Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Like dokumenter
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

LCP fra legens ståsted

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Lindrende behandling

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Lindrende behandling ved livets slutt

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Uhelbredelig. Og likevel.

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER


Når livet går mot slutten

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Når er en pasient døende?

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune.

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

«Den gode død i sykehjem»

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når er pasienten døende?

Behandling når livet nærmer seg slutten

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Prosjektoppgave i palliasjon, videreutdanning.

algoritmer Harriet Haukeland

Innføring av LCP i sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014

Kurs i Lindrende Behandling

Ditt medmenneske er her

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

LCP i Visma Omsorg Profil ehelseuka Universitetet i Agder, 3. juni 2015

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Fra medikamentskrin til LCP og

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN


Transkript:

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet

Er pasienten døende? Hva taler for? Hva taler imot? Har det noen konsekvenser? Hvordan skal jeg formidle dette?

Er pasienten døende? Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Mulige reversible tilstander Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling og pleie for denne pasientgruppen og deres pårørende? Liverpool Care Pathway - LCP - en tiltaksplan for palliasjon til døende og deres pårørende Ellershaw J, Wilkinson S, (ed), Care of the dying 2003 Oxford University/2.nd edition 2011

Liverpool Care Pathway: en tiltaksplan for palliasjon til døende Et redskap for å forbedre omsorg til døende pasienter og pårørende systematisk kartlegging god dokumentasjon jobbe aktivt og tverrfaglig basert på gode prosedyrer målbare resultater

Sentrale aspekter i Liverpool Care Pathway Gjenkjenne tegn på at pasienten er døende og ta konsekvenser av det gjennomgang av medikamenter, og ikke vesentlige seponeres evt. medikasjon avtales for hyppig forekommende symptomer i livets sluttfase (medikamenter til døende) vurder alle tiltak/intervensjoner, og seponer ikke hensiktsmessige intervensjoner kommunikasjon med pårørende - hvordan informere pårørende - å gi relevant informasjon kommunikasjon med /mellom personalet

Inklusjonskriterier for LCP Kriterier for å bruke tiltaksplanen for omsorg til døende 1. Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert 2. Det tverrfaglige teamet ( i hvert fall sykepleier og lege) er enige at pas er døende og 3. Vanligvis er 2 av følgende kriterier oppfylt: - sengeliggende, - lite kontaktbar, - klarer bare å drikke en liten slurk vann, - kan ikke svelge tabletter

LCP 3 deler/seksjoner Helsetilstand og vurderinger ved inklusjon /første vurdering Er delmål oppnådd? Fortløpende vurderinger - Er delmål oppnådd? Ved dødsfall og etter dødsfall Er delmål oppnådd?

dokumentasjon LCP brukes i stedet for pleieplan bli enige hvor en skriver evt. notater Er delmålene oppnådd? Når delmål for de regelmessige observasjoner ikke er oppnådd brukes side 7 i skjemaet. Dokumentasjon av medikamentforordning og utlevering følger sykehjemmets vanlige retningslinjer Dette gjelder også dokumentasjon av evt. medikasjon gitt

Delmål ved første vurdering Mål 1 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke essensielle medikamenter seponert Mål 2 Behovsmedikasjon til s.c. administrasjon er skrevet opp for følgende symptomer etter avdelingens prosedyrer 2.1 Smerter 2.2 Uro, agitasjon 2.3 Surkling i luftveiene 2.4 Kvalme og brekninger 2.5 Dyspne

Behandlingsalgoritmer for lindring av symptomer hos døende Er en veiledende «oppskrift» for behandling Men er i seg selv ingen ordinasjon Takk til Grethe Skorpen Iversen

Delmål ved første vurdering Mål 3 Uhensiktsmessige tiltak seponeres 3.1 Blodprøver 3.2 Antibiotika 3.3 Iv væske 3.4 Journalført at resuscitering ikke er aktuelt 3.5 Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Mål 3a Det er tatt en avgjørelse om å avslutte ikke- hensiktsmessige pleietiltak Mål 3b Smertepumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen

Innsikt og forståelse Mål 4 Mål 5 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos: 4.1 Pasienten 4.2 De pårørende (familie eller andre) Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: 5a1 5a2 Pasienten er klar over diagnosen De pårørende er klar over diagnosen 5b1 5b2 Pasienten er klar over at han/hun er døende De pårørende er klar over at han/hun er døende

Åndelig omsorg Mål 6 Åndelige/eksistensielle behov er vurdert hos 6.1 Pasienten 6.2 De pårørende Vurder spesielle behov I forhold til kulturelle bakgrunn Pas trosretning/livssyn er kjent

Kommunikasjon Mål 7 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Mål 8 Pårørende er gitt informasjon om sykehjemmet Mål 9 Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Hjemmesykepleien er informert Mål 10 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med: 10.1 Pasienten 10.2 De pårørende Mål 11 De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre

Fortløpende vurderinger: er målet oppnådd? Hver 4. time: - smerter, - uro/forvirring, - surkling i luftveiene, - kvalme og oppkast, - dyspne Hver 12. time: - liggestilling, - tarmfunksjon, - forståelse/innsikt, - åndelig omsorg, - ivaretagelse av pårørende - munnstell, - vannlating, - medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning, - smertepumpe kontrollert(hvis pumpe aktuelt),

20 24 04 08 12 16 20 24 04 08 12 smerter uro nei nei surkling nei kvalme dyspnoe Kl. 04: uro: Kl. 10.30 smerter Kl. 11.15: uro Midazolam 1,25 mg sc god effekt Kl. 13: smerter Kl. 20: uro Morfin 20 mg sc god effekt Midazolam 1,25 mg sc- god effekt Morfin 20 mg sc god effekt Midazolam 1,25 mg sc- god effekt Kl. 23.45 uro Sovnet stille inn kl 08.10 Midazolam 1,25 mg sc god effekt Kl. 07.45 surkling Skopolamin 0,3 mg sc.noe effekt

Når terminal fasen varer lenger enn antatt Revurder etter 3 dager Er avgjørelsen som er tatt om at pas er døende riktig? Hva må vurderes når terminal fasen drøyer : 4 dager - 2 uker Hva hvis pasient ikke er plaget? Hva er intensjonen med evt. tiltak informasjon til pårørende og personalet

Delmål etter dødsfallet Mål 12 Fastlegen er informert om dødsfallet Mål 13 Avdelingens prosedyrer ved mors og ved stell av døde er fulgt Mål 14 Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Mål 15 De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Mål 16 Sykehjemmets/Sykehusets prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Mål 17 Nødvendig dokumentasjon/informasjon er gitt til rette vedkommende (brosjure: Når en av våre nærmeste dør ) Mål 18 Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende (etterlattemappe)

Ved/etter dødsfall Pårørende er inkludert og ivaretatt Pårørende har mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Pårørende får utlevert skriftlig informasjon Tilbud om ettersamtale Det tas kontakt etter 4-6 uker

Dette arbeidet bør alltid vurderes i etterkant: Fikk vi det til slik vi ville? Omsorg til den døende pasient er lagarbeid To samtaler er viktige dagen etter at pasienten er død. Den ene er med de pårørende, som nesten alltid har spørsmål og viktige kommentarer. Den andre er med personalet, som har sine refleksjoner. På denne måten kan avdelingen gradvis bygge opp kompetanse og engasjement. Takk til Peter Hjort, 2004

Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser :trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra?

NYHET

Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

LCP i Norge pr. 01.12.14 Pioner- Boganes I bruk Forespørsel -256 sykehjem -21 pall. sykehjemsenheter - 22 sykehus, 46 avdelinger - 70 hjemmesykepleie bydeler/kommuner I alt: 348 brukersteder

Takk for oppmerksomheten

Praktisk orientering

Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest: Registrert som samarbeidende senter i England Nettverkskoordinator for LCP i Norge Godkjent norsk oversettelse av tiltaksplanen Nettsidepunkt om LCP www.helse-bergen.no/lcp

10 trinns modellen Base Review Undervisning Støtte dokumenter Oppstart START Etablere og registrere Følge opp Utvikle videre Audit/annen evaluering Videreføre Fastholde

Registrering ALLE brukersteder må registreres Innføring krever forankring i alle ledd Hovedansvarlig, evt. prosjektleder Ansvarlig lege tilknyttet Tilknytning til palliativt fagmiljø Lederbekreftelse

Registreringspakken Tilgjengelig på nettsiden Innhold: Generell LCP orientering Registreringsskjema Bekreftet ledelsesforankring Kortfattet plan for implementering Orientering om Base Review og Audit Modifisert 10-trinnsmodell

Oppstartspakken Sendes til hovedansvarlig Innhold: Forslag til brosjyremateriell, behandlings-algoritmer, innhold i perm og rutiner Tilpasset LCP utgave Undervisningsmal Funksjon for implementerings- og lokal ansvarlig, samt sjekkliste for implementering Tilstreber utsendelse innen en uke

Base review Retrospektiv journalgjennomgang Anbefales i forbindelse med registrering Vi gjør mye som aldri dokumenteres! Kvalitetssikring; behøver ikke godkjenning for å gjennomføres Aktuell veileder og tilhørende materiale kan bestilles ved registrering

Audit Evaluering av brukte LCP er; Lokalt/regionalt/nasjonalt Sammenligning Viser områder som siden oppstart er forbedret (sammenligning med Base Review) fortsatt trenger oppmerksomhet - videre undervisning/oppfølging bl.a. manglende data Mulig å gjøre stikkprøver Sendes ut 3 mnd. etter registrering

Erfaringer med Base Review og Audit Bør utføres av lokalavdelingens eget personell for å styrke eierfølelse til resultatene evt. gi starthjelp Synliggjør områder å ha fokus på i opplæringsperioden etter innføring i videre plan for undervisning Audit stikkprøver anbefales hvert kvartal presentere sammen med oversikt over antall dødsfall/antall på LCP i perioden Utføres av LCP hovedkontakt/lokalansvarlig

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP