Skolebruksplan 4 - fase 3. Høringsnotat - 3. oktober 2016

Skolebruksplan 4 - fase 3 Høringsnotat - 3. oktober 2016

Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Demografi... 3 Søkermønster, kompetansebehov i arbeidsmarkedet... 4 Høyere utdanning blir viktigere og viktigere... 5 Knapphet på lærere og sykepleiere... 5 Usikkerhet i framskrivningene... 5 Lokalt kompetanse behov... 6 Ubalanse i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft... 7 Skoler og skolestørrelse... 7 Endringer i tilbudsstrukturen... 8 Konsekvenser av ny struktur for Trøndelag... 9 Utfordringer i Trondheim og omegn... 9 Lokalisering av elevplasser for minoritetsspråklige ungdommer... 10 Lokalisering av elevplasser for elever med autisme spekter lidelse... 10 Økt antall elevplasser ved Trondheim Katedralskole... 11 Økt antall elevplasser ved Tiller videregående skole... 11 Ny videregående skole i Trondheim øst... 14 Melhus og Skjetlein videregående skole og Skaun kommune... 14 Utfordringer i distriktskommunene... 15 De videregående skolene på Fosen... 15 Selbu videregående skole... 16 Oppdal videregående skole... 16 Røros videregående skole... 16 Hemne, Meldal og Orkdal videregående skoler... 17 Side 2 av 17

Innledning Arbeidet med Skolebruksplan 4 startet i 2012 som et planarbeid for videregående opplæring orientert inn mot år 2030. Utgangspunktet for Skolebruksplan 4 var hvordan Sør-Trøndelag fylkeskommune skal møte forventet elevtallsvekst fram mot 2030. Utfordringen med forventet elevtallsvekst i Trondheim og omegn, må sees sammen med at elevtallet synker i mange kommuner/regioner ellers i fylket. Hensikten med Skolebruksplan 4 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, endrede krav til skolen på grunn av et arbeidsliv i endring og teknologiens inntog og å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med arbeidslivets behov for kompetanse, fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål. I Stortingsmelding 20, «På rett vei», ble behovet for evaluering av strukturen i videregående oppæring fremhevet. Dette er fulgt opp gjennom arbeid i faglige råd og arbeidsgrupper nedsatt av Utdanningsdirektoratet. Endringer i strukturen vil trolig bli fastsatt i løpet av 2017 etter omfattende høringsrunder. Arbeidet med læreplaner vil ta omtrent to år etter at strukturen er fastsatt. De første søkerne som får opplæring etter ny struktur vil begynne i videregående opplæring høsten 2019 eller 2020. For mer informasjon om Stortingsmelding 20, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-20-20122013/id717308/?q=evaluering%20av%20kunnskapsl%c3%b8ftet&ch=7#match_ 0 I dette høringsnotatet drøftes ulike problemstillinger som i hovedsak dreier seg om demografisk utvikling og strukturelle og økonomiske rammebetingelser. Høringsnotatet peker på ulike strategier og veivalg for de problemstillinger som er knyttet til Fylkestingets vedtak i FT-sak 125/15. Les hele saken og vedtaket her: http://opengov.cloudapp.net/meetings/stfk/agendaitems/details/227385 I dette notatet er Fylkestingets vedtakspunkter i FT-sak 125/15 angitt med kursiv skrift nedenfor. Demografi Datasett for SSB middelsvekst alternativet er lagt til grunn for beskrivelse av utviklingen av antallet ungdommer fram mot 2030. Det er data per 2012 som er benyttet og holdes som referansepunkt til utgangen av 2016. Nye datasett vil bli lagt til grunn mot avslutning av utredningsfasen for Skolebruksplan 4 i 2017. Erfaringsmessig har tallmaterialet fra SSB gitt høyere estimat på ungdomskullene enn hva faktiske forhold viser utenfor Trondheim. I Trondheim kommune viser det seg erfaringsmessig å være omvendt. For de mindre kommune er det ofte bedre å benytte tallmateriale basert på GSI når størrelsen på framtidige ungdomskull i de neste 10-15 årene skal anslås. Side 3 av 17

