13 dager i streik Hotell- og restaurantarbeiderstreiken

Åsmund Arup Seip 13 dager i streik Hotell- og restaurantarbeiderstreiken 1996 Fafo

Åsmund Arup Seip 13 dager i streik Hotell- og restaurantarbeiderstreiken 1996 Fafo-rapport 203

Forskningsstiftelsen Fafo 1996 ISBN 82-7422-164-8 Omslag: Jon S. Lahlum Omslagsfoto: Steinar Gjerholm Trykk: Falch Hurtigtrykk 2

Innhold Forord... 5 Innledning... 7 Kulissene... 9 Opptakten... 9 Mekling og brudd... 10 Streik og konflikter... 13 Streik landet rundt... 14 Striden om de uorganiserte... 20 Forsoning... 23 Kommunalministerens første forsøk... 23 Kontakten mellom hovedorganisasjonene... 24 Kommunalministerens andre forsøk... 25 Mediebildet... 26 Partenes synspunkter på mediedekningen... 26 Å vinne opinionen... 27 Å vinne egen organisasjon... 29 Hovedinntrykk av mediedekningen... 31 Bak kulissene... 35 Utformingen av kravene... 35 Sentral planlegging... 38 Informasjonsstrategien... 41 Forberedelse lokalt... 43 Arbeidsgiverne... 45 Konfliktforberedelse... 45 Under streiken... 47 Oppsummering... 49 3

Streik... 53 Hvem streiket?... 53 Aksjoner og strategi... 55 Å stå streikevakt... 57 De uorganiserte: ressurs og konfliktpotensial... 59 Uravstemningen: resultatene... 63 Oppsummering... 64 Konfliktens virkninger... 67 Organisasjonen... 67 Partene... 71 4

Forord Denne rapporten er utført på oppdrag av Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Forbundet ønsket en oppsummering av konflikten som kom under tariffoppgjøret 1996. Hensikten med rapporten er å presentere konflikten slik den ble fremstilt i mediene, gjøre rede for de forberedelser som ble gjort i forbindelse med tariffoppgjøret og peke på noen av de erfaringene medlemmene i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet gjorde i sitt arbeid som tillitsvalgte eller streikevakter. Prosjektets referansegruppe har bestått av forbundssekretær i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Jens Hoel og avdelingsleder i LOs informasjons- og organisasjonsavdeling, Øivind Hvattum. Jeg vil takke forbundsleder Svein Fjæstad i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og administrerende direktør Kjell B. Einarsen i Norsk Hotell- og Restaurantforbund for den imøtekommenhet og den informasjon jeg har fått. Jeg har fått anledning til å intervjue både arbeidstakere og arbeidsgivere som har vist åpenhet og interesse. I denne undersøkelsen har jeg valgt å la informantene være anonyme. Jeg ønsker allikevel å takke hver enkelt av dem for den informasjonen jeg har fått. Ved Fafo går en takk til Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke for kommentarer, til Tonje Houg for korrekturlesing og til publikasjonsavdelingen og Jon Lahlum for arbeidet med manuskriptet. Oslo, oktober 1996 Åsmund Arup Seip 5

6

Innledning Den 17. april 1996 om morgenen gikk rundt 700 hotell- og restaurantansatte ut i streik. Etter knappe 14 dager var dette tallet tredoblet. En storstreik i hotell- og restaurantbransjen var et faktum. Det var 58 år siden Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet sist hadde streiket, høsten 1938. 1 Dette gjør streiken i 1996 til en historisk hendelse. Streik blant hotell- og restaurantfolk er ikke dagligdags. En streik er en hendelse som har betydning for flere aktører, og som kan få virkninger i en rekke samfunnsmessige sammenhenger. Forbundet som leder streiken og arbeidsgiverorganisasjonen som er motpart har knyttet interesser og prestige til forløpet. De streikende som møter arbeidsgivere og tredjemann i selve konfliktsituasjonen er satt i en vanskelig og krevende posisjon; de skal gjøre selve jobben og være organisasjonens maktressurs. I tillegg får en streik også ofte en samfunnsmessig betydning. Det gjelder både innenfor den institusjonelle ramme og det forhandlingssystem forbundet inngår i, og det gjelder overfor samfunnet for øvrig der holdninger til streik og synspunkter på den konkrete konflikten ofte vil ha betydning både på kort og lang sikt. Det er derfor en viktig oppgave å kartlegge hendelsesforløpet under en streik, og vurdere synspunkter og inntrykk partene og de streikende har i ettertid. Kunnskap om en streik vil kunne gi forståelse både for Hotellog Restaurantarbeiderforbundets virkemåte og for det forhandlingssystemet forbundet er en del av. Vi skal ikke her vurdere hvorvidt hotell- og restaurantarbeiderstreiken var vellykket i noen streng forstand, i forhold til de økonomiske kravene eller i forhold til hva andre grupper fikk i oppgjøret 1996. Streiken har imidlertid noen karakteristiske kjennetegn. Streiken vant sympati i opinionen. Sentrale aviser både i Oslo og andre større byer ga langt på vei Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet støtte. Det gir oss grunn til å spørre: Hva var det ved hotell- og restaurantarbeiderstreiken som gjorde at den ble oppfattet som vellykket? Vi skal ta for oss tre sider ved konflikten. For det første hadde mediene en sentral plass. Gjennom aviser, tv og radio ble det formet et bilde av streiken som igjen var med å prege opinionen. Både for den som står streikevakt på gaten og for den som skal møte en motpart i forhandlinger er det viktig å føle støtte fra allmennheten. Det styrker troen på egne 1 Alf M. Frotjold Til Tjeneste. Oslo Servitørforenings 75 års historie, [1966] 1991. 7

