Nr. 2 2009 Side 6 Vår månelanding Side 10 Jubileumsår på Folkemuseet Side 20 Sparebank1kvartalet tar form Side 3 Ny allianse: Teknobygg Konsern og Grande Gruppen
Leder Utfordringer og muligheter i et usikkert marked Vår visjon: Sammen utvikler vi fremtiden Våre verdivalg: Offensiv Effektiv Ærlig SAMSPILL Utgitt av Teknobygg Konsern AS Ansv. redaktør: Morten Christensen www.teknobygg.no Året vi nå holder på å avslutte har vært svært begivenhetsrikt og hektisk for oss i Teknobygg. Vi har tildels vært skånet for finanskrisen som inntraff høsten 2008, og som medførte stor nedgang i verdensøkonomien. Grunnen til det er den store ordrereserven vi gikk inn i krisen med. Vi har gjennom hele året planlagt og bygget i høyt tempo og vil i 2009 få nesten en dobling av omsetningen fra året før. Nidaros DPS ble levert byggherre ved inngangen til året og Gastro Midt Fløy skal overleveres til oppdragsgiver 16. desember. I tillegg er det stor aktivitet på alle våre store og små oppdrag med Sparebank 1 SMNs nybygg i Søndre gate, Sirkeltomta på Nedre Elvehavn, Arbeiderforeningen og Kattem Helse-og velferdssenter i spissen. Og det gledelige er at alle prosjekter er i rute så vel fremdrifts messig, som økonomisk og kvalitetsmessig. En annen stor begivenhet var da vi under Byggedagene i mars mottok prisen for Årets Bygg med 1902-bygget på St.Olavs Hospital. Det var hyggelig at et rehabiliteringsprosjekt kunne nå helt til topps i en knallhard konkurranse hvor Nye Ahus og Operaen var de to andre nominerte. Med avtalen om å bli partnere med Grande Holding AS på Verdal n, som trer i kraft fra årsskiftet, vil vi sammen dekke hele Trøndelag. Selskapene passer godt sammen og utfyller hverandre, samtidig som vi får betydelig større kapasitet og mulighet til å bygge opp kompetanse. Under Grande Holding AS ligger Byggmester Grande AS, Brødrene Vangstad, Malermester Bjørås AS, Blikkenslager 1 AS og Grande Elementfabrikk. Grandekonsernet er det største entreprenørselskapet i Nord- Trøndelag, og med et svært godt omdømme. Vi ser frem til å begynne å jobbe sammen. Når vi følger med i media den siste tiden virker det som om den økonomiske krisen snart kan avblåses. Og det er mulig at det gjelder for enkelte bransjer. Men for byggenæringen vil vi få det verste trykket i 2010. Ifølge Prognosesenteret er markedsutsiktene ganske dystre. Boligbyggingen gikk ned med 22% fra 2008 til i år og forventes å ligge på samme lave nivå i 2010. For næring har nedgangen i 2009 vært 20% og forventes å gå ytterligere ned med 15% i 2010. Reno vering, Ombygging og Tilbygg (ROT) er stabilt i perioden, mens anlegg fikk en kraftig vekst i 2009, og opprettholder dette nivået inn i neste år. Dette tilsier hard konkurranse om oppdragene fremover. Hvordan møter vi dette? Vi har en brukbar ordrereserve på 370 mill. for utførelse neste år. Vår kompetanseoppbygging må fortsette i alle ledd av organisasjonen. Trimmet Bygging gir gode effekter og må benyttes på alle prosjekter. Satsing på energi og miljø videreføres og utvikles. Utvikling av nye forretningsområder vurderes løpende. Og ikke minst avtalen med Grande vil gi oss langt større slagkraft og tyngde. Jeg ønsker alle ansatte og forbindelser en god jul og ser frem til et spennende 2010 sammen med dere. Layout og produksjon: Nonstop Reklamebyrå AS Konsernsjef Forsidebilde: Vårt hovedkvarter i Jarleveien 4, foto fra 1930. Opplag: 1500 2
Strukturendringer i bransjen gjør det nødvendig å bygge større og mer slagkraftige enheter. Våre to entreprenørforretninger går derfor sammen om videre utviking av virksomhetene i begge Trøndelagsfylkene. Teknobygg AS og Grande blir partnere Nord-Trøndelag Enige om samarbeid: (Fra venstre) Økonomisjef Stein Roger Dalheim og konsernsjef Morten Christensen i Teknobygg, konsernsjef Kåre Hynne i Grande Holding og Jan Tore Grande, daglig leder i Byggmester Grande. De to selskapene er: Teknobygg Konsern, Trondheim og Grande Gruppen Konsern, Verdal. Samlet omsetning i selskapene vil ligge på ca 1 milliard NOK/år. Organiseringen av samarbeidet skjer ved at Teknobygg Konsern kjøper 50% av aksjene i Grande Gruppen. Utad skal begge bedriftene drives som før med hver sin lokale tilknytning, henholdsvis i Trondheim og Verdal, med samme navn og med samme personer. Formell overtakelse skjer pr 01.01.10. Bakgrunn for samarbeidet er blant annet: Byggeprosessen blir mer krevende og krever meget høy kompetanse i alle ledd Tøffere konkurranse krever optimale løsninger og de best motiverte medarbeiderne Samordning og effektivisering innen: Administrasjon Økonomi/regnskap Innkjøp Kvalitetssikring HMS Personaladministrasjon Forskning og utvikling Energi og miljø Prosjektutvikling Trimmet bygging Prosjektering Prefabrikasjon av elementer både i tre og betong Tekniske entrepriser God kjemi Samtalene om et mulig samarbeid har pågått noe tid, og det ble tidlig slått fast at her stemte kjemien godt. Her er det store muligheter for å få til noe i lag. Konkurransen har blitt så tøff at vi hadde to muligheter, enten å trappe ned vår virksomhet eller satse på å bli mye større, sier Kåre Hynne i Grande Gruppen. Vi ser at skal vi utvikle oss videre og konkurrere om de store entreprenøroppdragene, måtte vi bygge opp kompetanse som tilsvarer den de store, landsomfattende selskapene har. Da måtte vi ta noen grep. Den tekniske entreprisen står for 40-50% på de store oppdragene. Denne kompetansen har vi ikke, sier Hynne. Sammen med Teknobygg blir det mulig å bygge opp denne kompetansen. For å få til samarbeidet fisjonerer Grande Holding, slik at det Teknobygg kjøper er deler av Grandes entreprenørvirksomhet. Selskaper som f.eks. Grande Holding Eiendom blir stående igjen i holdingselskapet, og er ikke en del av avtalen. Synergieffekter Dette vil gjøre Teknobygg/Byggmester Grande til et enda større og mer attraktivt selskap, sier Morten Christensen i Teknobygg. Det vil samarbeides blant annet på områder som regnskap, IT, HMS og prosjektutvikling, og her ser vi store muligheter for synergieffekter. Oppkjøpet har gitt Teknobygg et bein å stå på også i Nord-Trøndelag. Byggmester Grande AS beholder sitt navn, og Teknobygg AS beholder sitt navn i Trondheim. På side 14-17 er det en grundigere presentasjon av Byggmester Grande. 3
