Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker. Oppsummering for del 1 og del 2

Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker Oppsummering for del 1 og del 2

Rådgivning Innledning til empowerment og samtalens utfordringer

Møte med menneske Løgstrup (1999): Menneske lever i grunnleggende avhengighet til hverandre. Vi har makt over hverandres liv, og vi har aldri med et annet menneske å gjøre uten at vi holder noe av dets liv i våre hender. Dette vil kunne skje både gjennom de korte glimt vi er sammen, og gjennom de lengre møter hvor man utdyper noe. Makten er tidsuavhengig. Refr i Limstrand-06 s. 30

Rådgivers rolle Rådgivning handler om å hjelpe mennesker som søker hjelp til å hjelpe seg selv. Det handler også om tilrettelegging av ulike sider ved livet for å sikre at mennesker med spesielle behov får optimale vekstvilkår og bedre livskvalitet. Vektleggingen går på å mestringsstrategier og kompetanseheving der det foreligger enighet om å yte hjelp til en annet menneske eller institusjon Lassen- 02

Rådgivningsfokus Gi rådsøker mulighet til å overkomme de hindringer som skaper stagnasjon eller frustrasjon ved egne forsøk på å løse et problem. Gi rådsøker en bredere og dypere kartlegging av egen situasjon Sørge for at prosessen fullføres (Lassen -02)

Rådgivers arbeidsredskaper Deg selv- utvikling av rådgivningskompetanse innebærer egenutvikling og selvinnsikt Tverrfaglig rådgivningsarbeid - innsikt i forskjellige systemer synes nødvendig i en helhetlig rådgivningsprosess der flere etater er involvert Jobbe systemrettet innenfor alle sektorene i kommunen- system og individnivå der en har kjennskap til å kunne mobilisere de sosioøkologiske ressursene rundt et individ. (Lassen -02)

Teoretisk vektlegging i møte med empowerment Bygger på en humanistisk tradisjon Empowerment (Dunst, Trivette og Deal-94, McCubbin et. al -98). Fokuset er salutognese (Anonowsky -88, Lassen -98 Gjærum -98) Stress og coping (Lazarus og Folkman-91) Positiv sentrering og resiliens (Rutter-85 og Garmezy - 94) Løsningsfokusert rådgivning (Shazer-94 og Langslet-99)

7 tema innen Empowerment (Lassen -01refr i Lassen -02) 1. Ser endring som uunngåelig innen et økologisk perspektiv 2. Leter etter menneskers og systemers eksisterende ressurser og muligheter til å øke kompetanse 3. Mener at atferd som gis oppmerksomhet bør være bestyrkende og føre til mestring 4. Bygger på ressurser i både uformelle og formelle former for hjelp 5. Mener støttens form er like vesentlig som hvilke ressurser som mobiliseres 6. Baserer behovsanalyse og intervensjon ut fra brukerens egne behov og initiativ 7. Finner ingen motsetning mellom forebygging og behandling 8 trosretninger innen LØFT (Løsningsfokusert rådgivning. Langslet-99) 1. Ser endring som uunngåelig; stabilitet sees på som en illusjon 2. Leter etter det man tror på 3. Mener det finnes problemer og ikke problemer 4. Tror atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg 5. Mener at en ikke må forstå problemet for å løse det - leter heller etter nøkkelen til løsning 6. Tror språk skaper virkelighet 7. Baserer hjelpen på troen på at den saken gjelder,- vet best 8. Tror små endringer skaper større endringer

Hvordan rådgivers ferdigheter påvirker rådsøkers prosess Faser Rådgivers evne til Fremmer hos rådsøker Prefase Fase 1 Fase 2 Fase 3 Genuin oppmerksomhet Observasjon og aktiv lytting Anerkjennende responsgivning Verbale og ikke verbale Personliggjøring med respekt, avklare ståsted, konfrontasjon Igangsetting av løsningsforsøk med ydmykhet og dempet entusiasme Konkretisering av mål: Motivering og evaluering Involvering og kontakt Utforskning av problem og ønsker Innsikt/forståelse og visualisering av løsning Målrettet handling og empowerment (Lassen-02. s 54)