Folketallsutviklingen i Sør-Trøndelag er ulik i de forskjellige delene av fylket. Det er en relativt stor vekst i Trondheim og omegn fram mot 2030. I nær alle øvrige kommuner i fylket går folketallet i aldersgruppen 16-18 år ned eller er stabilt. For de små skolene vil selv små endringer i antall avgangselever gi relativ store utslag i skolens mulighet for å starte opp et opplæringstilbud. Dette fordi de små skolene har flere grupper med 5-7 elever. Folketallsdataene viser at det ikke er noen trend som har oppstått nylig, med elevtallsvekst- og elevtallsnedgang i hhv. Trondheim og distriktskommunene. Dette er en utvikling som har foregått over flere år ved flere distriktskoler allerede. Befolkningstall og prognoser fra Trondheim kommune viser et stadig økende antall ungdommer i østlige deler av byen. Periode 2012-2030 Trondheim øst Trondheim sentrum Trondheim vest Trondheim sør Trondheim omegn SUM 671 93-159 255 105 965 Tabell 1: Elevtallsvekst områder i Trondheim og nabokommunene. Kilde: Asplan Viak 09/15 Den samlete kapasiteten i de videregående skolene i Trondheim er utnyttet fullt ut. Det vil dermed ikke være mulig, innenfor dagens kapasitet i Trondheim, å ta opp veksten i ungdomskullene i kommende 15-års periode. Med en utvikling i veksten som i tabell 1, vil avstanden eller «gapet» mellom dagens kapasitet og behovet for elevplasser bli vesentlig større i Trondheim øst enn i sørlig og vestlig del av byen. Beskrivelsen av utviklingen i demografiske forhold og de videregående skolenes elevkapasitet viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune står overfor en manglende dekning av elevplasskapasitet i Trondheim etter 2020, og med tiltagende økt kapasitetsbehov fram mot 2030. Et begrenset befolkningsgrunnlag medfører at det er problematisk for flere av distriktskolene å bygge opp opplæringstilbudet i både bredde og dybde. Det er ikke tilstrekkelig antall 16-18 åringer til å tilby en bredde på Vg1 på de ulike skolene. Det er også en utfordring å tilfredsstille lokalt arbeidslivs behov for fagkompetanse. Det nødvendiggjør planlegging av opplæringstilbud ut fra et større, regionalt perspektiv for å dekke flest mulig utdanningsprogram og sluttkompetanser. Opplæringstilbudet ved flere av distriktskolene må derfor ses i sammenheng. Søkermønster, kompetansebehov i arbeidsmarkedet Kompetansebehovet har både en nasjonal og lokal/regional dimensjon, i tillegg til det internasjonale perspektivet. I dette høringsnotatet berøres det nasjonale og lokale/regionale perspektivet. I forhold til kompetansebehov på nasjonalt plan er Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivinger ofte benyttet for å beskrive behov i ett 20 års perspektiv. Side 4 av 17

Rapporten sier blant annet at kunnskap om hvordan tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft kan utvikle seg, vil derfor være av stor nytte både for studenter, arbeidsgivere og myndighetene. For studentene kan det være nyttig for valg av utdanning, mens det gir arbeidsgiverne informasjon om framtidige rekrutteringsmuligheter. For myndighetene vil informasjonen spesielt være viktig i forbindelse med planlegging av utdanningskapasitet, næringspolitikk og velferdsordninger. Høyere utdanning blir viktigere og viktigere Framskrivningene om arbeidsmarkedet viser at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra høyskole- og universitetsnivå, samt fra yrkesfaglige utdanningsprogrammet på videregående skole, fortsetter i hele framskrivingsperioden. En synkende andel av etterspørselen etter arbeidskraft vil i framtida rette seg mot de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole. Inkludert de med ukjent utdanning vil bare 16 prosent av etterspørselen rette seg mot de som bare har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole i 2030, mot 22 prosent i 2010. Etterspørselen rettet mot personer med allmenne fag eller økonomiske og administrative fag fra videregående skole som høyeste fullførte utdanning vil også falle i perioden. Knapphet på lærere og sykepleiere Framskrivningene om arbeidsmarkedet tyder også på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. Svak gjennomføring i videregående fagutdanning er en viktig årsak til dette. Framskrivingene indikerer også at det kan oppstå knapphet på lærere og sykepleiere. Det er derfor nødvendig å øke antall utdannete personer innen disse gruppene for å møte den framtidige etterspørselen. Observert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn kan være i ferd med å bli redusert ettersom gjennomføringen innen disse studiene ser ut til å ha bedret seg de siste årene. Framskrivingene indikerer også at tilbudet ser ut til å øke mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag. Usikkerhet i framskrivningene Det er nødvendig å understreke at det er forbundet en god del usikkerhet med framskrivingene. Dette skyldes betydelig usikkerhet om en del av forutsetningene samtidig som framskrivningene går nesten 20 år fram i tid. Side 5 av 17

