Oppvekst i Iveland: Behovsanalyse Iveland skole 2015 2030 Prosjektgruppa 09.10.14
Innhold Innledning... 2 Nasjonale føringer og lovverk:... 3 Kommunale/interkommunale planer og satsinger:... 5 Bakgrunn... 6 Framtidige behov og prognoser... 6 Utkast til skisse av skoleanlegg på Birketveit.... 12 Alternative løsninger.... 13 1
Innledning I kommunestyret i Iveland 29/4 14 ble det vedtatt at det ikke bygges ny avd. skole 1. 4. trinn på Skaiå. Vedtaket lød videre: De to eksisterende opptaksområdene i Iveland kommune opprettholdes: Alle elever som tilhører Iveland skoles opptaksområde skal på permanent basis ha sin skolegang på Birketveit. Opptaksområdet for Vatnestrøm Oppvekstsenter endres ikke. Rådmannen bes om å starte planleggingen av oppgradering/utvidelse av bygningsmassen på Birketveit til en fremtidsrettet skole beregnet for 1. 10. trinn. De videre premisser legges ifm. økonomiplan 2015 2018. Rådmannen satte på bakgrunn av vedtaket ned ei prosjektgruppe for å lage en behovsanalyse og komme med forslag til rammer for utbyggingen. Gruppa har bestått av: Lars Ivar Gjørv, kommunalsjef Bjørn Mikal Engestøl, ingeniør Bente Voreland, rådgiver Håkon Laland, rektor Eva Synnøve Bjelland, økonomisjef i Iveland kommune, har bistått. Odd R. Jørgensen, Pedagogisk Skolebygg, har vært konsultert. Gruppa har vært samstemt i å planlegge for et framtidsrettet skoleanlegg som et godt utgangspunkt for god undervisning og trivsel for elever og lærere. Vi har vært opptatt av fysiske forhold som kan støtte opp om målet for Verdiskaping bygd på kunnskap i kommuneplanens samfunnsdel: I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. Grunnskolepoengene og andelen elever som har gjennomført/bestått videregående skole med fagbrev eller kompetansebevis ligger minst på nasjonalt nivå. Kun fantasi setter grenser her, noen vil også si økonomi. Men det er framtida vår som skal vokse opp i trygge, utfordrende, innbydende og trivelige omgivelser. 2
Nasjonale føringer og lovverk: Opplæringsloven gir føringer for utforming av skoleanlegg: 9 5. Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. 9a 1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring 9a 2.Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Loven gir også føringer når det gjelder skolebibliotek og utstyr i skolen: 9 2. Rådgiving og skolebibliotek Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter. 9 3. Utstyr Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Fysisk og psykisk læringsmiljø har stor oppmerksomhet i lovverket: 9a 4.Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Generell del av læreplanverket 3
er videreført fra R 94 og L97. Den ble innført av Kirke, utdannings og forskningsdepartementet i september 1993. Den stadfester målet for opplæringa slik: Kort sagt, målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter Her innfører Kunnskapsdepartementet valgfag. Departementet vil legge til rette for ytterlige valgmuligheter for elevene på ungdomstrinnet. Bakgrunnen er at de skal bidra til økt motivasjon og læring. Innføring av valgfag er et av flere tiltak for å nå målet om en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet kan i dag velge mellom fremmedspråk eller språklig fordypning. Det blir dessuten gjennomført forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklig fordyping. Innføring av valgfag kommer i tillegg til denne ordninga. Valgfagstilbudet består av til sammen 14 læreplaner. Skolene må tilby minst to valgfag. Fra skoleåret 2014/2015 skal alle elever på ungdomstrinnet ha valgfag. Inneværende skoleår har elevene på Iveland mulighet til å velge mellom 4 ulike valgfag: Design og redesign 5 Fysisk aktivitet og helse 11 Medier og informasjon 23 Trafikk 41 En prioriterer å gi valgmuligheter, og anser det som et kvalitetstegn for den pedagogiske tilretteleggingen ved skolen. Skolebasert kompetanseutvikling Strategien innebærer en kompetanseheving for hele utdanningssystemet: elever, foreldre, lærere. skoleledelse, skoleeier og lærerutdanningene. Iveland skole deltok i forprosjektet og er nå med i pulje 1. En samarbeider med UIA om lesing i alle fag og en helhetlig leseplan for skolene i Iveland. 4
