TEMA MENTAL TRENING. 38 SKIsport 01/16

Transkript

1 TEMA MENTAL TRENING MESTER: Det er nok mange som skulle likt å vite hva som foregår i hodet til Petter Northug jr. ved anledninger det virkelig gjelder. En sann mester, også mentalt. Foto: Presse Sports 38 SKIsport 01/16

2 Innføring i MENTAL TRENING Linn Engdahl Lysvik Artikkelforfatteren tar master i Coaching og idrettspsykologi ved Norges Idrettshøgskole, er med i faggruppe idrettspsykologi under YOG - ledet av idrettspsykologi-avdelingen på Olympiatoppen. I oppkjøringen til sesongen merker du at du blir sterkere fysisk. Du har lagt opp en treningsplan som ser ut til å fungere helt optimalt. Men plutselig stopper ting opp. Du føler deg sliten, tung, mister fokus på trening og begynner å grue deg til de viktige rennene du står overfor de kommende månedene. Du møter på trening, men du kjenner at du ikke er mentalt til stede. Du er på et ubehagelig sted i ditt eget sinn hvor du blant annet ser for deg at du ikke når de målene du har satt deg for sesongen. Du sier til deg selv nå er løpet kjørt. TEKST: LINN ENGDAHL LYSVIK 39

3 TEMA MENTAL TRENING Konkurranse/kampforberedelser Selvtillit Spenningsregulering Motivasjon Konsentrasjon Mestre stress Mentale ferdigheter Målsetting Avspenning Visualisering Indre dialog Mentale basisteknikker Disse tankene og følelsene dukker til stadighet opp, spesielt når det gjelder som verst for deg å skulle prestere. Som en konsekvens mister treningen noe av sin kvalitet, og resultater, samt egne måloppnåelser, uteblir. Sesongen blir ikke bedre. Du graver deg dypere ned i ubehagelige tanker fordi du ikke forstår hva du gjør feil i treningsarbeidet. Du har fulgt den optimale treningsplanen til punkt og prikke, men får ikke det ønskede utbyttet. Hva har egentlig skjedd her? Sinnet ditt er i høyeste grad med på å påvirke hva du gjør og tenker på trening og i konkurranse. Ofte kan sinnet ditt spille deg et puss og få deg til å se svart på ting. Det kan få deg til å miste selvtillit, tiltro til treningsplanen, det kan gjøre deg nervøs eller det kan få deg til å miste fokus. Å miste fokus og å være nervøs er eksempler på mentale utfordringer. På lik linje med det fysiske må også hodet, dine mentale ferdigheter, trenes for at du skal kunne prestere på ditt ypperste både på trening og i konkurranse. En skihopper som ønsker å forbedre spensten, vil innføre mer spensttrening. På samme måte må en utøver som ønsker å bli kvitt følelsen av nervøsitet, trene på å overkomme den. Vi kan på mange måter anse hjernen og nervesystemet vårt som en muskel som kan trenes. Du må jobbe med din egen mentalitet på de punktene du har noe å jobbe med. Mental trening skiller seg altså ikke fra fysisk trening i denne sammenhengen. For deg som idrettsutøver blir det derfor viktig å kartlegge både dine fysiske og psykiske svakheter dersom du ønsker de beste forutsetningene for personlig utvikling. EN DEL AV TRENINGSPLANEN Mental trening har til hensikt å utvikle psykologiske ferdigheter slik at man kan få mest mulig utbytte av sine fysiske ressurser. Henger ikke hodet med når du er på trening eller i konkurranse, som i eksempelet ovenfor, er det vanskelig å gjennomføre treningen med kvalitet. Du kan hente inn små, men viktige marginer ved å trene mentalt. Men, da handler det ikke kun om å innføre et par mentale øvelser og gjøre dem av og til. Man trener allerede mentalt bare ved å bedrive idretten sin, men mange av oss trener ikke målrettet, systematisk eller over lang nok tid til å få maksimalt utbytte. For å maksimere effekten kan mentale ferdigheter isoleres og trenes spesifikt utenfor den vanlige utøvelsen. Å jobbe systematisk med å utvikle sine mentale ferdigheter er det vi mener med mental trening. Trening i denne sammenhengen er målrettet, regelmessig arbeid over tid, og det krever egeninnsats. 40 SKIsport 01/16

