Folkehelsekonferansen Stiklestad 2. sept. 2011 Helsesøsters rolle i Samhandlingsreformen

Folkehelsekonferansen Stiklestad 2. sept. 2011 Helsesøsters rolle i Samhandlingsreformen v. Randi Eidem Solem leder for Landsgruppa av helsesøstre i Nord- Trøndelag. Landsgruppen av helsesøstre ( LaH) er den største faggruppen av totalt 33 faggrupper for spesialsykepleiere i Norsk sykepleierforbund. Helsesøster har grunnutdanning som sykepleier og videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid. ( Helsesøsterhøyskole). Helsesøster er den eneste profesjonen som har videreutdanning i fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0 20 år. Helsesøsters viktigste arbeidsarenaer er: Helsestasjon 0-5 år, Skolehelsetjeneste, Helsestasjon for ungdom, Miljøretta helsevern/smittevern og Flyktningehelsetjeneste. Helsesøster er spesiell på den måten at hun har generell kompetanse innen helsefremmende og forbyggende arbeid og jobber på universelt nivå, dvs. helsesøsters arbeid retter seg mot alle barn og unge. Helsesøster arbeider hovedsaklig med friske barn og unge, men også med de med ulike helse- og sykdomstilstander. En hovedoppgave er å avdekke skjevutvikling og sykdom tidligst mulig og iverksette aktuelle tiltak, evt. henvise videre. 1

Helsesøster har kompetanse på: Barn og unges utvikling og helse Barn og unges oppvekstmiljø Kartlegging og undersøkelser Relasjon, informasjon, delaktighet, veiledning og undervisning Fremming av helse og forebygging av uhelse Vaksinasjons - og legemiddelforskrivning- og håndtering Helsestasjons- og skolehelsetjenestens styringsdokumenter i dag: Lov om helsetjenesten i kommunen Forskrift av 3. april 2003. Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift: Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veilederen utdyper formålet med forskriften og gir føringer for utforming av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkludert detaljert program for tjenesten på gitte aldertrinn. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det eneste stedet hvor helsetjenestene treffer alle barn og unge. Dette kan illustreres ved at nærmere 100 % av sped- og småbarnsforeldre benytter seg av tilbudet på helsestasjonen, noe færre i skolehelsetjenesten. Dette tilbudet spiller derfor en viktig rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og unge. 2

Helsestasjonen som institusjon er 100 år i år og la oss derfor ta et tilbakeblikk. Folkehelseperspektivet og forebyggende arbeid kom i gang allerede på slutten av 1800- tallet. Det var ideelle organisasjoner som engasjerte seg. Det var stor barnedødelighet pga. epidemier, dårlig hygiene og feilernæring. Den første såkalte barnepleiestasjonen ble åpnet i Oslo i 1911 og ble drevet av Tøyen menighet. Mødrene ble oppfordret til å amme og mødrene fikk melk og tran. Norske kvinners sanitetsforening drev helsestasjonsvirksomheten fra 1914. Det var sykesøstre som hjalp legene og som også reiste rundt i hjemmene. Det var mye underernæring, mye mishandling, rus hos foreldre og uhygiene. Skolehelsearbeidet ble satt i system fra 1918 i Oslo. Det var mange som drev dette folkehelsearbeidet og det ble tilfeldig, og staten tok ansvar og startet en videreutdanning for sykepleiere innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Statens helsesøsterskole ble startet i 1947. I etterkrigstiden het det at Det er bedre å forebygge enn å behandle. Helsesøstrene fikk en sentral plass i folkehelsearbeidet og ble en viktig samarbeidspartner for distriktslegene. Systematiske vaksinasjonsprogrammer, teknisk hygieniske tiltak, arbeidsmiljøforbedringer og ulykkesforebygging var eksempler på felter der det forebyggende helsearbeidet feiret store triumfer. Dette arbeidet var basert på at det er mest nytte å hente ved innsats rettet mot hele befolkningen, ikke bare mot dem som lever farligst eller har såkalt dårlig livsstil. Det var slik det moderne forebyggende helsearbeidet begynte, med bedre ernæring, rent drikkevann, vaksinasjoner og skolemelk for alle. Forbedringene i folkehelsen var synlige. I 1957 kom en egen lov om helsesøstertjenesten, senere erstattet av lov om helsetjenesten i kommunen i 1982. 1. januar 2012 starter innføringen av Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgstjenestelov og ny Folkehelselov trer i kraft. 3