handlinger. Vi skal derfor undersøke hvilket bilde som ble skapt av streiken i mediene og hvordan forbundets lønnspolitikk ble kommunisert gjennom dagspressen. Også partenes vurdering av hvordan mediene dekket konflikten vil bli trukket frem. For det andre er en streik er mer enn avisoppslag. For de som deltar, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, følges et tariffoppgjør av planlegging og hardt arbeid i sene nattetimer. Ender det med streik, skal en hær av streikevakter sendes i felten og bedrifter skal stenges. Dette arbeidet får sjelden utenforstående innblikk i. Men for aktørene selv er dette viktig. Det er i dette arbeidet organisasjonene i arbeidslivet har sitt utspring. Et naturlig spørsmål i en undersøkelse som dette er derfor: Hvilken betydning hadde forberedelsene til tariffoppgjøret og hendelsene under streiken for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet? En tredje side ved konflikten er dens samfunnsmessige betydning. Dette emnet kan bare i liten grad berøres innenfor dette prosjektets rammer. Det er allikevel naturlig å trekke frem de mer prinsipielle sidene ved konflikter som dukket opp under hotell- og restaurantarbeiderstreiken. I første rekke gjelder det spørsmålet om de uorganisertes rolle under konflikter. Denne undersøkelsen er basert på materiale fra dagspresse, radio, tv og Norsk Telegrambyrå (NTB). Utklipp fra pressen ble foretatt for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet under streiken. I tillegg har jeg gjort 15 intervjuer med arbeidsgivere og arbeidstakere. Enkelte av disse er sentrale aktører i Norsk Hotell- og Restaurantforbund og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Her har jeg valgt ikke å bruke navn på intervjuobjektene, men har enkelte steder når det har vært naturlig nevnt forbundsleder Svein Fjæstad og administrerende direktør Kjell B. Einarsen ved navn. 2 Ut over de 15 intervjuene har jeg hatt uformelle samtaler med flere aktører. Jeg har også deltatt på et møte der forbundsstyret og distrikts- og regionssekretærene i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet foretok en oppsummering av streiken. Fra dette møtet har jeg benyttet enkelte uttalelser. Materialet gir ikke mulighet til å trekke noen generelle konklusjoner om synspunkter hos arbeidsgiverne eller Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets medlemmer. Synspunktene som presenteres står for enkeltpersoners regning. Det er allikevel av interesse at de finnes og kommer til uttrykk. Jeg har også forsøkt å trekke frem motstridende synspunkter der jeg har registrert slike. 2 Referanse til samtalene er gitt ved å angi informantens tilhørighet til arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden i konflikten, og ved et nummer som identifiserer et eventuelt sitat. Sitatene er nedtegnet under intervjuet, og er derfor ikke strengt ordrette. 8