4 En seriøs slalåmkjører vil ikke slutte å trene styrke fordi styrkenivået er godt nok. Slutter man med det, vil styrkenivået synke. På samme måte er det med mental trening vi må jobbe med det vi er dårlige på, og vi må opprettholde treningen til et gunstig nivå gjennom hele sesongen. DU MÅ VITE HVA DU BØR JOBBE MED Effektene av mental trening vil ikke skje over natten. Gode og stabile mentale ferdigheter utvikles over tid ved at du implementerer mental trening i treningsplanen. Men den mentale treningen skal ikke erstatte den fysiske og taktiske treningen, den skal komme i tillegg. Etter at man har lært seg grunnleggende mentale teknikker, bør målet med den mentale treningen være å gjøre den så spesifikk som mulig. Dette innebærer at den mentale treningen implementeres inn i den fysiske treningen slik at man øver på å møte kravene som idretten du utfører stiller. Ulike idretter kan kreve forskjellige behov for mentale ferdigheter. En skiskytter vil for eksempel ha andre mentale krav enn en beachvolleyballspiller. Den enkelte utøver vil også gjerne ha varierende behov for mentale ferdigheter. Du finner ofte fort ut av hva som kreves av deg mentalt i idretten din, og her kan du finne mange svar på hva du bør jobbe med. Mentale krav kan være å konkurrere under høyt press, å forholde seg til mennesker rundt deg, finne måter å samarbeide med og respektere lagkameratene, eller regulere spenningsnivået ned til et gunstig nivå når du skal skyte blink. Allikevel vil det alltids kunne dukke opp uante og uforutsette mentale utfordringer eller krav underveis for deg som utøver. For eksempel kan du oppleve det vanskelig å skulle ta et valg mellom å satse 100 prosent på langrenn eller gå på skole ved siden av. Andre mentale utfordringer kan være å komme seg gjennom en skadeperiode, ikke ha råd til det utstyret alle andre har eller ikke høre navnet sitt når laguttaket ropes opp. I disse tilfellene er det avgjørende at du, eller noen andre, evner å fange opp utfordringene dine slik at du systematisk kan jobbe for å forbedre dem. Jo raskere du tar tak i dem, jo større er muligheten for at du kommer deg raskt tilbake. Spesielt om du ilegger egeninnsats, vilje og kvalitet i det arbeidet du gjør. MENTAL TRENER For å få hjelp til både å kartlegge og trene mentalt er det en god idé å få hjelp av en mental trener. I enkelte tilfeller er det slik at man er helt avhengig av å se seg selv utenfra for å vite hva som faktisk er problemet. Kanskje i større grad når det gjelder det mentale, fordi en ikke alltid er bevisst egne utfordringer. Som nevnt er mange ukjente med at det mentale har en effekt på prestasjonen, og ikke minst at det kan opparbeides og styrkes. Ofte innebærer et arbeid med en mental trener en kartlegging av hva som kan være årsaken til de utfordringene du står overfor gjennom en del tester, undersøkelser og samtaler. Derfra jobber man ut i fra kartleggingen inn i en prosess som omhandler å jobbe sammen om å takle utfordringene. Og når en utfordring overkommes, er det alltids nye å begi seg ut på akkurat som ved utholdenhetog styrketrening. Som de beste nevner; man har alltid noe å jobbe med. HVORFOR MENTAL TRENING? Flere gode utøvere har etter hvert innsett at mental trening har betydning på det arbeidet de legger ned for å bli best. På mange måter kan man si at de har forstått at det mentale er en viktig brikke i det å trives som idrettsutøver, men også i jakten på små marginer og en stadig utvikling. Dette kommer tydelig frem i boka Norske Vinnerskaller hvor et stort knippe norske toppidrettsutøvere forteller om sitt forhold til mental trening. I hovedsak kommer det frem at mental trening er noe toppidrettsutøveren ser som avgjørende for at de er, og forblir, på topp. Samtidig påpeker de at når et mentalt treningsprogram først er blitt en del av hverdagen som idrettsutøver, ja så tenker de ikke over at det er noe i tillegg til hva mange andre gjør det er jo høyst nødvendig. MODELL FOR MENTAL TRENING Gjennom mental trening utvikler du psykologiske ferdigheter til å takle mentale utfordringer. For å øke utøverens evne til å bli mer effektiv og mentalt forberedt har Olympiatoppen utviklet en modell for mental trening. Modellen baserer seg på fire basisteknikker; målsetting, visualisering, avspenning og indre dialog. Dette er teknikker utøvere bør beherske, og de går