Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Like dokumenter
Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen

Samvirke hva og hvorfor? Ragnhild Duserud, Felleskjøpet Agri SA

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, Ole-Jakob Ingeborgrud

En samvirkebedrift og dens plass i verdikjeden. Harald A. Lein Nestleder Felleskjøpet Agri

Samvirke som forretningsstrategi

Landbrukssamvirke hva og hvorfor. Einar Myki

Samvirke, trenger vi det? 1

For de som ønsker. å løfte sammen

Samvirke som foretaksform

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp

Ung Bonde i et samvirke Eli Berven

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Høringsuttalelse Markedsbalanseringsutvalget

Eierskap i matindustrien

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

Jordbruksforhandlinger

Samvirke, trenger vi det?

Hva vil vi med regionale landbruksråd?

Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Vann, avløp og nye rettsregler 2009 Andelslag og ny samvirkelov

Hvorfor produsere mat i Norge?

Velkommen til Nortura Unge bønder 2017 Kåre Pedersen, rådgiver

Felleskjøpet Agri SA. Rapport tredje kvartal 2018

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

TINE er det kun melk i en kartong?

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Utfordringer og muligheter

Anbefaling om god eierstyring

Landbrukspolitikk Berit Hundåla

MEDLEMSINFORMASJON OM EGENKAPITAL I NORTURA. Løft for framtida. Obligatorisk andelsinnskudd Medlemskapitalkonto Frivillig innskudd

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Samvirke og ny regjering. Chr. Anton Smedshaug

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Vi får Norge til å gro!

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

PRESENTASJON TRØNDELAG

Unge bønder II 13.februar 2001

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4

Felleskjøpet Agri. John Arne Ulvan, Konsernsjef

Betydningen av norsk matindustri

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Norges ledende merkevareleverandør

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Tine i samfunnet. KVALITETSDAGENE 2010 Oslo, 18. juni Konsernsjef Hanne Refsholt

3.7 Organisasjon og selskapsformer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Samvirke. Hvem skal eie verdiskapningen? Hege Ericson Daglig leder Inn på Tunet Trøndelag SA. Tlf

NMBU Johnny Ødegård

Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017

Ot.prp. nr. 22 ( )

Distribusjon av matspesialiteter. Kick-off i LogiMat 12. juni 2012

Høringssvar til Meld. St. nr. 11 ( ) «Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon»

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Bedring av dyrevelferden? Styringsmuligheter og fordeling av ansvar. Unni Kjærnes Statens institutt for forbruksforskning

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Dette er Felleskjøpet Agri. Hvem vi er og hva vi gjør

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Samfunnsregnskap for TINE. Samfunnsøkonomisk analyse AS for TINE SA

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Samfunnsregnskap for Nortura. 16.februar 2017

Rekruttering, utvikling og kompetanse i landbruket, innlegg på landbruksfaglig samling i Oppland

Jordbruksmelding innspill

Medlemsorganisasjon andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Eiermøte Drammen kommune 11. mars Olav Volldal Styreleder

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. fredag 5. mars kl. 09:00. (Møte nr )

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Landbrukspolitikk i det blå To år med dagens regjering. Hvor står vi, hvor går vi? Kristin Ianssen Norges Bondelag

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Transkript:

Traust og sidrumpa?

Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap. International Cooperative Alliance, 1995.

Eksempler på samvirkeforetak

El Wifak Carpet Cooperative

Samvirke i Norge Samvirkeforetakene i Norge representerer tunge industri-, forbruker-, og samfunnsinteresser. Det finnes i dag ca. 4000 samvirkeforetak i Norge. Eksempler på sektorer / yrker hvor man har samvirkeforetak: Barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, journalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, bildeling, boligbygging, bank og forsikring.

Eieren i sentrum Tre grunnleggende krav: - Et samvirke er brukereid - Et samvirke er brukerstyrt - Et samvirke har som formål å levere brukernytte Et samvirkeforetak er til nytte for brukerne, og eies av brukerne.

Hvorfor velger folk å gå sammen i samvirker? For å dekke et behov: For eksempel manglende markedsadgang eller barnehageplass. God løsning fordi: Anvendelig foretaksform hvor medlemmenes nytte av virksomheten er viktigere enn kapitalavkastning. Foretaksformen passer for eksempel bra for mennesker som ønsker å skape seg sin egen arbeidsplass, og som synes det er rettferdig at overskudd fordeles etter arbeidsinnsats / deltakelse i virksomheten. Krever lite startkapital. Samvirke det du ikke klarer alene!

Landbrukssamvirkene

SA det er vi som utvikler landbruket Samlet driver bedriftene en omfattende forretningsvirksomhet basert på foredling og salg av råvarer fra jordbruk og skogbruk. I tillegg omfatter virksomheten forsikring, finansielle tjenester, husdyravl, rådgivning og innkjøp av driftsmidler.

Landbrukssamvirkene Bedriftene har en samlet omsetning på ca. 75 milliarder kroner, sysselsetter omkring 16 000 personer og er markedsledende innenfor sine respektive bransjeområder.

Den norske landbruksmodellen og samvirkets landbrukspolitiske rolle Markedsregulering Jordbruksavtale Importvern Samvirke Uten importvern vil vi ha minimal norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler med Staten. Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen. Markedsregulering er et avgjørende virkemiddel for å sikre landbruk over hele landet.