1.Oppmerksomhetsferdigheter å møtes og etablere kontakt Å legge til rette for at rådsøker kan slappe av, føle seg velkommen og dermed utrykke seg nonverbalt Å legge til rette for at rådsøker kan utrykke seg i personlige vendinger Å få rådsøker til å involvere seg i egen endringsprosess (Lassen -02)

1.2.Responsferdigheter Spesifikke spørsmål Speiling av innhold, følelser og mening Utfordrende og undrende spørsmål Positive spørsmål og ressursspørsmål Tilføring av informasjon Oppsummering (Lassen-02)

2.3.Personliggjøringsferdigheter Systemrettet arbeid: Ikke ansvarsfraskrive seg noe, men klargjøre felles mål som alle eier og som alle kan arbeide mot. Utfordringsresponser: Gi rådsøker ansvar Vær spørrende Fokuser på styrke Presenter utfordringene gradvis (Lassen-02)

Igangsettingsferdigheter Handlingsfasen. Hjelpe rådsøker med: Å definere sine mål i konkrete termer som er realistiske og meningsfulle Å analysere alle mulige alternative strategier for å nå målene Å vurdere strategiene i forhold til rådsøkers verdigrunnlag Å lage en overordnet og spesifikk handlingsplan Å igangsette handlingen Å evaluere og justere handlingsplanen Å avslutte rådgivningsprosessen. (Lassen -02)

Rådgivers rolledefinisjon Rådgivning er en prosess der en trenet profesjonell danner en tillitsfull relasjon med en person som trenger hjelp. Relasjonen fokuserer på personlige betydninger av opplevelser, følelser, atferd, konsekvenser og mål. Rådgivning gir mulighet til å utforske og utrykke tanker og følelser i en ikke-dømmende og ikke truende atmosfære. Vogt.-08 s. 340 refr i Haugen m.fl. -08

Skille mellom Psykoterapi og Direkte rådgivning for unge med sosiale og emosjonelle vansker Målsetting For hvem? Faglig fokusering og metoder Psykoterapi Dypere personlighetsendring/ symptomlindring Relativt store problemer, diagnose, pasienter Det sykelige det ubevisste, personlighetsproblemer og Psykotisk Personlig rådgivning Mestre vanlige problemer/oppgaver: Takle stress, selvhevdelse/kontroll, utnytte sine ressurser etc Mildere belastninger og problemer, klienter/ rådsøkere Intakte sterke sider, det bevisste og rasjonelle, forebygging/utvikling: personlig, sosialt, utdanning - pedagogisk Sted Sykehus/poliklinikk Skoler, PP- tjenesten, helsesøster Tid Ofte langvarig Som regel kortvarig Utøvere (Vogt-08.s.342 refr i Haugen m.fl.-08) Kliniske psykologer og psykiatere Psykologer, lærere, spes.ped, PPT m.m

Empowerment og den gode samtalen i møte med ungdom som har sosiale og emosjonelle vansker

Empowerment og mestring i møte med ungdom i skolen

Empowerment «Styrking gjennom aktivering og mobilisering av egenkraft». Empowerment eller myndiggjøring står i dag fram som en sentral politisk målsetting rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og andre med spesielle behov for hjelp, støtte og omsorg. Tilnærmingen setter fokus på hvordan den etablerte tenkningen om rehabilitering og tjenestebasert omsorg kan føre til umyndiggjøring og undertrykking av brukerne. Opp mot dette setter empowerment -tenkningen tjenestebrukernes rett til innflytelse over sine tjenestetilbud og egen livssituasjon i fokus. "Empowerment" handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter, samt å nøytralisere krefter som bevirker avmakt. (Askheim og Starring-08)

I NOU 1998:18 beskrives empowerment slik (sitat): Empowerment handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløsheten ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget. Empowerment er å styrke den makt den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold. Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. Det er en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring". (NOU 1998:18; Hauge 1999).

Helhetlig tiltak Empowerment =å styrke de som søker hjelp, gjennom et rådgivningsarbeid der en vektlegger mestringsopplevelse og kompetansehevelse hos alle aktørene. (Dunst, Triette, Deal-94).