igjen i flere mentale treningsmodeller. Basisteknikkene danner grunnlaget for å jobbe videre med mentale ferdigheter som idrettsutøveren bør kunne for å nå sine idrettsrelaterte mål. Selvtillit, spenningsregulering, konsentrasjon, stressmestring og motivasjon er eksempler på mentale ferdigheter. FOR HVEM ER MENTAL TRENING? Det er klart det er et press å være i toppen, men det er ikke kun hos de beste mentale problemer og utfordringer oppstår. Forskning viser at astronauter, pasienter, kirurger og mosjonister så vel som toppidrettsutøvere har hatt god effekt av målrettet mental trening. Også junior- og mindre gode seniorutøvere samt barn og unge kan møte mental motstand i løpet av sin karriere. Mental trening er for alle. Det ligger i menneskets natur å bli spent i forkant av et skirenn, eller å miste fokus under trening eller under press. Det samme gjelder sviktende selvtillit eller manglende tilhørighet. TRENING AV UTØVERE I DEN ORGANISERTE IDRETTEN Det diskuteres om man i det hele tatt bør implementere mental trening for unge utøvere på bakgrunn av at det kan bli en for stor totalbelastning for dem. Et idrettslag behøver derimot ikke å implementere strukturert mental trening i alle aldersgrupper. Det er derimot uhyre viktig at man som trener eller foresatt er klar over at mentale utfordringer er like vanlige hos barn og unge, og at trenerens manglende evne til å se den individuelle utøverens utfordringer og motiv for deltakelse ser ut til å være en av årsakene til at utøvere faller utenfor den organiserte idretten. Som trener er det viktig å ta tak i de utøverne som ser ut til å miste motivasjon, selvtillit, fokus eller er nervøse og jobbe for å forbedre situasjonen deres. Å skape et godt motivasjonsmiljø som ser alle individets styrker og svakheter er en viktig brikke i arbeidet med å holde de unge lovende fysisk aktive. Er du som trener usikker på om din klubb, eller en spesiell utøver, har mentale utfordringer, kan det også her lønne seg å kontakte en mental trener. I arbeidet i klubb kan en mental trener kartlegge styrker, men også forbedringspotensialet til klubben, som laget eller utøverne og trenerne kan jobbe videre med. Et slikt inngrep bør planlegges, men behøver ikke være omfattende. Det kan for eksempel begynne med foredrag, kurs eller et par mentale treningsøkter. Konsekvensen av et slikt samarbeid kan utvikles videre og bli både gunstig og oppløftende for klubben, trenere og utøvere som vil kunne få mer kunnskap om hvordan og hva som bør forbedres. 41

5 TEMA MENTAL TRENING Mentale basisteknikker Mental trening har lenge vært en underdog i treningsbransjen. I årevis har det handlet om å trene og spise riktig, med referanse til ditt fysiske arbeid og hva du putter i munnen. Dette til tross for at toppidrettsutøvere til stadighet refererer til hvilken avgjørende betydning mental trening og mentale ferdigheter har hatt for deres karriere. Må lsettingsarbeid, visualisering, avspenning og indre dialog er viktige mentale teknikker idrettsutøvere bruker for å utvikle mentale ferdigheter i møte med de mentale kravene idretten stiller. I det følgende skal vi gå nærmere inn på fire mentale basisteknikker som du kan bruke, for å trene dine mentale ferdigheter til å overkomme mentale utfordringer. Basisteknikkene som presenteres her, er like anvendelige for alle aldersgrupper som har mentale utfordringer i idretten. AVSPENNING Spenning i kroppen oppleves forskjellig for mange. Noen får urolig mage, andre stiv nakke eller svettetokter. Noen kan i motsetning oppleve mer psykiske enn fysiske reaksjoner og bli bekymret og urolige. Utfall ved sistnevnte kan være at man mister selvtillit og opplever kaos i hodet. For mange er det nettopp avspenning de forbinder med mental trening; å kunne regulere spenningsnivået til et gunstig nivå i ulike situasjoner. Ekstreme eller utfordrende situasjoner er ofte karakterisert av indre uro, og det kan derfor være nyttig å ha trent på dette over tid slik at situasjonene kan overkommes. Progressiv avspenning er enkel å gjennomføre og passer godt når fysiske symptomer gir seg til kjenne. Når tankene dominerer, kan det være hensiktsmessig å benytte seg av strategier som visualisering, indre dialog eller meditasjon. Å regulere spenningen i kroppen kan i noen sammenhenger innebære å øke det, andre ganger å redusere det. For en golfspiller er naturlig nok et for høyt spenningsnivå ikke å ettertrakte fordi idretten krever nøyaktighet og høy presisjon. I andre idretter kan det innimellom være behov for å gire seg opp. 42 SKIsport 01/16