Neste framskriving skal etter planen publiseres i 2016. Link til hele rapporten er å finne her: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/144096?_ts=141cb387d78 Det framkommer noen klare utviklingstrekk i arbeidsmarkedet, med et stort behov for yrkesfaglig opplæring på videregående nivå og mellomlang høyere utdanning som sykepleiere og lærere. Arbeidsmarkedet blir trangere for personer uten fullført videregående opplæring eller de som kun har fullført studieforberedende videregående opplæring. Dette siste betyr at søkere til videregående opplæring bør ha en karriereplan inn mot høyere utdanning om de velger et studieforberedende utdanningsløp. Framskrivingen for arbeidskraft tar bla. ikke hensyn til at utvikling i teknologien kan/vil påvirke etterspørselen etter arbeidskraft. Innenfor all produksjonsindustri foregår det en stadig økende automatisering. Næringene kan ha økt produksjon/verdiskapning men behovet for antall ansatte kan falle. Velferdsteknologien er i startgropen. Den vil ikke erstatte det framskrevne behovet for faglært arbeidskraft men vil gi flere muligheten til å bo hjemme lengre med mindre assistanse fra andre. Lokalt kompetanse behov Det lokale arbeidsmarkedet vil følge de nasjonale trendene, men vil også påvirkes av utviklingen i næringer som står spesielt sterkt i regionen. Oljenæringen har en sterk nedgang bla. fordi oljeprisene har falt mye de siste årene. I Rogaland og Hordaland, hvor denne næringen er sentral for sysselsetting og verdiskapning, har dette gitt seg utslag i høy arbeidsledighet og fallende boligpriser. I Sør-Trøndelag har ikke oljenæringen samme dominerende plass og ringvirkningene av oljeprisfallet er betydelig mindre. I Hitra og Frøya står laksenæringen sterkt. Den har opplevd en sterk vekst med tilhørende etterspørsel etter arbeidskraft. Den lokale etterspørselen etter arbeidskraft/kompetanse på kort sikt har vært avledet av endringer i etterspørsel etter lærlinger. Dette målet fanger ikke opp bedrifters behov for kompetanse. Det fanger heller ikke opp behovet for høyere utdanning av ulikt slag. Det vises til den pågående planprosessen for å fange opp det bredere kompetansebehovet i samfunnet. Den skal resultere i at fylkeskommunen utvikler en regional plan for arbeidskraft og kompetanse. Den tar bl.a. opp i seg følgende utfordringer: Diagnoserapporten OECD Skills Strategy Diagnostic Report og OECF Skill Strategy Action Report peker på viktige kompetansepolitiske utfordringer, som også har betydning for effektiviteten i økonomien: Side 6 av 17

For høyt frafall og for lav progresjon i gjennomføring av opplæring og utdanning. For mange voksne med svak kompetanse. Ikke god nok anvendelse av innvandrernes medbrakte kompetanse. Raske omstillinger og endring i krav til kompetanse i hele arbeidslivet. Ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i nasjonale og regionale arbeidsmarkeder. Den siste oversikten over behov for lærlinger som er samlet inn viser et økt behov for læringer innenfor byggfagene, frisørfaget og enkelte av elektrofagene. I sak om opplæringstilbudet for 2016-2018 vil tilbudet av læreplasser bli vektlagt i dimensjoneringen av opplæringstilbudet i skole. Tilgang på læreplasser bør tillegges stor vekt når sak om opplæringstilbudet 2017-2018 fremmes for Fylkestinget i desember 2016. Ubalanse i tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft Ungdom i Trondheim og utenfor Trondheim foretar markant ulike utdanningsvalg. Av ungdommene i Trondheim er andelen yrkesfaglige elever 40 prosent, mens utenfor Trondheim er andelen 60 prosent. Dette skaper en større avhengighet av lokalt arbeidsliv utenfor Trondheim for å sikre at ungdommene får fullført videregående opplæring. Det viser seg imidlertid at tilgangen på læreplasser i mange tilfeller ikke er stor nok til at elever kan få fullført opplæringsløpet i egen kommune. Tilbudsstrukturen med over 180 sluttkompetanser er med på å drive denne utviklingen i feil retning. Når flere utdanningsprogrammer fordeles inn på videre nivå i ulike fagretninger, er det vanskelig å gi tilstrekkelig bredde i tilbudet med fallende elevtall. I Trondheim er det tilstrekkelig elevgrunnlag for å kunne tilby de fleste opplæringsløp. I tillegg styrkes elevgrunnlaget med ungdommer fra regionene utenfor Trondheim som ønsker videregående opplæring som den lokale skolen ikke tilbyr. Det er i Trondheim og kommunene rundt at veksten i elevgrunnlaget skjer, og behovet for skoleplasser øker. I Trondheim opplever ungdommene konkurranse med ungdom utenfor Trondheim og fra andre fylker for å få læreplass. Skoler og skolestørrelse Tilbudsstrukturen for videregående opplæring forutsetter at det er store ungdomskull for at det skal være mulig å tilby et bredt spekter av opplæringstilbud. En innføring av nye opplæringstilbud i skole eller splitting av eksisterende opplæringstilbud vil stille enda sterkere krav til godt elevgrunnlag. Bedre offentlig kommunikasjon og veiutbygging legger til rette for at en videregående skole kan ha et større omland målt i areal da reisetiden blir redusert. Side 7 av 17