Kommunale/interkommunale planer og satsinger: Kommuneplanens samfunnsdel Iveland kommune fram mot 2026. Ordføreren stadfester i forordet at utdanning er i fokus i Iveland: Jeg ønsker i dette forordet å peke spesielt på dette ene hovedområdet fordi kunnskap er nøkkelen til all utvikling. Oppvekst og skolegang skal gi våre barn og unge de beste forutsetninger til å kunne delta både i det lokale, regionale og globale fellesskapet og jeg ønsker at de skal oppleve å ha gode røtter og minner fra oppvekstmiljøet sitt. Vi skal ha ambisjoner sammen med og for våre barn og unge i Iveland kommune. Satsingsområde 1 er utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Målet er hentet fra vår store satsing på oppvekst: Kvalifisert for framtida I Iveland kommune får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv. Grunnskolepoengene og andelen elever som har gjennomført/bestått videregående skole med fagbrev eller kompetansebevis ligger minst på nasjonalt nivå. Videre i dokumentet finner vi flere målsettinger som har relevans for utforming av skoleanlegg: Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Utvikle Birketveit til å bli et attraktivt og levende sentrum med gode møteplasser som fremmer integrering, mangfold og tilrettelegger for aktivitet Tiltak for energiøkonomisering (ENØK) av kommunale bygg prioriteres Gjøre naturen mer universelt tilgjengelig nær byggefelt og andre strategiske steder Systematisk oppfølging og videreutvikling av arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen Inkluderende læringsmiljø. I kvalifisert for framtida framheves et inkluderende læringsmiljø, en satsing som er felles for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal ha en positiv effekt på barn og unges læring og utvikling i barnehage og skole. Til læringsmiljøet hører både fysiske og psykososiale forhold. Byggets beskaffenhet og størrelse påvirker det generelle læringsmiljøet, positivt og negativt. Ligger de fysiske forhold godt til rette, er vi et godt stykke på vei for å fremme trygghet, helse, trivsel og læring. 5
Bakgrunn Iveland skole avdeling Skaiå (1. 4. klasse) flyttet opp til Birketveit våren 2010 ifm. utvidelse av barnehagen. Flyttingen var midlertidig til ny skole på Skaiå stod ferdig, opprinnelig planlagt til august 2011. Byggingen av ny skole på Skaiå for 1. 4. trinn ble fra 2010 utsatt, bl.a. fordi man har ventet på iverksettelse av Iveland 2 i regi av Agder Energi. På kommunestyremøtet 21. desember 2011 fikk ikke Rådmannen tilslutning til forslaget om å samle all skolevirksomhet i kommunen på Birketveit: Det ble vedtatt å bygge ny barnehage og skole på Vatnestrøm med umiddelbar iverksettelse, samtidig med at man prinsipielt holdt fast på at ny skole skulle bygges på Skaiå (KS 92/11). Ny barnehage og skole på Vatnestrøm er nå ferdigstilt. Iverksettelse av vedtaket om ny skole for 1. 4. klasse på Skaiå ble imidlertid utsatt for å vurderes på nytt ifm. budsjettbehandling 2013. Investeringskostnadene til ny skole på Skaiå ble inntil videre tatt ut av økonomiplanen 2012 2015. I april 2012 fattet kommunestyret et vedtak som løste de akutte arealbehovene ved skolen, gjennom et tilbygg til Ivelandshallen på 244 m2.arealene ga to klasserom med tilstøtende grupperom. Det resterende arealbehovet for skolen er løst gjennom å tilpasse og benytte andre tilgjengelige areal. Vedtaket innebar etterbruk av arealene med tilrettelegging for forebygging og fysisk fostring for alle aldre der et treningssenter syntes mest aktuelt. Arealene er per i dag i daglig bruk. I april 2014 vedtok kommunestyret at det ikke skulle bygges ny skole på Skaiå, men at alle elever som tilhører Iveland skoles opptaksområde på permanent basis skal ha sin skolegang på Birketveit. Premisser legges i forbindelse med økonomiplan 2015 2018. Elever og personale opplever i dag at plassbehovet ikke tilfredsstilles. Det fysiske miljøet gjør det vanskelig å etterfølge nasjonale og kommunale føringer, jfr. de foregående kapitler. Framtidige behov og prognoser Elevtallsutvikling Iveland skole 2014 2040 Forklaring: Lav = forventet lav nasjonal vekst Høy = forventet høy nasjonal vekst 6 12 år = 1. 