Økonomi Oppsving i verdensøkonomien, men er veksten bærekraftig? underskuddsbudsjettene, og i Japan er situasjonen i så måte alvorlig. Statsgjelden nærmer seg 180 prosent av BNP og ingen vil lenger ha japanske statsobligasjoner med lang løpetid. Myndighetene er derfor tvunget til å oppta kortsiktige lån for å finansiere langsiktige offentlige program. Dette er ikke bærekraftig. Av: Petter de Lange, Fokus Bank Internasjonalt Industriproduksjonen verden rundt har kommet relativt kraftig tilbake etter det dramatiske fallet i 4. kvartal i fjor og første kvartal i år. Produksjonsfallet ble forsterket av at industrilagrene var blitt fylt til randen under kredittboblen som herjet verdensøkonomien (og finansmarkedene) midt på 2000 tallet. I løpet av 1. kvartal 2008 sprekker kredittboblen i USA blant annet som følge av sub prime krisen, og nå starter en storstilt lagernedbygging i Asia som fort sprer seg til hele OECD området. Det resulterende produksjonsfallet overskyter fallet i etterspørselen, og etter hvert som lagrene tømmes (bortsett fra i Kina) kan industriproduksjonen igjen begynne å vokse for å møte det som fortsatt må sies å være en svak sluttetterspørsel. Og når produksjonen er tilpasset etterspørselen er det utviklingen i etterspørselen som vil bestemme om produksjonene skal fortsette å vokse, flate ut eller falle tilbake. Det kraftige omslaget i industriproduksjonen i vinter gir næring til hypotesen om et såkalt V formet oppsving. Og i 3. kvartal i år vokser både den amerikanske og japanske økonomien med hhv. 3,5 og 4,8 prosent. Underliggende er imidlertid etterspørselen drevet av ekstremt kraftige finanspolitiske og pengepolitiske stimuli. I USA utgjør det føderale budsjettunderskuddet nå 10 prosent av landets verdiskapning. Og finansmarkedene verden over løftes av en vegg med likviditet hvis arnested er den amerikanske sentralbanken. Når disse overføringene fra offentlig til privat sektor av budsjettmessige årsaker trappes ned, vil (nærmest per definisjon) spareraten i husholdningene øke og konsumveksten avta. Statsgjelden i OECD landene har nådd ubehagelige nivåer. Flere av landene har store problemer med å finansiere Finansieringen av budsjettunderskuddene går heller ikke som smurt i USA og de kommersielle bankene er fortsatt uvillige til å finansiere det offentlige kapitalbehovet gjennom kjøp av statsobligasjoner. Før eller siden (kanskje allerede i 1. kvartal 2011) vil manglende etterspørsel etter statsobligasjoner gi seg utslag i strammere finanspolitikk eller direkte trykking av penger som vil resultere i inflasjonsfrykt, strammere pengepolitikk og høyere renter. Dette vil være sannhetens øyeblikk for amerikansk økonomi; vil fortsatt gjeldstyngede husholdninger knekke under bortfall av offentlige stimulanser? Hvordan ser vi så for oss forløpet i global økonomi de to neste årene? Vi tror vekstimpulsene fra Asia, med et kredittdrevet Kina i spissen, vil fortsette å stimulere global etterspørsel resten av inneværende år og kanskje også et stykke inn i 1. kvartal neste år. Gitt Kinas strukturelle problemer, herunder ekstremt høye lagre, tror vi en tilstrammig i tilgangen på kreditt til realøkonomien vil kunne redusere den økonomiske veksten kraftig, (men trolig ikke stoppe den helt). Vi tror kredittboblen som nå driver veksten i Kina sprekker i 1. halvår neste år, og at Kina kommer til å øve et deflatorisk press på global realøkonomi i 2010, året sett under et. Japan ser også ut til å være låst inne i en deflatorisk situasjon. Husholdningenes sparerate øker, bedriftenes investeringer i realøkonomien avtar, handelsbalansen er historisk svak og landet har alvorlige strukturelle problemer (for eksempel den demografiske utvikling med en dramatisk økning i antall eldre). India er et lyspunkt. Det langsiktige vekstbildet i realøkonomien virker sterkt, men syklisk sett er økonomien nå overopp hetet, og høy inflasjon krever at rentene kommer opp utover vinteren og våren neste år. Vi forventer likevel en BNP vekst i størrelsesorden 5-6 prosent i 2010, og landet vil derfor bidra positivt til global etterspørsel neste år. Veksten i verdiskapningen i amerikansk økonomi i 3. kvartal i år ble som vi nevnte ovenfor 3,5 prosent. Det var privat konsum som trakk mest opp, og økonomien vokste kraftig på tross av at lagrene ble bygget videre ned. Dette er selvsagt gledelig, men bildet er nyansert. For det første reflekterer den sterke konsumetterspørselen engangseffekter som cash for 4
clunkers (bilvrak) og skatterabatter i forbindelse med boligkjøp. Videre bidro som vi ventet bedriftenes investeringsetterspørsel negativt til BNP-veksten, men det mest overraskende for oss var at nettoeksporten gav negative vekstimpulser, på tross av den svake utviklingen i dollarkursen gjennom kvartalet. Korrigerer man for offentlige overføringer til husholdningene var bildet med andre ord svakt. Men lagrene begynner nå å bli så pass lave i USA at vi kanskje kan få en positiv lagereffekt i 4. kvartal. Men vi ser ennå ikke klare tegn til et bærekraftig forbruksdrevet oppsving i amerikansk realøkonomi i 2010, og forventer også svake etterspørselsimpulser i makro fra foretakssektoren frem til slutten av 1. kvartal neste år. Og også i Europa faller husholdningenes etterspørsel parallelt med at arbeidsledigheten øker. Vi tror derfor på et tilbakeslag i global realøkonomi, trolig i løpet av 2011, men dette tilbakeslaget blir betydelig svakere enn det vi opplevde i 4. kvartal 2008 og 1. kvartal i år. Norge og Midt-Norge Norsk økonomi er langt mildere rammet av den internasjonale lavkonjunkturen enn vi hadde fryktet. Grovt sagt er det bygg og anlegg, eksportindustrien og oljeselskapene som har merket tilbakeslaget i realøkonomien sterkest. Bortfallet av eksportinntekter i den tradisjonelle eksportindustrien i denne lavkonjunkturen var det kraftigste landet noen gang har opplevd. Og i fjor ble banksystemet selvsagt kraftig rammet av likviditetsskvis og høye innlånskostnader. Husholdningene slet også en periode i fjor da renten var på sitt høyeste, og pengemarkedet ikke fungerte. Men for alle praktiske forhold har ikke norske husholdninger vært igjennom noen krise. Grunnen er at sysselsettingen har holdt seg uventet bra oppe og at Norges Bank denne gangen var snar med å redusere styringsrenten, noe som nå understøtter disponibel inntekt og formuesverdier gjennom økte boligpriser. Hvis det var en boligboble i Norge før finanskrisen så er denne fortsatt inntakt. Fordi det verste trolig ligger bak oss med hensyn til global realøkonomi, tror vi at norsk økonomi har sett bunnen. Vi