Samhandlingsreformen har bl.a. fokus på å forebygge, skal satse på tidlig innsats og vil få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Ny helse- og omsorgstjenestelov samler kommunes plikter og fastslår kommunens plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste. Landsgruppa av helsesøstre mener at det er viktig at tjenesten fortsatt er lovfestet og spesifikt nevnt i den kommende Helse - og omsorgtjenestelov. Paragraf 3-2 kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: A)helsetjeneste i skoler og B)helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Landsgruppa av helsesøstre har forstått det slik at Forskrift og Veileder fortsatt blir gjeldende, men blir revidert etter at nytt lovverk trer i kraft fra nyttår. LaH og NSF er derimot ikke fornøyd med at tjenesten skal være profesjonsnøytral. Det er ikke likegyldig hvilke faggrupper som utøver tjenesten dersom man skal sikre at lovens krav til tjenestene oppfylles. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Loven legger til grunn at folkehelsearbeidet er langsiktig, forebyggende, tverrsektorielt og nivåovergripende. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Målet er: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. 4

Helsestasjons og skolehelsetjenesten har hatt og har en nøkkelfunksjon i det tverrfaglige, forebyggende folkehelsearbeidet. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen understreker at helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud for barn og unge som bidrar til forebygging og tidlig hjelp. I Stortingsmelding nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller står det: En styrke ved helsestasjonstjenesten er at dette er den eneste arenaen for å treffe så godt som alle barn i førskolealder. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene, uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon. Og samme stortingsmelding fremhever skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn og unge som spesielt verdifull i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid Noen hevder at det forebyggende helsearbeidet har vært utsatt for et bekymringsfullt forfall. Gjennom de siste to tiårene har forebyggingen i betydelig grad beveget seg fra generelle tiltak på gruppe- og samfunnsnivå, til mer individbasert oppsporing av risiko for fremtidig sykdom. I Samhandlingsreformen skal det forebyggende helsearbeidet igjen få en mer sentral plass. Det er et viktig signal og en utfordring for hele helsetjenesten, ikke minst for primærhelsetjenesten og for helsesøstrene, som gjennom en lang periode har opplevd vansker med prioriteringen mellom forebygging og de umiddelbare behov for behandling og omsorg. Landsgruppa av helsesøstre har lenge vært bekymret for at helsesøstre, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten nedprioriterer det brede folkehelsearbeidet. Tilsynsrapporter og kartlegginger foretatt av både Helsedirektoratet og Norsk Sykepleierforbund bekrefter dette. Noen eksempler: En kartlegging av helsetjenestetilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag i 2009 viste blant annet at Tjenesten har hatt en dreining fra primærforebygging til ivaretakelse av store sammensatte saker og tett oppfølging av enkelte barn og unge 5