7. trinn 13 15 år = ungdomstrinnet Alle i alderen 13 15 (ungdomstrinnet) år går på Iveland skole, mens vi i tabellen under har beregnet at 75 % av de på 1. 7. trinn gjør det (25 % beregnet på VOPS). 6
Vi ser at framskrivingen kan være usikker. Ved høy nasjonal vekst fram mot 2030 vil elevtallet stige med ca. 90 elever. Ved lav nasjonal vekst vil stigningen utgjøre ca. 40 elever. Det er viktig å ta hensyn til dette i beregning av areal, slik at klasserommene kan romme større grupper. En opplever likevel at den største utfordringen vil være å tilrettelegge for fleksibel og kostnadseffektiv drift som tilfredsstiller nasjonale og lokale føringer. En vil ha behov for romløsninger som gjør det mulig å organisere klassene i grupper der en kan legge til rette for et bredt spekter av aktiviteter. Tabellen under konkretiserer dette: Nybygg Iveland skole: Rombehov. Type rom Undervisningsareal 1 10.klasse Grupperom, «småkroker» 1. 10.klasse SFO avdeling med kjøkken(evt.tilknytning) Merknader Fleksible løsninger Fleksible løsninger Bør IKKE kombineres med «skolekjøkken» Spesialrom: Kunst og håndverk Spesialrom: Naturfag Spesialrom: Musikk Spesialrom: Mat og helse(skolekjøkken) kontor samling av materiell for tilpasset undervisning Bibliotek med sittegrupper (læringslab) Kantine Må være lydtett. 3x5 eller 4x4 plasser og demonstrasjonsbenk. Må ha egen garderobe. Bør ha eget kjølerom. Inndeles i småavdelinger med matematikk, norsk og engelsk Kan kombineres med hall Kan være i tilknytning til vrimlehall/skolekjøkken. Må ta høyde for servering av varm mat. Lagerrom innendørs inkl. trivselsledere Kaldt lager for uteleker/ ski / trivselsledere Personalrom m/kjøkkenbenk Til ca 40 Arbeidsrom personale Landskap og eller småkontor, elevfri sone. Kontor rektor Kontor inspektør 7
Kontor rådgiver / sosiallærer Resepsjon/Merkantil avdeling Kontor / lager PC IKT DATA Tilstrekkelig lager for læremidler Møterom med konferansebord Noen små møterom Ses i sammenheng med kontorløsninger for alle ansatte. Kopirom kontorrekvisita Personalgarderobe dusj toaletter, Tekniske rom, Renholders rom med rekvisita. Bøttekott Amfi Hall Storstue. Teater, konserter, sang samlinger, morgensamlinger (Bibliotek) (Data) Helsesøster Toaletter Gymsal, hall Iveland kommune vil bygge en fremtidsrettet skole på Birketveit for 1. 10.klasse. Ovenfor er det satt opp ei liste over behov som trenger en del kommentarer og forklaringer. Først og fremst er det i denne sammenhengen ikke tatt hensyn til videre bruk av eksisterende bygningsmasse. Det er kun listet opp hva vi mener Iveland skole trenger av undervisningsrom, kontor, spesialrom, oppholdsrom, sanitærrom osv. Arkitekt og konsulenter vil sammen med ansatte og ansvarlige i kommunen få ansvaret for størrelse, pedagogisk utforming, plassering og sambruk. Det vil også gjøres vurderinger på hvilke bygg som blir med i den endelige bygningsmassen for «Nye Iveland skole». «Innearealet». Klasserom/undervisningsrom for elevene i 1. 10klasse må vi ha. Men det behøver ikke bety et rom til hver klasse. Fleksible løsninger kan velges, der areal kan åpnes og lukkes etter behov. Det må også være tilgang på grupperom eller «kroker» der smågrupper kan studere eller undervises. Det er også naturlig å samle alderstrinn (1. 4.klasse, 5 7 klasse og ungdomstrinnet) i avdelinger i bygningsmassen. 8
Spesialrom. Timeplanen i grunnskolen forutsetter at vi har enkelte spesialrom. Gymsal eller idrettshall har vi og bør vi ha. Kjøkken må elevene ha en time på småskoletrinnet (1.kl 4.kl), tre timer i 6.klasse og tre timer i 9.klasse. Faget heter nå «mat og helse» og forkortes MOH. Naturfag, musikk og KOH (kunst og håndverk) drives også oftest fra spesialrom som er utstyrt, tilpasset og utformet med henblikk på det faget det skal undervises i. Her er det mulig at et rom kan være spesialrom for både f.eks. naturfag og musikk. Materiell for tilpasset undervisning kan samles i areal eller rom der grupper eller enkeltelever kan få undervisning i eller øve på spesifikke emner innenfor særlig matematikk eller norsk. Her samles undervisningsmateriell til hjelp for denne treningen. Nye bærbare datamaskiner får våre elever nå i 8.klasse, men de yngre elevene har også behov for noe tid med dette hjelpemiddelet. Her er det også vanlig å samle et passende antall i et datarom. De nye valgfagene som er innført de siste tre år, har behov for utstyr og rom. Bibliotek. Boka har sammen med de nye tekniske hjelpemidler en sentral plass i språkutvikling og lese og skriveopplæring. Som første fokusområde i leseplanarbeidet står leseglede. Et skolebibliotek med et godt tilfang av bøker tilpasset ulike nivå vil være uvurderlig for å fremme leseglede hos alle elever. Biblioteket bør være skolens hjerte! Derfor er det er naturlig at et bibliotek får en sentral plassering og innbydende utforming i et nybygg også her hos oss. Her vil det være naturlig med kompetent bemannet veiledning, samt åpning for bruk uten bemanning av bibliotekfaglig personale. Dette skal være et inspirerende og utviklende område i bygningsmassen, og må ikke gjemmes bort i en krok eller kjeller. Å kunne dra nytte av aktiviteter tilknyttet Åkle vil være et flott supplement til undervisningen, men målgruppene er ulike når det gjelder skolebibliotek og folkebibliotek, og de to bibliotekslagene hører også inn under to ulike lovområder og departementer. Utdanningsdirektoratet har utpekt Universitetet i Agder til ressurssenter for skolebibliotek. I planleggingsfasen vil det være naturlig å gjøre seg nytte av deres ekspertise. Arbeidsplasser, kontor, møterom og personalrom. Noen jobber best i team og grupper, mens andre mener de må være alene og uforstyrret når tankearbeid foregår. Det bør legges til rette for begge deler. Vi må ha mindre kontor og møterom til mindre samlinger, men må også venne oss til at noe arbeid kan gjøres i et åpent landskap. Her må vi være åpne og tenke utradisjonelt. En «telefonkiosk» i form av et lite og lydtett rom kan være et behov. Arbeidsmiljø og organisasjonskultur påvirkes av den fysiske tilretteleggingen. 9
Et spiserom er krav i Arbeidsmiljøloven, og de fleste skoler har sitt personalrom med et kjøleskap og kjøkkenbenk, samt tilhørende sofagrupper. Det sosiale fellesskapet må prioriteres og ivaretas i egnet rom når det er naturlig og behov for det. Større og mindre møterom må vi ikke glemme. Trinn grupper, faggrupper, møter og samlinger i alle størrelser må ivaretas. Helt fra foreldresamtalen til fellessamlingen for hele skolens ansatte og elever. En personalavdeling bør også inneholde dusj og garderober, samt toaletter. SFO. Loven sier at alle kommuner skal ha tilbud om SFO. Det har alltid vært praksis å ha dette på begge skolene i kommunen vår. Det er ingen ting som tyder på at denne praksisen ikke kommer til å vedvare. Det betyr at vi må ha en SFO base med tilhørende kjøkken, lager for ute og inneleker og lekeareal (med muligheter for å lage lekegrupper). Sambruk med skolens øvrige inneareal må også her vurderes. «Storstue amfi hall» samlingsplass. Noen ganger i året er det behov for å samle hele skolen, både elever og ansatte til fellessamlinger av ulik karakter (i dag 170 elever og ansatte, i 2040 kan vi være ca. 250 elever og ansatte SSB). 