Farsunds utfordringsbilde 2016

Farsunds utfordringsbilde 2016 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter 1. Innledning Kommunestyret skal, i løpet av det første året etter konstituering vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien handler om hvilke planer kommunen skal arbeide med i kommunestyreperioden. Planstrategiarbeidet handler om 2 spørsmål: Hvilke hovedutfordringer har kommunen i kommunesamfunnet og i egen virksomhet? Hvilke planer trengs for å møte disse utfordringene? Dette utfordringsdokumentet er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunal planstrategi. Formålet med utfordringsdokument er å synliggjøre hovedutfordringene og mulige planbehov Kommunal planstrategi er et politisk styringsverktøy. Arbeidet med planstrategien handler om å identifisere de politiske hovedutfordringene og behovene for politiske målstyringsplaner. Planstrategiarbeidet krever et godt samspill mellom politikk og administrasjon og en felles forståelse av utfordringene og planbehovene. I forbindelse med kommunestyrets oppstartvedtak ble det derfor vedtatt et arbeidsopplegg hvor de 2 første trinnene var: 1. En faktabasert beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer (dette dokumentet) 2. En politisk-administrativ dialog og felles forståelse av utfordringene og planbehovene Hva er de største utfordringene? Hva kan kommunen påvirke selv eller i samarbeid md andre? Hvilke utfordringer er egnet for politisk planstyring? Er det behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen? Utfordringsdokumentet er utarbeidet i en prosess med rådmannens ledergruppe. Farsund kommune 08.02.16 kommuneplanlegger 1

2. Utfordringsbildet Dokumentet beskriver utfordringsbildet i kommunesamfunnet og i kommunens virksomhet. Kapittel 3 beskriver overordna utviklingstrekk knyttet til demografi, næringsliv og sysselsetting, arbeidspendling, arbeidsledighet, folkehelse og levekår og kommunens plass i regionen. De viktigste utviklingstrekkene er: Økning i folketallet siste 2 år, men i et lengre perspektiv har det vært stagnasjon i folketallet Befolkningssammensetningen - Tendenser til en skjev alders- og kjønnsfordeling med størst overrepresentasjon i aldersgruppen over 67 år og størst underrepresentasjon i aldersgruppen 20-39 år. Kvinneandelen er lavest i aldersgruppene 20-39 og 40-66 år Befolkningsprognosene viser 0,5 % vekst til 2030, mest i aldersgruppen 70-89 år. Stor vekst i antall arbeidsplasser siste 4 år, men i et langsiktig perspektiv er det liten vekst Stor andel industriarbeidsplasser (24 %) sammenlignet med landet (8,7 %) Kommunen har relativt stor utpendling. Nettoutpendlingen siste 10 år har vært på 15-21 % Innenfor fylket var pendlingen størst i Listerregionen, og til/(fra) Mandal og Kristiansand Kommunen har hatt lav ledighet sammenlignet med fylket og landet. Ledigheten er stigende Folkehelsetilstanden i befolkningen viser både positive sider (få unge arbeidsledige og lite frafall i videregående skole) og negative (flere unge uføretrygdede, mer mobbing i skolen, mer kreft og KOLS og mindre likestilling ift lønn og politisk deltakelse enn landet). Kommunens andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått noe tilbake siste 10 år. Kapittel 4 beskriver samfunnsutfordringene i forhold til retningsmålene i kommuneplanen. Befolkningsutviklingen - Behov for at flere unge mennesker bosetter seg i kommunen Levekår - Tilrettelegge for gode oppvekstvilkår, folkehelse, likestilling og mangfold for å fremme god livskvalitet i befolkningen Innvandring - Sikre god integrering og inkludering Regionalt - Sikre god tilgjengelighet til nye arbeidsmarkeder og til omverdenen Næring - Sikre eksisterende næringsliv gode rammevilkår og legge til rette for et mer variert og mindre sårbart arbeidsmarked Miljø - Vektlegge klimautfordringene i areal- og i beredskapsplanleggingen. Arealutvikling - Sikre en god forvaltning av kommunens store og særegne natur- og kulturmiljøverdier Kapittel 5 beskriver de største utfordringene i kommunens virksomhet Oppvekst og kultur: Nå alle barn og unge i kommunen med en trygg og sunn oppvekst og mulighet til å utvikle sine egne evner. Helse og omsorg: Økende pleie- og omsorgsbehov krever stor fleksibilitet i tjenesteytingen Teknisk sektor: Tilrettelegge for en attraktiv bo- og næringskommune (fysisk tilrettelegging) Planbehovene er foreløpig beskrevet nedenfor, men dette kan bli endret Rullering av Kommuneplanens samfunnsdel Revisjon av Idretts- og friluftslivsplanen Revisjon av Kulturplanen Revisjon av Helse og Omsorgsplanen Revisjon av Trafikksikkerhetsplanen Ny Kulturminneplan I tillegg pågår det arbeid med følgende planer: Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund-Lista Utarbeidelse av ny Oppvekstplan Utarbeidelse av sektorielle handlingsplaner til vedtatt Folkehelse- og likestillingsplan 2

3. Overordna utviklingstrekk 3.1 Demografi 10400 10200 10000 9800 9600 9400 Utvikling Framskrivning 9200 9000 8800 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 3.1 Folketallsutvikling og framskrivning, alt. MMMM. Kilde: SSB Folketallsutviklingen i kommunen frem til 01.01.15 fremgår av diagrammet ovenfor (blå strek). Framskrivningen av folketallet i middelvekstalternativet (MMMM=middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) viser en gjennomsnittlig vekst frem til 2030 på ca. 0,5 % pr. år. Til sammenligning var veksten på landsbasis 1,1 % i 2014. 150 100 50 0-50 2000 2005 2010 2014-100 -150-200 Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Netto innenlands flytting 3.2 Folketallsutvikling fordelt på fødselsoverskudd, nettoinnvandring og netto innenlands flytting Diagrammet ovenfor viser utviklingen i fødselsoverskudd (fødte-døde), nettoinnvandring (innvandring-utvandring) og netto innenlands flytting (innflytting-utflytting) for perioden 2000-2015. Med stor netto utflytting og små fødselsoverskudd er det den positive innvandringen (ca. 100 pr. år) som er årsaken til at kommunen har hatt vekst i folketallet de siste par årene. Uten innvandring ville folketallet gått tilbake i hele perioden. 3