Kulissene Enhver hendelse har flere sider. En side viser aktørenes egne opplevelser av hendelsen. En annen side vender mot omverden; det er slik den blir sett utenfra. En streik tar form i et offentlig rom. Gjennom mediene kan samfunnet for øvrig følge hendelsesgangen. Aviser, radio og TV blir streikens kullisser; det som er synlig. Hvilket bilde tegnet mediene av hotell- og restaurantarbeiderstreiken? Hvordan beskrev avisene hendelsene? Mediene har også en annen funksjon. De er en kommunikasjonskanal. Informasjon går flere veier mellom ulike aktører. «Partene kommuniserer først og fremst gjennom pressen», var et inntrykk journalistene som fulgte streiken fikk. 3 Men også kommunikasjon fra organisasjonene til allmennheten og opinionen gikk gjennom mediene. I tillegg kan mediene brukes som en intern kommunikasjonskanal mellom medlemmer, og mellom ledelse og medlemmer i en organisasjon. Skal vi få et bilde av streiken må vi også forstå hvordan Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets lønnspolitikk ble kommunisert gjennom dagspressen. Opptakten Den 20. mars 1996 startet forhandlingene mellom Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Hotell- og Restaurantforbund. Arbeiderbladet kunne melde at hotellarbeiderne forberedte seg på konflikt. I Oslo var det angivelig opprettet en «hemmelig streikekomité» ifølge avisen. 4 Arbeiderbladet fokuserte på tre krav Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ville reise ved vårens oppgjør: Lavtlønnsprofil, et løft for de dårligst betalte, fagbrevtillegg, en økning av tillegget for den som har fagbrev i forhold til ufaglærte, og til slutt, økte tillegg for ubekvem arbeidstid og endrede tidspunkter for beregning 3 NTB, Gunnar Kagge, 22.04.96. 4 Arbeiderbladet 20.03.96. 9

av slik arbeidstid. 5 «Dette blir et tøft oppgjør», var kommentaren til Kjell B. Einarsen, direktør i Norsk Hotell- og Restaurantforbund. Han ville imidlertid ikke gi noen konkrete kommentarer. 6 Dagen etter at forhandlingene hadde begynt og partene hadde lagt frem sine krav, ble hotell- og restaurantoppgjøret presentert i Aftenposten. Avisen redegjorde for krav både fra arbeidstaker- og fra arbeidsgiversiden. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet hadde foreløpig ikke konkretisert sitt lønnskrav i kroner og øre, men krav om økte tillegg for ubekvem arbeidstid og et arbeidsgiverkrav om fjerning av lavtlønnsgarantien ble holdt frem som oppgjørets vanskeligste saker. 7 NTB sendte den 30. april ut en melding etter at de økonomiske rammene på Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets krav forelå: Åtte kroner timen, hvorav rundt fem kroner skulle være generelt tillegg. 8 NTB-meldingen ble trykket i en rekke aviser. Kravet førte til forhandlingsbrudd; meklingsmannen måtte overta. Så ble det stille. Avisenes interesse ble rettet mot verkstedindustrien, der forhandlingene og bruddet i forhandlingene overtok spalteplassen. Mekling og brudd Den 13. april varslet Aftenposten om streiketrussel i hotellnæringen. Etter tre uker med forhandling, var meklingen satt til 11. april. Dagen etter varslet Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet streik ved ti bedrifter fra onsdag 17. april dersom den tvungne meklingen ikke førte frem. Partene tok pause over helgen. Det alle ventet på var resultatet av meklingen i verkstedoppgjøret. Ble partene enige i verkstedoppgjøret ville meklingen innen hotell- og restaurant bli enklere, mente den særskilte meklingsmannen, Rolf I. Pedersen, som var gitt ansvaret for meklingen mellom Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og Norsk Hotell- og Restaurantforbund. 9 Aftenposten presenterte også lønnskravet fra hotell- og restaurantarbeiderne: en lønnsramme på åtte kroner timen, med et generelt tillegg på kroner 4,90 fra 1. april. 10 5 Arbeiderbladet 20.03.96. Aftenposten redegjorde for kravet dagen etter. Ubekvemstillegget som nå ble utbetalt etter kl. 21.00 hverdager og kl. 16.00 i helgene, skulle ifølge kravet betales fra henholdsvis kl. 18.00 og kl. 13.00. Aftenposten 21.03.96. 6 Arbeiderbladet 20.03.96. 7 Aftenposten 21.03.95. 8 NTB Gunnar Kagge, 30.03.96. 9 Aftenposten 13.04.96. 10 Aftenposten 13.04.96. 10

