan tas i bruk ved den kommende idrettsbarnhagen og området ved og rundt gamle Stavanger stadion, med tilgjengelighet for alle. Disse ideene er presentert i kapitel tre. Dette blir drøftet i forhold til vår teoretiske forankring. Universell utforming og samfunnsmessig likestilling er viktige prinsipper for regjeringen. I arbeidet med dette prosjekt om universell utforming, har vi sett at det er et stort gap mellom regjeringens prinsipper og det samfunn vi lever i. Vi synes derfor det er viktig å sette søkelyset på dette, da det handler om likeverd og respekt for mennesket. Forord Diakonhjemmets Høgskole Rogaland har gitt oss en flott anledning til å bli kjent med begrepet universell utforming gjennom vår prosjekt praksis. Vi vil takke våre samarbeidspartnere; kontaktlærer ved skolen Elin Hetland Mong, og vår veileder i Stavanger kommune overarkitekt Paal Kloster. Videre vil vi takke alle dem som har bidratt med sine innspill, ideer og kunnskap som har vært til stor inspirasjon og lærings verdi for oss i dette prosjektet. Sist, men ikke minst, vil vi takke Miljøverndepartementet for økonomisk støtte til studietur til Danmark. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 3

1 Innledning Et bevegelseshemmet barn sitter i sin rullestol og ser de andre barna som leker i lekehytten. Hun er lei seg fordi hun ikke kan ta del i leken. Rullestolen er for stor for hytten. Forstår du denne følelsen av å bli utestengt? Barnehagen blir tilrettelagt med universell utforming. Nå kan barnet med entusiasme og stor glede leke sammen med de andre barna. 1.1 Presentasjon av oss Vi er tre andre års ergoterapeut studenter fra Diakonhjemmets Høgskole Rogaland som skal jobbe sammen i et pilotprosjekt med universell utforming. Alder på prosjekt deltagerne er 30, 33 og 41 år. En av prosjekt medlemmene har flerkulturell bakgrunn, en er rullestolbruker og en er gift og har tre barn. Alle har tidligere yrkes erfaring, og har valgt å studere videre. Alle tre har tilknytning til Stavanger. 1.2 Presentasjon av praksis prosjekt Vi har blitt tildelt vår prosjektpraksis i Stavanger kommunes avdeling for Kultur og byutvikling. Vår kontaktlærer fra skolen er Elin Hetland Mong, og vår veileder i Stavanger kommune er Paal Kloster. Med støtte fra Husbanken har Stavanger kommune utarbeidet og vedtatt et kvalitetsprogram for bygging av boliger og utforming av området ved gamle Stavanger stadion. Husbanken ønsker at programmet blant annet skal fokusere på tilgjengelighet for alle. Prinsippet om universell utforming skal gjelde for hele stadion området innendørs og utendørs. I dette området skal det også bygges en idrettsbarnehage. Vi har fått i oppgave av vår veileder å definere en idrettsbarnehage og å finne ideer til utforming av uteområdet i denne idrettsbarnehagen, og området ved og rundt gamle Stavanger stadion (se kartet på neste side). Vi skal også foreslå hvordan dette området kan brukes av barna i barnehagen, elever ved skolen i nærområdet, friidrettsklubber, til turgåere og som kulturattraksjon for Stavanger. Praksisperioden har en varighet fra 4. januar til 31. mars 2006 (Stavanger kommune 2005). Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 4

Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 5

1.3 Presentasjon av praksisplassen Stavanger kommune Stavanger er Norges tredje størst by region. Stavanger har 114.000 innbyggere og et oppland på rundt 270.000 innbyggere. Stavanger kommune og byen Stavanger ligger i sentrum av et større felles bo og arbeidsområde som omtales som Stavanger-regionen eller Nord-Jæren. Vi tilhører avdelingen Kultur og byutvikling i Stavanger kommune i praksisperioden. Direktøren for Kultur og byutvikling betjener to kommunalstyrer: Kommunalstyret for kultur og Kommunalstyret for byutvikling. Kultur og byutvikling består av følgende enheter: Kultur, byantikvar, kommuneplan, transportplan, byplan, byggesak og oppmåling Byplanavdelingen tilrettelegger for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Byplanavdelingen er også faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling, samt samordning av byens infra- og bebyggelsesstruktur. Reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og gatebruksplaner blir utarbeidet og saksbehandlet for å utvikle og/eller sikre områder og bebyggelse. Byplanavdelingen ivaretar kommunens lovpålagte oppgaver i henhold til plan- og bygningsloven for plan- og dele saker. I tillegg blir sammenfattende plantyper som kommune delplaner for viktige områder/soner, diverse temaplaner, samt prosjektutredninger for viktige utbyggingsområder utarbeidet (Stavanger kommune 2006). 1.4 Metodevalg I startfasen laget vi et tankekart for å få en oversikt over oppgaven. For å løse oppgaven har vi valgt deler av Ness s arbeidsprosessmodell (Ness 1999). Oppgaven er utformet med bakgrunn i Olav Dallands Metode og oppgave skriving for studenter (2002). Flere ergoterapeutiske teorier er brukt som teoretisk forankring. I oppgaven har vi valgt å sette fokus på den Kanadiske ergoterapimodellen og Virksomhetsteorien. Vi har deltatt på diverse konferanser og møter om universell utforming. Videre har vi foretatt intervjuer med nøkkelpersoner, besøkt aktuelle barnehager og skoler både i Norge og Danmark. Vi har innhentet kunnskaper fra aktuell litteratur, undervisning, veiledning og internett søk. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 6

1.5 Avgrensing og problemstilling: Universell utforming er et stort tema, vi har derfor valgt å avgrense oppgaven med følgende problemstilling: Hvordan planlegge utearealet i den kommende idrettsbarnehagen og området rundt gamle Stavanger stadion med fokus på lek og bevegelse med universell utforming og lokal forankring? 1.6 Forklaring av begrep 1.6.1 Idrettsbarnehage: En idrætsbørnehave er en børnehave, hvor idræt, leg og bevægelse er en integreret del af den pædagogiske praksis (Bundgaard mfl 2002). 1.6.2 Lek; er barn sitt arbeid for å finne ut av egen hverdag. Med dette får de også innsikt i og forståelse for sin egen rolle (Steine 1996). 1.6.3 Universell utforming; betyr at produkter, tjenester, bygg og uteområder planlegges og utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem i så stor utstrekning som mulig. Dette uten behov for tilpasning eller spesiell utforming (Skaland 2006). Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 7

2 Teori 2.1 Ergoterapeutisk intervensjon Ergoterapi relatert til folkehelse innebærer helsefremmende og forebyggende arbeid relatert til deltagelse og miljø/omgivelser (Ness 2003:46). Målet med ergoterapi innen folkehelse, skriver Ness, er å opprettholde, å bedre og å fremme helsen generelt i befolkningen. Dette kan gjøres ved å styrke verdier som gir den enkelte eller hele grupper av befolkningen deltagelse, solidaritet, mestring og kontroll over sitt eget liv og sin egen livssituasjon, og videreutvikling av et inkluderende lokalsamfunn (ibid). Han skriver også at ergoterapeuters ferdigheter i kartlegging av aktivitet og miljø, inkludert ergonomiske forhold og råd om universell utforming er viktige bidrag innen folkehelse (Ness 2003). Utvikling og utforming av lokalsamfunn der alle inkluderes og der det er bruk for alle står sentralt, skriver Ness. Et inkluderende samfunn innebærer styrking av menneskers evne til å ta ansvar, delta, utvikle mestring og vise solidaritet og positive ressurser. Ergoterapeuter kan bidra med å belyse sammenheng mellom helse og aktivitet (ibid). 2.2 Helsebegrepet i ergoterapi NETF (Norges ergoterapeutforbund) støtter seg til et syn på helse som er basert på personers egen deltagelse og som inkluderer utvikling i positiv retning. Helsesynet i ergoterapi knyttes til personers evner og muligheter til å utføre ønskede aktiviteter i sine omgivelser også til tross for sykdom og skader (Ness 2003:19). En kan ut fra dette si at personers helse knyttes til: samhandling med omgivelsene og til evne til tilpasning, deltagelse og påvirkning i samfunnslivet. evne til mestring og problemløsning og til å takle vanskeligheter og å ta ansvar for eget liv. kapasitet, ressurser og talenter opplevelse av meningsfullhet og velvære konsekvenser av sykdom og skader for dagliglivets gjøremål Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 8