forventer derfor ikke en ny resesjon i norsk realøkonomi i 2011-12, selv om et resesjonsscenario fortsatt ikke helt kan utelukkes. Men selvsagt finnes det fortsatt risikofaktorer på sikt for norsk økonomi. For eksempel ble statsbudsjettet mer ekspansivt enn vi forventet og vil trolig øke pris- og kostnadspresset i økonomien. Vi er bekymret for at en stor (og stadig ekspanderende) offentlig sektor gjør Norge sårbar for Hollandsk Syke. I 2010 budsjettet bruker man 44,6 milliarder kroner mer enn det handlingsregelen for bruk av oljepenger tilsier, mens for eksempel økningen i midler avsatt til arbeidsmarkedstiltak fra i fjor er beskjedne 1,1 milliard kroner. Den offentlige lønnsdannelsen er rigid, individuelle lønnsforskjeller er fy ord og store grupper skal løftes samtidig, noe som er en vesentlig utfordring for produktiviteten i offentlig sektor. Det er derfor fare for at renten må settes opp til nivåer som kan bli ubehagelig for husholdningene, og også for industrien gjennom høyere kronekurs. Heldigvis falt kjerneinflasjonen i oktober fra 2,4 til 2,1 prosent, og tok noe av presset bort fra Norges Bank. Vi tror neppe at industrien er ferdig med å krympe arbeidsstokken, men det er ting som tyder på at den lokale byggog anleggssektoren trolig er ferdig med å si opp folk. For eksempel opplever disse bedriftene nå en svak økning i ordremengden. Og det bringer oss over på situasjonen i Trøndelag. I en markedsundersøkelse utført av Arena Trøndelag i høst svarer over 80 prosent av bedriftene at de opplever markedssituasjonen som god eller tilfredsstillende. Riktignok sliter som ventet eksportbedriftene og fallet er større enn for landsgjennomsnittet, men fisk er et unntak. Frem til og med august i år har eksporten av fisk steget med 20 prosent i Sør Trøndelag og 37 prosent i Nord- Trøndelag, og i 1. halvår 09 utgjorde fiskeeksporten 45 prosent av samlet eksport av varer fra Sør-Trøndelag (For Nord-Trøndelag er tallet 38 prosent). Dette imponerer oss og Sør Trøndelag har nå 9,3 prosent av landets samlede fiskeeksport. Noe av veksten kan trolig henføres til bortfallet av det chilenske markedet som følge av sykdom, og vi forventer derfor ikke like høy vekst neste år. Men i øyeblikket fortsetter fremgangen for norsk lakseeksport med økning i både salgsvolum og eksportpriser. Som vi vet er verkstedsindustrien (og trevareindustrien gjennom lavere byggeaktivitet) hardt rammet av sviktende etterspørsel, og over halvparten av regionens industribedrifter forventer nedgang i omsetning i år. Men handelsbedriftene har ikke opplevd noen omsetningssvikt i år sammenliknet med fjoråret og forventer vekst i 2010. Og halvparten av bedriftene i tjenesteytende næring venter vekst i omsetningen i år og neste år. Vi tipper at arbeidsledigheten i regionen kommer til å øke noe resten av året, industri og reiseliv forventer for eksempel 10 prosent fall i sysselsettingen i 2009. Vi oppsummerer: Midt-Norge har en relativt liten eksportnæring, og er beskyttet av en stor offentlig sektor. Detaljhandelen blomstrer (vi har orkesterplass til parkeringsplassen på City Syd og den har vært overfylt gjennom hele finanskrisen). Det bygges nå for få boliger i regionen (spesielt i Trondheim) og vi tror derfor på fortsatt prispress i det lokale boligmarkedet neste år. Vi er derfor trygg på at næringslivet i Midt Norge vil klare seg minst like godt (og trolig bedre) enn landsgjennomsnittet i denne konjunktursyklusen. 5
One giant step Det er lov å feire når oppsatte mål realiseres. 14 deltagere markerte 1. oktober et innfridd mål ved Gastro Midtfløy-prosjektet ved St. Olavs hospital. Mens det var lederne i fase 2 som gikk til Værnes 09.09.09, skulle alle aktører på banen ved neste milepæl, og målet var månen. Tur til månen Hva forteller månelandingen deg? Byggherre og prosjektleder Lars Abrahamsen i Helsebygg: At vi har entreprenører med evne og vilje til å stå på og holde det de lover. Dette har de gjort i hele byggeperioden, men denne gang så jeg det ekstra tydelig. All honnør til Teknobygg og de andre entreprenørene! Teknobygg og Helsebygg Midt-Norge markerte 1. oktober at nok en milepæl var nådd. Med (GM) Gastro Midtfløy på St. Olavs Hospital som innfridd mål innenfor rett tid, riktig kostnad og utmerket kvalitet, måtte det markeres, og helst på en uslåelig distanse. Et mål å strekke seg mot videre var månen. Glem fabrikerte måneturer estimert i millionkronersklass en, og glem Apollo-programmet til 130 millioner dollar i dagens kurs. Det finnes enklere mål uten budsjettsprekk. Vi kommer alltid i mål, ingen blir uvenner, ingen konflikter, vi tjener vel litt penger også, sa Sigmund Haavi i Teknobygg om prosjektene og den gratis måneturen. Månen i Estenstadmarka Hvorfor månen? Vi skulle inn med nye folk på GM og under et fremdriftsmøte ble det vist skepsis over alt som skulle gjøres. Vår visjon var at dette får vi til, noe mange ikke trodde var mulig, forteller Haavi. Det ble fremsatt antydninger om å gå til månen om de satte målene ble realisert. Da målene var nådd var det bare å finne fram måneskoene. Nå skal det nevnes at Månen er et yndet utfartssted i Estenstadmarka ikke langt fra Estenstadhytta. Månen har utsikt over byen Trondheim, og loggbok i egen postkasse som bevis på utfartstrangen. Trøndersk månetur Teknobygg Gruppen og Helsebygg Midt-Norges milepæl til månen ble supplert med representanter fra Elektroeksperten og Trebetong. 14 moonwalkers kom seg tur-retur månen med litt mer fysisk anstrengelse enn standarden på en normal arbeidsdag. For på den trønderske måneturen var det 30 minutters kjapp gange i bratte opp overbakker, det var høytidelig utdeling av spesialdesignede skjorter, diplomer og sprudlevann med kjøretillatelse. Det var middag på Estenstadhytta og 30 minutters småløping i nedoverbakke hjemover igjen. Storutbyggerne gikk til Værnes, men vi går sammen til månen, kommuniseres det hesblesende oppover bakkene mot månen. One small step for Helsebygg. One giant step for Samspillgruppen. 6
Portrett Alltid på farten og med godt humør. Jan Erik Stenberg er tillitsmann og bas på Balders Terrasse, samtidig som han utfører jobb som rørlegger. Tillitsmann, problemløser og brobygger Arbeidslivet startet som læregutt i sveising på TMV, og med fagbrev både som sveiser og rørlegger, og også 5 års erfaring med ventilasjon må vi kunne si at han har en allsidig yrkesbakgrunn. Det kommer godt med når nye prosjekter skal løses. Jan Erik er ikke organisert i noen fagforbund, det ser han ikke noe behov for. Jeg har et godt forhold både til våre ansatte og til ledelsen. Vi prøver å løse sakene fortløpende. Og det har gått greit så langt. Det har selvfølgelig hendt at det har oppstått situasjoner i lønnsforhandlinger der vi ikke har kommet helt mål. Men da har jeg tenkt; Ok, vi kom ikke i mål i denne omgangen, så da får vi ta det i neste runde. En sak har alltid to sider. Og smilet er aldri langt unna Jeg har lært av livet at å gå rundt og være misfornøyd fordi en ikke får det helt som en selv vil, det har ingen hensikt. Det er bedre å se lyst på livet og glede seg over det jeg får til. Jeg er glad i jobben min, og går inn for å løse den på en best mulig måte. Jeg har en enkel hverdagsfilosofi som går ut på at om du er positiv og vil alle det beste, så løser de fleste sakene seg etter hvert. Noen saker tar bare litt lenger tid. Lang fartstid Jan Erik har lang fartstid i arbeidslivet og har vært ansatt i flere bedrifter og kjenner til flere bedriftskulturer. Han har vært ansatt i TMV, Aker Verdal, Trønderverftet og Byens Rørservice før han kom til Teknobygg Tekniske for 3 år siden. Her trives jeg godt. Her er ordnede forhold og vi har et godt forhold til ledelsen. Når alt legges til rette og vi får ta ansvar for egen arbeidssituasjon, blir de ansatte motiverte og gleder seg til å gå på jobben. Fritidssysler Jeg liker å ferdes i skog og mark og trives med å gå på tur. Aller helst fra hytte til hytte. Ellers blir det til at jeg sykler litt. Jeg regner meg selv for å være i bra form, slutter Jan Erik Stenberg. Jan Erik Stenberg: Alder: 46 år Familie: Samboer, en stedatter på 16 år Bor: Ranheim Ansatt: Teknobygg Tekniske 7
Oktoberfestival Oktoberfestivalen er et arrangement for alle ansatte i Teknobygg der formålet er at man skal treffes på en sosial arena og bli bedre kjent med hverandre. Oktoberfestival Arrangementet er uformelt, serveringen enkel med øl, snaps og pølse. Ut over det sosiale var det også innlagt mer eller mindre alvorlige konkurranser, trøndersk nasjonalsport basse og pilkast. Vi hadde også besøk av en trubar som lagde god stemning. Arrangementet var meget vellykket og vi fikk mange oppfordringer om å gjenta arrangementet og det lover vi å gjøre. Arrangementskomiteen besto av engasjerte ansatte i Teknobygg Tekniske med Roger Hepsø i spissen. 8
Portrett Rune Lilleberg er den som kommer når finpussen skal gjøres på gulv i industri, bolig og kontorbygg. Han er utdannet forskalknings snekker og har tidligere jobbet som tynnavretter hos AS Anlegg (1979 til 1995) og har vært hos Teknobygg siden etableringen i 1995. To millimeter er nok! Når hver millimeter teller Rune var den første medarbeideren som ble ansatt i Teknobygg i 1995. Det var da noen kolleger i AS Anlegg bestemte seg for å starte egen virksomhet, som ble til Teknobygg. Siden 1995 har han lagt mange gulv, både for Teknobygg og for andre bedrifter som Spennarmering, Skanska, Primahus med flere. Han er godt synlig når han nærmer seg byggeplassen med sin Renault lastebil, en lang doning på 10 meter. Her får han plass til alt utstyret han trenger for å starte finpussen av betonggulvet. Den største og mest utfordrende jobben så langt, var legging av gulv i høyblokken på Valentinlyst, hele 16 etasjer. Her startet han på bunnen, i første etasje, og gikk oppover. Slangen måtte festes for hver etasje. Ikke helt ufarlig når vekten økte fra etasje til etasje. Og det mest spennende var om bilen greide å pumpe betongen opp 16 etasjer. Hvis slangen sprakk og det ble lekkasje, ville det ha vært katastrofe ettersom vinduene allerede var satt inn i blokka. Men det gikk greit, sier Rune. Og litt artig å tenke på i ettertid. Rune er kjent for å være nøyaktig og for å gjøre en god jobb. Her tolereres ikke mer enn 2 millimeter avvik på 2 meter. Hver millimeter på store areal vil få store økonomiske konsekvenser, noe som gjør at det blir dårlig butikk om han bommer. Og det er heller ikke så morsomt å slipe ned gulvet mer enn nødvendig. Dette er ikke en jobb du behersker om du bare gjør den av og til. Skal du være blant de beste må du jobbe hele tiden. Rune har etter hvert blitt så rutinert at han forespørres av andre entreprenører. De vet å sette pris på Rune Lilleberg. Han er proff og flink, og er kjent for å gjøre jobben både til avtalt tid og pris. Utfordringer Om vinteren er det egne utfordringer. Et areal som skal tynnavrettes bør ikke ha mer enn 10 kuldegrader når man pusser på betongen. Noe som gjør det nødvendig å fyre med store ovner, med gass- eller dieselforbrenning. I løpet av en uke, kan Rune ha opptil 15 jobber på ulike byggeprosjekter, fra 5 til 15.000 kvm. I løpet av et år blir det rundt 40.000 kvm. Han er en fri mann, og styrer dagene sine selv. Han har ikke vært borte fra jobben en eneste dag siden 1995, og har fortsatt tilgode å skrive ut en egenmelding! Da vi besøkte ham var han i ferd med å rette opp 2. etasje på Sirkeltomta. Høyblokken på Valentinlyst var en utfordrende jobb. (Fotomontasje) Rune Lilleberg: Alder: 48 år Familie: Gift, tre barn, ett barnebarn Bor: Hølonda i Skaun kommune Stilling: Tynnavretter hos Teknobygg Entreprenør AS. Fritid: Glad i å jakte og liker å gå på ski. Hytta på Oppdal blir flittig brukt. 9
Trøndelag Folkemuseum Da et sjøhus på Saltøya i Trondheimsfjorden, den tidligere kirken på Lo i Åsen, ble budt fram på auksjon i 1909, reiste en delegasjon fra Trondheim for å se på den. Herrene ble enige om å kjøpe bygningen, fordi «en Samling af ældre Mærkeligere Bygninger maatte det være høist ønskelig at faa i stand i Trondhjem». Fra vandreteaterforestillingen Brudeferden ved Lo kirke. 10
Teknobygg er hovedsamarbeidspartner for Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg Sverresborg i 100 jubileumsår på folkemuseet En samling af ældre mærkeligere bygninger Vi har fått informasjon, bilder og hjelp av Ann Siri Hegseth Garberg til å lage denne artikkelen. Hun er avd.leder, formidling ved Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg. Hun forteller at det 5. juni 1909 gikk ut en invitasjon til byens borgere om å bidra. Dermed var arbeidet med museet i gang og «Selskapet til indkjøp av gamle bygninger» ble etablert, og i 1913 ble det gjort om til foreningen «Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen». I 1975 fikk museet navnet Trøndelag Folkemuseum, men på folkemunne har museet alltid blitt kalt Sverresborg. Dette fordi museet i sin midte har ruinene av kong Sverres middelalderborg fra 1182-83. Folkemuseumstanken var uttrykk for den voksende nasjonale bevisstheten. Det var derfor ikke tilfeldig at flere av landets folkemuseer ble stiftet på denne tiden. I tillegg til å ta vare på bygninger har museet hele tiden samlet inn gjenstander som skulle bidra til fortellingen om folks dagligliv. Alt fra vakker folkekunst fra 1700-tallet til bruksting fra de siste tiårene finnes i dag i samlingene og benyttes både som verdifullt kildemateriale og som illustrasjonsmateriale i utstillinger. Museet har en stor skoleboksamling og ikke minst et verdifullt fotoarkiv fra fotograf Schrøder. Museet i krigstida 9. april 1940 ble museumsområdet på Sverresborg tatt som base for tyske okkupasjonsstyrker. Tyskerne satte blant annet opp 3 store luftvernkanoner på betongfundamenter på borgplatået, det var 1500 landminer i området, brakkebygninger, soldatforlegninger og piggtrådsperringer. Etter krigen bodde tyske krigsfanger og norske husløse i brakker på museet. Siste soldat forlot museet 15. juni 1946 museet var fritt og kunne åpne for publikum. Oppryddingsarbeidet etter krigen var ikke sluttført før i 1955. Tilbud til publikum Lo kirke ble tatt i bruk som utstillingslokale i 1922 og da kunne museet for første gang åpne for publikumsbesøk. Den første utstillingsbygningen kom på plass i 1930. I 1930-årene ble det gjennomført olsokstevner med dans og høstfester med fyrverkeri. 1950- og 60-tallet var tida for de store St.Hansfestene. Alle de store stjernene i tiden kom til Sverresborg; som Rolf Kirkvaag, barnestjernen Wenche Myhre, Ernst Diesen, Arve Opsahl og Leif Juster sistnevnte ankom i helikopter. I 1958 hadde museet besøk av 18 000 mennesker i løpet av en kveld en rekord som aldri seinere er blitt slått. Fra 1970-tallet var folkeparktida over og museets publikumstilbud handlet om å demonstrere håndverksaktiviteter, samarbeid med BUL Nidaros om Sverresborgdagen og å bygge opp verksteder som f.eks possementverksted og tannlegekontor. Fra om lag 1990 har museet arbeidet målbevisst med ulike typer tilbud rettet mot barn og barnefamilier og skapt et levende museum blant annet ved bruk av drama- og teateraktiviteter. I tillegg har museet tilbud også til turistgrupper, bedrifter osv. Drømmegaven Et enestående moderne museumseventyr har det blitt kalt, historien om norgesvennene Monica og Pierre Chappuis, og Sverresborg. I 1995 finansierte de halvparten av nytt publikums bygg, utstillinger og administrasjons- og verkstedbygg. Fra 2000 ble Sverresborg et helårsåpent museum. Jubileumsåret Jubileumsåret har blitt markert på forskjellig vis. Det har vært en stor jubileumsutstilling og Barnefestival med bl. a. Sverresborg kulturhistoriske dramagruppers forestilling Brudeferden. Foruten en rekke tilbud til publikum, er det også fokusert på andre sider ved virksomheten. Museet har bl.a sikret et mekanisk verksted fra mellomkrigsårene, fotograf Schrøders portrettarkiv flyttes til museet, det er arrangert en nordisk friluftsmuseumskonferanse og det samarbeides med bl.a Dronning Mauds Minne Høgskolen om en norsk-svensk førskolelærerutdanning med vekt på kulturarv og barnekultur. Før jul utgis jubileumsbok med artikler om Sverresborgs 100-årige virksomhet. Bildet viser brakker, piggtrådsperringer m.v. fra krigstida. St.Hansfeiring Sverresborg på 1950-tallet. 11
Sykehusapoteket Automatisk legemiddelforsyning på St. Olavs hospital Teknobygg Entreprenør ved prosjektleder Stian Nergård har stått for ombyggingen av areal til endosemaskin på Sykehusapoteket i Trondheim. Kontrakten er utført for Helsebygg Midt-Norge og har en verdi på 3,5 millioner kroner. Sikrere legemiddelbruk med endosemaskin I løpet av første halvår i 2011 vil det nye anlegget sende merkede doser for 24 timers bruk fra Sykehusapoteket. Vi blir det andre sykehuset i Norge som tar dette i bruk, forklarer farmasøyt Helge Ovesen på Sykehusapoteket i Trondheim. Aker Universitetssykehus på Lørenskog er under oppstart, og i USA finnes det allerede 20-30 slike anlegg. Slutt på medisinsvinn. Hver enkelt dose pakkes i plast og merkes med pasientens navn. Det startet allerede i 2006 som et forprosjekt. Vi vurderte ulike analyser av økonomisk art samt ulike konsepter før vi tok den endelige beslutningen. Men selve byggestarten var først i 2008. Så dette har vært en møysommelig prosses, sier Ovesen. Stort svinn av legemidler Norske sykehus har et svinn på legemidler på 90 millioner kroner hvert år. Bare ved St. Olavs hospital alene kastes legemidler for rundt 6-7 millioner kroner i året. Automatisk legemiddelforsyning vil redusere denne utgifts posten betraktelig. Når anlegget er i bruk vil det øke pasientsikkerheten slik at riktig legemiddel blir gitt til rett pasient og med riktig dose, forklarer Ovesen. Bedre tid til pasientene En viktig besparelse ved automatiseringen er tid! Sykepleierne som har gjort store deler av denne jobben tidligere vil få bedre tid til pasientene. Pasientmerkede legemidler blir nå pakket i enkeltdoser på apoteket og sendes til sykehuset slik at sykepleierne mottar ferdig tilberedte doser til den enkelte pasient. Også kostnadene rundt lagerhold av legemidler går ned, forklarer Ovesen. Så det er penger å spare fra dag èn. Automatisering og overgang til elektronisk medisinkurv i pasientjournal Sykehusapoteket er nå bygget om for 30 millioner kroner i dette nye anlegget, og skal sende ut 12000 endosepakker hver dag. 60-70 prosent av dette vil bli sendt med rørpost direkte opp til avdelingen der pasienten oppholder seg. Ved St.Olavs Hospital er det over 1000 sengeplasser, 200-300 av disse er dagplasser eller spesialsenger. Alle ordinerte legemidler vil bli sendt fra legens PC til Sykehusapoteket. Ved hasteoppdrag vil legemidler kunne bli levert til pasienten i løpet av 15 minutter, så dette blir effektivt. Ved hjelp av rørpost blir legemidlet sendt direkte til pasienten. Sykehusapoteket med automatisert legemiddelforsyning. 12