Empowerment er; Hjelp til selvhjelp ved tilrettelegging for maksimal vekst ved å frembringe de iboende kreftene og ferdighetene hos de impliserte, vektlegge deres muligheter for utvikling og anerkjenne deres personlige valg. Befring-02. Man går fra problemfokusering til mulighetsfokusering. Fra fokusering på selve individet til fokusering på individet i systemet og i gruppe. (Gjærum, Grøholdt, Sommerchild-98 og Lassen -98). Individets utvikling er målet, mens systemene som innehar midlene, må utvikles for å realisere optimale vekstvilkår.

Empowerment. Historiske utviklingen og teoretiske grunnlaget for metoden Empowerment: Bronfenbrenners(-79) økologiske modell. Gjensidig påvirkning som danner den teoretiske plattformen. Systemteori som vektlegger kommunikasjonens vesentlige funksjon for menneskelig utvikling og fungering. (Bateson.-72). Foreldrerådgivning = et nasjonalt prosjekt som Kirke og familiedepartementet i 2001 støttet økonomisk. Det var en omfattende 3- årig satsing på å skolere helsepersonell i møte med foreldre.

Empowerment. Tre typer forskning som poengterer viktigheten i Empowerment er: 1. Resilience: Beskyttende strategier. 2. Salutognese: Helsebringende strategier. 3. Coping: Livsstrategier.

Resilience = Beskyttende faktorer. Mestring Forskere rundt Resilience har identifisert vesentlige faktorer som fremmer barn og ungdom positive utvikling til tross for store belastninger. Resultat: individets positive utvikling er å ha en nær fortrolig, en trygg, stabil emosjonell tilknytning, eller et godt selvbilde.= Kontekstbasert. Det som er individuelt basert ut fra Resiliens er: Temperament, utseende, talenter, eller intelligens. (Hagerty-94, Rutter -85)

Salutognese= Helsebringende atferd. 1. Comprehensibility: Det å ha en forståelse av sin livssituasjon. 2. Manageability: Tro på at en kan finne løsninger på livets utfordringer. 3. Meaningfulness: Det å finne mening i å forsøke å finne løsninger på livets utfordringer.= Disse bidragene synes å dempe, lette eller fjerne stressfaktorene i livet for individer og systemer. (McCubbin-98, Margalit, Ravin, og Ankonina-92, Lassen -98).

Empowerment- Coping. Strategiforskning som metode mot stress og påkjenninger. (Lazarus og Folkman-91). Modellen gir ikke bare et forståelsesgrunnlag for emosjonelle og problemløsende strategier, men også en ramme for å identifisere hvordan rådgiveren kan hjelpe rådsøkeren med å bygge opp, bygge ut el. styrke strategier.(lassen.-98). Å støtte mennesker i å utvikle denne formen for motstandsdyktighet er Empowerment.

Tidlig intervensjon og familiesamarbeid. 7 temaer som kom frem innen tidlig intervensjon og familiesamarbeid var: Tema 1: Behovsanalyse bør være på brukerens egne behov og initiativ. Behov sees ikke på som mangler, men utgangspunktet er de ønsker og vurderinger som rådgiveren må tilrettelegge for. Tema 2: Bygge på styrkene i stede for svakhetene for å sikre vekstvilkår. Resulterer i en bedre interaksjon mellom rådgiver og rådsøker ved at man minimaliserer motstand og styrker motivasjon for innsats. Tema 3: Mobilisering av omgivelsenes støtte rundt familien med vansker.

Tidlig intervensjon og familiesamarbeid. Tema 4: Handler om hvordan rådgiveren anerkjenner rådsøkeren. =Gjensidighet. Tema 5: To mål innenfor empowermentmetoden er: 1. Mestringsopplevelser innebærer å tilrettelegge for muligheten til å bruke eksisterende kompetanse og utvikle nye ferdigheter. 2. Prosessens konsekvenser skal bli en styrking av individets krefter i videre møte med livets utfordringer. =Resultat.

Tidlig intervensjon og familiesamarbeid. Tema 6: Bygger på et systemisk og økologisk perspektiv. Det betyr å inkludere individets totale livskontekst. Kommunikasjonen i rådgivningskonteksten er den sentrale dimensjonen og gir utslag ved at en møter rådsøker med empati og oppmerksomhet. Avslutter rådgivningen med respekt for rådsøkerens valg og innsats. Tema7: Vektlegge å fremme vekstproduserende adferd i motsetning til å fokusere på å løse eller forebygge problemer. Rådsøker skal føle seg som hovedaktør under samtalen og tillegger seg hovedansvaret for utviklingen.