2.3 Ergoterapi og aktivitet Mennesket er aktivt, utforskende og i samhandling med andre mennesker og omgivelsene rundt seg helt fra starten av livet (Ness 1997). Det er gjennom daglige aktiviteter, forventninger og krav fra sosiale og kulturelle omgivelser at mennesket skapes til et samfunnsmessig individ. Mennesker som har funksjonsvansker eller sykdommer er, eller ønsker også å være delaktige i de daglige gjøremål (Borg mfl 2003). Å gjøre er å være er en forenklet måte beskrive menneskets aktivitetsnatur, skriver Ness (Ness 1997:6). Sykdom, skader og funksjonsvansker kan forhindre daglig aktivitet. Passivitet forringer kroppens funksjoner og dermed helse. Det gjør også stress og overbelastning. Ettersom det er en sammenheng mellom aktivitet og helse, er aktivitet en mulighet til å gi en meningsfull hverdag og å fremme helse, skriver Ness videre. Det er derfor ergoterapeuter anvender aktivitet direkte i behandling, eller indirekte ved å tilrettelegge omgivelsene og tekniske hjelpemidler for aktivitet (Ness 1997). 2.4 Barns lek Steine mener at lek er barn sitt arbeid for å finne ut av egen hverdag. Med dette får de også innsikt i og forståelse for sin egen rolle (Steine 1996). Videre skriver hun at det er gjennom lek barna utvikler egen identitet og får bekreftelse på seg selv. Leken må være frivillig og det er en indre motivasjon som driver den frem. Leken er som regel spontan, og er å gå ut av her og nå, og gå inn i en annen verden. Bundy mener at det er gjennom lek at barn utvikler psykososiale, kognitive, perseptuelle og sansemotoriske ferdigheter (Andersen mfl 2005). Barn har en indre drivkraft for lek som gir organiserte sansefornemmelser. Dette kan sees gjennom barnas lek og fører til videre sanseutvikling (Kielhofner 2002). 2.5 Sanseintergrasjon Å organisere de sanseinntrykk som blir benyttet i en bestemt sammenheng kalles sanseintegrasjon. Hele tiden sender alle sansene våre en mer eller mindre sterk informasjonsstrøm mot hjernen. Her vil retikulærsystemet (en nettformet cellegruppe som ligger oppe i den forlengede marg i hjernen) Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 9

hjelpe til å sile ut eller forsterke den delen som i øyeblikket er mest viktig. Sanseintegrasjon foregår vanligvis helt automatisk (Moen og Sivertsen 1999). Sanseintergrasjonsteori brukes av blant annet ergoterapeuter for å forstå barns atferd. Først når vi har en forståelse av atferds utvikling kan vi vite hva som motiverer barn til aktivitet. Med denne kunnskapen er det mulig å planlegge slik at aktiviteter og lek kan gi ønskede resultater og barnet opplever mening, mestring og kontroll av egen situasjon og kropp. «En god sanseintegrasjon gør os i stand til at reagere målrettet og hensiksmæssigt på rette tid og sted på de sanseinntrykk vi modtager (Andersen 2005:45)». 2.6 Sansestimulering Stimulering er nødvendig for fysisk og psykisk helse og kan økes gjennom de dagligdagse aktiviteter. Gjenstander som utsmykkinger, stoffer, planter blomster eller dyr kan brukes til dette. Blant annet ved å sikre at barna får maksimal verdi av opplevelsen ved å oppmuntre til å utforske omgivelsene (Creek 2001). 2.7 Funksjonshemming og GAP-modellen Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner (St.meld.nr.40 s. 8) Eksempler på dette kan være nedsatt syns eller hørselfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- lungesykdommer, eller nedsatt bevegelsesevne. Om en person har nedsatt funksjonsevne, er det ingen selvfølge at han blir funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse behøver ikke å resultere i begrensninger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse. Definisjonen av funksjonshemming tar utgangspunkt i forholdet mellom individets funksjonsevne og de krav som både sosiale og fysiske omgivelser stiller til den enkelte i ulike faser av livet. Det er først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon at det oppstår en funksjonshemming. En stor del av befolkningen har nedsatt funksjonsevne, og risikoen for å få dette er økende med alderen (ibid). Opplevelsen av å være funksjonshemmet henger sammen med når den oppstår i livet og hvor stort omfang funksjonsnedsettelsen har. En medfødt funksjonsnedsettelse fører til samme praktiske Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 10