og at Særlig det helsefremmende arbeidet i det anbefalte program for tjenesten innen helseopplysning blir nedprioritert Tilsyn av helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomført i fire kommuner i Sør-Trøndelag i 2011 viser at det er en dreining bort fra helsefremmende arbeid som er en av intensjonene med tjenesten. Med dagens folkehelseutfordringer er det viktig at denne tjenesten bidrar med å fremme sunne måltider, fremme fysisk aktivitet, tobakks- og snusforebygging og har fokus på seksuell helse og psykisk helse. Vi må gjenreise folkehelsesøstra som Kari Gulla skrev i en kronikk i Adresseavisen 13. april i år. Hun skrev bl.a. Folkehelsesøstra har folkehelse som sin hovedoppgave, hun skal gi et tilbud til 100 prosent av barnefamiliene opp til 20 år. Helsesøster har tillit i befolkningen, hun er et lavterskeltilbud og hun er samfunnsøkonomisk lønnsom. La meg nevne tre områder i folkehelsearbeidet hvor helsesøster har en unik rolle. Vaksinering blir utført rutinemessig ved helsestasjonskontroller og i skolehelsetjenesten, i smittevernarbeidet og i flyktningehelsetjenesten og i mange kommuner er reisevaksinering lagt til helsestasjonen. En undersøkelse blant småbarnsforeldre utført av Folkehelseinstituttet i 2009 viser at Norge har en vaksinasjonsdekning på over 90 % og 97 % av norske foreldre ønsker at deres barn skal få vaksiner i fremtiden. Undersøkelsen viser at ansatte ved helsestasjonene er de viktigste informasjonskildene når det gjelder vaksinasjon og foreldre har stor tillit til dem. Helsesøstrene har kunnskapen og systemene som skal til for å bidra til en fortsatt høy vaksinasjonsdekning i Norge. Noen av utfordringene i dagens vaksinasjonsarbeid er i større grad individuelt tilpasset informasjon, vaksinering av en mer ulik befolkning med mange innvandrere med varierende vaksinehistorikk og vaksinemotstandere og -skeptikere blant befolkningen. 6

Hjemmebesøk til alle foreldre til nyfødte er et annet område. Dette første møtet med familien i eget hjem danner et unikt utgangspunkt for videre samarbeid og kontakt med familien. Eksisterende forskning tyder på at mødre er mer tilfredse når det første møtet med helsesøster skjer på hjemmebesøk framfor et møte på helsestasjonen. Hjemmebesøk gir mødre bedre ammeveiledning og større trygghet og er nyttig for foreldre med nyfødte. Helsesøstre anser at hjemmebesøk er viktig for en god barnehelsetjeneste (Skal helsesøster tilby hjemmebesøk til alle foreldre med nyfødt barn? Esther Hjälmhult, Sykepleien Forskning nr.1, 2009;4:18-26.) Tidligere utskrivelse fra barselavdelingene og krav om hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel er en utfordring for mange helsestasjoner, ikke bare pga. knappe ressurser, men også fordi fødselsmeldinger i noen kommuner kommer sent. Helsestasjonen må kobles til nasjonalt helsenett og elektroniske fødselsmeldinger må tas i bruk for å sikre informasjonsoverføring mellom sykehus og kommune og sikre raskest mulig oppfølging etter fødsel. Seksuell helse herunder prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner er et sentralt tema både i skolehelsetjenesten i de øverste trinnene på ungdomsskolen, i v.g. skole og på helsestasjon for ungdom. Klamydia, som er en allmennfarlig smittsom sykdom, er en stor utfordring og det klamydiaforebyggende arbeidet er svært viktig. Helsesøstrene har i møte med ungdommene en unik mulighet til å informere om farene ved klamydia, gi tilbud om testing og i samarbeid med legene på helsestasjon for ungdom gi adekvat oppfølging og behandling. Helsesøstrene har forskrivningsrett til hormonell prevensjon og gir tilbud om prevensjonsveiledning og prevensjon på lavterskelnivå. Helsesøstrene snakker med ungdom om seksuell helse, svarer på spørsmål, gir råd og veiledning og følger opp ved behov. I oppsummeringen av undersøkelsen Ung -HUNT sies det: Ungdoms adgang til helsetjenester bør være enklest mulig og tilrettelagt for ungdom. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er derfor viktige satsingsområder. Folkehelse i endring, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97), HUNT 3 (2006-08), Krokstad og Knudtsen (red.), HUNT forskningssenter 2011. 7