Markedsregulatorrollen For kjøtt: Nortura For melk: TINE Råvare For korn: Norske Felleskjøp Mottaksplikt: Alle bønder over hele landet har rett til å levere til markedsregulator. Forsyningsplikt: Markedsregulator skal sikre forbrukere, storhusholdninger og industri i hele landet stabil tilgang på norske jordbruksprodukter. Prisansvar: Markedsregulator er tillagt ansvaret for å ta ut priser i henhold til jordbruksavtalens bestemmelser. Reguleringstiltak: Prognoser, lagring, eksport, markedskampanjer, rådgivning om behovet for import.

Samvirke Brukereid Brukerstyrt Inntekt gjennom deltakelse (medlemsnytte) Alle andelseiere har lik innflytelse Ledelse ved demokratiske prosesser Kan ikke kjøpes opp Aksjeselskap Investoreid Investorstyrt Inntekt gjennom avkastning på innsatt kapital (kapitalutbytte) Aksjeeierne har innflytelse etter innskutt kapital Fleksibel ledelse med vide fullmakter i aksjeloven Aksjer kan omsettes, selskapet kan kjøpes opp

Langsiktig og norsk eierskap! En samvirkebedrift kan ikke kjøpes opp, og foretaksformen garanterer således for et langsiktig og norsk eierskap.

Fordeling av verdiskaping Fordi bønder over hele landet eier de ledende industribedriftene i næringsmiddelindustrien, går inntektene herfra ikke til investorer og aksjonærer, men tilbake til landbruket og bidrar slik til å opprettholde lokal verdiskaping.

Foretaksformen avgjørende for bedriftens fokus Foretaksformen er helt avgjørende for en bedrifts fokus. Det kan ikke herske tvil om at det investor-eide selskapet kontinuerlig vil søke rimeligere råstoff om eller når muligheten skulle dukke opp. Illustrerende: KLF (Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund), interesse- og bransjeorganisasjonen som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge (for eksempel Fatland, Furuseth og Norsk Kylling), kommer gjerne med innspill til jordbruksforhandlingene som går på at råvareprisene må ned.

Samvirkets fordeler i ustabile tider Jeg har i en del sammenhenger det siste året sagt at jeg er glad for at jeg er styreleder i et samvirkeselskap. Samvirke som selskapsform har betydelige fordeler, og dette blir særlig tydelig under turbulente økonomiske omgivelser som vi er inne i nå. Samvirket har stabile og langsiktige eiere, betydelig egenkapital og eierstyring som gir større stabilitet enn mange andre selskapsformer. Fredmund Sandvik, tidligere styreleder i Norsk Landbrukssamvirke, på Temakonferansen januar 2009.

V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING RÅVARE- PRODUKSJON MARKEDS- ORDNING INDUSTRIELL FOREDLING GENO/NORSVIN FELLESKJØPET BONDEN FELLESKJØPET - NORTURA - T I N E MARKEDS- FØRING DISTRIBUSJ: DAGLIG- VARE- KJEDENE F O R B R U K E R E

Samvirkebedriften en strategisk allianse mellom enkeltbønder Samvirkebedriften er en strategisk allianse mellom enkeltbønder. Dette horisontale samarbeidet øker mulighetene og styrken til å påvirke situasjonen i flere ledd i varekjeden (vertikal integrasjon). Landbrukssamvirkets bedrifter er praktiske verktøy bondens forlengede arm i markedet Vårt mål: Å sikre markedsadgang til eierne, til en best mulig pris!

Hva kan samvirkene tilby bonden? Pris, samvirkebedriftene setter standarden i markedet Sikkerhet for avsetning forutsigbarhet Rådgiving Medbestemmelse Sterke merkevarer Markedspåvirkning/makt Avlsarbeid Markedstilpasning og markedsoversikt Forskning og utvikling

Hvordan kan du som eier påvirke din samvirkebedrift? Hold deg oppdatert! Gi tilbakemeldinger til dine tillitsvalgte. Still opp på medlemsmøter. Meld i fra om at du er interessert i å påta deg tillitsverv. Hvorfor skal du påta deg tillitsverv? - Gir mulighet til å påvirke egen og andre bønders rammebetingelser. - Motiverende og spennende å lede store komplekse organisasjoner. - Gir mulighet for nettverksbygging og faglig og personlig egenutvikling. - Verv kan være del av egen karriereplan.

Samvirke i et internasjonalt perspektiv

Samvirke på verdensbasis 1 milliard enkeltmedlemmer i samvirkeforetak. Ca. 750 000 samvirkeforetak. Samvirkeforetakene skaper rundt 100 millioner arbeidsplasser. Dette er ca. 20% mer enn hva multinasjonale selskaper gjør. De 300 største samvirkene i verden har en samlet inntekt tilsvarende bruttonasjonalproduktet til verdens niende største økonomi.

EU-kommisjonen Sitert av Tore Fjørtoft «Samvirkeforetaka har ein lang tradisjon, som går tilbake til den industrielle revolusjonen. Dei bør likevel ikkje oppfattast som ei leivning frå det 19. hundreåret. Det dreier seg om moderne, dynamiske verksemder med stort potensial. (...) Kommisjonen vil derfor støtte fremjinga og vidareutviklinga av samvirkeforetaka i EU og kandidatlanda.»

De økonomisk usikre tidene i verden gjør at folk åpner øynene for samvirkemodellen Kooperativene er ikke noe tilfluktsrom i urolige tider, men vår modell er mer robust og kan ri stormen av. Dette er en tid med store brytninger i samfunnet, akkurat slik som på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Jeg er overbevist om at dette blir samvirkenes tiår. Charles Gould, administrerende direktør i International Cooperative Alliance, til Finansavisen 12. oktober 2011.