vansker som en vil ha i voksen alder, men egenopplevelsen og mestringen av funksjonsnedsettelsen vil være forskjellig. Regjeringen vil redusere gapet mellom samfunnets krav og individets forutsetninger. Se fig 1.1 som viser sammenhengen mellom begrepene funksjonshemming og nedsatt funksjonsevne (ibid). Denne Stortingsmeldingen er forankret i den Norske offentlige utredningen (NOU) Fra bruker til borger (NOU.22, 2001). Norges Handikapforbund (NHF) sin definisjon på funksjonshemming er: Funksjonshemmet er ikke noe vi er, men noe vi blir på grunn av samfunnets manglende respekt for mangfold (NHF 2003). NHF jobber mot at Stortinget skal vedta en antidiskrimineringslov som bygger på FN s standard regler for like muligheter med funksjonshemming (NHF 2003). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har laget et internasjonalt klassifikasjonssystem over funksjonsevne (International Classification of Functioning, Disability, and Health, ICF). ICF er i overensstemmelse med det ergoterapeutiske syn på aktivitet og aktivitetsproblemer. Klassifikasjonen er et redskap som kommuniserer på tvers av fag grupper, den brukes internasjonalt og av alle fag grupper innen helsesektoren (Andersen mfl 2005). Vi ser viktigheten av at universell utforming blir lagt til grunn i barnehager slik at barn med funksjonshemninger blir integrert fra starten av livet. På denne måten får de muligheter til å utvikle seg på lik linje med andre barn. 2.8 Virksomhetsteorien Virksomhetsteori ser menneskets psykiske utvikling som en dialektisk prosess mellom mennesket og samfunnet, hvor menneskets egen aktivitet-virksomhet- er en avgjørende faktor for utviklingen. Det er en teori som gir beskrivelse av virksomhetens struktur og utvikling og dens betydning for Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 11

utvikling av bevissthet, motiver og personlighet. Den gir forståelse for personens aktivitetsproblemer og konsekvenser av disse, og den har noen begreper som kan belyse og analysere den ergoterapeutiske behandling (Fortmeier og Tanning 1996). 2.9 Flow teorien Flow oppleves når handlingsmulighetene er i balanse med menneskets ferdigheter. Balansen avhenger av individets subjektive opplevelse av utfordringene og de egne ferdighetene (Ryssdal, 2003:51). 2.10 Den kanadiske ergoterapimodellen Den kanadiske modellen er et resultat ev et nasjonalt ergoterapeutisk samarbeid i Canada. Fokuset i modellen er at aktivitetsutøvelse bygger på et dynamisk samspill mellom mennesket, aktivitet og omgivelser. Mennesket, omgivelsene og aktivitet er uatskillelige, og de ulike aspektene i modellen påvirker hverandre og derfor vil forandring i en av modellens aspekter påvirke de andre områdene i modellen. Klienten er i sentrum, og det åndelige i mennesket ligger som en kjerne i all samhandling mellom menneske, omgivelser og aktivitet (Townsend mfl 1997). Modellen fokuserer på klientens egen oppfattelse av de daglige aktiviteter og dens betydning, den faktiske utførelsen, og klientens tilfredshet med aktivitetsutførelsen. Klientens spirit er viktig å få fatt i. Kanadisk modell av aktivitetsutøvelse Omgivelsene: Fysiske Institusjonelle Kulturelle Sosiale Mennesket: Affektiv Kognitive Fysiske Det åndelige Aktiviteten: Egenomsorg Arbeide Fritid Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 12

