Stabil angina pectoris

Like dokumenter
Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING

Trening som medisin. Mann 54 år

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Skjema for mini-metodevurdering

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Kvinner og hjertesykdom

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Koronar hjertesykdom

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

Ergometrisk stressekkokardiografi

Enhanced external counterpulsation

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Cardiac Exercise Research Group

ATEROSKLEROTISK HJERTESYKDOM. Svein Solheim Overlege Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Hilde Bergum-Furuseth. Sykdomslære Basiskurs i hjerterehabilitering v/assistentlege Ellen Julsrud

ACUTE CARDIAC CARE 2013

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Kvalitetsregistre brukt til styring:

Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

REVASKULARISERING HOS PASIENTER MED STABIL KORONARSYKDOM OG HØY RISIKO

Hva er et kvalitetsregister?

PERKUTAN INTERVENSJON PÅ KRONISK OKKLUDERTE KORONARKAR: GJENNOMGANG AV ETABLERTE TEKNIKKER OG RELEVANT LITTERATUR

Førerkortforskriftene

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater

Namdal legeforum

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Andreas Grüntzig, Lancet 4. febr Perkutan Koronar Intervensjon (PCI) -metoder, indikasjoner og resultater

Helseatlas mulige utfordringer i Helse Nord-Trøndelag sett i et nasjonalt perspektiv

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Kjønnsforskjeller i forekomst, presentasjon og risikofaktorer ved koronarsykdom

Kjennetegn ved brystsmertepasienter med og uten funn av obstruktiv koronarsykdom ved elektiv angiografi i nyere tid.

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget

Kirurgi & intervensjon ved hjertesvikt

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Høringsnotat Hjerteinfarkt og PCI i Helse Nord.

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Transkript:

Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1

Angina pectoris - Trangt bryst Tilstanden ble første gang beskrevet i 1772 Heberden W. Some account of a disorder of the breast. Medical Transactions of the Royal College of Physicians of London. 1772;2:59. 2

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Koronar revaskularisering 3

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstilsintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 4

Stabil koronarsykdom mål for behandling Redusere symptomer Begrense progresjon Forebygge komplikasjoner Hjerteinfarkt Død 5

6

Nye ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 7

Ikke-farmakologisk behandling Røykestopp Kosthold Fysisk aktivitet Vektreduksjon 8

Fysisk aktivitet - effekt på atherosklerose? Baseline Madssen et al Am J Cardiol 2014 Reduksjon i «necrotic core» p <0.05 Reduksjon i «plakk burden» p = 0.06 Etter trening 3 mnd 9

Medikamentell behandling Anti-ischemisk (redusere surstoffmangel) Anfallskupering Profylaktisk Anti-trombotisk Lipidsenkende 10

Hva bestemmer myokards oxygenbehov? Hjertefrekvens Blodtrykk Kontraktilitet 11

Hva bestemmer myokards oxygentilbud? Hjertefrekvens (diastolevarighet) Perfusjonstrykk i koronarkar Arteriell oxygenmetning Hemoglobinverdi Status i koronarkar 12

Medikamentell behandling Anti-ischemisk Anfallskupering Nitroglycerin sublingualt Profylaktisk Betablokker Calciumantagonist Langtidsnitrat 13

Ivabradine (Procoralan) Påvirker sinusknute Redusert frekvens ingen negativ inotrop effekt Indikasjon: Angina pectoris med sinusrytme og frekvens >70 14

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 15

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 16

Koronar revaskularisering ved stabil koronarsykdom De sentrale spørsmålene: Er det indikasjon? PCI eller kirurgi? 17

No of patients PCI versus CABG utviklingen i Norge 18 18

Revaskularisering med PCI Akutte koronarsyndromer STEMI NSTEMI Ustabil angina 65-70% Stabil angina pectoris 30-35% 19

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 20

21

22 ESC 2014

Koronar revaskularisering og dokumentasjon ulike epoker gjennom 50 år 23

Tre sentrale studier COURAGE PCI vs OMT ved stabil angina SYNTAX PCI vs kirurgi FAME 2 PCI+OMT vs OMT ved stabil angina og fysiologisk betydningsfull stenose OMT = Optimal Medical Therapy 24

COURAGE-studien: Er PCI sammen med optimal medisinsk behandling (OMT) bedre enn OMT alene ved stabil koronarsykdom? 25

COURAGE Primært endepunkt: Død og ikke-fatalt hjerteinfarkt 26

COURAGE - Resultater 27

COURAGE - Resultater 28

COURAGE - Resultater PCI Med beh Revaskularisering 21,1% 32,6% i studieperioden Økende angina/ischemitegn viktigste årsak til revaskularisering 29

COURAGE Viktige momenter i tolkning: 35 539 pas screenet 6,4% inkludert Stabil, symptomfattig koronarsykdom 42% CCS 0-1 Angiografi hos alle - uansett symptomer 33% av medisinsk behandlede ble revaskularisert 30

Forsøk på balansert tolkning av COURAGE Viktig studie Bekrefter at medisinsk behandling kan være et alternativ som initial strategi ved symptomfattig, stabil koronarsykdom PCI reduserer symptomer ved stabil koronarsykdom Nytten av PCI øker med økende grad av ischemi COURAGE sammenligner ikke PCI og OMT, men to initiale strategier 31

FFR bør benyttes til å avklare fysiologisk betydning av en stenose 49 år gammel mann Koronarbelastet slekt Fra desember 2010 koronarsuspekte smerter AEKG til 200W: 2 mm STdepresjon anteriort Moderate plager 32

Kasuistikk forts. FFR 0.75 33

Kasuistikk forts. FFR 0.80 34

Kasuistikk forts. 35

FAME 2 36

FAME 2 n= 888 Ved angiografisk stenose og FFR < 0.80: Randomisert til PCI+OMT eller OMT alene Alle med FFR > 0.80: OMT og fulgt i register Primært endepunkt: Død, hjerteinfarkt eller urgent revascularization 37

FAME 2 resultater 38

In patients with stable coronary artery disease and functionally significant stenoses, FFR-guided PCI plus the best available medical therapy, as compared with the best available medical therapy alone, decreased the need for urgent revascularization. In patients without ischemia, the outcome appeared to be favorable with the best available medical therapy alone. 39

PCI eller kirurgi? 40

Syntaxstudien n=1800 60% stabil koronarsykdom Trekarsykdom eller hovedstammestenose PCI med Taxusstent vs CABG 41

42

43

www.escardio.org/guidelines 44

PCI-operatør 2010 www.escardio.org/guidelines 45

46

- 47

..tilbake til guidelines.. 48

49 Vektlegger Heart team

Noen hovedpunkter helt til slutt Stabil koronarsykdom - god prognose med medisinsk behandling som initial strategi Revaskularisering har i hovedsak symptomatisk effekt Forutsetning for nytte: Ischemi! Koronaranatomi viktig i valg av revaskulariseringsmetode SYNTAX score Intrakoronar trykkmåling nyttig hjelpemiddel Omfang er (og bør være) økende God dialog kirurg/kardiolog viktig forutsetning for gode beslutninger 50

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 51

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 52