Årsmelding FTU 2015 Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg

Årsmelding FTU 2015 Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg

Innhold 1. Utvalgets sammensetning... 3 2. Hovedoppgaver... 4 3. Ulykkessituasjonen... 5 4. Oppsummering av tiltak... 7 4.1 Møtevirksomhet... 7 4.2 Barn og ungdom... 7 4.3 Risikogrupper... 9 4.4 Kommunalt- og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid... 10 5. Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS)... 11 6. Drift av utvalget... 12 Foto: Forside: Jørgen Skaug Øvrige bilder: Statens vegvesen 2

1. Utvalgets sammensetning Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) består av fem oppnevnte politiske medlemmer (med personlige varamedlemmer). Politiske medlemmer 2011-2015 Gunnar Tore Stenseng, leder Reidun Gravdahl, nestleder Eivind Brenna Marianne Mølmen Camilla Melgård Varamedlemmer Jehans Storvik Hildegunn Fallang, Silje Kolloen Lasse Lehre Trygve Brandrud Gunnar Schulz Utvalget ble oppnevnt av fylkestinget 19. oktober 2011 (sak 68/11), med valg av nye medlemmer til trafikksikkerhetsutvalget, datert 28. oktober 2011. Politiske medlemmer 2015-2019 Gunnar Tore Stenseng (AP), leder Anne Elisabeth Thoresen (AP), nestleder Turi Elise Kaus (SP) Åse Bratrok Ryager (H) Øystein Andreassen (FRP) Varamedlemmer Kåre Haugen (AP) Mari Klosbøle Evenstuen (AP) Kåre Helland (SP) Lasse Lehre (H) Olaf Nils Diserud (FRP) Nytt utvalg ble oppnevnt av fylkestinget 20. oktober 2015 (sak 70/15). Konsultative medlemmer Fylkesmannen i Oppland, Helse- og sosialavdelingen v/seniorrådgiver Jens Christian Bechensten Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk v/rådgiver Skjalg Ove Wigenstad Oppland fylkeskommune, Strategisk Samferdsel v/rådgiver Eivind Myhr Oppland fylkeskommune, Regionalenheten v/folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard Gudbrandsdal politidistrikt v/trafikkoordinator Tom Roar Ellingsberg Vestoppland politidistrikt v/trafikkoordinator Tom Kasper Majer Utrykningspolitiet distrikt 02 v/distriktsleder Tor Magne Kalland Trygg Trafikk Oppland v/distriktsleder Ivar Ringen Kommunesektorens organisasjon KS v/leder Bjørn Iddberg Statens vegvesen Region øst, TK- område Oppland v/seksjonssjef Turid Ottersen Hansen Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland v/seksjonssjef Lars Eide Sekretariat v/koordinator Bjørn Ivar Vasaasen, Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland. 3

2. Hovedoppgaver Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) skal ivareta ansvar og oppgaver for fylkeskommunen som følger av Vegtrafikklovens 40 a, der fylkeskommunen pålegges et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Utvalget ivaretar følgende oppgaver: Utarbeide og vedta årsplan med budsjett for det enkelte år i perioden. Medvirke til at det i Oppland drives et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gjennom fysiske tiltak, kontrolltiltak, opplæring, forebyggende- og holdningsskapende virksomhet. Påvirke forslag til budsjetter og aktiviteter hos offentlige instanser som har betydning for trafikksikkerhet, samt bidra til å koordinere offentlig og privat virksomhet. Fordele KTS-midler etter søknad fra kommunene, samt midler til andre formål som utvalget vil støtte økonomisk. Gi uttalelse på vegne av fylkeskommunen om kommunale trafikksikkerhetsplaner som er på høring fra den enkelte kommune, samt i andre saker som gjelder trafikksikkerhet og ikke er av prinsipiell karakter. Videre gi tilråding overfor fylkesutvalg /fylkesting i alle saker eksempelvis kommunale planer der trafikksikkerhet skal ivaretas. Gjennomføre årlig ulykkesmarkering i samarbeid med en av kommunene i fylket til minne om de som omkommer og blir hardt skadd i trafikken i Oppland. Drive aktiv informasjon om ulykkessituasjonen og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, samt motivere kommunene, frivillige organisasjoner, samarbeidsparter og andre til å arbeide for trafikksikkerhet innenfor sitt ansvarsområde. 4