Motivasjon og tillit til egen mestringsevne

Noen mennesker er som en løvetann; de kan vokse rett opp av asfalten og klare seg bra på tross av et dårlig utgangspunkt. Mellom en tredjedel og en fjerdedel klarer seg bra tross et dårlig utgangspunkt. De har ofte utviklet gode ferdigheter for å komme seg på sporet igjen. Stipendiat Oddgeir Friborg ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. http://uit.no/nyheter/tromsoflaket/1790

Stipendiat Oddgeir Friborg ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Kan man måle mestring? Undersøkelser på mestring viser: 1. Selvbilde og selvtillit; At man har tro på egne ressurser og evner, er optimistisk og ikke er bekymringsfull. 2. En familie som fremmer mestring karakteriseres ved godt samhold, nærhet, god konfliktløsning og rom for positive og negative følelser. 3. Å ha mange venner hjelper nødvendigvis ikke, men heller det å ha et par nære fortrolige og at vennskapet preges av en viss gjensidighet. http://uit.no/nyheter/tromsoflaket/1790 livssituasjoner?

Mestring som mulighet Hvem er disse mestrende individene og hvorfor greier de seg? Se på egenskaper og kjennetegn ved deres livssituasjon og studere prosesser og mekanismer som utvikler de sterke sidene hos den mestrende eleven. En nær fortrolig (Rutter-79 refr. I Grøholdt og Sommerchild-06) Mestring kan ikke sidestilles med det å løse et problem, da det for noen problemer ikke gis løsninger, men likevel mestringsmuligheter. (Rutter 81 refr. I Gjærum, Grøholdt og Sommerscild-06)

Fra Patogenese til Salutogenese Patogenese- sykdomsutvikling står i en relasjon til salutogenese opprinnelsen til sunnhet. Salutogenese er en helhetlig teori laget av Antonovsky(-78). Avgjørende av hvordan vi greier oss, er vår opplevelse av sammenheng. Da må vi: Kunne forstå situasjonen Ha tro på at vi kan finne frem til løsninger Finne god mening i å forsøke på det. (Antonovsky-87 refr i Gjærum, Grøhold og Sommerchild-06 s. 52)

Salutogent samfunnsyn. Modell fra Antonovsky-92 Complexity: Det kompliserte menneske i en Komplisert Verden Conflict: Komplekssystemer skaper konflikt= Valgmuligheter Coherence= Sammenheng Chaos= Kaos Civility. Tre viktige betingelser; lojalitet, respekt og motarbeidelse av overgrep og undertrykkelse Coercion= Tvang, tvinge frem Gjærum, Grøhold og Sommerchild-06.s. 56

Mestringens vilkår Tilhørighet 1. Dyaden -minst en fortrolig 2. Familien - forutsigbarhet, bekreftelse og tilhørighet. 3. Nettveket - fellesskapet i verdier, sosial støtte Kompetanse 1. Kunne noe 2. Være til nytte 3. Få og ta ansvar 4. Utfolde nestekjærlighet 5. Møte og mestre motgang Egenverd Motstandskraft Sommerchild-06. s. 58 refr i Gjærum, Grøholt og Sommerchild-06

Ambivalens- endre egen atferd Motivasjon for å endre egen atferd består av 4 faktorer: Faktor 1: Hva setter i gang en endring - personens grunner for endring? Faktor 2: Retning for endring og hvilke målsettinger ungdommen har Faktor 3: Intensitet - hvor sterkt ønsker en å forandre,- er en preget av pågangsmot utholdenhet, og villig til å prioritere bort visse fordeler ved å fortsette? Faktor 4: Opprettholdelse - personens innsats over tid etter å ha etablert nye vaner. Klarer en å holde oppe intensiteten når fristelser og andre hindringer melder seg? Vogt-08. s.378. refr i Haugen m.fl.-08

Rådgiverens møteplass i forhold til rådsøkeren Små forsøk på endring, øker i sin tur motivasjonen og styrker mestringstilliten ytterligere. Rådgivning med vekt på formaninger eller konfrontasjoner vil være bortkastet eller virke mot sin hensikt når personen er lite motivert og har svak mestringstillit. = Motstand Anerkjenne de positive sidene ved problematferden og å utforske den Vogt-08. s.378. refr i Haugen m.fl.-08

Elevsamtalen En kilde til danning og vekst.