Muligheten for en hotellstreik ble også varslet av Klassekampen. Motparten har ikke kommet med noe tilbud i det hele tatt, uttalte Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets informasjonsleder Mie Opjordsmoen til Klassekampen. Hun mente forbundet ville få klarsignal fra LO-ledelsen til å streike: «Jeg tror ikke det blir noe problem», uttalte hun. «Fellesforbundet har lokal forhandlingsrett. Det har ikke vi, og derfor må vi ha mer ved det sentrale oppgjøret.» 11 Klassekampen mente de hotellansatte var så lavt lønnet at høyere tillegg «ikke automatisk vil føre til at mange andre grupper kan bruke dette til å få ut mer». Den 16. april om morgenen var partene i verkstedindustrien blitt enige: kroner 1,50 per time i generelt tillegg. 12 En målestav for de andre oppgjørene var dermed presentert. Avklaring i verkstedoppgjøret var samtidig klarsignal for innspurten i hotell- og restaurantoppgjøret. «Vi skal ha mer enn 1,50 i timen», slo forbundsleder i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Svein Fjæstad fast. 13 Han viste til vedtaket i LOs representantskap om prioritering av lavtlønnede, og fremholdt at dette dreiet seg om en lavtlønnsbransje med om lag 80 prosent kvinner. 14 Men også arbeidsgivere så forbundsleder Fjæstads poeng. «Jeg har ikke problemer med å se at det er lavtlønnsgrupper i bransjen som fortjener et løft», uttalte Peter Holst, direktør for et av de streikeutsatte hotellene i Oslo, Radisson SAS Plaza. 15 Dette gjaldt for eksempel romvertinner, mente Holst. Han pekte imidlertid på at det innen næringen var store lønnsforskjeller mellom ulike kategorier ansatte, og mente dette var en utfordring for de ansattes foreninger. 16 Han antydet dermed at Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ville måtte legge bånd på de høytlønte i eget forbund hvis det skulle være et lavtlønnsoppgjør. Det kunne kanskje bli vanskelig. Morgenen onsdag 17. april kunne avisene bare bringe uvisshet, skjønt i Arbeiderbladet var man ganske overbevist om at Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet ville ta medlemmene ut i streik. 17 Meklingen gikk på overtid. Da avisene gikk i trykken var ingen ting avklart. Arbeiderbladet våget allikevel å tippe at hotellgjester ble satt på gaten etter frokost den morgenen. 18 Aftenposten meldte at noe 11 Klassekampen 13.04.96. 12 Aftenposten 16.04.96. I tillegg kom blant annet spørsmålet om redusert pensjonsalder under ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). 13 Klassekampen 16.04.96. 14 Klassekampen 16.04.96. 15 Klassekampen 16.04.96. 16 Klassekampen 16.04.96. 17 Arbeiderbladet 17.04.96. 18 Arbeiderbladet 17.04.96. 11

lønnstilbud fra arbeidsgiverne ikke forelå. 19 Meklingsmann Rolf I. Pedersen hadde uttalt av avstanden mellom partene var stor og at faren for konflikt var reell. I Arbeiderbladet ble også bakgrunnen for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundets lønnskrav viet plass. Klubbleder ved SAS-hotellet, Merete Nielsen, mente en lønnsøkning nå var på sin plass: «Dette er en yrkesgruppe som aldri er blitt behandlet med respekt.» Avisen bragte tall fra hotell- og restaurantansattes lønnsutvikling: de hadde en gjennomsnittslønn på 155.000, 31 prosent mindre enn gjennomsnittet i Norge (225.000), og mens gjennomsnittlig lønnsvekst siden 1992 var på 8,8 prosent, var denne bare 6,7 prosent for hotell- og restaurantarbeiderne. 20 Men Arbeiderbladet trakk også frem et av problemene nettopp for hotell- og restaurantbransjen. Lønnsomheten i bransjen er lavere enn i andre servicenæringer og i industrien, mente avisen. Det ga tøffe forhandlinger der begge parter hadde lite å gi. Radioen bragte de første sikre meldinger: Den 17. april klokken 06.00 var streiken et faktum. Partene hadde ikke klart å bli enige under meklingen. Det var meklet i seks timer på overtid. Hva skjedde den natten meklingen sto på? Avisene og mediene for øvrig startet straks å spekulere. I fjernsynsnyhetene samme kveld presenterte partene sitt syn på meklingsbruddet. Vi er ute i konflikt «fordi det ikke foreligger noe rent tilbud i fra motparten», uttalte Svein Fjæstad. 21 «Vi er interessert i å komme på banen i en dialog», uttalte Kjell B. Einarsen til TV2. 22 NRK hadde fått en uttalelse fra LO-leder Yngve Hågensen. «Jeg må si at det er usedvanlig klossete amatørmessig håndtert fra arbeidsgivernes side, det som skjedde i sene nattetimer», sa Hågensen. 23 Dersom arbeidsgiverne hadde et tilbud var det deres ansvar å få det på bordet før konflikten som var varslet skulle inntre, mente han. 24 Arbeidsgiverne var oppbrakt. De hadde ventet «større tålmodighet» fra arbeidstakerne, og håpet på raskt å komme i en ny meklingssituasjon. 25 Streik ved en misforståelse, meldte Dagbladet. Kjell B. Einarsen rakk ikke å legge frem noe tilbud før Svein Fjæstad banket på døren og sa at nå var det streik. 19 Aftenposten 17.04.96. 20 Arbeiderbladet 17.04.96. Aftenposten presenterte 21.03.96 tall fra arbeidsgiverne som anslo gjennomsnittlig årslønn i bransjen til 169.000 kroner. 21 Nyhetene TV2 17.04.96 kl. 18.30. 22 Nyhetene TV2 17.04.96 kl. 18.30. 23 Dagsrevyen NRK 17.04.96 kl. 19.00. 24 Dagsrevyen NRK 17.04.96 kl. 19.00. 25 Dagsrevyen NRK 17.04.96 kl. 19.00. 12

