Implementering av kunnskapsbasert praksis - kvalitetsforbedring i Ambulant rehabiliteringsteam UNN Tromsø

Like dokumenter
Implementering av kunnskapsbasert praksis

Innhold. Innhold. Innledning... 13

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Nasjonalt nettverk for. Karin Borgen Prosjektleder Prosedyreprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Læringsnettverket for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Samhandlingssjef Kjetil Juva Sørlandet sykehus HF

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Fremragende behandling

Kvalitetsforbedring. for å styrke pårørendes tilfredshet. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Hva, hvorfor og hvordan?

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Kvalitetsforbedringsarbeid innen samhandling på Agder

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

Nasjonale strategier,-

Program for Helsedagen 8.november 2017

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester

Samarbeidsmodell for å analysere og implementere ungdata i kommunene i Sør- Trøndelag

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold

Studieplan 2016/2017

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Kvalitetsforbedring for sosiale tjenester Bærum kommune 12. juni Kunnskapsesenterets Kvalitetsforbedringnye. hvorfor og hvordan

Regional plan for revmatologi Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

SAK NR GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Barn (<18 år), pasienter/brukere med habiliteringsbehov og psykiatriske og/eller rusrelaterte diagnoser er ikke inkludert i dette prosjektet.

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Use of research in undergraduate nursing students' theses: a mixed methods study

Erfaring med, og forankring av prosjektsøknader 31. mai Bente Gunnarshaug, spesialrådgiver Kjell Inge vestre, virksomhetsleder

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Fag og kompetanseutvikling i sykehuset

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Interkommunalt ernæringsnettverk

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Kvalitetsstrategi i Helse Nord - plan for revidering

Oppfølging av tilsyn - kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Studieplan 2015/2016

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

"7"1,111::) s "N og kornamnene

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

Kunnskapsutvikling med arbeidsplassen som læringsarena

Systemet det er oss. - sammen kan vi forbedre det

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Hverdagsrehabilitering

Gjennomføre ulike tiltak som skal gi kompetanseheving og eventuelt endret praksis i HABU på følgende prioriterte områder:

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Arbeidsgruppe 3. La oss få det til å virke: Implementering av nasjonale og internasjonale retningslinjer/veiledere. Frode Bie, Helse Sør-Øst RHF

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Veien til pakkeforløp -

Transkript:

Implementering av kunnskapsbasert praksis - kvalitetsforbedring i Ambulant rehabiliteringsteam UNN Tromsø Kvalitetskonferansen 2016 Toril Beate Røssvoll Universitetslektor, MSc.OT. Ergoterapeutspesialist i somatisk helse

Prosjektmedarbeidere Maren Beate Hansen Vernepleier og Master i rehabilitering Tidligere teamkoordinator i ART UNN Tromsø, nå enhetsleder ved Fysikalsk- og rehabiliterings-medisinsk døgnenhet Tromsø, Nevro, ortopedi- og rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Trude Anita Hartviksen Ergoterapeut, Master i rehabilitering, stipendiat og universitetslektor ved Nord Universitet

Ambulant rehabiliteringsteam Tromsø Et tverrfaglig team i Fysikalsk- og Rehabiliteringsmedisinsk avdeling, NOR-klinikken, UNN-HF ART arbeider for At den enkelte får et sammenhengende og individuelt tilpasset rehabiliteringsforløp God samhandling og informasjonsutveksling mellom de ulike tjenesteytere og bruker Målgruppen er personer med langvarige og sammensatte rehabiliteringsbehov Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN HF Regionalt fagnettverk for ambulant rehabilitering Helse Nord

1. Forberede Erkjenne behovet for forbedring Ansatte skal arbeide med systematisk kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Spesialisthelsetjenesteloven 3-4a UNN skal kontinuerlig forbedre pasientforløpene, og det var prioritert å arbeide i tråd med prinsippene i KBP i (tidl.) Rehabiliteringsklinikken Dialogavtale mellom Sykehusdirektør og ledelsen i Rehabiliteringsklinikken (internt dokument, 2013).

Nasjonal kvalitetsstrategi Kvalitet betyr blant annet at tjenestene er virkningsfulle, og for å sikre at tjenestene er virkningsfulle, må de baseres på best tilgjengelig kunnskap Kunnskapssenteret, 2013

1. Forberede Forankring og organisering Fortløpende orientering til og drøfting med seksjonsleder Presentasjon i seksjonslederteammøte og på personalmøte Informasjon til og bred involvering av teamet Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

1: Forberede Klargjøre kunnskapsgrunnlaget Helsevesenet som komplekst adaptivt system Plsek, 2001 & Schreiner, 2004 Systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid Kunnskapsbasert praksis

2. Planlegge

2. Planlegge: Kartlegging av behov og dagens praksis 1) Idemyldring i teamet ut fra spørsmålet: Hva gjør ART i et primærrehabiliteringsforløp? 2) Bearbeiding av idemyldring og oppsett av flytskjema 3) Presentasjon av flytskjema for hele teamet samt seksjonsleder, med klargjørende spørsmål og utdypninger. Pasient henvist til ART for oppfølging i hjemkommunen Oppstartsfase Oppfølgingsfase Avslutningsfase Presentasjon i drøftningsmøte Møte pasienten/etablere relasjon Fokus på aktivitet og deltakelse Etablere samarbeid med aktuelle Samarbeidsmøter, veiledning, rådgivning Koordinator/IP Forankring lokalt Drøftningsmøte ART 4) Analyse i lys av KBP Epikrise

Analyse av flytskjema viste at teamet i stor grad baserer tiltakene på erfaringsbasert kunnskap, enkeltpasienters ønsker og behov samt kontekstuelle faktorer. Fagkonsulentene brukte i liten grad forskningskunnskap i sin kliniske hverdag, og brukermedvirkning på tjenestenivå var ikke synlig i dagens praksis.

