Hva er det med Jamal? Om barn med innvandrerbakgrunn Schizofrenidagene 2016, Småbarnsdagen 7.11.16 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Transkulturelt senter aina@sus.no Omsorg for Traumatiserte Barn (OTB) - en traume og kultursensitiv tilnærming Små barn på flukt Klara Øverland, Aina Basilier Vaage, Domnine Lecoq Traumatiske opplevelser FØR FLUKT Historie med krig, vold, overgrep, ulike menneskerettighetsbrudd, isolasjon, angst OPPBRUDD Ofte uten forberedelse og avskjed (spesielt barn) UNDER FLUKT Farlig og ofte langvarig, med nye traumatiske opplevelser Atskillelse fra familiemedlemmer Fengsling, sult, tørst, trafficking, slavekår etc Svær angst og usikkerhet EKSIL Høy grad av utenforskap Somatiske sykdommer Flyktning = tap = sorg Materielle verdier: huset sitt, lekene sine Mennesker, relasjoner: familiemedlemmer, bestemor og bestevenn Tillit og identitet Mening og framtidshåp Kulturell kontekst: lukt, smak, språk, klima Traumer og traumatisering Ikke alle som opplever traumer blir traumatisert Traumatisering handler ikke om svakhet Hvis traumene blir store nok, vil vi alle kunne bli traumatiserte Traumatisering Når vi opplever hendelser som vi ikke har tidligere erfaring med, dvs. ingen mestringsstrategier som kan hjelpe oss Aktiverer frykt eller overlevelsesfunksjonen, man slåss eller rømmer for å klare seg. Typer traumer Enkelttraumer, f.eksbiluykke, en alvorlig voldshendelse(terr: type I) Komplekse, gjentatte traumer (Terr: type II, 1994) Ekstremt stress, hyppig beskrevet i relasjon til omsorgssvikt og seksuelle overgrep, vold over tid, krig over tid. Utviklingstraumer,kombinasjonen av traumer og manglende omsorg 1
Utviklingstraumer Langvarig eller gjentatt opplevelse av traumatiskstress kombinertmed manglende hjelp til å regulere følelser Dette er med på å forme nervesystemet vårt. Hjernenkommerletti katastrofemodus Braarud, Nordanger 2012 Små flyktningbarns reaksjoner Avhengig av alder, raskt utviklende hjerne, kan komme seg godt, men kan også bli alvorlig skadet. Under 2 år Blir «vanskelige», gråter mye, vanskelig å trøste, uregulerte Over 2 år Drømme om monstre, som reaksjon på alt Snakker ikke om traumene, men leker symptomatisk, repetitiv lek Små barn og traumer Mindre erfaring i å fortolke en hendelse Større tendens til magisk tenkning og feiloppfattelse Vanskelig å omgjøre det som skjedde i fantasien Blir lett oversett og minst snakket med, dvs mer fantasier Beskyttelse Ser ikke langsiktige konsekvenser Rolige foreldre Det mest skadelige er ikke selve traumet, men at det ikke var noen der for å roe de overveldende følelsene Resultat: Problemer med å regulere følelser og atferd Kultur-sjokk For alle: Nytt land, klima, språk, lukt, smak, forstår ikke samfunnet, kan ikke kodene Spesielt for barn: Klarer ikke å navigere i det nye uten foreldrenes støtte, og foreldrene strever selv. Ingen storfamilie Ingen/annerledes erfaring med barnehager Konsekvenser av fattigdom 2
Familie og individ Familieforhold Kollektivet, familiehierarki, familien overordnet, barna lydige Vestens uavhengighet, individets frihet, si fra, konkurrere, autonomi, dialog Individualistisk vs. kollektivistisk Hierarki, familieroller, klanen, kjønnsroller Barneoppdragelse Roser ikke barna? Disiplin og vold, slå, klype etc, eks mor truer med å slå, mormor redder barnet «Eg har jult han og jult han.» Leggetider Snakker til, ikke med barn Hvordan kan jeg oppdra barn uten å slå? (Eks treåringstrass i Etiopia) Kommunikasjon Kulturelle regler for kommunikasjon Hva betyr et «ja»? Øyenkontakt eller mangel på respekt? Snakke til eller snakke med? Ikke motsi de voksne eller autoriteter.. Handlinger «viktigere» enn tanker og følelser «Mentalisering» Traumer påvirker foreldreskapet ved at det reduserer foreldrenes tilgjengelighet (securebase) og mulighet til å være en trygg havn (safe haven) barnet ved at det ikke får hjelp til utforskning og ikke blir møtt med trygghet Foreldrenes utfordringer Finne ut av en ny livssituasjon med symptomer på traumatisering (PTSD) Ivareta sine barn i ukjent kultur med vanskelige rammer, bosituasjon kritisk, fattigdom Fratatt redskap som foreldre = Svær belastning for samliv og familie Redusert mulighet til å beskytte barna, kan resultere i tilknytningsvansker Barnas psykiske helse summen av: «Egne» problemer Foreldrenes situasjon Oppvekstfaktorer i Norge/eksil Generell helsesituasjon 3
Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath 2008 Symptomer Reguleringsvansker atferd og følelser Eksternaliserendesymptomer; utagering, aggresjon, uro Internaliserende symptomer; passivitet, tristhet, isolerer seg, vil ikke være med andre barn Varierende, blandet, ulike utviklingsforstyrrelser og forsinkelser Hvordanhjelper vi barn som har symptomer? Hva utløser uro eller at barnet trekker seg unna? Konkrete hendelser, lyder, samtaletema? Indre opplevelser, som igangsetter kroppslige reaksjoner istedenfor minner? Hjelp barnet tilbake i toleransevinduet Når angsten kommer: Skifte i aktivitet og trygging Time-in, ikke time-out Samregulering Samarbeid med PPT / BUP Tiltak i barnehagen Barnehagen som «behandlingsarena» Rammer, struktur, trygghet, kontinuitet Et «normalt» rom i en unormal hverdag Kontaktperson viktig bygge relasjon Hjelp til barnet til å regulere følelser Her er barnet trygt Her er foreldrene trygge etter hvert? Arena for samhandling med foreldrene Ansatte som med-foreldre Tiltak overfor foreldre Hjelp til foreldrene = viktigste hjelp? Ikke spør direkte om traumeopplevelser Forklare traume-reaksjoner Forklare triggere hva som utløser uventet atferd Gi råd om trygghet og stabilitet BRUK TOLK FORKLARE HVORDAN VI GJØR DET I BARNEHAGEN = skape trygge foreldre 4
Barnehagen som læringsarena «Språk og samtaler, lek med barn» Ukjent for mange flyktninger/innvandrer Barn snakkes til, ikke med Har ikke språk og ord for tanker og følelser slik vi bruker det, ikke vant til å snakke om det Lite lek med barn, hverdagen for krevende Hvordan kan barnehagen være en læringsarena for foreldrene? Sikre tid og rom for samhandling 5