6 MÅLSETTING Mål finnes på flere nivå og er en viktig motivasjonsstrategi. I hovedtrekk skal mindre mål gi retning til arbeidet mot drømmemålet som er langt der fremme. Et drømmemål kan for eksempel være en dag å komme med på landslaget, eller det kan være at du drømmer om å vinne junior-nm. Noe en bør bite seg merke i her, er at drømmemålene faktisk er det vi går og drømmer om til daglig, det skal være litt vanskelig å nå dem. Drømmemål bør ikke være for enkle å oppnå, men heller ikke være for urealistiske. Drømmemål er ingen garanti i seg selv for å prestere på topp. På veien mot drømmen må vi sette oss mindre såkalte delmål. Delmål kan strekke seg over en måned, en uke eller til så lite som en dag. Skal vi se for oss en målsettingsprosess, kan vi forestille oss denne med drømmemålet på toppen og delmål som trinnene for å nå dit. Når du oppnår delmålene, vil du oppleve mestring. På denne måten sikrer delmålene oss energi og fremdrift mot drømmemålet. Delmål kan for eksempel være at du ønsker å trene mer styrke; i løpet av to måneder skal du øke fra én til fire styrkeøkter i uka. Første naturlige delmål vil da være å øke til to økter i uka de førstkommende ukene. Deretter vil det være gunstig å øke til tre økter i uka når det snart er gått en måned, før det siste trinnet er nådd med fire økter i uka etter to måneder. Kvalitet på prestasjon og trening kan være et viktig delmål; du har fokus på at styrkeøktene i seg selv får høyere kvalitet. Det kan også være et delmål å forsøke å være 100 prosent til stede på trening og i konkurranse. Mestring er viktig for langvarig motivasjon. Som trener eller forelder er det dermed viktig at du stimulerer utøveren til å sette seg oppnåelige delmål på veien mot det langsiktige drømmemålet. De daglige målene du setter deg, er kanskje de viktigste. Å jobbe for å nå delmålene dag for dag, uke for uke, år for år kan være krevende. Men dette kan skille de beste fra de nest beste. Det er de med stor evne til forpliktelse som har de beste forutsetningene for å nå de målene de setter seg. VISUALISERING En annen basisteknikk er visualisering. Mange idrettsutøvere bruker denne basisteknikken til å forberede seg på situasjoner, gjerne de uforutsette og uopplevde. Siden hjernen vår ikke klarer å skille mellom en tenkt og en reell situasjon, vil du ved å visualisere på det du ønsker skal skje, faktisk øke sjansene for at det skjer. Jeg har allerede vunnet løpet flere ganger i mitt eget hode kan man høre idrettsutøvere uttale. I dette tilfellet har kanskje utøveren sett for seg løypa med svinger, motbakker og utforbakker, og hvordan hun skal løse disse på en god måte. Hun har sett for seg at tre konkurrenter mest sannsynlig vil ligge foran henne i svingen rett før målområdet. På bakketoppen før oppløpet har hun visualisert at hun rykker; hvordan hun utfører taktomslaget, hvordan snøen føles under henne, hvordan kulden biter i kinnene og jubelen fra det norske folk når hun suser forbi en, to og tre utenlandske konkurrenter. Ved å visualisere ulike situasjoner eller hendelser kan du også forberede deg på situasjoner som du nødvendigvis ikke ønsker, men gruer deg litt til at vil inntreffe. På den måten kan situasjonene bli enklere å takle på en god måte, og kanskje også ikke føles så uønskede tilslutt. I tillegg til å være nyttig for å kunne simulere ulike situasjoner som kan eller vil oppstå, har visualisering god effekt ved innlæring av nye tekniske ferdigheter, taktisk trening og til mental opptrening etter skade. Visualisering brukes ofte i tillegg i evalueringsprosesser i etterkant av all aktivitet som idrettsutøver; du forestiller deg at