40 35 30 25 20 15 Farsund Landet 10 5 0 0-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år 80+ år 3.3 Alderssammensetning 01.01.15. Kilde: SSB Diagrammet ovenfor viser alderssammensetningen i befolkningen og sammenlignet med landet. Befolkningen i Farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst overrepresentasjon i aldersgruppen over 67 år, og størst underrepresentasjon i aldersgruppen 20-39 år. 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 0-19 20-39 40-66 67+ Kvinner Menn 3.4 Kjønns- og alderssammensetning I Farsund 01.01.15. Kilde: SSB I diagrammet ovenfor er alderssammensetningen også fordelt på kjønn. Diagrammet viser en lavere kvinneandel, særlig i aldersgruppen 20-39 år (92 %) og 40-66 år (93 %) Kombinasjonen av en lav andel i aldersgruppen 20-39 år sammenlignet med landet (se figuren ovenfor), og en lav kvinneandel i denne aldersgruppen bidrar til mindre reproduktivitet i befolkningen. 4

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 0-19 år 20-39 år 40-69 år 70+ år 500 0 3.5 Forventet alderssammensetning 2015-2030. Kilde: SSB I diagrammet ovenfor er framskrivningen av folketallet i figur 3.1 fordelt på aldersgrupper. Forventet utvikling i perioden 2015-30: 0-19 år er stabil med en liten nedgang midt i perioden 20-39 viser en liten økning og deretter stabil 40-69 er stabil 70+ viser en stor økning (se mer detaljert aldersfordeling nedenfor) 1200 1000 800 600 400 70-79 år 80-89 år 90+ 200 0 3.6 Forventet alderssammensetning 2015-2030 for årsklassene 70+. Kilde: SSB Både aldersgruppen 70-79 år og 80-89 år forventes å få en sterk økning i perioden 5

2002 3 4 5 6 7 8 9 2010 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2020 3.2 Næringsliv og sysselsetting 4400 4200 4000 3800 3600 Utvikling Mål 3400 3200 3.7 Arbeidsplassutviklingen i Farsund. Kilde: SSB Arbeidsplassutviklingen i kommunen frem til 31.12.2014 (blå strek) og næringsplanens målsetting (rød strek) er vist i diagrammet ovenfor. Veksten i arbeidsplasser er større enn målet i næringsplanen på 2 % vekst pr. år. I løpet av de siste 4 årene har kommunen hatt en gjennomsnittlig vekst på 130 arbeidsplasser (3,3 %) pr. år. I tabellen nedenfor og diagrammet på neste side er arbeidsplassutviklingen fordelt på næringsgrupper År (01.01) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 137 147 145 137 128 119 128 05-09 Bergverksdrift og utvinning 2 1 1 1 1 0 0 10-33 Industri 787 697 724 718 738 854 986 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 27 26 27 27 32 31 35 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 358 332 337 359 376 395 433 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 492 468 447 436 426 462 477 49-53 Transport og lagring 214 160 154 145 131 138 143 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 129 145 143 141 141 157 162 58-63 Informasjon og kommunikasjon 42 39 33 35 35 35 36 64-66 Finansiering og forsikring 53 46 37 34 36 25 29 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 125 135 133 141 158 144 151 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 60 36 33 34 21 23 24 84 Off. adm., forsvar, sosialforsikring 126 136 136 134 147 147 162 85 Undervisning 331 340 275 346 347 350 352 86-88 Helse- og sosialtjenester 707 783 843 843 877 866 869 90-99 Personlig tjenesteyting 107 101 93 104 108 109 112 Ikke oppgitt 20 22 30 26 21 23 18 Sum 3717 3614 3564 3661 3723 3878 4117 6

1200 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1000 10-33 Industri 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 800 600 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 49-53 Transport og lagring 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64-66 Finansiering og forsikring 400 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 200 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 85 Undervisning 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 86-88 Helse- og sosialtjenester 90-99 Personlig tjenesteyting 3.8 Arbeidsplassutviklingen i Farsund kommune fordelt på næringer. Kilde: SSB Diagrammet viser en sterk vekst i industriarbeidsplassene. Halvparten av veksten siste 4 år har vært innenfor industrien. På disse årene har andelen industriarbeidsplasser økt fra 20 % til 24 % mot en andel på 8,7 % for landet som helhet. 3.3 Arbeidspendling Farsund er en utpendlingskommune. Det er flere i Farsund som pendler ut av kommunen til arbeid i andre kommuner enn de som pendler inn. Nettopendlingen (innpendling-utpendling) i perioden 2005-2013 vist i tabellen nedenfor 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nettopendling -664-898 -934-976 -932-980 -894-877 -837 Sysselsatte, totalt 4578 4596 4657 4693 4546 4571 4555 4600 4715 % nettopendling 14,5 % 19,5 % 20 % 20 % 20,5 % 21,5 % 19,5 % 19 % 18 % Nettoutpendlingen utgjør mellom 15 og 21 % av alle sysselsatte som er bosatt i kommunen. 7

Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Matrisen nedenfor viser arbeidspendlingen i Vest-Agder i 2014 Vertikal kolonne viser utpendling (fra Farsund) og horisontal kolonne viser innpendling (til Farsund) Kristiansand 36372 942 165 90 2979 1468 2197 163 34 73 165 176 67 77 6 Mandal 207 4712 50 7 28 37 156 233 18 50 471 118 11 10 2 Farsund 36 37 3484 67 5 6 12 0 3 6 22 309 6 44 1 Flekkefjord 42 15 74 3303 1 0 3 2 2 2 10 76 19 401 12 Vennesla 834 17 3 1 2974 78 54 20 3 2 2 2 0 2 0 Songdalen 941 89 4 8 161 1007 361 45 7 9 12 10 11 6 2 Søgne 676 133 1 1 92 217 2270 42 0 5 16 11 1 2 0 Marnardal 17 135 1 1 2 17 16 457 4 21 27 0 2 0 0 Åseral 15 6 24 4 10 5 4 14 307 41 11 6 20 13 0 Audnedal 11 25 0 1 5 9 2 46 11 466 36 14 39 3 0 Lindesnes 20 407 18 3 6 4 16 17 0 35 1217 105 6 7 0 Lyngdal 44 120 402 35 5 3 10 7 7 47 159 2806 112 102 0 Hægebostad 4 5 4 10 3 4 2 8 14 56 2 30 514 28 0 Kvinesdal 14 12 56 229 0 0 4 1 0 1 9 84 43 1826 2 Sirdal 4 3 3 50 0 1 1 2 1 9 4 2 18 46 810 Pendlingen var størst mellom Farsund og Lyngdal. I 2014 pendlet 402 Farsundsborgere til Lyngdal, og 309 Lyngdalsborgere pendlet til Farsund. Kristiansand var også en stor utpendlingskommune for Farsund med 165 utpendlere. I tillegg hadde Flekkefjord, Kvinesdal og Mandal en del arbeidspendling til og fra Farsund. 3.4 Arbeidsledighet Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Farsund for perioden 2010-15 og sammenlignet med Vest-Agder og landet fremgår av tabellen nedenfor 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Gjennomsnittlig arbeidsledighet Farsund 145 112 94 78 78 93 % ledige Farsund 3 % 2,3 % 2 % 1,6 % 1,6 % 2 % % ledige Vest-Agder 3 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 3 % 3,4 % % ledige landet som helhet 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % 2,8 % 3 % Etter en periode med lav ledighet viser utviklingen i 2015 igjen en stigende tendens. Pr januar 2015 hadde Farsund nest lavest ledighet blant kommunene på Agder med 1,5 %. I løpet av 2015 har ledigheten steget til 2,6 % i desember 2015, men kommunen har fortsatt en betydelig lavere ledighet enn både fylket og landet. I løpet av januar 2016 steg ledigheten i Farsund med ytterliggere 0,5 % til 3,1 % mot 4,2 % for fylket og 3,4 % for landet. I 2016 forventes ledigheten å stige ytterligere, særlig innenfor oljerelaterte næringer, men andre næringer kan også bli berørt. Det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen fremover. Ulike prognoser for forventet ledighet på landsbasis varierer mellom 4 og 6 % for 2016. I hvor stor grad Farsund og 8

regionen vil bli berørt avhenger av flere faktorer, bl.a. næringssammensetningen i befolkningen. Tabellen nedenfor viser sysselsatte bosatt i Farsund fordelt på næringer pr. 31.12.14 og sammenlignet med fylket og landet NAV opplyser at utviklingen i ledigheten fremover er svært usikker, men at det forventes en stigning i ledigheten i 2016 og inn i 2017. Så er det prognoser som tilsier at situasjonen snur i løpet av andre halvdel av 2017. Farsund Vest-Agder Landet Næringsgrupper Sysselsatte % % % 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 158 3,3 1,7 2,4 05-09 Bergverksdrift og utvinning 253 5,3 1,9 2,5 10-33 Industri 1023 21,3 13,9 8,7 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 36 0,7 1,2 1,1 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 452 9,4 9,2 8,0 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 580 12,1 13,8 13,8 49-53 Transport og lagring 196 4,1 4,4 5,4 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 192 4,0 3,6 3,4 58-63 Informasjon og kommunikasjon 47 1,0 1,9 3,5 64-66 Finansiering og forsikring 34 0,7 1,1 1,8 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 161 3,3 5,0 6,3 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 73 1,5 4,3 5,1 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 192 4,0 4,8 6,2 85 Undervisning 371 7,7 8,3 7,9 86-88 Helse- og sosialtjenester 897 18,6 20,6 19,8 90-99 Personlig tjenesteyting 129 2,7 3,8 3,7 00 Uoppgitt 18 0,4 0,5 0,5 Sum 4812 100 100 100 Sysselsatte etter bosted og næring 31.12.14 for Farsund, Vest-Agder og landet. Kilde: SSB 3.5 Folkehelse og levekår Folkehelseinstituttet utgir årlige oversikter over helsetilstanden i befolkningen. Folkehelseprofilen for Farsund 2015 sammenligner helsetilstanden i Farsundsbefolkningen med fylke og landet for til sammen 34 folkehelseindikatorer. De største forskjellene er: + Færre unge arbeidsledige (15-29 år) i Farsund sammenlignet med landet (1,5 % i Farsund mot 2,3 % på landsbasis) + Mindre frafall i videregående skole i Farsund sammenlignet med landet (18 % i Farsund mot 25 % på landsbasis) - Flere unge uføretrygdede (18-44 år) i Farsund sammenlignet med landet (3,4 % i Farsund mot 2,5 % på landsbasis) - Mer mobbing i Farsundsskolen (10.klasse) sammenlignet med landet (12 % i Farsund mot 8,1 % for landet som helhet) - Flere nye tilfeller av lungekreft i Farsund sammenlignet med landet (71 tilfeller pr. 100.000 i Farsund mot 55 tilfeller for landet som helhet) 9

Kommunens folkehelse- og likestillingsutfordringer er beskrevet Folkehelse- og likestillingsplanen (2015), se http://www.farsund.kommune.no/index.php/min-side/skjema-og-dokumenter/planer De største utfordringene er: Andelen eldre vil utgjøre en stadig større del av befolkningen Andelen med høyere utdanning er betydelig lavere enn landet som helhet Større dødelighet pga. kreft og større utbredelse av KOLS enn landet som helhet Andelen unge uføre (18-44 år) er 32 % høyre enn landsgjennomsnittet (2010-12) Større helseatferds-utfordringer enn landet på enkelte områder, eks. røyking og overvekt hos barn Forskjellen mellom menns og kvinners lønn er 25 % større landsgjennomsnittet Lav politisk kvinneandel i kommunestyret (31 % kvinner) 3.6 Kommunens plass i regionen Utviklingen i folketall og arbeidsplasser i kommunene i Listerregionen fremgår av tabellen nedenfor. Farsund hadde flest innbyggere i regionen pr. 1/1-15. Flekkefjord var størst på arbeidsplasser etterfulgt av Farsund og Lyngdal Kommune Folketall 01.01.15 Arbeidsplasser 31.12.14 Farsund 9596 26,3 % 4117 25,1 % Flekkefjord 9069 24,9 % 4227 25,8 % Lyngdal 8335 22,9 % 3948 24,1 % Kvinesdal 5948 16,3 % 2338 14,2 % Sirdal 1838 5,0 % 1066 6,5 % Hægebostad 1693 4,6 % 707 4,3 % Sum Lister 36479 100,0 % 16403 100,0 % Folketall og arbeidsplasser i Lister. Kilde: SSB Figuren nedenfor viser forholdet mellom folketall og arbeidsplasser for kommunene i Lister pr. 1.1.15. Farsund, Kvinesdal og Hægebostad har forholdsvis flere innbyggere sammenlignet med gjennomsnittet for Lister, mens Flekkefjord, Lyngdal og Sirdal har forholdsvis flere arbeidsplasser. 30 25 20 15 10 Folketall 1.1.2015 Arbeidsplasser 31.12.14 5 0 3.9 Forholdet mellom folketall og arbeidsplasser i Lister. Kilde: SSB 10