«Vi ble avbrutt midt i en dialog. Jeg fikk ikke engang slutte mitt innlegg...», mente Einarsen, som følte seg «snytt». 26 Men en løsning var i sikte i følge Dagbladet. Det ble arbeidet i kullissene. 27 Dagsnytt radio kunne samme morgenen melde at Kjell B. Einarsen og Hotell- og Restaurantforbundet var beredt til å presentere et nytt tilbud til de streikende når partene igjen møttes hos meklingsmannen. Arbeidsgiverne må legge et konkret tilbud på bordet før vi vil fortsette samtalene, var Svein Fjæstads kommentar. 28 Else- Britt Hauge, nestleder i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet måtte i løpet av dagen dementere ryktene om et nytt tilbud. Vi har ikke fått noe tilbud, og har ikke hatt kontakt med arbeidsgiverne, uttalte hun til NRK Dagsrevyen. 29 Einarsen måtte i samme sendingen bekrefte at det ikke hadde vært kontakt; «det er heller ikke utarbeidet noe tilbud», la han til. Streik og konflikter De første meldingene om streiken kom som vi har sett, på radioen. På distriktssendingene klokken 07.00 den 17. april sørget de ulike distriktskontorene i NRK for å informere om hvor streiken rammet: Tromsø, Bergen, Stavanger og Haugesund i tillegg til hovedstaden. 30 Fra dette tidspunktet ble mediedekningen større. Ulike sider ved konflikten ble dekket. Det som til nå hadde vært et spill mellom parter i et lukket rom, ble fra dette øyeblikk en kamp ført i gatene. Utenfor hotellene sto streikevaktene med plakater, og Aftenposten kunne bringe bilder både av en forbundsleder som satt streikevakt og en hotelldirektør som var tvunget til å stenge. 31 Lokalavisene hadde fått godt stoff. Over 35 små og store aviser hadde den 18. april svære oppslag om hotellstreiken. Flere av oppslagene var presentasjoner av lønnsforholdene innen hotell- og restaurantnæringen. 32 Både stuepiker og servitører ble presentert. Avisene hadde 26 Dagbladet 18.04.96. 27 Dagbladet 18.04.96. 28 Dagsnytt Petre NRK radio 18.04.96 kl. 08.00. 29 Dagsrevyen NRK 18.04.96 kl. 08.00. 30 Se liste over streikerammede hoteller side 53. 31 Aftenposten 18.04.96. 32 For eksempel Sandefjord Blad, Haugesunds Avis, Fædrelandsvennen, Østlendingen, Fremover, Romsdals Budstikke og VG. 13