Det pågår en kommunestrukturprosess der kommuner foreslås slått sammen for å kunne gi gode og tidsmessige løsninger for tjenesteproduksjon og administrasjon. Skoler med et stort ungdomsgrunnlag vil større grad kunne tilby bredde i opplæringstilbudet og sikre stabilitet i opplæringstilbudet. Skoler med lavt ungdomsgrunnlag står hvert år ovenfor utfordringer med å opprettholde bredden i tilbudene allerede fra videregående trinn 1 av. På videregående trinn 2 består tilbudet ofte av ett eller ingen valgmuligheter. Endringer i tilbudsstrukturen Tilbudsstrukturen skal avspeile samfunnets behov for videregående opplæring. Dette utløser et krav om at opplæringen verdsettes og anses for å være relevant for arbeidslivet og søkere til videregående opplæring. Analyser og tilbakemelding fra arbeidslivet har vist at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer har fungert like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ledet er omfattende samarbeid med partene i arbeidslivet, yrkesfaglige utvalg, fylkeskommunen, Sametinget og ulike forskningsinstitusjoner for komme fram til forslag til en ny tilbudsstruktur. Hovedpunktene i Utdanningsdirektoratets finnes her: http://www.udir.no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/forsok-og-pagaende-arbeid/en-relevant-fag--og-yrkesopplaring/ Resultatet av gjennomgangen av tilbudsstrukturen er anbefalinger som til sammen utgjør store endringer i samtlige av dagens åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Flere av våre endringsforslag handler om å oppnå tidlig faglig fordypning for elevene. Dette kan bidra til motiverte elever og en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker. Utdanningsdirektoratet anbefaler følgende hovedgrep: Nye Vg1 utdanningsprogram Fordypning i eller splitting av tilbud på Vg2 og Vg3 Nye veier til studiekompetanse for yrkesfagelever Nedlegging av lærefag som ikke er relevante for arbeidslivet Flytting av tilbud til andre utdanningsprogram Bevaring av små og verneverdige fag Opprettelse av nye lærefag Tilbudsstrukturen skal avspeile samfunnets behov for videregående opplæring. Dette utløser et krav om at opplæringen verdsettes og anses for å være relevant for arbeidslivet og søkere til videregående opplæring. Analyser og tilbakemelding fra arbeidslivet har vist at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer har fungert like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, ledet er omfattende samarbeid med partene i arbeidslivet, yrkesfaglige utvalg, fylkeskommunen, Sametinget og ulike forskningsinstitusjoner for komme fram til forslag til en ny tilbudsstruktur. Forslag fra Utdanningsdirektoratet finnes her: Side 8 av 17

Tilbudsstrukturen kan ikke i seg selv løse alle problemer med å skaffe relevant kompetanse til arbeidslivet, men den kan bidra til dette sammen med andre virkemidler. Konsekvenser av ny struktur for Trøndelag Det å få avgitt høringsuttalelse og legge til rette for innføring av ny tilbudsstruktur vil være en viktig oppgave for Trøndelag fylkeskommune i 2016 og 2017. Utdanningsdirektoratet foreslår å dele opp videregående trinn 1 og 2 ytterligere. Dette vil skape et press på tilbudsstrukturen ved distriktskolene i Trøndelag. Det kan eksemplifiseres ved at service og samferdsel går fra ett til tre videregående trinn 1. Distriktskolene har hatt utfordringer med å få 6-7 søkere til service og samferdsel når det er ett utdanningsprogram. De 6-7 søkerne skal nå deles på tre ulike utdanningsprogrammer. Det taler for at service- og samferdsel vil bli samlet til Trondheim eller andre store bysentre i Trøndelag. Ytterligere oppdeling av tilbudsstrukturen, slik det er foreslått av Utdanningsdirektoratet, vil gjøre det mer kostbart å drifte opplæringsstrukturen med større sannsynlighet for ledige plasser og tilbud som opprettholdes for lave elevtall særlig på videregående trinn 2. Utfordringer i Trondheim og omegn Fylkestinget har i FT-sak 125/15 vedtatt at: "Økning i elevplasskapasiteten i Trondheim fram mot 2030 skal primært skje der hvor elevtallsveksten kommer" Datagrunnlagene viser at veksten i ungdomskullene tilsier et behov for 900 flere elevplasser. I tillegg kommer et udekket kapasitetsbehov i dagens Trondheimskoler på omlag 200 elevplasser. Totalt er det et udekket behov 1.100 elevplasser. Med basis i Fylkestingets vedtak i FT-sak 125/15 er det lagt til grunn følgende strategi for å dekke opp manglende elevplassbehov: Elevtall Kapasitetsbehov, jf SB4 fase 2 1 100 Økt kapasitet ved Heimdal vgs - 150 Økt kapasitet ved Tiller vgs - 150 Økt kapasitet ved Trondheim Katedralskole - 100 Udekket behov (ny skole i Østbyen) 700 Tabell 2: Strategi for å dekke opp elevplassbehovet i Trondheim. Side 9 av 17