Diagrammene nedenfor viser utviklingen i folketall og arbeidsplasser for kommunene i Lister siste 10 år. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 Farsund Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Sirdal Hægebostad 2 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 3.10 Folketallsutvikling i Lister til 1.1.15. Kilde: SSB 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Farsund Flekkefjord Lyngdal Kvinesdal Sirdal Hægebostad 1000 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 3.11 Arbeidsplassutvikling i Lister til 31.12.14. Kilde: SSB 11

4 Samfunnsutfordringene Nedenfor er det gitt en kort omtale av utviklingstrekk og utfordringer innenfor satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel 2009-20. Det overordna målet for utviklingen av kommunen formulert slik: Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. Nedgangen i folketallet og tendenser til en skjev alders- og kjønnsfordeling er i planen omtalt som de største samfunnsutfordringene. Hva kan kommunen gjøre for å snu denne utviklingen? Hva skal til for at flere, og særlig flere unge velger å flytte til Farsund? Hvordan utvikle en attraktiv bokommune? Kommuneplanen har satt fokus på 5 hovedområder: At kommunen fremstår som attraktiv å bo og leve i (befolkning og levekår) God tilgjengelighet til regionale tjenester og til omverdenen (kommunens plass i regionen) Attraktive arbeidsplasser (næringsutviklingen) Et fysisk miljø som bidrar til helse og trivsel for kommunens innbyggere (miljøutviklingen) Gode kommunale tjenester til befolkningen (kommunens organisasjon) For hvert av de 5 satsingsområdene er det formulert egne hovedmål, delmål og strategier 4.1 Befolknings- og levekårutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En befolkningsutvikling som gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårsutvikling som fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere Etter en periode med stagnasjon i folketallet, har det de siste 2 årene vært en vekst på 0,8 % pr. år. Til sammenligning var veksten på landsbasis 1,1 % i 2014. I et 15 års perspektiv (2000-2015) har veksten i kommunen vært negativ (-0,4 %) mens den på landsbasis var på +15,3 %. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer noe folketallsvekst i kommunen frem mot år 2030 (0,5 % pr. år), men det er kun prognoser basert på siste års utvikling og er avhengig av at denne utviklingen fortsetter (bl.a. stor nettoinnvandring og et positivt arbeidsmarked) I et lengre tidsperspektiv har kommunen hatt 2 perioder med folketallsvekst med etterfølgende nedgang i folketallet slik det fremgår av diagrammet nedenfor. 10000 9500 9000 8500 8000 1970 75 80 85 90 95 2000 5 2010 15 Folketallsutvikling i Farsund 1970-2015. Kilde: SSB 12

Folketallet er nå på vei oppover igjen for 3. gang. Spørsmålet er om veksten vil fortsette, og hva kommunen kan gjøre for å sikre en stabil vekst i tråd med målet i kommuneplanen. Befolkningen i Farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst overrepresentasjon i aldersgruppen over 67 år, og størst underrepresentasjon i aldersgruppen 20-39 år. Utfordringer I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er økningen i folketallet de siste par årene positivt, men i et mer langsiktig perspektiv er stagnasjonen i folketallet og underrepresentasjonen av yngre mennesker de største utfordringene. Kommunen trenger tilflytning av unge mennesker. Hvordan kan kommunen fremstå som mer bostedsattraktiv for denne målgruppen? Bør det foretas en samlet gjennomgang / utredning av forbedringsmulighetene som grunnlag for mer målretta tiltak? Økt bosetting av flyktninger forventes å bidra til vekst i folketallet. Slik situasjonen er nå ligger det an til at de fleste nye bosatte vil være unge mennesker og flest menn. På sikt vil dette kunne medføre økt bosetting gjennom flere familiegjenforeninger. I forhold til levekårsutviklingen vedtok kommunestyret i 2015 en kommunal folkehelse- og likestillingsplanen. Planen beskriver mål og delmål for å fremme økt livskvalitet, og vil bli fulgt opp med handlingsplaner i sektorene. Planene er dekkende for folkehelse- og likestillingsutfordringene. Med økt innvandring øker behovet for å avklare rammene for hvor mange innvandrere kommunen kan ta imot, og hvilke samfunnsledd som trenger å bli styrket for å sikre en god integrering. Økt innvandring øker også behovet for inkludering. Inkludering og mangfold er derfor et tema som bør vies ekstra oppmerksomhet i tiden fremover 4.2 Kommunens plass i regionen Kommuneplanens hovedmål: En utvikling som styrker Farsunds rolle som en kraftfull del av Listerregionen. Kommunens plass i regionen kan uttrykkes ved hjelp av folketall og arbeidsplasser. Utviklingen viser at Farsunds andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått tilbake i siste 10 års periode. Folketallsandelen er redusert fra 27,4 % til 26,3 % (-1,1 %), mens arbeidsplassandelen er redusert fra 26,7 % til 25,1 % (- 1,6 %). I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er dette en utfordring. Kommunens plass i regionen kan også beskrives ved hjelp av tilgjengelighet. Med utbyggingen av Listerpakken er kommunens innbyggere sikret god tilgjengelighet til eksisterende stamveinett (E39) og til resten av regionen. Planleggingen av ny E39 med en reiseavstand mellom Kristiansand og Stavanger på ca. 2 timer vil på sikt åpne nye pendlingsmuligheter for kommunens innbyggere. At kommunens innbyggere får tilgang til et større arbeidsmarked innenfor akseptable reiseavstander vil virke utjevnende i perioder med større ledighet i Farsund, og risikodempende i forhold til kommunens sårbarhet med et noe ensidig arbeidsmarked. Utfordringer Med utbyggingen av Listerpakken og ny E39 vil folk i langt større grad kunne bo i en kommune og arbeide i en annen. Utfordringen er både å utvikle en attraktiv bo- og næringskommune og å sikre god tilgjengelighet til de andre kommunene i regionen og til omverdenen. 13