3. Ulykkessituasjonen I Opplandstrafikken ble 13 personer drept, 34 hardt skadd og 206 lettere skadd i 2015*. 13 drepte personer i 2015* er to flere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Til tross for flere omkomne i 2015, er det færre drepte og hardt skadde tilsammen enn i 2014. Det er små marginers forskjell på å bli drept eller hardt skadd i en alvorlig ulykke. I sum er ulykkesutviklingen positiv også i 2015, hvor det er registrert 177 trafikkulykker mot 203 ulykker i 2014. Siden 2000 har det vært en trafikkvekst i Oppland på ca. 25 %. Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i samme periode er 61 %. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015* Drepte 24 21 21 24 12 18 15 28 11 6 13 18 8 10 7 13 Hardt skadde 97 64 74 53 77 62 61 67 56 60 52 47 53 45 43 34 Lettere skadde 473 448 491 359 403 424 351 454 368 363 348 291 253 193 231 206 Drepte og skadde 594 533 586 436 492 504 427 549 435 429 413 356 314 248 281 253 *Foreløpige tall Møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Oppland. Møteulykker er ulykkestypen med de alvorligste konsekvensene. Møteulykker utgjør 23 % av alle ulykker i fylket i perioden 2012-2015*. Landsgjennomsnittet er 13 %. De utgjør 45 % av alle drepte og 39 % av alle hardt skadde. Oppland er det fylket der andelen drepte og hardt skadde i møteulykker er høyest. Nær 3/4 av alle bilførere som er innblandet i møteulykker er menn. Møteulykker skjer oftest i perioden november - mars. Utforkjøringsulykker utgjør 35 % av ulykkene i fylket i perioden 2012-2015*. Landsgjennomsnittet er 30 %. En utforkjøring er en typisk sommerulykke (mai-september). Nær 3/4 av alle bilførere som er innblandet i utforkjøringsulykker er menn. Antall ulykker har sammenheng med trafikkmengden, og hovedvegnettet har størst trafikk og de fleste ulykkene. Når det gjelder kun drepte i vegtrafikken er hele 78 % drept på dagens riksvegnett, til tross for at disse vegene bare utgjør 13 % av den samlede lengden av offentlige veger. Forvaltningsreformen har medført at over 900 km av det tidligere riksvegnettet nå er klassifisert som fylkesveg. Fra 2010 er dermed over halvparten (53 %) av det offentlige vegnettet i Oppland fylkesveger. I perioden 2012-2015* ble 19 % drept og 41 % hardt skadd i ulykker på dagens fylkesveger. På europa-, riks- og fylkesvegnettet er det flest utforkjøringsulykker og møteulykker. På det kommunale vegnettet er det kryssulykker og fotgjengerulykker som dominerer. 5

Oppland er det fylket i Norge der den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr. kjørte km er høyest. Risikoen er høy både på riks- og fylkesvegnettet. Nord-Fron er den kommunen som har flest drepte og hardt skadde i perioden 2012-2015* (4 drepte og 14 hardt skadde). Gjøvik, Dovre og Nord-Aurdal er også blant de kommunene med fleste drepte og hardt skadde. Dovre er kommunen med flest drepte i perioden (6). I Oppland skjer 89 % av ulykkene med drepte og hardt skadde utenfor tettbygd strøk, hvor utforkjørings- og møteulykker dominerer. Innenfor tettbygd strøk er det flest kryss- og fotgjengerulykker. De fleste trafikkulykkene skjer på formiddag og kveld, de siste ukedagene og om sommeren. Det høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen 16-24 år. De utgjør 27 % av alle skadde og drepte, men bare 12 % av opplandsbefolkningen. Det er et betydelig skille fra 15 til 16 og fra 17 til 18 år, når de unge begynner å kjøre moped, motorsykkel og bil. Ulykkesrisikoen reduseres med økende erfaring. Det er vel 3,5 ganger så mange skadde og drepte 18-åringer som 60-åringer (sammenlignbart antall). Også de eldre er en ulykkesutsatt gruppe hvis man sammenligner drepte og hardt skadde med befolkningstallet. Årlig blir det registrert over 14 000 materielle skader i vegtrafikkulykker i Oppland. Oppland er blant de fylker som har høyest biltetthet og den eldste kjøretøyparken i landet (18 år for alle kjøretøy og 13 år for personbiler). Vegtrafikkulykkene i Oppland i 2015* kostet samfunnet vel 1,021 milliarder kroner, og i tillegg kommer sorg, savn og lidelser for de nærmeste pårørende. 6