Ressursbehov Helsedirektoratets Utviklingsstrategi peker på følgende minimum ressursbehov i helsestasjonen: En helsesøster bør følge opp 65 fødsler pr. år i 100 % stilling, forutsatt at det også er merkantilt personell. Det er store variasjoner i tilbudet mellom kommuner. For eksempel er det i de største kommunene/bydelene i Norge i dag ikke uvanlig at helsesøstre har oppfølging av mellom 80-140 fødsler pr. år, mens Helsedirektoratet ikke anbefaler over 65 fødsler pr år. Et annet eksempel er at i Tromsø får 100 % av nyfødte hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel og i Oslo kun 50 %, og mange kommuner kutter i konsultasjoner og tilbyr ikke tjenester i tråd med veileder. Helsedirektoratets utviklingsstrategi peker på følgende ressursbehov i skolehelsetjenesten: I barneskolen kan helsesøster i 100 % stilling følge opp 300 elever I ungdomsskolen kan helsesøster i 100 % stilling følge opp 550 elever I videregående skole kan helsesøster i 100 % stilling følge opp 800 elever Dette er langt fra dagens situasjon, hvor de fleste helsesøstre i deler av sin stilling og gjerne på flere ulike skoler, har ansvar for et langt større antall elever enn det som tilrås i Helsedirektoratets utviklingsstrategi. Og ikke nok med det, fra dette skoleåret skal alle barn screenes for vekt og lengde på skolestartundersøkelsen, 3. trinn og 8. trinn og i følge faglig retningslinje for Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge skal barn med KMI på 25 eller over vurderes av helsesøster eller fastlege for utvikling av overvekt, og ved utvikling av overvekt må det gjennomføres en kartleggings- og veiledningssamtale med foreldrene og oppfølging bør tilbys. Ferske tall fra barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet som har undersøkt barn i tredje klasse over hele landet viser at andelen barn med overvekt og fedme er 19 prosent. I en klasse på 30 elever utgjør det 5 6 barn! 8

Landsgruppa av helsesøstre er fornøyd med at folkehelsearbeid blir satt på dagsordenen og at signaler fra sentrale myndigheter og politikere er at de vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen viser til at kapasiteten i skolehelsetjenesten er for dårlig, og at målet er å utvikle tjenesten til et lavterskeltilbud som blant annet skal bidra til tidlig hjelp på riktig nivå. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har uttalt at skolehelsetjenestens kapasitet er bekymringsfull, og at bemanningen i skolehelsetjenesten minst bør dobles før kapasiteten er tilfredsstillende. ( Helsedirektoratet Fagnytt 28.01.09 Styrk skolehelsetjenesten). I partilederdebatten på NRK tirsdag 23. aug. 2011 sa Lisbeth Skei Grande fra Venstre at skolehelsetjenesten burde styrkes, og fylkespolitiker i KrF Britt T. Haugan i Nord-Trøndelag har sagt at hun vil jobbe for å innføre en ordning der alle elever på v.g. skole blir innkalt en gang i året til helsesøster. Helsesøstrene mener det er riktig og viktig at det blir satt fokus på skolehelsetjenesten. Der skolehelsetjenesten er stabil, forutsigbar og lett tilgjengelig på skolen over tid, blir den mye brukt av både elever, lærere og foreldre. Avslutning: Helsesøstrene har en viktig rolle og er en ressurs i Samhandlingsreformen. Vår spesialitet er at vi er generalister og arbeider universelt. I kraft av vår utdanning er vi vant til å tenke normalitet, ressurser og helsefremming, og det er viktig i en tid hvor det er en tendens til sykeliggjøring. Helsesøster ser både den fysiske og psykiske helsen i sammenheng og er vant til å tenke helhet. Helsesøster har lang erfaring med å samhandle. Det er nedfelt i forskriften at vi skal ha rutiner for samarbeid, og samhandling er godt innarbeidd i helsesøsters hverdag. Ved å forebygge tidlig kan flere få god helse. Derfor er det sentralt å beholde og styrke det tidlig forebyggende arbeidet som helsesøster representerer. Vi trenger flere helsesøstre, spesialister i helsefremmende og forbyggende arbeid. 9