Omgivelsene i den kanadiske modellen omfatter den konteksten og situasjonen en befinner seg i, og hvordan dette videre påvirker personen. Modellen deler omgivelsene inn i ulike aspekter; de fysiske, de sosiale, de kulturelle, og de institusjonelle. De fysiske elementene i modellen omhandler blant annet natur- og menneskeskapte omgivelser. Med dette menes veier, parker, bygninger, transportmiddel og andre materielle forhold. De sosiale omgivelsene handler om de mønstre en finner i det organiserte samfunnet. Mønster som synliggjør de interesser, overbevisning, holdninger, prioriteringer, og verdier som eksisterer i det samfunnet en lever i. De kulturelle omgivelsene henviser til at mennesker har en kulturell bakgrunn, som påvirker oss. For eksempel kan politisk styre, religion, etikk og verdisystemer variere fra gruppe til gruppe. De institusjonelle omgivelsene omfatter blant annet politisk praksis i forhold til økonomiske prioriteringer, organisering, planlegging og beslutninger. Herunder kommer også lover, rettigheter, finansieringsordninger, forskrifter og tjenester som regulerer det som samfunnet kan tilby. Omgivelsene kan være med å både legge til rette for aktivitetsutførelse, eller være til stort hinder for aktivitetsutførelse (Townsend 1997). Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 13

3 Drøfting 3.1 Drøfting og forslag til ulike aktiviteter for lek og bevegelse. For å få ideer og inspirasjon til å lage forslag for prosjektet har vi foretatt intervjuer og befaringer av skoler, barnehager og parker lokalt og i Danmark. Med forankring i ergoterapeutisk teori og innhentet kunnskap, har vi utarbeidet forslag som kan oppmuntre til lek og aktivitet. Bildet er fra Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Traktordisse med bunn, som gjør den stabil og avlastende for bena. Flere barn kan sitte sammen, dette kan øke gleden og den sosiale interaksjonen i leken. Gjenbruksverdi i form av et gammelt traktordekk. Bildet er fra Snoezelhuset i Maribo, Danmark. Disse med tak, rampe og fester for rullestolbrukere. Trygg disse, som avlaster hjelpere for tunge løft. Flere brukere kan sitte sammen, dette kan øke gleden og den sosiale interaksjonen i leken. Dissen er enkel å bruke. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 14

Bildene er fra lekeplassen Østen for solen og vesten for månen og Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Netting disse og disser med spesial seter og krysspunkt sele. I aktivitet med disser vil den vestibulære sansen (likevekt og balanse) stimuleres. I følge Hanne Holmer vil en fram og tilbake dissing gi en beroligende effekt mens en side til side dissing vil øke den vestibulære stimuleringen. Å disse vil også fremme den motoriske utvikling. Barn liker veldig godt å disse enten de er funksjons friske eller funksjonshemmet. Vi har derfor lagt frem flere alternativer til disser slik at alle blir inkludert. Disser med seler må brukes med hjelper av sikkerhetsmessige årsaker, derfor bør de installeres på barnehagens uteområde. Bilde er hentet fra Eskeland barnehage, Stavanger. Installasjonen er utformet av Ketil Dybvig Sandkasser i ulike nivåer. Rullestolbrukere kan kjøre under og leke på samme nivå som de andre barna. Avlaster hjelperen for tunge løft. Alle blir integrert i leken. Gul ledelinje sees nederst til høyre i bildet. Denne er til hjelp til orientering for svaksynte. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 15