4. Oppsummering av tiltak Årsmelding for 2015 omhandler tiltak som er drevet i utvalgets regi eller som er definert som samarbeidstiltak. De konsultative medlemmenes egne virksomhetsplaner er ikke tatt inn i utvalgets planverk i samsvar med vedtak. 4.1 Møtevirksomhet FTU har gjennomført syv møter i 2015. Deler av møtevirksomheten er avholdt ute i kommuner i fylket som del av dialogen med kommunene. I tillegg er det gjennomført veiledningsmøter med kommuner i forbindelse med henholdsvis «Trafikksikker kommune» og revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner. 4.2 Barn og ungdom Forebyggende og holdningsskapende arbeid er i hovedsak rettet mot barnehage og skole voksne som gode rollemodeller men også mot barn og ungdom i ulike fritidsinteresser og arenaer. Trygg Trafikk gjennomfører på vegne av utvalget ulike tiltak for kompetanseheving for pedagogisk ansvarlige og øvrig personale i barnehage og skole. Trafikksikkerhet for barn og unge er i første rekke de voksnes ansvar; Oppvekstmiljø trafikkoppdragelse bruk av riktig sikkerhetsutstyr gode rollemodeller. Trygg Trafikk har vært pådriver og veileder for barnehagene og har bistått ved foreldremøter. Bistanden til barnehagene har ytterligere blitt tillagt vekt gjennom veiledningsprosessene med kommunene. Bistand til grunnskolen gjennom kurs, planleggingsdager, prosjekt- og temaarbeid, trafikkrettede konkurranser, bistand ved foreldremøter, samt å øke kjennskap til eksisterende og nytt undervisningsmateriell har hatt høy prioritet. Dette ivaretas best gjennom veileder- og pådriverrollen. Det har vært et mål å øke kvaliteten og volumet på trafikkoppdragelsen. Det er viktig å bevisstgjøre skoleeiere, pedagoger og foresatte på viktigheten av at trafikksikker adferd legges i barneårene. Allerede som 10 11-åringer har barn utviklet holdninger til risiko i trafikken. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet er formidlet til skoleeiere. Skoleveien for de minste skaper et stort engasjement hos mange, og dette viktige arbeidet har vært fulgt opp med tverretatlig samarbeid. Politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk har samarbeidet om et eget veilednings- og kontrollopplegg ved skolene i forbindelse med skolestart om høsten. Trygg Trafikk har også gitt et spesielt tilbud for 6- åringer på skolevei, herunder blant annet et eget veiledningshefte til hjemmene. Media er en viktig samarbeidspartner for å gjøre budskapet kjent; «De voksne har ansvaret!». Trygg Trafikk har gjennomført tiltak rettet mot grunnskolens mellomtrinn (4. og 7. trinn) i form av sykkelopplæring (veiledning og materielltilbud), Skolenes telling (hjelm og beltebruk) og Den Store Refleksjakten (ulike refleksaktiviteter). 7

