Per Sjöberg Psykolog/fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen Vest Even Bjoarvik Mental trener Olympiatoppen Vest
«Skade» = som skaper redusert trening eller prestasjonsevne over en viss tid (http://www.ikgrand.no/?at_id=8&a_id=2160)
Skaden kan bli tung å bære Øker sårbarheten for å oppleve nedstemthet og depresjon Når skaden fører til isolasjon fra venner og positive aktiviteter Når skaden fører til «identitetskrise» - hvem er jeg nå? Når skaden kommer raskt etter tidligere skade- håpløshet Når drømmer og mål blir radikalt forandret Når man ikke ser veien tilbake, eller ikke opplever å få hjelp hjelpeløshet Dårlig søvn Øker sårbarheten for angstplager Spesielt når de ble redde under eller etter skaden Hvis de må «passe på» under rehabilitering, akte seg for å gjøre noe galt igjen Dårlig søvn
Mental kalibrering Tidligere nivå Burde vært Mål Faktisk/ opplevd tilstand
Det vi alle kan hjelpe til med Hjelp til konstruktiv mestring Inkluder skadede utøvere i treningsgruppen (også de «skader» som ikke syns) Hjelp utøvere til å «finne veien ut» av skaden; trenere, lege, fysioterapeut mm. Lag oversiktlig plan og følg tett opp progresjon Emosjonell støtte: Valider vanskelige følelser, så som håpløshet, motløshet, tristhet, sinne mm. Det er lov å føle disse, men må håndteres. Sørg for at utøveren holder normale rutiner; søvn, spising, aktiviteter, sosialt mm. Tenk kreativt rundt mulighetene til trening; det finnes alltid muligheter men de må kanskje mestres på en annen måte enn vanlig Ingen har grublet og bekymret seg skadefri; diskuter gjerne med utøveren hvordan man håndterer slike tanker; lær deg å møte disse på konstruktive måter
Mastergradsprosjektet «Veien tilbake» Tittel: «Tre norske toppidrettsutøveres opplevelser og erfaringer knyttet til rehabilitering etter en periode med overbelastning/feiltrening: En fortolkende fenomenologisk analyse» Veileder: Professor Anne Marte Pensgaard (seksjon for coaching og psykologi, Norges idrettshøgskole) Bakgrunn for tema: Påvist høy forekomst av overbelastning/feiltrening i internasjonal toppidrett (e.g., Gould, Guinan, Greenleaf, Medbery & Peterson, 1999; Gould et al., 1998) «Den ikke-fungerende utøver» Ubalanse mellom stress > restitusjon Iverksatt stressrespons som følge av at utøver ikke kan trene som før
Problemstillinger 1) «Hvordan opplever toppidrettsutøvere å bli fratatt muligheten til å utøve idretten sin, grunnet en lengre periode med overbelastning/feiltrening og hvilken rolle spiller aktive mestringsstrategier/en positiv utkommeforventning i veien tilbake?» 2) Hvilke forløpere ligger til grunn for overbelastning/feiltrening, og hvilke reaksjoner og utfall kan tilskrives en slik periode?»
Metode Fortolkende fenomenologisk analyse (IPA; Smith, Flowers & Larkin, 2009) Utvalg Tre norske toppidrettsutøvere (alder: 24-38 år) Utholdenhetsidrett Semistrukturerte dybdeintervjuer
Resultater: Opplevde reaksjoner Fysiske reaksjoner: Lokale smerter Stive/vonde bein Psykiske reaksjoner: Negative psykologiske utfall (e.g., depresjon, apati, negative tanker, ensomhet, usikkerhet vedrørende egen selvidentitet) Redusert velvære Opplevd stress Emosjonelle reaksjoner: Negative emosjoner (e.g., frustrasjon og sorg) Manglende empati
Resultater: Stressmestring Aktive mestringsstrategier Problemfokusert mestring Hjelp og støtte fra kompetente ressurspersoner Tilpasset trening Emosjonsfokusert mestring Oppsøker utenomidrettslige miljøer (e.g., studiemiljø og venner) Klare, realistiske mål knyttet til rehabilitering En positiv utkommeforventning «Jeg skal tilbake igjen» Opplevd kontroll over situasjonen
Overbelastning og skader likheter og ulikheter Likheter Resulterer i at utøvere ikke kan trene og konkurrere som før Potensielt en svært stressfylt situasjon som kan føre til alvorlige konsekvenser (f. eks. ensomhet og depresjon) Ved overbelastning og enkelte skader (f. eks. belastningsskader) kan det være vanskelig å bli forstått blant trenere og andre utøvere Utøvere må gjennomgå rehabilitering Ulikheter Overbelastede utøvere kan være vanskeligere «å få øye på» Krever ulik oppfølging i rehabiliteringsarbeidet (lege, fysioterapeut m.m.) En skadet utøver kan ofte trene alternativt, mens en overbelastet utøver må gjerne holde seg helt i ro NB! Kan ha stor betydning for hvordan utøveren rammes psykologisk
Mental trening i rehabiliteringsarbeid Formålstjenlig å implementere mentale basisteknikker i rehabilitering av skadede utøvere a) Målsetting b) Avspenning c) Visualisering d) Indre dialog Visualisering er oftest mest brukt blant utøvere, og er bl. a. påvist å kunne bidra til å lege fysiske skader raskere (Arvinen-Barrow, Clement, & Hemmings, 2013)
Referanser Arvinen-Barrow, M., Clement, D., & Hemmings, B. (2013). Psychological interventions in sport injury rehabilitation. I: M. Arvinen-Barrow & N. Walker (Red.), The psychology of sport injury and rehabilitation, (s. 71-85), Oxon: Routledge. Gould, D., Guinan, D., Greenleaf, C., Medbery, R., Strickland, M., Lauer, L., Chung, Y., Peterson, K. (1998). Positive and negative factors influencing U.S. Olympic athletes and coaches: Atlanta games assessment. Final grant report submitted to the U.S. Olympic Committee Sport Science and Technology Division. Colorado Spring, CO. Gould, D., Guinan, D., Greenleaf, C., Medbery, R., & Peterson, K. (1999). Factors affecting Olympic performance: Perceptions of athletes and coaches from more and less successful teams. The Sport Psychologist, 13, 371-395. Smith, J. A., Flowers, P., & Larkin, M. (2009). Interpretative phenomenological analysis: Theory, method, research. London: Sage.
Trenger du psykologisk bistand? Ta kontakt med Olympiatoppen Vest