Lek i sandkasse gir barna mulighet til sosialisering og samspill da barna leker på samme nivå og inkluderer alle. Barna vil få taktil stimulering når de graver i sanden med hendene og dulter borti hverandre. Finmotorikken i hendene og sanseintegrasjon trenes opp gjennom aktiviteten i sandkassen. Denne fysisk berøring er også en viktig del av barns sosiale og emosjonelle utvikling. Ved å planlegge aktiviteter hvor dette kommer naturlig fremmes trygghet og sosial utvikling. Bildet er fra Geelsgådskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Rutsjebane med god atkomst for rullestolbrukere. Den brede rutsjebanen kan brukes med følge. Underlaget nedenfor er av gummi, som er støtabsorberende. Lek med rutsjebane gir en frydefull opplevelse med fart og spenning i sosial interaksjon med andre barn. Denne leken trener og stimulerer grov motorikken og balansen. I følge Bonke og Hass vil disse bevegelsesvariasjoner som følge av denne leken, gjøre barnet bevisst kroppen sin (Andersen mfl 2005). Bildet til venstre er fra Eskeland barnehage, Stavanger. Installasjonen er utformet av Ketil Dybvig. Vannrenner til aktiviteter for barna. Underlaget er laget i ulike heller, og danner en slange med munnen mot kummen. Bildet til høyre er fra Geelsgårdskolen, Danmark. Her er det brukt hvite takrenner. Dette viser at installasjonen kan gjøres enkel og rimelig. Lekehytten i bakgrunnen er tilrettelagt for rullestolbrukere. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 16

De fleste barn elsker å leke med vann. Dette kan gi dem en Flow opplevelse. En vanninstallasjon kan lages i forskjellige nivåer slik som den i Eskeland barnehage. Dette gjøres for å inkludere alle. Å leke med vann vil stimulere den taktile- og hørselsansen. Her gis barna mulighet for fritt spillerom for sine fantasier. Å få øye på slangen i underlaget, vil kreve en kognitiv bearbeiding. Lekehytter stimulerer til barnas lek. Her kan de bruke fantasien, imitere de voksne og utvikle rolleleken. Motorikken, koordinasjonen og den sosiale interaksjonen med andre barn blir stimulert i denne leken. Bildene er fra Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Trafikklys som skifter farge, og andre aktuelle trafikkskilt i miniatyr. Dette inspirerer og motiverer til å lære trafikkreglene. Barna på Geelgårdskolen, Danmark ønsket seg et uteområde hvor de kunne øve seg på trafikkregler. Vi ønsker at en lignende installasjon skal utformes på gamle Stavanger stadion. Her kan barn lære gjennom lek. Syns- og hørselshemmede barn har også nytte av trening i dette området ved skilting og lyd installasjoner ved fotgjengeroverganger. Området får en flerbruksverdi ved at den kan brukes til opplærings løype for elektrisk rullestol. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 17

Bildet er av Helle Nebelong, arkitekt av Sansehaven i Fælledparken, Danmark. Bildet er fra Sansehaven i Fælledparken, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Skulpturen til venstre har forskjellige synsstimulerende effekter. Den bør lages slik at også rullestolbrukere kan kjøre inn i den. Her blir synssansen stimulert ved å se ut gjennom de forskjellige striper, ruter, linjer, med mer. Barna får ulike synsinntrykk og kognitiv stimulering. I lek med labyrinten vil barna stimuleres kognitivt og grovmotorisk. Labyrinten kan som ledetråd nummereres eller alfabetiseres, dette vil gi ekstra kognitiv stimulering. Vi ønsker at området bygger på et tema, og vi har som forslag å bruke troll. Et overraskelsesmoment kan være en hulder/troll i sentrum. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 18

