Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen.
Hvorfor er helseperspektivet viktig? Bedre konsentrasjonsevne (kilde: aktivitetsbanken) Motorisk gode tryggere på seg selv mer motiverte bedre resultater Resultat: bedre prestasjoner i for eksempel matematikk og språkfag. Dårlig psykisk helse ukonsentrert nedsatt læreevne nedsatt trivsel Stenger for adekvat læring, trivsel og utvikling (kilde: Udir)
Trivsel i skolen - status De fleste elever trives på skolen, og tallet er økende Flest elever mistrives på 10. trinn Jenter trives bedre enn gutter Barn med minoritetsbakgrunn trives enda bedre enn barn uten slik bakgrunn Andel elever som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen
Mobbing i skolen - status Tre av fire elever på 7. trinn oppgir at de aldri blir mobbet 2,8 % (1500 elever) blir mobbet flere ganger i uken Små forskjeller mellom trinnene, men mest mobbing på 10. trinn På de tre trinnene til sammen 12500 elever som blir mobbet to til tre ganger i mnd. eller oftere Forholdsvis stabile tall de siste årene Fritidssentre, aktivitetetssentre, musikkverksted, korps, idrett o.l. er forebyggende Andel elever som har blitt mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere
3 % av norske elever mottar spesialundervisning i alternativ opplæringsarena, som for eksempel ved en bondegård (GSI). I tillegg kommer uteaktiviteter i ordinær skolegang av mer avgrenset karakter.
Norge ligger høyt i timetall innenfor de fleste faggrupper, med unntak av naturfagene, hvor vi har færrest timer, sammenlignet med de nordiske landene Tankekors
Kan vi bruke naturen mer aktivt i undervisningen? Elev: «Jeg synes undervisningen i naturfag kunne vært mer praktisk. Vi sitter i klasserommet og ser ut på naturen.»
Konkrete grep: Den naturlige skolesekken prosjekt for satsing på natur, miljø og bærekraftig utvikling i grunnopplæringen og er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning og Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet Omtrent 100 skoler fra hele landet deltar i Den naturlige skolesekken. Skolene bruker nærmiljøet som læringsarena og koordinerer læringsressurser ved å bruke regionale og nasjonale ressurser samarbeider med lokale aktører, faglige organisasjoner og UHinstitusjoner i hovedsak forankret i læreplanene for fagene naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og mat og helse for 1. 10. trinn og Vg1
Konkrete grep: Natur og miljø - Nytt valgfag i ungdomsskolen fra 2013 Elevene skal delta i aktiviteter og opplevelser i naturen, høste av naturen og bli kjent med tegn i naturen. I arbeidet med faget kan elevene bli kjent med hvordan de kan få tak i mat fra naturen, for eksempel gjennom jakt og fiske. Friluftsliv skal være orientert både mot å oppleve og å ta vare på naturen. Elevene skal også arbeide praktisk med klima og miljøspørsmål og gis mulighet til å engasjere seg i spørsmål om bærekraftig utvikling. Kontakt med organisasjoner i innland og utland kan være en del av faget. Faget henter hovedelementer fra naturfag, samfunnsfag og kroppsøving, men kan også hente elementer fra engelsk/fremmedspråk, RLE, musikk og kunst og håndverk/duodji. Faget skal være prosjekt- eller gruppebasert, og et hovedformål er å utvikle elevenes evne til å glede seg i naturen og gi muligheter til å engasjere seg praktisk i miljø og bærekraftig utvikling.
Innspill? Evaluering av Kunnskapsløftet tar gjerne imot innspill til hvordan vi kan gjøre norsk skolehverdag enda mer relevant med tanke på helse- og miljøperspektivet