2. Planlegge: Sette mål Mål: Å utvikle en kunnskapsbasert arbeidsmetode for ART UNN Tromsø Måleverktøy: Selvevalueringsskjema KBP Evaluering bruk av Arbeidsmetode ART

2. Planlegge Utvikle forbedringstiltak For å oppnå ønsket forbedring er det behov for å implementere kunnskapsbasert praksis ved hjelp av systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid. a) integrere relevant forskning b) involvere brukere i videreutvikling av tjenesten

FASE Mars 2013 April Mai Uke 26 Juli Uke 33 Uke 37 Uke 38 1 Forberede Samtale med seksjonsleder 2 Planlegge 19.&23/4: kartlegging av dagens praksis Selvevaluering 1.gang 24/5: SKF og KBP 3 Utføre Utvikle kjernespørsmål 30/8: kjernespm. og resultat av litteraturgransking 11/9: møte Bruker- Utvalget 17/9: 1. utkast arbeidsmetode ART Øve på litteratursøk og kritisk vurdering Etablert kontakt med brukerutvalget Gjennomført samtale med brukerutvalget

Fase 43 45 49 51 Jan 2014 Feb mars Sept. 2014 3 Utføre 8/11: Kritisk vurdering/ fokus på anvendelse 6/12: Presentasjon av Arbeids-metode ART 25/10: Kritisk vurdering/bruk av sjekkliste 4 Evaluere Selv- Evaluering 2.Gang 5 Følge opp Fremlegg regional nettv.sml. ART

3. Utføre a) integrere relevant forskning b) involvere brukere i videreutvikling av tjenesten

dato 24.05.13 Fagdag 30.08.13 Fagmøte 25.10.13 Fagmøte 08.11.13 Fagmøte 06.12.13 Fagdag 31.01.14 Fagmøte 28.02.14 Fagmøte 30.08.14 Fagmøte Tema Systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid Hvordan jobbe kunnskapsbasert i ART? Gjennomgang fra kurs og konferanser Kjernespørsmål, litteratursøk og kritisk vurdering Oppsummere sommerprosjekt KBP Kritisk vurdering og anvendelse av forskning Kritisk vurdering og anvendelse av forskning Oppsummering fra kurs og konferanser Arbeidsmetode ART verktøykasse og kunnskapsgrunnlag Endnote Systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid for å oppnå kunnskapsbasert praksis Resultat fra brukerundersøkelse Bruk av MI/endringsfokusert rådgivning i ART Hva trenger vi videre ift. utvikling av arbeidsmetode ART? Kasus + sommerlektyre + arbeidsmetode ART

Nyttige verktøy i søkeprosessen

3. Utføre b) Involvere brukere i videreutvikling av tjenesten Tilstrekkelig informasjon på riktig tidspunkt Om hva som skal skje videre Hvor en kan få hjelp Hva man kan forvente Tillit og god kommunikasjon Mellom bruker og behandler Sykehuslege og fastlege Øvrige involverte Hjelp til nyorientering for eksempel for å komme tilbake i arbeid Tilpasning av tjenester til den enkeltes livs- og familiesituasjon

3. Utføre Ressurser og begrensninger i egen organisasjon Kollegial støtte for å kunne rydde tid til å søke, kritisk vurdere, lese Sommerprosjekt: søke etter litteratur og kritisk lesning 10 minutters erfaringsdeling annenhver uke Informasjon og involvering Oppmuntre til bruk av Helsebiblioteket.no Kunnskapssenteret.no

4. Evaluere Er forbedringen tilstrekkelig? Er målet nådd? Vurdere behov for oppstart av nye forbedringsprosjekt Selvevaluering Basert på trinnene i KBP Har mest fungert som verktøy for implementering Involvere noen utenfor teamet?

Arbeidsmetode ART Implementert vår 2015 Arbeidsmetode ART Kunnskapsgrunnlag (EndNotebibliotek) Verktøykasse Innspill fra brukerrepresentanter er innlemmet i arbeidsmetoden Hovedmetoder: Kognitiv rehabilitering Endringsfokusert rådgivning Avsatt tid til erfaringsdeling annenhver uke

5. Følge opp Implementere ny praksis Oppdatering av eksisterende prosedyrer og perm for nyansatte Integrere Arbeidsmetode ART i ordinær drift Halvårlig revidering av kunnskapsgrunnlaget for Arbeidsmetode ART Sikre videreføring Selvevaluering x2 per år Vurdere behov for nye forbedringsprosjekt Dele erfaringene med forbedringene Fremlegg i større og mindre fora Fagartikkel i Ergoterapeuten

Foto: privat Jeg har en større bevissthet hvor opplysninger kommer fra Ser nødvendigheten av at det var mye fokus på KBP en periode KBP er ikke lengre en person sin kjepphest, men et felles prosjekt

Referanser Plsek, P. (2001). Redesigning health care with insights from the science of complex adaptive systems. I Institute of medicine: Crossing the quality chasm: A new health system for the 21 century. Washington: The national academies press. Schreiner, A. (Red.).(2004). Kom i gang. Kvalitetsforbedring i praksis. Oslo: Den norske lægeforening.