detaljert informasjon om lønnsnivå i bransjen. «Lavest på lønnsstigen... mens hotellene klarer seg bedre enn på svært lenge», meldte Adresseavisen, som hadde hentet sine tall fra Statistisk sentralbyrå. 33 Også de ulike streikeaksjonene fikk avisdekning både av osloavisene og den lokale pressen. I Stavanger ble hotelldirektør Pernille Wantzin ved SAS-hotellet tvunget til å stenge etter først å ha forsøkt å holde åpent; «kapitulasjon» rapporterte Dagbladet. 34 Bergens Tidene hadde lørdag den 20. april et oppslag om organisasjonsgraden innen hotellnæringen. Norsk Hotell- og Restaurantforbund og NHO organiserte rundt 700 av de 2000 bedriftene i reiselivsbransjen. Av disse var det bare 392 bedrifter som hadde tariffavtale med sine ansatte, og som dermed var aktuelle i streikesammenheng. Selv om Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet tok ut alle medlemmene i streik ville det ikke kunne lamme hele hotellnæringen, skrev avisen. 35 Men siden det gjerne var de største hotellene i byene som var tilknyttet NHO og hadde tariffavtale, ville en opptrapping av streiken allikevel få store konsekvenser i mange områder. Streik landet rundt Størst medieoppmerksomhet i startfasen fikk Stavanger. SAS Radisson Hotellet var det eneste av de streikerammede hotellene som første dagen ikke ville stenge. Forbundsleder Svein Fjæstad gikk rett fra forhandlingsbordet og satte seg på stavangerflyet. 36 I Stavanger kom han til dekket bord. Der hadde et 50-talls streikende, med et anseelig medieoppbud i hælene, tvunget direktør Wantzin ved SAS Radisson til å stenge. Avgjørelsen ble tatt etter drøye fem timer med sterkt press. 37 Fjæstad brukte anledningen til å tale på et streikemøte i Folkets Hus der han ble møtt med jubel. Tok ikke arbeidsgiverne oss alvorlig før, sa Fjæstad, så gjør de det nå. 38 Kampen for stengning av SAS-hotellet i Stavanger var et første avgjørende slag som ga streiken luft under vingene. Oslo-avisene og NTB viet første dagen oppmerksomhet til gjester som måtte forlate hotellene som skulle stenge. Utenfor Grand Hotell i Oslo sto en fortvilet gjest med ansvar for en hel delegasjon fra Angola; «Hvor skal vi bo nå?» 39 Ombooking 33 Adresseavisen 23.04.96. 34 Dagbladet 18.04.96. 35 Bergens Tidene 20.04.96. 36 Aftenposten 18.04.96. 37 Stavanger Aftenblad 18.04.96. 38 Stavanger Aftenblad 18.04.96. 39 Nationen (NTB) 18.04.96. 14

av streikerammede gjester var ikke en enkel sak, kunne Vårt Land melde. Hotellarbeidere som ikke streiker «regner nemlig slikt arbeid som streikebryteri». Dessuten kviet mange hoteller seg for å «sko seg» på konkurrenter som var streikerammet, mente avisen. 40 Allikevel var det få sure miner blant gjestene. «Vi forstår godt at de streiker for høyere lønn», uttalte en gjest til Aftenposten. 41 Peppe s Pizza var den eneste restauranten som var rammet av streik i Oslo; «Det føles merkelig», uttalte daglig leder til Dagbladet. De ansatte ønsket seg tilbake på jobb. De hadde prosentlønn og tjente ikke dårlig. Men samtidig ga de støtte til streiken. Timelønnede i bransjen tjener dårlig og fortjener bedre lønn, mente servitør Steve Johnsen. 42 Dagbladet hevdet at de hotell- og restaurantansatte bare hadde fått halvparten så mye i lønnstillegg som industriarbeidere de siste tre årene. 43 Streikeleder i Oslo, Claus Jervell, lovet pressen stor streikevilje i Oslo. «Folk vil ha mer penger». Han viste til at en årslønn på 150.000 ikke var til å leve av. 44 Samtidig med at de første hotell- og restaurantansatte gikk ut i streik, kom streikevarsel for ansatte ved 21 nye bedrifter. En utvidelse av streiken var dermed varslet fra førstkommende søndag. Varselet om opptrapping av streiken ga oppslag om hva som var i vente. Bergensavisen kunne fortelle at SAS-hotellet i Bergen ville bli blokkert dersom uorganiserte ble satt inn der organiserte var i streik. 45 Turistsjefen i byen hadde bedt Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet om å skåne hotellet som skulle huse en reiselivsmesse, men hadde ikke vunnet gehør. «Ønsker arbeidsgiverne å få slutt på streiken får de legge pengene på bordet», mente Arild Hamre i den lokale streikekomiteen. 46 Dagen etter informerte hotelldirektøren på SAS-hotellet i Bergen, at de ville stenge hvis hotellet ble streikerammet. Erfaringene fra andre hoteller som forsøkte å holde åpent, blant annet SAS-hotellet i Stavanger, lå bak beslutningen som var tatt i samråd med den sentrale ledelsen for SAS-kjeden. 47 Bergensavisen hadde i samme oppslag en uttalelse fra professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln. Det var ulovlig å hindre leveranser til et streikerammet hotell, sa Jakhelln. 48 Avisene begynte å gjøre jussen til tema. At streikevakter stopper leveranser til en bedrift som er i streik, er «vanlig praksis», mente de streikende. Tidligere 40 Vårt Land 18.04.96. 41 Aftenposten Aften 17.04.96. 42 Dagbladet 18.04.96. 43 Dagbladet 18.04.96. 44 Nationen (NTB) 18.04.96. 45 Bergensavisen 18.04.96. 46 Bergensavisen 18.04.96. 47 Bergensavisen 19.04.96. 48 Bergensavisen 19.04.96. 15