Trimmet bygging Erfaringene og dokumenterte resultater fra forsøk med trimmet bygging ved St. Olavs fase 2 og andre prosjekter tyder på at trimmet bygging gir gode resultater. Gir gode resultater Professor i kvalitets- og prosjektledelse Bjørn Andersen og hans kolleger ved SINTEF Teknologi og samfunn har drevet følgeforskning på bygging av fase 2 på St.Olavs Hospital under regi av Helsebygg Midt Norge, Gastro Midt Fløy som Teknobygg gjennomfører, og Veidekkes bygging av Miljøbygg et. Fra sidelinjen har de studert hva som gjøres annerledes og følgene av dette. Hva er bra med denne metoden? Man får mer effektiv produksjon og ikke minst er det enklere å styre og holde fremdriftsplanen. Lavere kostnader til både prosjektering og bygging, tilsynelatende bedre kvalitet på bygget og bedre trivsel blant de som arbeider i prosjektet. Det er flere forhold som tilsier at metoden er bra. Man setter håndverkerne i fokus og legger best mulig til rette for at disse skal kunne arbeide effektivt. Metoden bygger på samhandling og samarbeid mellom de ulike aktørene i prosjektet, noe som avverger og avklarer konflikter tidlig. Gjennom definering av såkalte kontrollområder og detaljerte planer for disse, blir det mulig å følge opp prosjektet mye tettere underveis og ha kontroll på fremdriften. Innovative logistikkløsninger sikrer at det i liten grad mangler materialer og utstyr, det gir en ryddigere arbeidsplass og frigjør mer verdiskapende tid for de utførende. Metoden bygger på en helt åpenbar logikk; før noen skal starte et eller annet arbeid i bygget, skal en del forutsetninger være oppfylt som gjør at arbeidet kan utføres effektivt og som planlagt, for eksempel at materialer og verktøy skal forefinnes, at arbeid som må være gjort før dette arbeidet faktisk skal være ferdig, at tegninger og annet underlag er på plass, osv. Dette er egentlig helt åpenbart og naturligvis noe man alltid tilstreber, men som i trimmet bygging er satt mye bedre i system. Problemer løses raskt Samlokalisering av ulike disipliner prosjekterende (VVS, elektro, osv.) gjør at uavklarte grensesnitt eller potensielle problemer raskt kan løses ved at relevante personer trer sammen og finner løsninger. En detaljert plan for hvilket arbeid som skal skje i ulike rom/soner i bygget kombinert med en møteserie i forkant av at en operasjon skal påbegynnes, sikrer at håndverkeren finner et areal tomt for andre folk og deres materialer og utstyr slik at hun eller han kan arbeide mest mulig effektivt. Bruk av såkalte logistikkbud gjør at utførende slipper å bruke verdifull tid på å hente materialer og verktøy eller montere stillaser; dette gjøres av budene til en lavere kostnad. Om selve metoden har direkte ulemper eller det er måten den er implementert på i pilotprosjektene i Norge, er kanskje vanskelig å svare sikkert på. Dog har man sett noen problemer i prosjektene her i Trondheim. Finnes det ulemper? En del leveranser av ulike materialer, for eksempel dører, systemvegger og medisinsk utstyr, har vært forsinket. Med detaljerte og stramme tidsplaner har disse forsinkelsene fått ringvirkninger for de berørte sonene av byggene. Detaljerte frister, ved St. Olavs også gjerne med tilknyttede bonuser, kan virke stressende og dermed bidra til slurv. Selv om trivselen generelt med trimmet bygging er god, har man sett at i faser av arbeidet der trimmet bygging ikke har fungert like optimalt, som i kompletteringsfasen, blusser det lettere opp konflikter og folk trives dårligere. Finnes det andre områder metoden kan brukes utover bygging? Ja, jeg har så vidt nevnt begrepet trimmet prosjektering, som i praksis er prinsippene anvendt på prosjekteringsfasen. Og metoden bør helt klart kunne brukes på utearealer og andre arbeider der rekkefølge og samkjøring er viktig. Fakta: Bjørn Andersen Professor i kvalitets- og prosjekt ledelse Bjørn Andersen. Bjørn Andersen (41) er utdannet Siv.ing. ved Maskinavdelingen, NTH og Dr.ing. ved Institutt for produksjonsog kvalitetsteknikk, NTH. Har i dag stilling som professor ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU og tilleggsstilling som forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn, Teknologiledelse, produktivitet og prosjektledelse. Han har deltatt i en rekke forskningsprosjekter nasjonalt og inter nasjonalt, i mange av de også som leder av prosjektet. 13
14 Kent Ove Rye er en av Byggmester Grandes 15 tømrerlærlinger. Her i jobb på Levanger Sykehus.
Byggmester Grande Konsernleder og styreleder i Byggmester Grande, Kåre Hynne. I over 50 år har Byggmester Grande stått for bygnings- og snekkerarbeider av høy kvalitet. Hovedkontoret ligger på Verdal slik det alltid har gjort, og er i dag den største entreprenørvirksomheten i Nord-Trøndelag. Bedriften har 200 ansatte, og har erfaring med alle typer entrepriser, med kompetanse innen prosjektutvikling og prosjektgjennomføring. Nord-Trøndelags største entreprenør Vi kan nok trygt slå fast at Byggmester Grande i løpet av de siste årene har satt sitt preg på Stjørdal, Åsen, Skogn, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos med sine prosjekter. Entreprenøren har gjennomført store prosjekter innen boligbygging ved å bygge ut større boligfelt i egen regi, der de har stått for hele prosessen, tomteerverv, utbygging og salg av leilig hetene. Byggmester Grande har også gjennomført utbygginger av kontorbygg, yrkesbygg, forretningslokaler og industribygg. Eksempler på dette er Namsos storsenter, Mindes hus på Stjør dal, Trygdegården i Levanger, bilforretninger for Mercedes, Audi og VW i Verdal. Også innen offentlige bygg har Byggmester Grande satt spor etter seg. I denne kategorien finner vi Stiklestad nasjonale kulturhus, Stiklestad hotell, Levanger videregående skole, Steinkjer Tinghus, Steinkjer sykehjem og flere omsorgsboliger. Bare for å nevne noen. I Grande Holding AS finner vi også mange datterselskaper, som 15
Hovedkontoret på Verdal. Kåre Hynne foran Olavsbiblioteket i Stiklestad Hotell. Blikk1slageren, Malermester Bjørås AS, Br. Vangstad AS, Byggmester Grande Element fabrikk, eiendomsselskaper og eiendoms utviklingsselskaper. OL et vendepunkt Lillehammer-OL i 1994 ble vendepunktet, forteller konsern- og styreleder Kåre Hynne. Vi bygget deltakerlandsbyen, med 250 boliger på Skårset, som senere ble demontert og solgt som ordinære omsorgsboliger i Midt-Norge. Da gikk firmaet over fra å være en tradisjonell byggmester til å bli en totalentreprenør. Byggmester Grande satser på å være en seriøs virksomhet, med egne ansatte, og har i dag 100 tømrere. For å skaffe seg kompetente medarbeidere satses det stort på lærlinger. Hvert år tar vi opp 5 lærlinger, forteller Hynne. For tiden har de i gjennomsnitt 15 lærlinger ansatt. På dette området har firmaet lyktes godt og har et svært godt rennomé. I 2006 fikk bedriften en utmerkelse av Kunnskapsdepartementet i form av utnevnelse som Nasjonal Demonstrasjonsbedrift for lærlingarbeidet. Med utnevnelsen fulgte det med pengesum på kr 1 mill som bedriften kunne bruke i arbeidet med å fremme arbeidet med lærlinger. De fikk også Entrepreneur of the Year for 2007. Lokal støttespiller Byggmester Grande er en svært samfunnsengasjert bedrift, og for å få gjennomført ulike tiltak i lokalsamfunnet har de både stått som initiativtaker, eier og gjennomfører av ulike prosjekter. Vi må kunne si at vi er et lokomotiv i distriktet her, sier Hynne. Og for oss er det viktig også å være en samfunnsaktør, og en god støttespiller i lokalsamfunnet. Et godt eksempel på lokale prosjekter er kinobygget på Verdal, som hadde en svært dårlig kino. Vi gjennomførte prosjektet til innbyggernes beste, og gjennom et samarbeid med Oslo kino er dette nå en av Norges mest moderne kinoer og mest besøkt i hele Nord-Trøndelag. Vi er fortsatt deleier av bygget og har ikke vært opptatt av å tjene penger på prosjektet, sier Hynne. Det samme skjedde da vi skulle starte opp og bygge Stiklestad hotell, et viktig prosjekt for Verdals-samfunnet. For oss er omdømme veldig viktig i tillegg til det å tjene penger. Vi ønsker å framstå som folkelig og uformell, og ha ansatte som trives hos oss. Vi gjør mange sosiale tiltak i løpet av et år for å lykkes med dette, avslutter konsernlederen. Utmerkelser: Entrepreneur of the Year 2007, og diplom fra kunnskapsdepartementet for utnevnelse som demonstrasjonsbedrift innen fagopplæring. Byggmester Grande Etablert: 1953 Aksjeselskap: 1980 Konsernleder og styreleder: Kåre Hynne Eiere: Odd Grande, Arne M. Grande, Jan Tore Grande og Kåre Hynne, 25% eierandel hver Antall ansatte: 200 Gjennomsnittsalder hos ansatte: 33 år Netto omsetning: 350 mill. kroner Resultat i 2008: 10 mill. kroner Holdingselskapet drifter i dag 31 selskaper 16
Stiklestad Hotell www.byggmester-grande.no Stiklestad Nasjonale Kultursenter Madsen Bil Kirkegt. 7, Levanger Sulljordet, Verdal Vakta Sannan, Steinkjer Siden Byggmester Grande AS ble etablert i 1953, har vi etter hvert vokst til å bli fylkets største byggmesterforetak. Vi har sunn økonomi og betydelig virksomhet i hele Midt-Norge og deler av landet forøvrig. Elvebredden, Steinkjer Hunt Biobank, Levanger For våre kunder betyr dette trygghet og seriøsitet til lave priser og avtalte tider, enten du skal skifte vinduer eller sette opp et forretningsbygg. Store eller små oppdrag, våre faglærte medarbeidere står til din tjeneste med sin allsidige erfaring, og bak seg har de et profesjonelt apparat med bl.a. egen produksjon av elementer og god logistikk-styring. Kinokvartalet, Verdal For våre medarbeidere betyr det også mye å jobbe i en bedrift som legger stor vekt på etikk og fagkompetanse. Vi opererer ikke med A og B-lag, og utrykket sosial dumping er ukjent hos oss. Enten du kommer fra Krakow eller Inderøy, er godt arbeidsmiljø, faglig oppdatering, sosial trygghet og gode betingelser stikkord for å gjøre en god jobb for våre kunder. Innenfor lærlingeordningen er vi tildelt en rolle som nasjonal demobedrift 2006-2008 Magneten, Levanger Vil du vite mer om oss? se www.byggmester-grande.no eller kontakt oss på tlf 41 66 66 00 Sellegg Bil Spinneriet 2 Steinkjer Medisinske Senter 17
Teknobyggmodellen utgjør rammene for samspillsprosjekter med Teknobygg. Vårt mål er å utvikle og gjennomføre prosjektet etter en fleksibel, men strukturert prosess - til fordel for alle involverte parter. Tek Samspi ProsjekTUTViklingsfasen Innledes med en samspillsavtale og en workshop. I denne fasen sitter alle parter rundt bordet og bringer fram idéer og muligheter. Dette gjør at prosjektet optimaliseres. Gjennom hele fasen blir prosjektet kontinuerlig kalkulert slik at det er oversiktlig å styre mot byggherrens budsjett. Fremdriftsplanleggingen foregår også samtidig, etter Trimmet Bygging-modell, slik at byggetid og ferdigstillelse kan vurderes med flere alternative byggemetoder. Våre modeller for energieffektive løsninger og miljøberegninger taes også i bruk. Fasen ender med et klart definert prosjekt, med hensyn på økonomi drift/vedlikehold og energiforbruk, kvalitet og fremdrift. Prosjektutviklingsfasen Samspillsavtal Workshop 1: K Prosjektforslag Søknader og b Hoved- og det Trimmet Prosje Workshop 2: E Entrepriseavta Teknobyggmodellen UTførelsesfasen Denne fasen utføres i henhold til vår modell for trimmet bygging, hvor alle entreprenører i prosjektet bidrar sammen med byggherreorganisasjonen. Gjennom dette sikres prosjektets økonomi, fremdrift og kvalitet. I tillegg får alle aktører påvirkningsmulighet og eierskap til prosjektet. DrifTsfasen Her utføres eventuelt driftsavtaler for hele eller deler av bygget. I tillegg gjennomføres garantibefaringer. Utførelsesfasen Driftsfasen Innkjøp/planle Byggestart Produksjon ett Workshop 3: E Overlevering Workshop 4: S Driftsavtale Garantibefarin Ved å gjennomføre et byggeprosjekt etter Teknobyggmodellen vil følgende oppnås; Teknobygg sin prosjektutviklings- og entreprenørkompetanse kommer tidlig inn i planleggingen. SYV FORUTSETNINGER FOR EN AKTIVITET Tema i alle møter 3) Tegninger og annen informasjon skal være klar og tilgjengelig 5) Materialer inkl. logis skal være tilgjengelig Klar prosess i utviklings- og byggefasen med trimmet prosjektering og trimmet bygging som har fokus på fremdrift, logistikk og kvalitet og som gjennom pull - prinsippet med delegering ned til bas gir merverdi. Suksessiv kalkulasjon gjennom alle faser fra ide til bygging. 1) Foregående arbeider skal være avsluttet AKTIVITET 2) Arbeidsplass er klar og tilgjengelig Følgende arbe 7) Ytre fo Aktiv bruk av markedet gjennom hele prosessen, i felles skap med byggherren, enten i åpne konkurranser eller i direkte forhandlinger, der dette anses formålstjenlig. Felles opphandling av underentreprenører og leveran dører. 4) Mannskap til å uføre arbeidet 6) Utstyr/Hjelpemateriell nødvendig for å utføre jo Fokus på energiforbruk i bygge- og driftsperioden miljøriktig planlegging og bygging. Kalkulasjon etter GLITNE-modellen med beregning av CO 2 ekvivalenter som medgår til prosjektgjennomføring. Muligheter for å gjennomføre etter Teknobygg sin samspillsmodell med solidarisk samarbeidsavtale og åpen prisbok. HMS likestilles med kvalitet og økonomi som gir en ryddig og sikker arbeidsplass hvor trivsel i alle ledd er felles mål. Hvordan kan byggebransjen b Det kan blant annet gjøres med ny teknologi og effektive informasjons modeller som er på full fart inn i bransjen. BIM, som står for Bygnings-Informasjon-Modell, er en metodikk som vil være med på å få bedre kontroll på flere av prosessene. Ved å lage di formasjonsmodeller av bygg bygges vil man unngå mang problemmer i bygge- og dri Med å benytte BIM tidlig i p teringsfasen vil dette blant færre feil og mer energieffek Det er billigere å gjøre feilen 18