du forsterker det du gjorde bra, og forbedrer det du ikke gjorde så bra. Denne typen refleksjon er ofte nøkkelen til en bedre måte å løse situasjoner på når de oppstår igjen senere. Når du visualiserer, skal du se for deg hvordan ulike bevegelser ser ut og kjennes i kroppen. Jo flere sanser du kan implementere her, jo bedre blir effekten av visualiseringen. For eksempel kan det være en idé å stå i skiskoene og gjennomføre de tekniske bevegelsene når du skal se for deg at du har din største konkurrent i ryggen. For mange er det derimot lettere å visualisere når man er avslappet. I første omgang kan det derfor være en god start å gjennomføre visualisering liggende eller sittende. INDRE DIALOG Vi «snakker til oss selv» hele tiden, både ubevisst og bevisst. Av og til kan det vi sier til oss selv være positivt og gi oss bedre selvtillit, gode utsikter til å takle en stresset situasjon, eller bidra til at vi opprettholder konsentrasjonen. Andre ganger kan derimot det vi sier til oss selv være negativt. For eksempel kan det være utfordrende å holde en positiv indre dialog når du presser deg selv til å gå fortere på ski med melkesyra skrikende i beina. Mange utøvere tror at de ikke kan kontroller egne tanker, med det er jo du som tenker tankene da må du jo også kunne omvende dem. Ved å trene på en positiv indre dialog vil du enklere kunne takle ulike utfordringer du står ovenfor, og dermed oppleve større mestring på trening og på renn. En positiv indre dialog kan gi deg en bedre hverdag generelt, fordi du trener deg selv til å i fokusere på muligheter i motsetning til problemer. Mange av de tankene vi har, tar vi ofte ikke stilling til. Er disse tankene egentlig greit å ha? Første trinn er derfor å bli bevisst hva du sier til deg selv og hvorfor. Videre har man sett at det er en klar sammenheng mellom hva vi tenker, og det vi føler og gjør. Følelsene er ofte det vi merker først; vi kan bli sinte, redde eller triste. Selv om du kanskje tenker riktig, kan du ha en ubehagelig følelse i kroppen. Men hva er det som faktisk gjør at du føler deg så ubehagelig? Å bli bevisst hvilke følelser som knytter seg til hvilke tanker, og hvorfor akkurat disse følelsene oppstår, kan gi deg tydelige svar på hva og hvilke situasjoner du bør jobbe med som utøver. Et godt utgangspunkt er å begynne med de situasjonene du helst vil tenke og føle deg på en annen måte enn det du gjør i dag. For eksempel kan en utøver si til seg selv; jeg er så dårlig i forhold til de andre. Er det en god tanke? Hvordan får denne indre dialogen deg til å føle? Hvorfor tenker du på denne måten? Kan du forsøke å endre tankesettet ditt her slik at du føler deg bedre? Å bli mer bevisst egne tanker og følelser knyttet til dem, kan på mange måter være en oppdagelsesferd som gir større mulighet til å fokusere på utfordringer, og dermed til å forbedre prestasjoner. Det er derimot ikke alltid like lett å ta tak i tankene og følelsene vi går rundt med. I arbeidet med å endre sin indre dialog kan det derfor være ekstra nyttig med hjelp. 43

7 TEMA MENTAL TRENING ENDRING: Anders Meland registrerer at mental trening blir mer akseptert som treningsform. Mange har forstått at det kan være store fordeler ved å trene mentalt, sier han. Foto: Einar Aslaksen 44 SKIsport 01/16

8 FOKUSFERDIGHETENE HAR AVGJØRENDE BETYDNING Aller viktigst ved den mentale treningen er det å klare å være fokusert. Vi er nødt til å være til stede i det vi gjør skal vi kunne gjennomføre de mentale teknikkene riktig og med kvalitet. Man kan derfor si at fokustrening er grunnfjellet i modellen for mental trening. Flere øvelser kan anvendes for å trene opp evnen til å returnere til her og nå. Øvelsene skal hjelpe deg å refokusere, men kan også gi hverdagen et nødvendig pusterom. TEKST: LINN ENGDAHL LYSVIK Oppmerksomheten vår er særdeles begrenset, og er rolig og stabil kun i sekunder av gangen. Når oppmerksomheten din vandrer bort fra oppgaven over til jobb, skole, problemer, dagdrømmer og lignende, er oppgaven din å returnere til oppgaven som skjer i nåtid. Vi sier derfor egentlig ikke at vi trener på å holde fokus, men at vi trener på å refokusere og la fokuset hvile på det vi ønsker. Ved å arbeide systematisk og regelmessig med fokusteknikker over tid vil dine fokusferdigheter styrkes. Da vil du til gjengjeld kunne få større utbytte av den mentale treningen fordi du evner å være til stede i gjennomføringen av mentale teknikker slik at de utføres riktig og med kvalitet. En av dem som er spesielt opptatt av fokusferdigheter og treningen av disse er Anders Meland, Ph.D.-stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, forsker ved Flymedisinsk Institutt og en del av Olympiatoppens ressursgruppe for idrettspsykologi. Han mener evnen til å styre eget fokus er grunnleggende i all mental trening. Fokusferdigheter har en avgjørende betydning i all trening dersom man vil gjennomføre den riktig og med kvalitet. Meland er opptatt av at vi mennesker gjerne kan leve travle liv med høye ambisjoner, men at vi også har behov for restitusjon og trenger pusterom mellom slagene. Fokus og restitusjon er spesielt viktig i en tid der mange nærmest frykter stillhet og kjedsomhet. Hvile og pauser er såpass viktig for helse og prestasjon at det burde vært en egen fagretning. Dette er nyttig for alle mennesker, men særlig de med høye mål og ambisjoner, der faren for overbelastning er størst. Enkelte typer av oppmerksomhetstrening trener både våre fokusferdigheter og gir oss mental restitusjon påpeker Meland. Blant dem finner vi mindfulness, hvilket Meland har forsket spesielt på. Mindfulness er det vi på norsk kan kalle oppmerksomt nærvær. I mindfulness-trening bruker en pusten som et «fokusanker» for oppmerksomheten. Når distraksjoner, tanker, følelser eller kroppsfornemmelser oppstår, vender en tilbake til pusten. På den måten lærer vi å stoppe opp og forhindre oss selv i å følge tanker og Gårsdagen er historie, og morgendagen er et mysterium det er kun her og nå du kan påvirke prestasjonene din. følelser som er forankret i fortid eller fremtid. Vi kan i stedet bruke all vår kapasitet på å prestere. Samtidig gir mindfulness-øvelser muligheten for en pause i hverdagen. For en idrettsutøver som ikke har prøvd mindfulness-trening før, har du noen tips til gjennomføring? Fokusferdigheter trenes best i stillhet, gjerne liggende eller sittende. Din eneste oppgave er å returnere fokuset til «her og nå» på en rolig og aksepterende måte. Selv om du er opptatt av måloppnåelse som idrettsutøver, er det ingenting som skal fikses eller endres under disse øvelsene. Per dags dato tester Meland hvilken effekt mindfulness-trening har på høypresterende miljøer i Forsvaret og toppidretten. Forsøkene viser så langt at fokustrening har god effekt på utøveres fokusferdigheter. Selv i miljøer som allerede setter høye krav til oppmerksomhet. Meland underviser i mental trening generelt. Han holder også foredrag om fokus, tilstedeværelse, restitusjon og evne til å få ut potensialet uavhengig av ytre omgivelser. Det er helt tydelig at Meland selv mener mental trening er en viktig brikke i å nå sitt eget prestasjonspotensial. Men han er klar over at ikke alle deler hans oppfatning. Det kan være ulike grunner til at mental trening blir tilsidesatt i utøveres treningsarbeid. En viktig årsak er nok at det fortsatt har vært marginer å hente ved å systematisere arbeidet innen det fysiske domene. Et domene der det tradisjonelt har vært enklere å måle fremgang. Dette er for øvrig i ferd med å endre seg. Mange har forstått at det kan være store fordeler ved å trene mentalt. I tillegg gjør teknologien at forskere nå kan måle mer objektive effekter av mental trening. Gårsdagen er historie, og morgendagen er et mysterium det er kun her og nå du kan påvirke prestasjonene din. Kommer du i gang med fokustrening i dag, er du klar for å implementere de andre mentale basisteknikkene. Når disse teknikkene beherskes, kan du jobbe spesifikt på trening og i konkurranse med å takle store og små mentale krav som idretten stiller. Ved å utvikle dine mentale ferdigheter gjennom bruk av basisteknikkene blir du også bedre skikket til å takle uante utfordringer som plutselig dukker opp. 45