Fra Trondheim kommune er det gitt signaler om et økt behov for elevplasser til minoritetsspråklige 16-19 åringer med behov for fireårig videregående opplæring, inklusive innføringstilbud. Et anslag angir en økning på150 plasser for denne elevgruppen. I tillegg signaliserer kommunen et økt behov av elevplasser for minoritetsspråklige 16-19 åringer som skal ha grunnskoleopplæring innen EVO (Enhet for voksenopplæring) på 100 plasser. Til sammen gir veksten i nevnte grupper et behov på totalt 250 nye elevplasser. Samlet behov for elevplasser fram mot 2030 vil dermed være 1.100-1.350. Behovet for opplæringsplasser for ungdommer med autisme spekter lidelse øker raskere enn befolkningsveksten i Trondheim skulle tilsi. Dette skyldes tilflytning fra andre kommuner til Trondheim. Det ble i 2015 innført en rett for ungdom til å påbyggingskurs fram mot studiekompetanse etter endt læretid. Ungdommer som tar ut denne retten bør ha muligheten til å fullføre opplæringen i samme læringsmiljø som ungdommer for øvrig. Dette taler for at påbyggingskursene etter endt læretid bør være lagt inn under en videregående skole og ikke være organisert som en del av voksenopplæringen. Lokalisering av elevplasser for minoritetsspråklige ungdommer Ved Heimdal videregående skole planlegges det 120 plasser for minoritetsspråklige ungdommer som skal ha grunnskoleopplæring innen EVO, «Ungdomsgruppa». Fylkesrådmannen samarbeider med administrasjonen i Trondheim kommune om å utrede hvordan lokalisere elevplasser for «Ungdomsgruppa» og økt antall elevplasser til minoritetsspråklige ungdommer med behov for fireårig videregående opplæring, inklusive innføringstilbud. Sentralt spørsmål i denne anledning er om elevplassene skal samles på et fåtall skoler, eller om disse skal fordeles mellom videregående skoler i byen i samsvar med befolkningsgrunnlaget. Bystyret i Trondheim vil behandle sak om dette høsten 2016. Lokalisering av elevplasser for elever med autisme spekter lidelse For denne elevgruppen er det behov for spesialiserte lokaler og ansatte med spesialkompetanse for å kunne gi et godt opplæringstilbud til ungdommene. I dag er det to kompetansemiljøer i Trondheim og omegn, henholdsvis ved Byåsen videregående skole og Malvik videregående skole. Erfaringstall tilsier at det er behov for å opprette ett nytt tilbud til elevgruppen i Trondheim Syd. Et slikt tilbud vil også kunne ivareta ungdommer i kommunene Melhus og Skaun. Det arbeides med å etablere et nytt kompetansemiljø for elever med autisme spekter lidelse ved Skjetlein videregående skole til senest skolestart 2018. Egen sak om bygningsmessige konsekvenser av dette vil bli fremmet for Fylkestinget i desember 2016. Side 10 av 17

Økt antall elevplasser ved Trondheim Katedralskole Ved Trondheim Katedralskole er det planlagt en økning i skolens kapasitet på 100 plasser. Utredningen om bygningsmessige konsekvenser skjer nær dialog med antikvariske, arkeologiske myndigheter og byplan. Det vil bli fremmet egen sak til Fylkestinget om utbygging av Trondheim Katedralskole i desember 2016. Den forventede befolkningsveksten tilsier et økt behov for flere plasser innenfor utdanningsprogrammet musikk, dans og drama i Trondheim. Det bør derfor legges til rette for stor fleksibilitet i fordeling av plassene mellom studiespesialisering og musikk, dans og drama ved Trondheim Katedralskole for å fange opp dette behovet. Økt antall elevplasser ved Tiller videregående skole Fylkestinget har i FT-sak 94/16, juni 2016, vedtatt å bygge ut Tiller videregående skole til 800 elevplasser, med mulighet til utvide anlegget senere til 1.000 plasser. Planlagt ferdigstillelse er skolestart 2020. Det er kommet to nye planforutsetninger siden fylkestingsvedtaket i juni 2016. 1. Ny struktur for yrkesfagene; Sentrale myndigheter planlegger endringer i strukturen for yrkesfagopplæringen i løpet av 2017, med iverksetting fra 2019/2020. 2. Det foreligger en søknad fra Kristen videregående skole, Trøndelag (KVT) om utvidelse med 135 plasser innenfor de studieforbedrende utdanningsprogrammene, se Fylkesutvalgssak 237/16. http://opengov.cloudapp.net/meetings/stfk/agendaitems/details/229275 Tiller videregående skoles tilbudsprofil kan bygges langs to hoveddimensjoner: a) Kombinert videregående skole med fordeling av elevplasser mellom studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. b) En videregående skole hvor opplæringstilbudet rettes i hovedvekt inn mot en spesialisert yrkesfagprofil. Innenfor nevnte hoveddimensjoner skisseres fordelingen av skolens elevplasser. a) Kombinert videregående skole med kapasitet på 800 plasser. Studieforberedende utdanningsprogrammer 360 Tunge yrkesfag 150 Lette yrkesfag 150 Påbygging/innføringstiltak 135 Sum elevplasser 795 Tabell 3 Med tunge yrkesfag forstås her yrkesfag med stort behov for spesialiserte verkstedlokaler. Fagområdene byggfag, teknikk og industriell produksjon, Side 11 av 17