4.3 Næringsutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En næringsutvikling som gir et variert spekter av fremtidsrettede, nyskapende og inkluderende arbeidsplasser. Arbeidet med næringsutviklingen er beskrevet i næringsplan for Farsund 2015-20. Planen har fokus på kommunens og næringsselskapets (Farsund365) rolle som tilretteleggere for næringsutvikling. Planens målsetting er en årlig vekst på 2 % (75 arbeidsplasser) pr år. Utfordringer Utviklingen siste år viser en sterk arbeidsplassvekst. Halvparten av veksten siste 4 år har vært innenfor industrien. På disse årene har andelen industriarbeidsplasser økt fra 20 % til 24 % mot en andel på 8,7 % for landet som helhet. Selv om veksten er positiv, og selv om halvparten av veksten har skjedd i andre næringer enn industrien, har veksten bidratt til å forsterke et ensidig arbeidsmarked i kommunen. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er dette en utfordring. Den store andelen industriarbeidsplasser gjør kommunen særdeles avhengig av storindustrien. Økte internasjonale konjunktursvingninger, kronekurs og utviklingen i kraftmarkedet påvirker fremtiden for kommunens storindustri. Dette er strukturelle forhold som kommunen ikke kan påvirke Kommunens næringspolitikk er beskrevet i næringsplan fra 2014. Planen har fokus på både å sikre eksisterende næringsliv gode rammevilkår, og å legge til rette for et mer variert næringsliv som er mindre avhengig av industrien. Med ett utvidet felles arbeidsmarked i Lister som følge av Listerpakken, har kommunens innbyggere fått tilgang til et variert tilbud på arbeidsplasser. I tillegg til å tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen, er utfordringen å sikre god tilgjengelighet til arbeidsmarkedene utenfor kommunen. 4.4 Miljøutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En miljøutvikling som fremmer helse og trivsel for kommunens innbyggere. Kommunen skal ha en langsiktig og bærekraftig forvaltning av natur, kultur og arealressurser. Temaet omfatter fysisk miljøutvikling. I tillegg til arealutviklingen er følgende satsingsområder omtalt i kommuneplanen; Forurensning, Oppvekst- og bomiljø, Miljøhensyn, Folkehelsearbeid, Samfunnssikkerhet, Estetikk, Arealforvaltning og Klima og energi Temaet følges opp gjennom kommunale planer og prosjekter og samarbeid med andre, bla. felles Energi- og klimaplan for Lister, Visjonsplan for teknisk sektor og Sykkelplan for kommunen i samarbeid med vegvesenet og fylkeskommunen. I arbeidet med å nå målene for miljøutviklingen har kommunen igangsatt flere lokalsamfunnsprosjekter. Kommunen deltar også i interkommunale miljøprosjekter. Pågående og gjennomførte prosjekter: 14

Rene Listerfjorder Skjærgårdspark Lister Sørnorsk kystnatur Nasjonalt utvalgt kulturlandskap Stedsutvikling Trygg skolevei Friluftsliv Nærmiljø Estetikk (kunst i offentlig uterom) Klima og Energi Samfunnssikkerhet (ROS Lister) Sykkelkommunen Farsund Utfordringer I et langsiktig planperspektiv er det særlig viktig at klimautfordringene blir hensyntatt. Det forventes endringer i klimaet og hyppigere ekstremværsituasjoner og dette må legges til grunn for areal- og beredskapsplanleggingen. Planene må hensynta fremtidig havnivåstinging og økt risiko for flom, ras, vind og setningsskader. Det pågår en prosess med rullering av arealdelen for hele kommunen. Herad og Spind ble vedtatt i 2014/2015. Farsund-Lista forventes lagt ut til offentlig ettersyn tidlig i 2016. Når Farsund-Listaplanen er vedtatt vil de tre planene bli sammenstilt til en plan. En av arealstrategiene i Farsund-Lista-planen er å begrense tettstedsutvidelsene gjennom økt fortetting. Arealbruken i Vanse og Farsund er i stor grad regulert i eldre reguleringsplaner og her må konsekvensene av en fortetting vurderes opp mot andre hensyn som i dag er ivaretatt i reguleringsplanene. Denne vurderingen er ikke en del av rulleringen. Det kan derfor være behov for en egen gjennomgang av arealbruken i disse 2 tettstedene i form av en mulighetsstudie / kommunedelplan som kan avklare rammene for en ønsket fortetting. Kommunens store og særegne natur- og kulturmiljøverdier er avhengig av en god forvaltning slik at verdiene kan leveres videre til fremtidige generasjoner. Forvaltningen må baseres på kunnskap. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel er det innhentet kunnskap om arealinteressene. Med et effektivt kartverktøy kan denne kunnskapen nyttiggjøres til å synliggjøre arealkonsekvensene av utbyggingstiltak. 4.5 Planbehov Iht. plan- og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Utdrag av lovteksten er gjengitt nedenfor. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. 15

Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Planstatus Gjeldende kommunale planer kan lastes ned fra følgende lenke: http://www.farsund.kommune.no/index.php/lokaldemokrati/kommunale-planer Kommunens samfunnsdel er fra 2009. Planen er ikke oppdatert på nye problemstillinger og utfordringer og mangler en handlingsdel som kopler målene for samfunnsutviklingen med målene for kommunens virksomhet Arealdelen er for tiden under rullering Status for gjeldende kommuneplaner og sektorovergripende temaplaner er vist nedenfor Plan Pol. styringsmål? / Handlingsplan? Er planen virksom? / Årlig rapportering? Behov for revisjon? Kommuneplaner 1. Samfunnsdelen (2009) Ja / Nei Nei / Nei Ja 2. Arealdelen (2001/14/15) Arealplan Ja / Nei Rullering pågår 3. KDP* Lista fly og n.park (2001) Arealplan Ja / Nei Nei 4. KDP* Lundevågen (2004) Arealplan Ja / Nei Nei 5. KDP* Loshavn-Eikvåg (2008) Arealplan Ja / Nei Nei 6. KDP* Sykkel (2015) Ja / Ja Ny plan fra 2015 Nei 7. KDP* Idrett og friluftsliv (2011) Ja / Ja Ja / Ja (Årlig HP-rev.) Ja Temaplan? Andre sektorovergripende planer 8. Energi og klimaplan (2009) Ja / Ja Ja / Nei? 9. Næringsplan (2014) Ja / Ja Ja / Ja (Årsmelding) Nei 10. Folkehelse og likestilling (2015) Ja / Nei (pågår) Ny plan fra 2015 Nei * KDP = kommunedelplan Plan 1, samfunnsdelen, er omtalt ovenfor Plan 2-6 er arealplaner. Plan 6 inneholder også en handlingsplan som kan vurderes innarbeidet i samfunnsdelen dersom denne tas opp til rullering. 16

Plan 7 kan endres til en temaplan så fremt dette ikke får konsekvenser for spillemiddeltildelingene, alternativt at den inngår i samfunnsdelen dersom den tas opp til rullering Plan 8 er en felles plan i Lister. Eventuell revisjon må gjøres sammen med de øvrige kommunene Plan 9 beskriver kommunens næringspolitikk og bestillingen til næringsselskapet Plan 10 ble vedtatt uten en handlingsplan. Det pågår nå en prosess med utarbeidelse av handlingsplaner i sektorene 5 Kommunens virksomhet 5.1 Plangrunnlaget Kommuneplanen skal legge føringer for all kommunal aktivitet og fungerer derigjennom som et viktig beslutningsgrunnlag for sektorenes virksomhet, og er med på å sikre forutsigbarhet i planleggingen. Plan- og bygningsloven setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. Etter rådmannens vurdering bør handlingsdelen formaliseres ytterligere fordi denne, sammen med økonomiplanen, er kommunens viktigste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen skal vise kommunens prioriteringer og hva kommunen skal arbeide med i løpet av de neste fire budsjettår eller mer. Handlingsdelen angir ressursfordeling og spesifiserer resultatmål og/eller tiltak som er tenkt gjennomført for å følge opp målene vi setter oss. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er også i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at kommunen skal utarbeide en fireårig plan for vår egen økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Det kan derfor være hensiktsmessig at planlegging av den daglige drift og prioritering av tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Dette valget er opp til hver enkel kommune å ta stilling til. Budsjett og økonomiplan kan bli sett på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for å nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene innenfor de økonomiske rammene vi antar er tilgjengelige. 5.2 Folkehelse- og likestillingsutfordringer Befolkningsutvikling: Demografisk utvikling påvirker folkehelsen og samfunnets bæreevne og vil gi utfordringer og behov for nytenkning knyttet til hvordan kommunen best kan møte fremtidige helse- og omsorgsbehov i befolkningen. Fokus på befolkningsutvikling handler også om at Farsund fremstår som en attraktiv kommune å bosette seg, leve, virke og eldes i. Dette handler om tilgang til arbeid, barnehage, attraktive boområder, gode oppvekstsvilkår, variert kultur og fritidstilbud, nærhet til natur og friluftsliv, tilgang til transport, varierte arbeidsplasser og gode kommunale tjenester. Barn og unge: Grunnlaget for god helse legges i tidlige barne- og ungdomsår. Å gi barn og unge en trygg oppvekst som forebygger helseproblemer og utjevne helseforskjeller er derfor en god investering for 17

folkehelsa i fremtiden. Gode levevaner dannes tidlig i livet og det er derfor viktig at vi legger til rette for gode og likeverdige oppvekstsvilkår for barn i Farsund. Daglig fysisk aktivitet og sunn mat er viktig både for fysisk og psykisk helse, trivsel og læringsmiljø. Røyketallene i Farsund er høye både blant ungdom og må fokuseres på. Frafall i videregående skole er en viktig årsak til at unge faller utenfor arbeidslivet og mister folkehelsegevinster som utdanning og yrkesdeltakelse gir og tiltak som målrettet forebygger frafall i skolen er derfor viktig. Generell folkehelse: Jevnlig fysisk aktivitet er en kilde til overskudd, helse og trivsel i hverdagen. Fysisk aktivitet er også nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge og økt fysisk aktivitet kan bidra til at mange helseproblemer både forebygges og behandles. Dårlige matvaner kan gi alvorlige helseplager mens et sunt og variert kosthold kan bidra til at helseproblemer forebygges og behandles. Ofte kan små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen vår. Bruk av tobakk innvirker både på egen helse og i noen tilfeller også på andres helse og tobakk er en risikofaktor for seks av de av åtte ledende dødsårsaker i verden i dag. Studier viser også at sosial isolasjon og ensomhet er knyttet til økt risiko for alvorlige sykdommer, hjerte karsykdommer, demens og tidlig død. Frivillighet: Store folkehelseutfordringer som ensomhet, psykiske vansker og fysisk inaktivitet kan ikke løses av det offentlige men kan motvirkes av aktive nærmiljøer hvor folk stiller opp for hverandre og fellesskapet, og trekker flere med i aktivitet og sosiale felleskap. Mulighet til å påvirke eget liv, sitt nærmiljø og lokalsamfunn sammen med opplevelse av å bli inkludert, kan gi tilhørighet som igjen bidrar til trivsel, bedre helse, sosial støtte og nye bekjentskaper. Samarbeid med frivillige organisasjoner er lovbestemt i folkehelseloven og i Farsund er det et vidt spekter av tilbud å spille på. Kommunen er avhengig av frivilligheten for å overkomme sine framtidige oppgaver på en god måte, samtidig som deltakelse i frivillig arbeid i seg selv kan gi en helsebringende effekt for den frivillige. Likestilling: Likestillings- og diskrimineringsperspektivet i folkehelse handler om hvordan kjønn, sosial ulikhet, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering og religion kan spille inn og kan skape ulikheter i folkehelse, livskvalitet og levekår. Likestilling handler også om å se strukturerer i samfunnet som bidrar til skjevfordeling av livsvilkår og helseutfordringer. For eksempel kan et kjønnsdelt arbeidsmarked ha sammenheng med høyere sykefravær hos kvinner enn hos menn. Funksjonshemmede kommer dårligere ut enn befolkningen for øvrig når det gjelder fysisk og psykisk helse både som følge av situasjonen de er i og de barrierer de møter i det daglige. Også homofile og lesbiske skiller seg negativt ut når det gjelder psykisk helse, selvmordsforsøk, ensomhet og tilfredshet med livet. I tillegg til at en del innvandrere kan ha sosiale og økonomiske levekår som er knyttet til økt sykdomsrisiko opplever mange innvandrere ekstrabelastninger som kommer av at de er innvandrere og skal starte et nytt liv i et nytt samfunn. 5.3 Oppvekst og kultur Farsund kommune gir gjennom et mangfoldig opplærings- og oppveksttilbud ut gode tjenester til innbyggerne i kommunen. Tjenestene ytes gjennom barnehage, grunnskole, kulturskole og voksenopplæring, i tillegg til et stort utvalg av kultur-, idretts- og fritidstilbud. Disse må hele veien videreutvikles og tilpasses de kontinuerlige endringer og behov man ser i samfunnet for øvrig. Det er viktig for kommunen å gi barna en god oppvekst og opplæring med de muligheter dette medfører. 18