forbundsleder i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, Erling Oen, som nå var distriktssekretær i Bergen, ga uttrykk for at det spilte liten rolle om dette var «lovlig eller ikke». Hotellene må stenge når deres forbund er i konflikt. Følger de ikke disse spillereglene, må vi stenge hotellet, uttalte han. 49 Mandag den 22. april var lokalavisene fulle av reportasjer etter at 21 nye bedrifter var tatt ut i streik dagen før. Ved hotellene Inter Nor på Lillehammer, Christian Quart i Kristiansand og ved restauranten Paletten i Tromsø, hadde ledelsen klart å unngå stengning av driften. «Ved hjelp av uorganisert arbeidskraft og egen innsats har man forsøkt å holde hjulene i gang, til stor forargelse fra de streikende», kunne Dagens Næringsliv melde. 50 Til Gudbrandsdølen og Lillehammer Tidene uttalte hotelldirektør Leiv Koppervik ved Lillehammer Hotell at hotellet ville holde åpent med «en del intern omorganisering». 51 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet hadde derimot varslet aksjoner for å «hindre direktørene og uorganisert arbeidskraft i å holde dørene åpne.» 52 Streikevaktene utenfor Inter Nor Lillehammer Hotell fryktet at streiken kunne skape bitterhet i ettertid. Hotellet holdt åpent, og de uorganiserte var dermed med på å «sabotere streiken», mente en av streikevaktene. 53 Kampen om stengningen i Lillehammer ble tilspisset. I Oslo vurderte streikeledelsen å sende streikevakter til Lillehammer og Kristiansand, der to bedrifter ennå holdt åpent. Å holde bedriften åpen ved hjelp av uorganisert arbeidskraft, er et «brudd på... reglene», mente Claus Jervell, streikeleder i Oslo. 54 Noen dager senere kunne Klassekampen melde at en buss med streikevakter var sendt fra Oslo til Lillehammer for å gi streikevaktene ved Inter Nor Lillehammer Hotel støtte. Selv om enkelte bedrifter som Fellesmeieriet i Lillehammer hadde sluttet å levere varer til hotellet, klarte fortsatt hotelledelsen å holde dørene åpne. 55 Bare 20 av 110 ansatte var organisert ved hotellet, uttalte den lokale streikelederen Geir Helgesen, til Klassekampen. Han mente hotellet førte en «fagforeningsfiendtlig» politikk. 56 I Kristiansand forsøkte Hotell Christian Quart å holde åpent. Ledelsen ga ulike grunner for dette. «Vi har ikke råd til å stenge», mente en av eierne. En annen 49 Bergensavisen 19.04.96. 50 Dagens Næringsliv 25.04.96. 51 Gudbrandsdølen og Lillehammer Tidene 18.04.96. 52 Dagens Næringsliv 25.04.96. 53 Gudbrandsdølen og Lillehammer Tidene 22.04.96. 54 Arbeiderbladet 22.04.96. 55 Gudbrandsdølen og Lillehammer Tidene 26.04.96. 56 Klassekampen 26.04.96. 16