naturbruk og restaurant og matfag er eksempler på tunge yrkesfag. Med lette yrkesfag forstås her yrkesfag med mindre behov for spesialiserte verksteder og hvor verksteder kan endres uten større ombygginger til andre formål. Elektrofag og helse og oppvekst er eksempler på lette yrkesfag. I denne modellen har skole fire paralleller innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene med en profil og fordeling som bør utfylle tilbudet ved Heimdal videregående skole. Skolen kan benytte programfag fra beslektede utdanningsprogrammer til identitetsbygging og variasjon i opplæringen. Dette er i tråd med prinsippet om de videregående skolene bør ha fire til fem paralleller innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene. Skolen vil i denne hoveddimensjonen bygge videre på sitt yrkesfaglige opplæringstilbud innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I denne strategien vil det foretas en utvidelse for å dekke opp for behovet for yrkesfagplasser i bydelen. Det er også mulig å knytte utvidelsen opp mot nye lette yrkesfaglige utdanningsprogrammer som er under utarbeidelse. Strategien åpner også for en fleksibilitet til å organisere opplæring for et økt innslag av minoritetsspråklige ungdommer i Trondheim, jf drøftingen ovenfor. I denne hoveddimensjonen vil opplæringstilbudet ved andre skoler bli lite påvirket. Nærskoleprinsippet vil i hovedsak kunne videreføres i denne hoveddimensjonen. Dette betyr at ungdommene i hovedsak kommer fra skolens nærområde. Det forutsetter at det ikke skal være særlig behov for overføring av bytilbud/fylkestilbud til skolen. Skolens arbeid med identitetsbygging vil være sentralt for å bygge trygge rammer for læringsarbeidet og skolens rolle i lokalsamfunnet. Musikal, felles verdier er eksempler på tiltak som er planlagt eller på igangsatt. Skolens arbeid med kvalitet i alle ledd i opplæringen vil bidra til å øke rekrutteringen og gjennomføringen. Tiltak som bl.a. drømmeskolen, tverrfaglig samarbeid og forpliktende samarbeid med arbeidslivet inngår som tiltak her. b) Hovedvekt mot spesialisert yrkesfagprofil med kapasitet på 800 plasser. Studieforberedende utdanningsprogrammer 0 Tunge yrkesfag 250 Lette yrkesfag 400 Påbygging/innføringstiltak 145 Sum elevplasser 795 Tabell 4 Side 12 av 17

I dette alternativet må skolen tilføres to ny utdanningsprogrammer i tillegg til at antallet elevplasser innenfor eksisterende opplæringstilbud må økes. Med denne hovedprofilen må skolen tildeles eneansvaret for ett til to utdanningsprogrammer i Trondheim. Dette utfordrer både nærskoleprinsippet og prinsippet om at de ulike opplæringstilbudene skal finnes i flere bydeler. I en situasjon hvor Tiller videregående skole får et eneansvar for enkelte utdanningsprogrammer, vil det bli tatt inn elever fra alle områder i Trondheim. Den store fordelen med en spesialisert yrkesfagprofil for Tiller videregående skole, er at det legger til rette for å utvikle unike fagmiljøer som kan bidra til sterke bånd til arbeidslivet, raskere justering av opplæringen i tråd med signaler fra arbeidslivet. En slik hovedprofil kan også gi ungdommene gode valgmuligheter i forhold til å fullføre opplæringen ved samme skole. Det ligger godt til rette for å ta i bruk vekslingsmodeller for ungdommer som trenger å jobbe praktisk med ønsket fordypning allerede fra første årstrinn av. Det kan også legges til rette for kombinasjoner av løsninger der ungdommene får både fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år. Det er naturlig å utfordre byggfagene og servicenæringen i utviklingen av disse modellene. Innenfor en slik profil bør det innledes samarbeid med NTNU om Y-veier inn i aktuelle profesjonsstudier. Med Y-veien gjelder fagbrevet som opptaksgrunnlag for videre studier. En hovedvekt på yrkesfagprofil ved Tiller videregående skole, kan gi ringvirkninger som bedre gjennomføring og økt status for yrkesfagene. Modellen vil påvirke sammensettingen av opplæringstilbudet ved andre kombinerte skoler i vesentlig grad. Større endringer i andre skolers opplæringstilbud, vil gi betydelige ombyggingskostnader ved disse skolene. I tillegg er det verd å nevne at flytting av fagmiljøer kan medføre en del uro. Også i denne modellen er det viktig å arbeide videre med identitetsbygging for å bygge trygge rammer for læringsarbeidet og se på skolens rolle i lokalsamfunnet. Det samme gjelder skolens arbeid med kvalitet i alle ledd i opplæring som virkemiddel til å øke rekrutteringen og gjennomføringen. Tverrfaglig samarbeid og forpliktende samarbeid med arbeidslivet vil være svært viktige satsningsområder om satsing på denne hovedprofilen skal lykkes. Det anbefales at Tiller videregående skole videreføres som kombinert videregående skole fram mot 2030 i tråd med gjeldende prinsipper for tilbudsplanlegging. Denne løsningen vil i mindre grad berøre tilbudet ved de øvrige videregående skolene i Trondheim. Hvordan de ytterligere 200 plassene skal fordeles avhenger av veivalget for skoletilbudet inn mot 2030. Dersom det velges en strategi med en kombinert skole er Side 13 av 17