Kommunen har et ansvar for å tilby nok barnehageplasser. Disse skal ha høy kvalitet. I en sektor som preges av mange og til dels store aktører, er det en utfordring å få til en samlet utvikling. Kommunen har ansvar for å gi et godt opplæringstilbud. Tidlig innsats er tiltak for å motvirke senere behov for spesialundervisning og frafall i videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonalt nivå presterer elevene over tid for lavt på Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn, også tatt i betraktning at resultatene varierer noe fra år til år avhengig av elevgruppa. Resultatene for 2014/15 viste at vi i Farsundskolen hadde 20,9 % av elevene på 5. trinn som presterte på laveste nivå (nivå 1 av 3) mot 23,2 % av elevene nasjonalt. På tilsvarende resultat skoleåret 2015/16 har Farsund 8,8 % flere elever på laveste nivå sammenlignet med landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene etter fullført 10. klasse er en viktig indikator med tanke på videre skolegang og utdanning. I Farsundskolen er det for mange elever som presterer på et for lavt nivå. Dette medfører at gjennomsnittlig grunnskolepoeng for elevene i Farsundskolen over tid har ligget noe under nasjonalt nivå; 1,4 poeng under i skoleåret 13/14 og 2,9 poeng under i 14/15. Her finner vi også store forskjeller mellom kommunens to ungdomsskoler. I overkant av 98 % av elevene i Farsundskolen begynner umiddelbart i videregående etter endt grunnskole. Man kan her vise til en høy gjennomføringsprosent av elever som fullfører videregående utdanning innen 5 år, sammenlignet med fylket og nasjonen for øvrig. Det er likevel en utfordring at mer enn 1/5 del av elevene ikke gjennomfører, noe man ønsker å forbedre. Indikatorer på blant annet trivsel og mobbing viser at de sosiale ferdighetene er på et godt nivå. Det er likevel for mange som opplever å bli mobbet i skolen og sliter med psykiske utfordringer. Sammenlignet med tidligere år ser vi for skoleåret 15/16 forbedringer både for 7. og 10. trinn, der man på 7. trinn har en nedgang fra 7,5 % til 5,3 % av elevmassen som hevder å ha opplevd mobbing 2 til 3 ganger i måneden. For 10.trinn er utviklingen enda bedre med en nedgang fra 6,8 % til 1,7 %. Farsund har et rikt kulturliv preget av en god blanding av større festivaler og arrangementer, offentlig kulturtilbud og frivillige lag og foreninger. Det drives også et godt forebyggende ungdomsarbeid i kommunen. Kultur er en av de viktigste suksessfaktorene for vellykket integrering. Gjennom felles møteplasser og felles opplevelser styrkes tilhørighet og fellesskap i lokalbefolkning og også i forhold til våre nye landsmenn. Innen idrett har vi flere lag der det drives samme aktivitet for lik målgruppe, noe som kan sees både som en styrke og en svakhet. Man har sterke tradisjoner innen kunstfeltet både med store kunstutstillinger og prosjekter. Kommunen har i tillegg museum og andre kulturinstitusjoner som er godt besøkt så som bibliotek og kulturhus. I kulturhuset finner man også Kulturskolen, et godt og populært tilbud der det er venteliste på å komme inn. I Farsund kommune er mange kulturminner sikret statlig vern gjennom fredning, det gjelder særlig fornminner. Kulturminnefondet vil i sin søknadsbehandling fremover legge vekt på om kulturminnene det søkes om tilskudd til er prioriterte i kommunale kulturminneplaner. Hovedutfordringer: sikre god kvalitet i opplæringen i barnehage og skole sikre motivasjon, trygghet og mestring for et strukturert skoleløp. Utfordringer: o Å sikre en samlet utvikling for barnehagesektoren 19