Communicare Å gjøre felles Samhandling i en vid forstand De som inngår i en relasjon er begge ansvarlig for den Mennesker kan ikke la være å kommunisere. Å ikke kommunisere er også kommunikasjon (Bateson)

Den profesjonelle samtalen Davis 1995: Rådgivning er å lytte til og snakke med mennesker. Lassen 2000: Rådgivning er en kommunikativ prosess mellom to eller flere mennesker hvor samspillet er definert i klare rammer med hensyn til forholdets karakter, dets innhold og tidsbegrensning.

De vanskelige samtalene Ropstad og Tønnesen (1998) behandlet spørsmål om hvordan læreren møter elever som opplever kriser, sorg og omsorgssvikt. Bli ikke stående handlingslammet, men vis handling ved å trekke inn nødvendige hjelpeinstanser. Ord blir fattige når individer har det vanskelig. Vise oppriktig omsorg og oppmerksomhet, gi ro og tid til å lytte sammen og søke en forståelse= Anerkjennelse. Kinge (2006)

Kartlegging, analyse og vurdering Fase 1A. Innsamling av data Fase 1B. Analyse, vurdering og problemdefinering Fase 1C. Klargjøring av mål og delmål med eksterne fagfolk og instanser. Innhenting av mer informasjon Fase 3A. Observasjon Samtale med eleven Samtale med foresatte Fase 3B. Systematisering, analyse Vurdering og problemdefinering Fase 3C. Vurdere tiltak Fase 3D. Utarbeiding av handlingsplan - framdriftplan. Vurdering av valg av tiltak Fase 2A. Informasjonsinnhenting Hjelpetiltak Fase 2B. Valg av tiltak Fase 2 C. Utarbeidelse av handlings og framdriftsplan Hjelpetiltak Fase 4: Tiltak i skole Tiltak på individnivå Foreldresamarbeid Samarbeid med aktuelle ressurssystemer Evaluering og oppfølging Fase 5. (Claussen -06)

Samtalen som dialog Fokusert oppmerksomhet Anerkjennelse Våge å nærme seg vanskelige spørsmål Vilje til bevegelse / endring

De vanskelige samtalene Ungdom av rusmisbrukere Ungdom som er rusmisbrukere Ungdom som har vært utsatt for overgrep Ungdom med ulike konflikter på privatarenaen og den offentlige arenaen Ungdom som er involvert i andre former for sorg og krise Etisk dilemma: Taushetsplikten NB: Hensikten med taushetsplikten er at den alltid skal komme individet til gode (Limstrand 2006, s.44)

Målsetting / idealet Å gi eleven lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. ( ) Opplæringen skal møte barn og unge på deres egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. Barns nysgjerrighet er en naturkraft. LK06 Generell del

Pedagogens rolle i elevsamtalen Det vanskelige: Om å love for mye Om å ha samtale for samtalens skyld Utfordringen: Skape balanse mellom for mye og for lite (samsvar mellom elevenes forventninger og det de får igjen (Limstrand -06)

Det anbefales.. Å gå på leting etter tilgangsnøkler - å gradvis finne ut og nærme seg elevens verden Å skrive referat umiddelbart etter samtalen At pedagogen selv utformer egne skjema etter hvert som de vinner egen erfaring med samtalene (Limstrand -06)

Språk og makt Pedagogen skal være den som ser eleven. Eleven er den som skal bli sett. Språket er sentralt i læreprosessen. Pedagogen må komme eleven i møte med et språk han/hun forstår. (Limstrand -06)

Selvoppfatning Med selvoppfatning mener vi enhver oppfatning, forventning, tro og viten som en person har om seg selv. (Skaalvik. E og Skaalvik S.-88.) Elever med lav selvoppfatning har mer angst og stressrelaterte symptomer i læringssituasjoner enn elever med høyere faglig selvoppfatning. (Bandura -86 og Covington -92).