det naturlig å fordele plassene jevnt mellom studieforberedende opplæring og lette yrkesfag. Tilbudstrukturen fram mot 2040 er ukjent. Det bør derfor velges løsninger som gir størst mulig fleksibilitet i tilbudet. Det vil bli fremmet egen sak for Fylkestinget i desember 2016 som angir framtidig opplæringstilbud for skolen og gjennomføring av byggeprosjektet. Ny videregående skole i Trondheim øst En framskriving av dagens søkermønster viser at det er vanskelig å finne fram til en klar profil på opplæringstilbudet for en ny videregående skole, hvis prinsippet om robusthet med minimum 100 elevplasser innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved den enkelte skole skal videreføres. Behovet for nye elevplasser ved en ny videregående skole i Trondheim øst, vil være mellom 700 og nærmere 1.000 elevplasser. Naturlig lokalisering av en slik skole i samsvar med elevtallsveksten vil være i kryssingsfeltet Strindheim-Lade. Før en kan gå videre på å planlegge opplæringstilbudet ved ny fremtidig videregående skole i Trondheim øst, er det nødvendig å avklare strategi for opplæringstilbudet ved Tiller videregående skole og hvordan andre videregående skoler i Trondheim vil kunne berøres. Det tas sikte på å utrede dette nærmere i 2017. Melhus og Skjetlein videregående skole og Skaun kommune Det forventes en økning i elevplassbehovet sør for Trondheim ut fra veksten i antall 16-18 åringer i Skaun kommune. Veksten er foreløpig anslått til 50-100 plasser fram mot 2030. Det arbeides videre med en sammenheng i tilbudsstrukturen mellom Gauldal, Melhus og Skjetlein videregående skoler. Her legges det til grunn at Melhus videregående skole videreutvikles som en robust og bærekraftig skole før eventuell utvidelse av Skjetlein videregående skole eller ny skole etableres. Arbeidet med utviklingsplan for Melhus videregående skole ferdigstilles innen utgangen av 2017. Ved Skjetlein videregående skole arbeides det med mulighets- og volumstudie for å klargjøre begrensinger i forhold til kapasitet på infrastruktur. Konkrete vurderinger om flytting av Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget og etablering av kompetansemiljø for elever med autisme spekter lidelse gjennomføres parallelt. Resultatet av sistnevnte vurderinger fremmes for Fylkestinget i desember 2016. Side 14 av 17

Utfordringer i distriktskommunene Fylkestinget har i FT-sak 115/14 vedtatt at: I arbeidet med Skolebruksplan 4, skal det legges til grunn en helhetlig og desentralisert skole- og tilbudsstruktur som fremmer et langsiktig forutsigbart og bærekraftig perspektiv med hensyn til elever, arbeidsliv og ansatte. For å kunne drive en skole effektivt og sikre en tilfredsstillende bredde av tilbud på alle årstrinn bør det vurderes en nedre grense på hvilket elevtall en videregående skole kan ha. For å opprettholde tilbud og en desentralisert skolestruktur gis det ekstra tilskudd til tilbud med få elever. Det har ikke kunnet forhindre at mange tilbud har falt bort, fordi det ikke har vært et tilstrekkelig antall søkere. Det er naturlig å se på økt samhandling mellom skoler som ligger nært hverandre og som dekker samme inntaksområde, og skoler som dekker samme inntaksområde, men hvor det er store geografiske avstander. I fylket er det også noen enkeltstående skoler som ikke har noen nær samarbeidsskole. De videregående skolene på Fosen De videregående skolene på Fosen har samlet utgjort et planleggingsområde. Det viser seg imidlertid at de tre videregående skolene i Sør-Trøndelag ikke utveksler elever mellom årstrinnene i særlig grad, selv om det er noe utveksling mellom Fosen vidergående skole og Åfjord videregående skole. For Rissa videregånde skole er det mer naturlig å planlegge det videregående opplæringstilbudet i forhold til Leksvik videregående skole. I det videre arbeidet legges det til grunn en todelt planløsning for de videregående skolene på Fosen, med Leksvik og Rissa videregående skoler i indre del av Fosen og Fosen videregående skole sammen med Åfjord videregående skole som ytre del. Gjennom 2017 legges det opp til drøftinger med de videregående skole om tilbudsstrukturen innenfor en ramme om todelt planløsning. Fylkestinget ba i sitt vedtak i juni 2016, FT-sak 92/16, om ytterligere utredninger knyttet til spørsmålet om sammenslåing av Rissa og Leksvik videregående skoler. Dette gjelder utredninger og vurderinger om: Økonomiske konsekvenser Transport og skyss Skolestruktur og mulig tilbudsstruktur Ny sak om mulig sammenslåing av Leksvik og Rissa videregående skole fremmes for Fylkestinget og fellesnemnda for det nye Trøndelag fylke i 2017. Arbeid med utredning om kostnader til skoleskyss, tomt, infrastruktur, samt mulige inntekter ved salg av skolelokaler gjennomføres våren 2017. Spørsmål om elevtall og opplæringstilbud søkes gjennomført våren 2017. Sak om dette fremmes for Fylkestinget i juni 2017. Side 15 av 17