Bildet er fra Eskeland barnehage, Stavanger. Hagen er utformet av Ketil Dybvig. Bildet er fra Sansehaven på Geelsgårdskolen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Urtehage til venstre er laget i opphøyet nivå. Dette inkluderer alle. Det mås taes hensyn til astmatikere og allergikere i valget av beplantningen. I aktiviteten med urtehagen vil finmotorikken og den taktile sansen stimuleres, gjennom berøring av jord og planter. Videre vil syns- og luktesansen stimuleres. Gleden av å se et såkorn spire og gro til blomster, urter, frukt og grønnsaker er spennende og lærerikt. Smakssansen blir stimulert når barna til slutt får smake på det de har dyrket. I sansehagen kan det plantes forskjellige trær, busker, blomster og urter. Dette stimulerer synssansen med sin estetiske utforming og mangfold av farger. Hørsel sansen vil stimuleres ved for eksempel trær og blader som rasler i vinden og luktesansen stimuleres av blomster og urter som avgir lukt. Den taktile sansen blir stimulert i berøring av disse vekstene. Det mås taes hensyn til astmatikere og allergikere i valget av beplantningen. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 19

3.2 Forslag til lokal forankring Bildet er fra gamle Stavanger. Bildet er av Prekestolen, og et eksempel på en klatrevegg. Lokale innslag fra gamle Stavanger som miniatyr by/lekehytter. Ideen er tenkt bygget som fasader langs stien rundt området. Her kan barna utvikle rollelek, og stimulere den kognitive utviklingen. Klatreveggen kan formes som Prekestolen. Baksiden er tenkt som en taktil stimulerende vegg. Det kan brukes steinarter med ulik struktur; glatt, ru, knudret med mer. Et forslag fra Ketil Dybvig er å bruke et lodd som motvekt, slik at flere kan delta i denne klatreaktiviteten. Her vil barna bli bevisst sin egen kropp og bruke grovmotorikk, finmotorikk og koordinasjon. Videre vil den vestibulære sansen bli stimulert ved å balansere i en klatrevegg. Bildet til høyre er fra Sansehaven i Fælledparken, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 20

Vi ønsker et lokalt innslag med paviljong laget av norsk eik. Ideen er tenkt utformet med små treskulpturer av Johanna og Broremann fra Ajax. Taket kan males blått med stjerner (fra novellen De små armane mine av Ajax). Her får barna stimulert synssansen og den kognitive utviklingen i rolleleken. Skulpturene kan stimulere den taktile sansen ved berøring, og den grovmotoriske sansen ved klatring. Lokalt innslag av en gammel rutebåt, for eksempel Riskafjord. Bildet er fra lekeplassen Østen for solen og vesten for månen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Båten er laget tilgjengelig for rullestolbrukere. Fasiliteten kan inneholde mange forskjellige maritime aktiviteter. Her kan barna bruke fri fantasi og rollelek. Leken fremmer grovmotorikk, finmotorikk og de ulike sansene blir stimulert avhengig av hvilke aktiviteter barna velger. Dette kan for eksempel være krype inn i skott, klatre opp i mast, balanserer på gangbro eller styre skuta. En bro kan ha stor anvendelighet i barnas lek. Vi har tenkt et lokalt innslag med eventyret Bukken Bruse. Vi tenker at et troll kan står under broen, og at det installeres en lyddusj. Denne kan ha hørselsstimulerende effekter som for eksempel lyden av fossefall, geitekillingene som breker og trollet som brøler. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 21