Selvoppfatning: Fordi selvoppfatning har emosjonelle overtoner, blir det en nær sammenheng mellom selvoppfatning og motivasjon og mellom selvoppfatning og livskvalitet. (Skaalvik og Skaalvik.-88).

Selvoppfatning: Våre ulike roller i samfunnet gir ulike selvoppfatninger etter hvor vi befinner oss. Identitet brukes dels synonymt med selvoppfatning. Reel selvoppfatning - den sosiale selvoppfatningen - hvordan en føler seg i samspill med omverdenen er en del av den reelle selvoppfatningen. Ideell selvoppfatning er hvordan en ønsker å være/fremstå. Å akseptere seg selv- Selvakseptering innebærer å se seg selv med respekt og aksept. (Skaalvik og Skaalvik.-88).

Når signalene om overgrep kommer: 1. Skal saken meldes? 2. Hvis eleven ber deg om ikke å fortelle det til noen 3. Si og vis at du tror på henne/ham 4. Beskytt eleven og unngå bebreidelser 5. Prøv å leve normalt 6. Gi eleven tid til å bearbeide hendingene 7. Vær observant på egne reaksjoner (Hoem Kvam-01).

Saksgangen i møte med overgrep Ringe barnevernet, anonymt. Kan elevens signaler tyde på overgrep? (Bidra ril trygge oppvekstvilkår 1-3) To rettslige forhold når man får misstanke om seksuelle overgrep er; 1) anmeldelsesplikten( 139), 2) taushetsplikten (- skal ikke hindre en anmeldelse). Undersøkelse av legespesialist. (B.v kan sende eleven til undersøkelse. (Ansatte i skole må ha foresattes godkjennelse. Legen melder til politi eller b.v hvis det ikke er gjort). PPT kan også vurdere enkeltsaker hvis det kommer forespørsler fra en skole.

Selvmord og selvmordsforsøk blant unge. Hva er rådgivers rolle?

Mestring og selvmordsatferd Påkjenninger Neg. hendelser Vedv. problemer Senket terskel alkohol smitte impulsivitet Mestringsressurser indre ytre Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygging http://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt Et vippepunkt Mette Ystgaard 1998

Negative hendelser Tap Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/syke huset Innlandet Enhet for selvmordsforebygging http://www.legeforeningen.no/asset/33800 /1/33800_1.ppt Avvisning Skuffelse Tunnel-syn Nye problemer Følelser Engstelig Hjelpeløs Sinne, skyld Verdiløs Uten håp Fanget Sunne alternativer Problemløsning Søker støtte Setter seg nye mål Usunne alternativer Trekker seg unna Tar risker Rusmisbruk Det er ingen vei ut av problemet Smerten vil aldri ta slutt Føler at selvmord er den eneste løsningen

5 råd ved de første møter Ta handlingen på alvor Motivasjon for å mestre Behov for å forstå det problemet som skal løses. - Lytt til det den unge forteller Er ressursinstanser koplet inn? Gi mulighet for de unge å snakke, - ofte om rent praktiske forhold. Ha kontakt med familien eller andre pårørende. (Grøholdt -06 refr i Gjerum, Sommerchild og Grøholt-06.s.285-290) og Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

Holdninger Kan påvirke rådgivers tanker og følelser i møte med en person i selvmordsfare I en akuttfase - ikke tiden for å reflektere rundt egne holdninger, eller ta stilling til tanker og holdninger man aldri har tenkt tidligere Viktig: De holdninger vi har, påvirker møtet med den selvmordsnære- gjenspeiler det vi sier og gjør i en intervensjon Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

Samtalen Balanse mellom aktiv pågående v.s respekt/grenser Vær direkte og konkret Lytt, vis vilje til å forstå Ta på alvor Problemløsende holdning/åpne opp for alternativt samarbeid med andre instanser RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt Ikke komme med for raske råd og forslag! Lytte til hvorfor de ønsker å dø Deretter: lytte til grunner for å leve Grøholt -06. refr I Gjærdrum, Sommerchild og Grøholdt-06

Faktorer som kan gi beskyttelse Små barn/søsken. mot selvmord Nettverk, kontakt med familie/venner. Kontaktevne. Kunne mobilisere, erfaring med gode mestringsstrategier. Evner å oppsøke og ta imot hjelp. Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