FTU har arbeidet kontinuerlig for å sikre at elevene som er skyssberettiget får en best mulig opplevelse av sikker transport til og fra skolen. Trygg Trafikk har gjennomført kurs for de som skal veilede og kontrollere sikringsutstyr i bil (bilbelte og barnesikring) med deltagere fra trafikkstasjonene i Statens vegvesen, politiet, kjøreskolene, kommunehelsetjenesten, ledende helsesøster og tilsvarende, barnehagene, barselavdelingen ved sykehusene og forhandlerne i fylket. Fylkeskommunen kjøper betydelige tjenester av drosjenæringen til skoleskyssen i Oppland. I den forbindelse har Trygg Trafikk gjennomført to kurs (Biri og Lillehammer) om «Sikring av barn i bil» for sjåførene hvor Norges Taxiforbund, avdeling Oppland, har vært samarbeidspartner. Dette vil bli fulgt opp med seks tilsvarende kurs rundt omkring i fylket i 2016. FTU, Trygg Trafikk og Statens vegvesen har hatt nær 2400 elever og vel 200 lærere fra alle skoler (45) på ungdomstrinnet i Oppland på besøk på trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum. Det har blitt presentert et pedagogisk og metodisk opplegg tilpasset aldersgruppen med forarbeid, elevmedvirkning og lærerdeltagelse. Skolene har forpliktet seg til at alle faste lærere på trinnet deltar denne dagen, og teamlederen har vært ansvarlig overfor arrangør. Senteret har vært en viktig ressurs for trafikksikkerhetsarbeidet rettet mot ungdom, og målgruppen har gitt de beste tilbakemeldinger. På ettervinteren og våren er det gjennomført elevstyrte temadager ved alle videregående skolene i Oppland hvis mål er å bevisstgjøre ungdommen på egne valg og verdier generelt og i forhold til trafikk spesielt. Statens vegvesen har gitt tilbud om gratis russebilkontroll ved fylkets trafikkstasjoner. Det er gjennomført seminar for russestyrene og skoleledelsen ved de videregående skolene i Oppland onsdag 7. oktober på Honne på Biri for neste årskull av avgangselever (russen 2016). Trygg Trafikk har ansvaret for hele tiltaket i samarbeid med fylkesopplæringssjefen i Oppland fylkeskommune, og etater og organisasjoner samarbeider for å gi et helhetlig tilbud. Vi har hatt god kontakt med Ungdommens fylkesting (UFT), med fokus på sentrale problemstillinger innenfor trafikksikkerhetsarbeid mot ungdom, og hvordan representantene fra UFT kan bidra som positive premissleverandører overfor grupper i eget ungdomsmiljø. Politiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune deltar i denne dialogen. Trygg Trafikk har bidratt med trafikksikkerhet som del av HMS- arbeidet ved Jørstadmoen militærleir for studenter, befal og sivilt ansatte. FTU godkjente tretten «Trafikksikre kommuner» høsten 2015 i Oppland, noe som avdekket behov og ønske om kompetanseheving for det pedagogiske personalet i barnehage og grunnskole. Barnehagene ble prioritert, og det ble gjennomført ti heldagskurs for 287 deltagere på seks forskjellige steder i fylket (Fagernes, Gran, Gjøvik, Lillehammer, Otta og Vinstra). Hovedtyngden av deltakerne var styrere og pedagogiske ansvarlige i barnehagene. 8

Rekrutteringen av pedagogisk personale til barnehagene og lærere i grunnskolen i Oppland rekrutteres i stor grad fra Høgskolen i Hedmark. Trygg Trafikk har også i 2015 gjennomført tre hele studiedager ved høgskolen én dag for barnehagelærerutdanningen (93 deltakere), og to dager for lærerutdanningen for henholdsvis 1.-7. trinn (37 deltakere) og 5.-10. trinn (35 deltakere). 4.3 Risikogrupper Unge bilførere FTU har bidratt i tiltaket «Ung på hjul i Gudbrandsdalen» som retter seg mot bilinteressert ungdom. Tiltaket er en uformell møteplass basert på dialog og aktiviteter i samhandling mellom ungdom, politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Tiltaket ble gjennomført på Frya flyplass fordelt på fem samlinger, i tillegg til en avslutningssamling på Vålerbanen. FTU/Statens vegvesen har samarbeidet med Kriminalomsorgen om oppfølging av unge bilførere som soner samfunnsstraff for fartsovertredelser. Opplegget er gjennomført på trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum, fordelt på to samlinger. Informasjon om trafikksikkerhet og verdivalg knyttet til fart, rus og bilbelte var nøkkelord for opplegget. Ruspåvirkede førere Gjennom forankring i FTU ble det videreført dialog mellom Fylkesmannen, Politiet og Statens vegvesen for å styrke det tverretatlige samarbeidet rettet mot ruspåvirket kjøring med utgangspunkt i Vegtrafikklovens 34. Det ble etablert en arbeidsgruppe som ble ledet av Vestoppland politidistrikt. FTU har hatt et særlig fokus på eldre trafikanter med hensyn til bruk av medisiner i kombinasjon med bilkjøring. FTU har deltatt på eldrerådskonferansen på Fagernes 8. mai, involvert eldreråd i kommunene i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner og bistått i arbeidet med å øke oppslutningen om kurs for eldre bilførere («65+»). 9

