Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret

Like dokumenter
Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Mestring og egenomsorg

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Psykososialt arbeidsmiljø. UiO

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

PSYKOLOGISK FLEKSIBILITET VEIEN VIDERE ETTER SKADE, TAP OG LIVSENDRING

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

DIABETESFORUM I ROGALAND, v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

"Livet er ikke som før"

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

Palliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Helse og helseutfordringer

Fibromyalgi og mikrotrening

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Visdommen i følelsene dine

De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!

Psykiske utfordringer på veien videre

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Til deg som har opplevd krig

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Miljøarbeid i bofellesskap

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Ditt medmenneske er her

Personlighet og aldring

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Relasjoner og,lfriskning

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post:

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

En guide for samtaler med pårørende

Møteplass for mestring

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Å leve med traumet som en del av livet

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Recovery. Reidar P. Vibeto

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Familien som ressurs. John-Ingvard Kristiansen har skrevet kapittelet: «Barnet, familien og det offentlige», med undertittel: «Og så kom hun»

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Vanlige reaksjoner ved omstillinger

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

En App for det meste?

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Transkript:

Hvordan mestrer jeg og familien livet med IBS Livsmestringssenteret 09 06 2015 Overlege Tor Jacob Moe Lege/Psykiater

Krise Tidligere erfaringer og ferdigheter strekker ikke til Opplevelse av å være ute av kontroll Kinesernes todelte tegn: Fare Mulighet

Krisens ulike stadier Krisens ulike faser: Sjokkfasen Reaksjonsfasen Bearbeidingsfasen Nyorienteringsfasen

Krise Sjokkfasen Varighet: Fra korte øyeblikk til noen døgn Husker ofte ikke hva som ble sagt Opplevelse av noe uvirkelig Nummenhet Tiden står stille eller raser avsted Ved kriser som utvikler seg trinnvis som f.eks nyresvikt - kan det være vanskelig å distinkt påvise en plutselig sjokkfase men iblant kan Pasienten opplyse om det hvis vi er åpen.

Krise Reaksjonsfasen: Vi tvinges til å åpne øynene Hvorfor Meg? Straff Sorg Tomhet Raseri Forts. reaksjonsfase Lav vitalitet Desperate kontakt forsøk Selvforkastelse Isolerer seg Utstøtt Kaos - Meningsløshet Livets mening???

Krisens ulike faser Forts.reaksjonsfasen Søvnforstyrrelser Irritabilitet Magebesvær Hjerteklapping Hodepine Forstoppelse- Diarè Anspenthet Sykdomsfølelese Realitetene blir erkjent Jeg forholder meg til en ny virkelighet Et før og nå Arbeider med at det skal bli mulig å leve på denne nye måten.

Krisens ulike faser Nyorienteringsfasen Jeg er etablert i den nye situasjonen Jeg orienterer meg tilbake til dagliglivet Mine vanlig aktiviteter tas opp igjen i den grad det lar seg gjøre Erkjennelsen av at jeg har coeliaki og den må behandles Man er åpen for nye erfaringer Vil aktivere seg på en ny måte Nå kjenner vi han igjen

Endring av Rolle Rolleforståelse endret: Må redefinere Frisk ----> Pasient ----> Kronisk Syk

Rolle Endret funksjonsnivå og derved rolle : Arbeide Som forsørger Som mor/far Som partner/ektefelle

Overgang Erkjennelsen av å være kronisk syk Erkjennelsen av kontinuerlig behov av andre - være prisgitt Erkjennelsen av å ha mistet helse Inngang i pasientrollen ERKJENNELSE INGEN KJAPP SAK! Gradvis, men har vi tid? GIR VI TID?

Individuelt Jeg er blitt syk på MIN måte SER DU MEG??

Opplevelse av å være IBS Ønske om Uavhengighet og Normalitet 1. Ønske om normalitet 2. Ønske om å klare eget liv 3. Fratatt eget normal liv 4. Bekymringer Lindqvist et al Nephrol Nurs J 2000 Jun 27(3)291-7

Opplevelse av å være IBS pasient 11 underkategorier: Leve som vanlig Fremstå som vanlig Sosiale funksjoner Håp/oppfylte drømmer Frihet/ ufrihet Kontroll/mangel på kontroll Tap Avhengighet av andre Fysiske symptom Kvalm av seg selv Ruger over alle sider av egen virkelighet Lindqvist et al Nephrol Nurs J 2000 Jun 27(3)291-7

Hva har pasienten med seg? Egen biografi Egen sykehistorie Egen personlighet. Personlighetstrekk Egen måte å reagere på. Sykdommen Livs - stil Støtte / Ikke støtte fra familie-naboervenner Pasientens reaksjon på sykdommen Omgivelsenes evne til å bearbeide- stå hos trekke seg bort.

Mestring IBS er en familiesykdom. Hele familien rammet og deltar. Er familien fokus i min tilnærming til den enkelte pasient? Er min strategi preget av at her skal en hel familie endre adferd? Og hva det kan koste?

Mestring ved kronisk sjukdom Familien må sees og behandles over tid. Kritiske tidspunkt er: Når diagnosen stilles Når symptom forverring inntrer Når livskriser inntrer Dårlig tilpasning påvirker compliance Og når lite kan gjøres! Paulszy 1991

Compliance - Hva påvirker positivt? Erkjennelse av at Pasienten har Ansvaret for Sin Behandling - Ikke Personalet. Tidlig informasjon - utdannelse av teamet og pasienten har vist en bedret compliance. Alliansebygging med pasient og familie. Tilbake melding når våre data tilsier at pasienten ikke samarbeider.peter Wilson 1996

Compliance-Hva er effektivt? Kunnskaper negativt korrelert til usikkerhet. (Jo mer kunnskaper jo mindre usikkerhet) Utdannelsesnivå positivt korrelert til compliance. Kan kompenseres ved god utdannelse i egen sykdom og dialyse Brock 1990

Uten at det leder til uhensiktsmessige måter å leve på. Å Akseptere Hva betyr det? 1.Erkjennelsen av de erfaringer som IBS har påført meg. Konkret og praktisk Det ytre Hvordan har det forandret meg i min forståelse av meg selv Det indre

RAMONY CHAN NEPHROL DIAL TRANSPLANT (2013)28:11-14 Å Akseptere Hva betyr det? 2. Fornyet måte å ta fatt i sitt liv, der den nye situasjonen jeg er kommet i blir INTEGRERT i mitt liv. Slik at jeg fortsetter Å FORFØLGE det som for meg er VIKTIGE MÅL OG VERDIER.

Mestring A. Kognitiv Kunnskap Innsikt Kjenne seg informert B. Emosjoner - Følelser Nedstemthet Angst Bitterhet - Protest - Sinne

Mestring C. Adferd Handling - Gjøre Delta i Gripe fatt i Være handlende Stå på allikevel!