viste til ansvaret overfor de uorganiserte og avdelingslederne: Vi kan ikke risikere «krav om tapt arbeidsfortjeneste» fra disse gruppene, sa hotelldirektør Fred Bjerke. 57 Dessuten ga det jo de streikende publisitet, mente direktøren. 58 Streikevaktene aksjonerte ved hotellinngangen, og ved å forsøke å hindre varelevering til hotellet. Det ga resultater. Dagen etter kunne Fædrelandsvennen i Kristiansand melde om «Knockout-seier» etter at Hotel Christian Quart hadde sett seg nødt til å stenge etter fire dager. Direktøren mente de hadde «feilberegnet» da de valgte å ikke stenge dørene med en gang. Den negative publisiteten var større enn ventet. 59 To restauranter i Tromsø holdt åpent tross streiken: Skarven og Paletten. De to eneste, kunne avisen Tromsø melde på lørdagen. Innehaveren av Skarven viste til ansvaret han hadde overfor de uorganiserte, men ville avvente situasjonen før han bestemte om bedriften fortsatt skulle holde åpent. «Jeg ønsker ikke provosere de streikende unødvendig», uttalte han til avisen. 60 Med opptil 80 streikevakter utenfor valgte han å stenge samme dag. 61 Også Scandic Hotell i Tromsø valgte å stenge. «Paletten holdes åpent utelukkende på grunn av vrangvilje og stahet», mente de streikende, som i kaldt vårvær standhaftig sto streikevakt. Lørdag kveld var det bare 30 gjester som tok seg forbi de 9 streikevaktene. «Dette er langt færre enn vanlig», uttalte innehaveren. 62 Rundt om i landet for øvrig kunne lokalavisene melde om stengte hoteller og kamplystne hotellansatte. «De aller fleste gjestene hadde sympati med oss» kunne en streikelysten Bente Mikkelsen i Ringsaker melde. 63 Enkelte spesielle aksjoner ble også satt i verk. Norsk Hotell- og Restaurantforbunds landsmøte i Ullensvang ble utsatt etter at Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet hadde tatt ut to organiserte ved hotellet til streik. Streiken ville ikke kunne stoppe driften ved hotellet, men kunne gitt Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet en god anledning til å profilere seg i mediene. Avlysningen av arbeidsgivernes årlige sammenkomst ble av NTB betegnet som «en liten seier». 64 Aksjonen kan i hvert fall ikke sies å ramme tredjeperson, mente Arild Hamre i streikekomiteen i Bergen. 65 57 Fædrelandsvennen 23.04.96. 58 Fædrelandsvennen 23.04.96. 59 Fædrelandsvennen 24.04.96. 60 Tromsø 20.04.96. 61 Nordlys 22.04.96 og Næringslivets Ukeavis 26.04.96 nr. 14, 1996. 62 Nordlys 22.04.96. 63 Østlendingen 22.04.96. 64 NTB 23.04.96. 65 Gula Tidend 25.04.96. 17

I enhver storstreik er det sannsynlig at tredjeperson blir rammet. Det er ikke til å unngå. Avisene gir allikevel eksempler på at Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet i visse tilfeller ga dispensasjoner fra streiken. Reiselivsmessen i Bergen, der blant annet 365 utenlandske bransjefolk deltok, var ett eksempel. Forbundet medvirket aktivt for å finne løsninger slik at dette arrangementet kunne gjennomføres, men gjester måtte allikevel flyttes fra streikerammede hoteller. 66 Det var trolig viktig for forbundet å markere at det ikke var bransjen som var motstander, men arbeidsgiverforeningen. «Vi hadde ikke noe ønske om å ramme akkurat dette arrangementet, som er av stor betydning for hotell- og serveringsnæringen over hele landet», uttalte de streikende. 67 Også i et annet tilfelle ga Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet dispensasjon. Det var foreningen for benskjøre, Norsk Forening for Osteogenesis imperfecta, som skulle ha holdt landsmøte på Rica Hell i Stjørdal. Her ga Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet dispensasjon, men hotellet satte en stopper. De mente det ville være «forskjellsbehandling», og ville ikke åpne hvis ikke hotellet ble gitt generell dispensasjon slik at også andre arrangementer kunne avvikles. 68 Det var ikke aktuelt for de streikende. «Vi sa vi skulle forsøke å hjelpe dem, og vi har prøvd å finne en løsning», sa informasjonsleder Mie Opjordsmoen fra Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet i en kommentar. 69 Avisene kunne bringe meldinger om klubber i andre forbund som ga økonomisk støtte. Organiserte i Kommuneforbundet ved Sentralsykehuset i Akershus ga 2.000 kroner, og oppfordret andre til å støtte streiken. 70 Fellesforbundet i Bodø ga 4.000 kroner. 71 Både kampvilje og telefax er rødglødende hos Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet, meldte NTB, etter at streiken var trappet opp søndag. De siste fire dagene hadde 500 nye medlemmer strømmet til organisasjonen, uttalte informasjonsleder Mie Opjordsmoen til telegrambyrået. 72 Hotell- og restaurantarbeiderstreiken gir oss også eksempler på trusler om oppsigelse. Ved Hotell Terminus i Bergen truet eieren med oppsigelser når hotellstreiken var over. Han kunne ikke akseptere at de streikende «nekter de uorganiserte» å jobbe. Han kalte dette «mafiatilstander», og mente streiken nå ville gjøre det økonomisk nødvendig å gå til oppsigelser. 73 En lokalpolitiker fra SV betegnet 66 NTB 22.04.96. 67 NTB 22.04.96. 68 Aftenposten 28.04.96. 69 Aftenposten 28.04.96. 70 Romerikes Blad 22.04.96. 71 Nordlands Framtid 29.04.96. 72 NTB 21.04.96. 73 NTB 23.04.96. 18