De to bildene til høyre er fra lekeplassen Østen for solen og vesten for månen, Danmark. Landskapsarkitekt Helle Nebelong. Vi ønsker at området ved gamle Stavanger stadion skal ha et gjennomgangstema. Ideen er å sette inn forskjellige typer av norske troll rundt på området. Disse trollene kan være flotte å se på og stimulere til fantasi og lek. Omgivelsene i den Kanadiske modellen omfatter den konteksten og situasjonen en befinner seg i, og hvordan dette videre påvirker personen. De fysiske elementene i modellen omhandler blant annet natur- og menneskeskapte omgivelser (Townsend 1997). Området ved og rundt idrettsbarnehagen og gamle Stavanger stadion er meget velegnet for aktiviteter, hvor alle kan bli inkludert. Stavanger kommune har universell utforming som grunnprinsipp i planleggingen. Dette synliggjør interesser, holdninger og prioriteringer som regjeringen arbeider mot. Dette fremkommer av Stortingsmelding nr.40 Nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne Prinsippet for universell utforming er like muligheter for bruk av for eksempel lekeapparater, stier, bygninger og atkomst. Løsningen bør være fleksible i bruk. Ideen med rutsjebanen vil gi tilgjengelighet for alle, både for funksjonsfriske og funksjonshemmede. Universell utforming innebærer også at løsningene er enkle og intuitive. Ideen med en labyrint er også intuitiv i bruk, inspirerende og enkel å utforme. Prinsippet med universell utforming gjør det enklere for mange, brukbart for flere og nødvendig for noen (Guldbrandsen 2006). Om en person har nedsatt funksjonsevne, er det ingen selvfølge at han blir funksjonshemmet. En funksjonsnedsettelse behøver ikke å resultere i begrensninger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse. Det er først når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon at det oppstår en funksjonshemming (St.meld.nr.40). Vi vil nevne begrepet empowerment som betyr makt til bruker (Borg 2003). Dette innebærer at samfunnet bør bli tilrettelagt slik at alle kan delta. Både voksne og barn som opplever mestring i hverdagen, vil være fornøyde og kan dermed få en økt livskvalitet. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 22

3.3 Aktivitet og lek Ness skriver at vi fyller dagen med et mangfold av aktiviteter, og at disse er med på å gi livet en mening for oss (Ness 1997). Vi opplever at barn har mange og varierte behov for lek. Utearealene må gi muligheter for flere typer lek fordi leken har ulike funksjoner. Barns lek kan være alene, ved siden av andre barn, eller sammen med andre barn og voksne. Tanken bak ideene og forslagene til området ved gamle Stavanger stadion er å gi barna mulighet, motivasjon og inspirasjon til aktiv lek. 3.4 Hvorfor er det så viktig at barn leker? Virksomhetsteorien er en utviklingspsykologi som tar utgangspunkt i virksomhet. Menneskelig virksomhet er i følge Leontjev, de prosesser som menneske forandrer og utvikler seg gjennom. Virksomheten er det som binder menneske og omverden sammen, og videre påvirker hverandre gjensidig. Leontjev beskriver ulike former for virksomhet, der de mest sentrale er lek, læring og arbeid. Da barn ikke har utviklet de nødvendige ferdighetene til å gjennomfører ulike aktiviteter på lik linje med voksne, blir barna nødt til å leke. Gjennom lek skapes fantasi, og i følge Leontjev hjelper fantasien barnet til å gjennomføre virksomheten (Ravn og Opsahl 2003). Lekens form utvikler seg fra rollelek til regellek. Rollelek er når barna imiterer de voksne, regellek kommer senere og innebærer lek med regler. I forhold til hvorfor barn leker hevder Leontjev at barn gjennom lek blir bevisst sin omverden, og dermed er i stand til å forholde seg til og handle i den. Vygotsky har også beskrevet begrepet den nærmeste utviklings sonen, i forhold til læring og utvikling. I den nærmeste utviklings sonen ligger de oppgaver som personene kan mestre selv, med støtte fra andre. Han hevder at læring og utvikling kun kan finne sted i denne sonen (ibid). På bakgrunn av teoretikerne sine påstander om hvor viktig det er å leke for barn, har vi prøvd å utforme våre ideer som gir invitasjon og inspirasjon til lek. Sett at våre forslag til installasjoner ved og rundt gamle Stavanger stadion området vil bli implementert, kan dette bidra til at ergoterapeuter får lettere tilgang til å jobbe terapeutisk med sanseintegrasjon. Om en ikke arbeider terapeutisk med sanseintegrasjon, er sansestimulering bra for alle, spesielt for barn med funksjonshemminger. I arbeidet har vi fokusert på sansestimulering med tilgjengelighet for alle. Prosjekt Stavanger-gruppen 2006 23