Selbu videregående skole Trøndelag fylkeskommune er nå vedtatt opprettet fra 1. januar 2018. Dette åpner for å tenke planleggingsregioner på tvers av fylkesgrensene. Ole Vig videregående skole ligger i dagpendleravstand fra Selbu. For ungdom fra Tydal kan også Røros videregående skole være et alternativ. Gjennom 2017 bør det vurderes hvordan samarbeid innenfor den nye fylkeskommunen kan utnyttes. Oppdal videregående skole Arbeidet med å ferdigstille skolens utviklingsplan er stilt i bero fram nødvendig avklaringer om idrettshall i Oppdal er nærmere avklart. Dette sikter Oppdal kommune å gjøre i høsten 2016. Utviklingsplanarbeidet for Oppdal videregående skole starter opp igjen i løpet av høsten 2016. Resultat av dette arbeidet fremmes for Fylkestinget i 2017. Røros videregående skole Fylkestinget vedtok i FT-sak 93/16 å arbeide videre med forprosjekt og anbudsgrunnlag for Røros videregående skole. Dette arbeidet ferdigstilles til årsskiftet 2016/2017. Det fremmes sak til Fylkestinget i desember 2016 om investeringsramme for byggeprosjekt. I planarbeidet er det lagt til grunn en elevkapasitet på 221 plasser fordelt på 6 utdanningsprogrammer. I FT-sak 93/16 ble det reist spørsmål om skolens samlete behov for elevplasser og bredde i opplæringstilbudet: «Fylkesrådmannen mener det bør gjennomføres en prosess i samarbeid med Hedmark fylkeskommune om det framtidige opplæringstilbudet ved skolene i Fjellregionen før endelig innhold i byggeprosjektet fastsettes. Gjennomføring av en slik prosess bør skje i løpet av høsten 2016 og da parallelt med videre planlegging av byggeprosjektet for Røros videregående skole.» Framskriving av befolkningsgrunnlaget basert på SSB, middels vekst, viser at skolen fra dagens nivå, vil miste nærmere 1/3 av elevgrunnlaget inn mot 2030. Avgangskullet fra grunnskolen er i 2016 på 98 og vil normalt ligge på mellom 70 og 80 fram mot 2030. Det er fram mot 2030 noen toppår på rundt 100 avgangselever fra ungdomsskolen og i overkant av 100 avgangselever i 2023 og 2025. Skolen kan bygges for å ha kapasitet for å takle disse toppårene, eller alternativt må flere ungdommer tilbys plass ved andre skoler disse årene. I sum viser tall fra SSB at antall ungdommer i aldersgruppen 16-18 år i Holtålen og Røros kommuner, vil variere fra dagens nivå på 302 til 270 i 2027. Etter dette fram mot 2030 faller antallet ungdommer i aldersgruppen til 220-230. Søkerstatistikken viser at nærmere 2/3 av 16-18 åringene fra Holtålen og Røros kommuner er elever ved Røros videregående skole. Dette tilsier et kapasitetsbehov framover på 170-180 elevplasser. Side 16 av 17

I kapasitetsbehovet for Røros videregående skole kommer i tillegg 10-20 plasser fordelt på 3 årstrinn for ungdommer fra Os kommune. Omvelgere og ungdom som søker påbygging etter fullført læretid ligger årlig på 10-15 personer. Totalt tilsier tallmaterialet at skolen bør ha en kapasitet på mellom 190-220 plasser. I toppårene fram mot 2027 bør skolen ideelt kunne tåle årskull som i sum er 270-280 elever. Dette fordrer store krav til fleksibilitet, noe som er vektlagt i prosjekteringsarbeidet. I de siste års byggeprosjekter er det satt et generelt krav om at elevkapasiteten kan økes med 10% over kortere tid uten vesentlige ombygginger. Det er i dag flere overlappende utdanningsprogrammer som tilbys ved skolene i Fjellregionen. Med et fallende elevtall er det nødvendig å redusere tilbudsbredden ved skolene. Likevel bør det være et mål å opprettholde tilbudsbredden samlet sett for skolene i Fjellregionen. Dette krever et samarbeid mellom fylkene om prioriteringer. I planleggingen av skolebygget legges det vekt på robusthet til å håndtere endringer i innhold og omfang av både verkstedsareal og mer generelle undervisningsrom. I forbindelse med prosjektet for Røros videregående skole søkes det løsning for å inkludere et «matakademi» innenfor rammen av fagskole. Dette vil inngå som del av fagskoletilbudet ved Byåsen videregående skole, og vil ikke kreve spesielle fysiske tilpasninger ved Røros videregående skole. Hemne, Meldal og Orkdal videregående skoler Fylkesrådmannen har startet opp en dialog med nevnte skoler som videreføres gjennom 2017. Det bør i denne dialogen reises spørsmål om dagens skolestruktur er den mest framtidsrettete med hensyn til antall skoler og elevgrunnlag i et større omland. Side 17 av 17