nobyggmodellen ll Trimmet Prosjektering Trimmet Bygging e ick off yggesaksbehandling aljprosjekt etter kterings-modellen BRUKERE STYRINGSGRUPPE valuering le BYGGHERRE gging PROSJEKTGRUPPE er Trimmet Bygging-modell valuering RÅDGIVER luttevaluering ENTREPRENØR g byggherren Det er viktig at byggherren deltar med riktig organisasjon, og fungerer aktivt og besluttsomt i hele prosessen. Det er også nødvendig at byggherren avsetter tilstrekkelig tid til brukere, til selve prosessen, og til evalueringer. styringsgruppen Styringsgruppen består av representanter fra byggherre og entreprenør som ikke direkte er med i prosjektet. Dens rolle er primært å holde prosjektgruppen på rett spor, og holde fokus på samarbeid og engasjement, og påse at de felles mål og suksesskriterier man er enige om for prosess og prosjekt overholdes. Gruppen fungerer også som ankeinstans ved konflikthåndtering. Det er derfor viktig at medlemmene i gruppen sitter i ledende posisjoner i sine respektive firma, og har bred beslutningskompetanse. ProsjekTgrUPPen Prosjektgruppen er den faste kjerne, og det er her resultatene skapes. Her utvikles prosessen og prosjektet. Det er derfor svært viktig at kjemien stemmer her hvor man skal arbeide så tett på tvers av firmagrenser. Alle i gruppen har forskjellig spisskompetanse (arkitekt, rådg.ing., byggentreprenører og tekniske fag) som må utnyttes for at prosjektet skal bli optimalisert. konflikthåndtering Alle konflikter bør løses på lavest mulig nivå. Hvis det oppstår konflikt i prosjektgruppen (byggherrens og entreprenørens prosjektledelse) formuleres problemstillingen godt, og fremlegges styringsgruppen for avgjørelse og beslutning. Slik kan prosjektgruppen jobbe videre uten at dette konflikt-/problemområdet bidrar til å stoppe det gode samarbeidet. tikk ider rhold bben samspillsavtale Samspillsavtalen legger reglene for hvordan vi kan jobbe effektivt sammen. Alle aktører må få eierskap til prosjektet slik at vi sammen kan optimalisere løsninger for byggherre og sikre gode, byggbare løsninger. Som underlag for samspillskontrakten ligger alle aktuelle norske kontrakstandarer. ProsjekToPTimalisering Prosjektoptimalisering er sikring av kvalitet og byggbarhet. Derfor må vi og våre fagentreprenører tidligst mulig inn i prosessen. solidarisk gruppe Vi jobber gjerne etter prinsippene med en solidarisk gruppe, hvor arkitekt, rådgivende ingeniører og alle entreprenører har felles ansvar og risiko. ÅPen bok og incitamenter Åpen økonomi, og gjennomføring basert på tillit og gjensidig respekt, skaper grunnlag for godt samarbeid og riktige beslutninger. TrimmeT ProsjekTering Trimmet prosjektering sikrer en god planleggingsprosess, med hovedfokus på hva som ligger foran oss, og hvilke forutsetninger som må til for å få til en kostnadsoptimal planlegging av prosjektet. TrimmeT bygging Trimmet bygging handler om tidlig planlegging av byggeprosessen, med overganger mellom fag og logistikk som fokusområder. Ansvar og myndighet flyttes ned i organisasjonen, og får alle medarbeideres kompetanse med i prosjektet. Bygget deles i kontrollområder, og i hvert av disse har en bas ansvaret for tverrfaglig fremdrift og kvalitet. energi og miljø Alle våre prosjekter gjennomføres med tanke på å spare miljøet, og med energisparing både i byggefasen og i driften av bygget. WorkshoP og evaluering Det er viktig at samarbeidet kommer godt i gang og viktig å få koordinert forventninger - til hverandre, til prosessen og til prosjektet. WorkshoP 1, konkretiseringsfasen: Forventningsavstemning og felles forståelse for prosjektets mål. WorkshoP 2, konkretiseringsfasen: Fokus på evaluering av prosjektet, og en god oppstart av utførelsesfasen. WorkshoP 3, utførelsesfasen: Fokus på forberedelse til en god overlevering. WorkshoP 4, utførelsesfasen: Evaluering av hele prosessen med konkretiseringsfasen og utførelsesfasen. Tilrettelegging for driftsfasen. Skjematisk fremstilling av Teknobyggmodellen. ygge smartere og oppnå større kontroll? gitale inene før de e kostbare ftsperioden. rosjekannet gi tive bygg. e med en datamodell enn med stål og betong på byggeplassen. BIM skal hjelpe til med å koordinere, gi oversikt, sikre samhandling og fleksibilitet på tvers av fagområdene og forenkle arbeidsprosesser mellom aktørene. I tillegg er det store muligheter i drifts fasen av bygget ved at BIM ajourholdes gjennom hele byggets levetid både ved gjennomføring av opp graderinger av bygget og for å finne feil i bygget. BIM handler ikke så mye om teknologi, men vel så mye om metodikk og samspillet mellom aktørene. Prosjektene kan kun oppnå full suksess gjennom godt samspill og bruk av BIM gjør dette enklere ifølge Trond Pettersen Valeur, som er styreleder i building SMART Norge. Statsbygg vil fra og med 2010 stille krav om BIM og åpne standarder i alle større nyprosjekter. Vi i Teknobygg er igang med å innarbeide BIM i vår modell for Samspill og Trimmet bygging. 19
Sparebank1- kvartalet Byggingen av Sparebank1-kvartalet har kommet så langt nå at du fra gaten kan få et godt inntrykk av hvordan bygget blir. I hvertfall når det gjelder fasaden, selv om det også her gjenstår arbeider som vil gi bygget enda mer helhet og karakter. Byens nye kvartal tar form På den andre siden av gata, rett over Søndre gate, har Teknobygg prosjektkontor. Her finner du 8-10 funksjonærer, så nært tomta som det er mulig å komme. Her besøkte vi prosjektleder Odd Einar Landsem for å høre nærmere om status og fremdrift på prosjektet. Vi tapte tid i september, forteller Landsem. Den måneden var jo ei eneste lang regnskur. Men dette har vi tatt igjen etterpå, ved hjelp av litt lengre dager, så pr dato er vi i rute igjen. I rute, betyr at overleveringen går som planlagt 15. november 2010. Landsem syns han må sende en spesiell tanke til taktekkerne, både på dette bygget og på andre prosjekter. De har jeg syntes synd på i høst, sier han, med tanke på nedbørsmengden. 20