Fylkesmannen og Trygg Trafikk har drevet informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot legestand og eldreråd i fylket. Politiet har hatt et særlig fokus på alle former for ruspåvirket kjøring i sin kontrollvirksomhet. Apotekene i fylket har fått tilsendt brosjyrer med informasjon om bruk av medisiner i kombinasjon med bilkjøring. Brosjyren har blitt utdelt sammen med reseptbelagte medisiner. Innvandrere FTU har bidratt med materiell, midler og bistand til utarbeidelse av et undervisningsopplegg i introduksjonsprogrammet for innvandrere i samarbeid med Lillehammer læringssenter. FTU har bidratt til gjennomføring av trafikksikkerhetsdager for innvandrere i Lillehammer og Ringebu kommuner. FTU har involvert flyktningetatene i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner, og har orientert Flerkulturelt Råd (OFK) om arbeidet. 4.4 Kommunalt- og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid FTU har fullført arbeidet med «Trafikksikker kommune» jfr. vedtak i Fylkestinget i oktober 2013. Tolv kommuner ble godkjent som «Trafikksikre kommuner» på fylkestinget 29. september og én kommune ble godkjent på fylkestinget 9. desember. Målet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 er godkjenning av tre kommuner i hvert fylke innen planperiodens slutt i 2017. FTU har videre prioritert kommunalt trafikksikkerhetsarbeid gjennom møter med kommunene og bistand til revidering og rullering av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Oppland fylkeskommune har også en ambisjon om å oppnå samme godkjenning som kommunene, og FTU har gitt trafikkfaglig bistand ved to ledersamlinger. Så langt er også retningslinjer for tjenestereiser implementert i organisasjonen. FTU har gjennomført årlig ulykkesmarkering (den 19. i rekken) i samarbeid med Sel kommune (13. januar 2015) til minne om drepte og skadde i Opplandstrafikken i 2014. Trafikksikkerhetsprisen ble tildelt FAU sitt trafikksikkerhetsutvalg ved Jørstadmoen skole for arbeidet med trygg skoleveg, deriblant utarbeidelse av en egen trafikksikkerhetsplan. 10

5. Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) Fylkeskommunen bevilger årlige tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS). Tilskuddene fordeles etter søknad fra kommunene, og vedtas i FTU. Midlene skal nyttes til å sikre trafikkmiljø eller atferd der hvor barn/ skoleelever ferdes med tiltak som kan knyttes til kommunale og fylkeskommunale veger. Det kan søkes om midler til både holdningsskapende tiltak og til fysiske tiltak. Brev om tilskuddsordningen for 2015 ble sendt kommunene 22. september 2014 med søknadsfrist 15. januar 2015. Tilskuddet i 2015 tilsvarte 4 millioner kroner. FTU mottok søknader fra 17 kommuner, i tillegg til en regional søknad fra Nord- Gudbrandsdalen («6 K- kommunene»). Søknadene fordelte seg på 37 tiltak, og utgjorde en samlet søknadssum på drøyt 10 millioner kroner. Utvalget har fordelt midlene i samsvar med vedtak i FTU. 11

6. Drift av utvalget I 2015 disponerte utvalget midler til henholdsvis drift og tiltak, tilskudd til «Trafikksikker kommune» og tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS). Drifts-/tiltaksmidler gikk til tiltak i regi av utvalget og/eller i samarbeid med andre rettet mot skolebarn, ungdom, risikogrupper, drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk. Tilskudd til «Trafikksikker kommune» gikk til utbetaling av sluttilskudd til kommunene som ble godkjent. Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) gikk til lokale tiltak etter søknad fra kommunene i fylket. Utvalget disponerte 6 220 000 kroner, herav en ny bevilgning på 5 800 000 kroner og 420 000 kroner i overførte midler fra 2014. Utvalget hadde et merforbruk på 137 000 kroner som i hovedsak er knyttet til merutgifter til busstransport for elever som deltok på ungdomstiltaket på trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum. Ny bevilgning 2015 5 800 000 Overførte midler fra 2014 420 000 Disponible midler 2015 6 220 000 Post Budsjett 2015 Forbruk 2015 Barn og unge 275 000 275 000 Ungdom 600 000 831 919 Risikogrupper 18 000 17 143 Ulykkesmarkering 80 000 99 260 Trafikksikker kommune (tilskudd) 960 000 1 010 000 Trafikksikker kommune (drift) 47 000 9 269 Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) 4 000 000 3 890 258 Drift FTU 40 000 24 832 Tilskudd til Trygg Trafikk 200 000 200 000 Sum 6 220 000 6 375 681 12

13