8 10 ganger i året får vi besøk av den «Kulturelle skolesekken» med konserter, teater og annen kunst. Da må vi samle flere klasser, og det blir behov for teknisk utstyr og blending av lys. Kombinasjonen med en «vrimlehall» eller «vandrehall» i tilknytning til storstua må vurderes. Det må nok også vurderes og tas hensyn til om skolens bygninger også i fremtiden skal ha bygdekinoen. Moonlight I Ung data undersøkelsen topper Iveland statistikken blant knutepunktkommunene når det gjelder deltagelse i fritidsklubb, selv om de ellers har lav delaktighet i fritidsaktiviteter. Miljøarbeiderne ved Moonlight er en viktig ressurs i de forbyggende arbeidet som drives inn mot ungdomsskoleelevene i Iveland. At skolens lokaler på ettermiddags kveldstid kunne benyttes som ungdomsklubb, vil gi elevene en god sammenheng mellom skole og fritid. Det vil være i tråd med kommuneplanens intensjon: Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle. Utvikle Birketveit til å bli et attraktivt og levende sentrum med gode møteplasser som fremmer integrering, mangfold og tilrettelegger for aktivitet Helsesøster Det bør være mulig for helsesøster å ha kontor på skolen. Ung data undersøkelsen viser at elever i Iveland henvender seg til helsesøster om utfordringer de ikke snakker med andre voksne om. Hun er et viktig medlem i elevtjeneste, kjernegrupper og ansvarsgrupper. Å ha lett tilgang til denne tjenesten betyr mye i skolens forebyggende arbeide. 10
Rom med spesialfunksjoner. Skolen vil ha behov for: Større og mindre lagerrom av ulike slag. Kopirom. Tekniske rom. Rom til avfall og søppel. Lager for uteleker og friluftsutstyr. Langtidslager av bøker og papir. Lager for datautstyr. Gymsal. Ivelandshallen brukes i dag som gymsal. Ordningen fungerer tilfredsstillende, og bør videreføres. Utearealet: Her må det i første omgang tas hensyn til elevenes store spredning i alder fra 5 til 16 år. Når bygningsmassen er plassert på tomta, må vi straks gå i gang med detaljplanlegging. Men noen tanker og prinsipper gjelder uansett: Vi må ha områder tilpasset både små og store. Utearealet må innby til aktiviteter som gir fysisk fostring: Klatring, løping, ballspill, hopping, runsing og gynging. Kreativitet, balanse, sansene og intellektet må utfordres i leken ute. Vi må ha overbygde arealer. Vurdere områder tilpasset og naturlig avgrenset for aldersgruppene. Buss, lastebil, bil, moped og sykler må i størst mulig grad holdes i god avstand fra skolens uteareal. Klimatiske hensyn må tas. Lekeområdet må ikke bare være attraktivt på varme og regnfrie sommerdager. Skolen er helårlig. Hvor kan vi ha: akebakke, skibakke, oppkjørt skiløype, snøballblink, område tilrettelagt for sprøyting til isbane. Husk at vi må ha maskinell rydding av snø fram til bygningene. 11
Tannlege Det vurderes fra fylkeskommunens side å flytte Iveland Tannlegekontor. Skolen vurderer dagens ordning med tannlegekontor i skolebygget som lite hensiktsmessig, både for elever, foresatte og publikum ellers. Ordningen medfører dessuten en del uønsket trafikk på skolens område. Utkast til skisse av skoleanlegg på Birketveit. Nytt bygg til venstre for eksisterende. NY SKOLEBYGNING KUNSTGRESSBANE EKSISTERENDE BYGNINGER SITUASJONSPLAN SKOLEOMRÅDET LEK LEK 12
Alternative løsninger. Alternativ 1: Trinnvis utbygging som ivaretar nødvendig arealbehov underveis. Kombinasjon nybygg og evt. påkostning av eksisterende bygningsmasse vurderes i arkitektfasen. Det søkes effektiv utnyttelse gjennom redusert arealbehov. Nåværende skolearealer i hallen frigjøres etter hvert. Estimert totalkostnad: Kr. 30.000.000. Alternativ 2: Eksisterende bygningsmasse beholdes, men nødvendige omrokkeringer, påkostninger og opprustning foretas. Skolens disposisjon av arealene i hallen gjøres permanent. Estimert totalkostnad: Kr. 20.000.000. Alternativ 3: Som alternativ 2 over, og i tillegg et nytt tilbygg på 340m 2. Estimert totalkostnad: Kr. 30.000.000. 13