Følelser en samtale kan gi hos oss som hjelpere Panikk- følelse av utilstrekkelighet og hjelpeløshet Frykt hva skjer dersom jeg forsøker å hjelpe og vedkommende allikevel gjør et forsøk? Frustrasjon - jeg har ikke tid til dette akkurat nå Ergrelse følelse av å bli brukt og manipulert med denne oppmerksomhetssøkende atferden Hjelpeløshet var jeg i hennes/hans situasjon, ville jeg også vurdert selvmord Motstridende følelser hvis noen ønsker å ta sitt eget liv, har ingen rett til å hindre dem. Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

Nærmiljøet Tilbudet varierer fra kommune til kommune kriseteam/kommunale ressursgrupper Primærlege/legevakt utekontakter, helsesøster, rådgivere på skolen, øvrig helsepersonell Spesialisthelsetjenesten BUPO, DPS/Poliklinikk, evt: innleggelse Nils Petter Reinholdt RVTS- Helse Øst fagteam selvmordsforebygging/sykehuset Innlandet Enhet for selvmordsforebygginghttp://www.legeforeningen.no/asset/33800/1/33800_1.ppt

Konkrete kontakter for ungdom i vanskelige livssituasjoner

Lavterskeltilbud ADHDforeningen.(67128585) www.adhd-foreningen.no Angstringen Norge. (22223530) angstringen@angstringen.n o Anonyme Alkoholikere (91342191) Welhavensgt.66 5006 Bergen

Lavterskeltilbud Anorexia ogbulimia Rådgivning (99572258) Bekymringstelefon Voksne for barn.(81003940) bekymring@vfb.no Homofiles ungdomstelefon (81000277) www.skevungdom.no Landsforbundet mot stoffmissbruk (81500205) www.motstoff.no

Lavterskeltilbud Sjelesorgsenteret (55979616) rest@haraldsplass.no Oversikt over lokale hjelpetilbud for ungdom finnes på www.psykisk.no

KIRKENS SOS Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste som tilbyr tid og oppmerksomhet til den som trenger noen å snakke med. Bemannet av frivillige medarbeidere innringer kan være anonym Krisetelefon: 815 33 300 Internet: www.kirkens-sos.no www.selvmord.info www.psykiskhelse.no www.helsenytt.no

Enhver befinner seg i livets elv, full av mangler og problemer - mestringen av problemet er livet selv. Antonovsky-96

Anbefalt litteratur til emne; Askheim, O.P. (2004). Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo. Gyldendal norsk forlag. Askheim, O. P og Starrin, B.(2008). Empowerment i teori og praksis. Oslo. Gyldendal Akademiske. Befring E.2001: Spesialpedagogikk. Oslo Cappelen Akademiske Forlag Dale, G. (2006). Fra konflikt til samarbeid. Grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. Oslo. Cappelen forlag. Gjærdrum,B, Grøholt,B og Sommerschild. (1998). Mestring som mulighet. I møte med barn, ungdom og foreldre. Gyldendal Akademisk Haugen,R, Børresen,R, Nilsen, V, Raundalen, M, Rosenvinge,J, Schultz, J-H og Vogt, A.(2008): Barn og unges læringsmiljø 3- med vekt på sosiale og emosjonelle vansker. Kristiansand. Høyskoleforlaget Kinge, E. (2006).Barnesamtaler. Oslo. Gyldendal akademisk. Lassen,L. (2002).Rådgivning. Kunsten å hjelpe. Oslo. Universitetsforlaget. Limstrand, K. M. (2006):Elevsamtalen. En kilde til danning og vekst. Bergen. Fagbokforlaget Kvello, Ø.(2008): Oppvekst. Om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo. Gyldendal Akademisk. Nordahl T. 2006: Eleven som aktør. Oslo Universitetsforlaget Retterstøl, N. Ilner, S. (2008). Mestring av livsvansker. Om kriser og psykisk helse. Oslo. Gyldendal akademiske.

Gruppediskusjoner Gi en anonym beskrivelse av en ungdom fra skolen din som du antar, eller har, atferdsvansker. Hvilke forhold og faktorer ved disse elevene, deres bakgrunn og skolesituasjon vil kunne forklare deres tilpasningsvansker?