o o o o o Fange opp barn og elever som strever tidlig i opplæringsløpet. Gi god kvalitet i lese- og skriveopplæringa Fange opp og forebygge mobbing og psykiske lidelser. Et mer samlet frivillig kulturtilbud til befolkningen Sikre grunnlaget for opprettholdelse av eksisterende kulturtilbud i kommunen Relevante planer: Kulturplan (Behov for revisjon) Oppvekstplan (Under arbeid) Nye plan- og utredningsbehov: Kulturminneplan Skole- og barnehagestrukturplan 5.4 Helse og omsorg Farsund kommune gir i dag gode og varierte helse - og omsorgstjenester til sine innbyggere. Disse tilbudene må videreutvikles og forbedres både som følge av den demografiske utviklingen, den økte etterspørselen av tjenester fra innbyggere under 67 år og som følge av at nye oppgaver ivaretas i kommunen. Demografisk utvikling påvirker folkehelsen og samfunnets bæreevne. Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Framskrivingen av befolkningsutviklingen viser en markert økning i andelen innbyggere over 67 år med størst utslag fra ca. 2015 til 2020. Andel innbyggere 80 89 år ligger an til nesten en dobling fra 2014-2035. Personer i yrkesaktiv alder, 20-66 år, holdes stabilt i hele perioden frem mot 2030, slik at det vil bli større forskjell mellom andel innbyggere som kan yte hjelp og de som har behov for tjenester. Et økende antall eldre kan gi kommunen økte utgifter og utfordringer, noe som krever at tjenestene er innovative og omstiller seg til de nye utfordringene. Endring fra en kultur med fokus på passiverende hjelp og langvarig, kompenserende oppfølging til en kultur med fokus på brukerens ressurser, mestring og målrettet og tidsavgrenset rehabilitering og habilitering er allerede i gang. Slike endringer er tidkrevende og må gjøres ute i den enkelte enhet i samhandling med den enkelte ansatte. Samtidig må det arbeides målrettet med veiledning, forebygging og lavterskeltilbud som kan bidra til at eldre og personer med kroniske lidelser opprettholder sine ferdigheter og mestrer dagligliv og helseutfordringer selv så lenge som mulig. Hovedutfordring: Helse og omsorgssektoren må sikre tilstrekkelig og riktige ressurser i forhold til kompetanse og personell. Dette for å sikre: o Nærhet, koordinerte og samordnede tjenester, o fokus på tidlig innsats, mestring og målrettet opptrening o Utnytte muligheten innenfor teknologi i tjenesteutøvelse og brukerrelatert. o Brukermedvirkning på individ og systemnivå o Forebyggende og helsefremmende lavterskeltiltak og samarbeid med pårørende og frivillige lag og foreninger. 20

Relevante planer: Helse og omsorgsplan 2012-2021 Denne planen er dekkende for utfordringene ovenfor, men den trenger en revisjon 5.5 Teknisk sektor I forbindelse med kommunestyrets behandling av kommunal planstrategi 4.09.2012 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en visjonsplan for teknisk sektor. Visjonsplanen skulle beskrive teknisk sektors bidrag til «Fysisk tilrettelegging for en attraktiv bokommune» i tråd med målene i kommuneplanen Av visjonsplanen for teknisk sektor som ble vedtatt av kommunestyret i møte 18.06.2015 sak 37 fremgår at teknisk sektors bidrag i så måte kan listes opp til å være: Å tilrettelegge attraktive tomte- og boligtilbud for alle generasjoner og brukere. Å tilrettelegge brukervennlige og funksjonelle næringsarealer. Å bevare kulturlandskapet og ha en bevisst naturforvaltning. Å tilrettelegge båtplasser og videreutvikle Farsund havn. Å tilrettelegge sentrene funksjonelt, estetisk samt sikre et levende sentrum. Å utvikle og modernisere infrastrukturen, utbygge gang- og sykkelveier og forsterke trafikksikkerhetsarbeidet. Å tilrettelegge for fornybar energi og øke fokus på klimatilpassningstiltak. Å videreutvikle landbruket sant sikre matjorda for framtidige generasjoner. Å tilrettelegge for økt helårsturisme. Å utarbeide maler og retningslinjer som forenkler gjennomføring og sikrer gode resultater av fysiske tiltak. Til overnevnte opplisting kan en knytte følgende kommentarer: Når det gjelder bolig/leilighets- og boligtomtetilbud i tettstedene Farsund, Vanse og Borhaug så er tilbudet tilfredsstillende for de fleste etablererne i Farsund og Vanse. I og i nærheten av Farsund by er det registrert ønske om tilrettelegging av flere eneboligtomter og/ eller tomannsboligtomter. Et slikt tilbud foreligger i nærheten til byen i boligområdene Fossjordet og Kaneheia. Det er også under ferdigstillelse et nytt boligfelt i tilknytning til Kaneheia, det såkalte Kråkenes boligfelt. Når det gjelder Borhaug, så er boligfeltet på Tjørveneset utbygd med unntak av et mindre antall som er under utbygging i tilknytning til utvidelse av Tjørveneset boligfelt. Slik en ser det er det en utfordring å få igangsatt utarbeidelse av et nytt boligfelt på Borhaug. Ettersom kommunen ikke eier områder som i kommunedelplanen for området er utlagt til byggeområde, så er en prisgitt at utbygging skjer etter privat initiativ. Det er i dag ledige kommunale næringstomter både i Røssevika industriområde og Lundevågen industriområde og slik sett er det ikke lenger en utfordring at det ikke er næringstomter i kommunen. Når det gjelder småbåtplasser så er det ledige båtplasser på Kjørrefjord småbåthavn og tidvis på Verven og Lauervika småbåthavn. På Borhaug kunne det nok vært noen flere småbåtplasser. Så snart Håøyflua er fjernet vil kommunen måtte ta stilling til opprusting av dypvannskaia i Lundevågen. En utvidelse av seilingsleden og en moderne dypvannskai vil kunne gjøre Lundevågen attraktiv for større aktører innen nyetableringer i Lundevågen industriområde. Utvikling av senteret på Nordkapp vil slik en ser det være et riktig grep for styrking av Farsund by som et levende sentrum. 21

Tømmertransport på offentlige veier med 60 tonn totalvekt og 24 meters vogntoglengde er i dag lovlig. Fv 43 og Fv 465 er dimensjonert for dette samt nyere skogsbilveier, men mellomliggende kommunal-/fylkesvei er ikke det. Dette er en utfordring å gjøre noe med hvis tømmerproduksjon skal være bærekraftig. Kommunen har ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som veimyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole og barnehageeier, som transportør, bruker og som arbeidsgiver. Ansvaret strekker seg fra det politiske nivå til samtlige enheter i kommunen og er hjemlet i en rekke lovverk. Teknisk drift har på bakgrunn av forannevnte utarbeidet temaplan for trafikksikkerhetsplan for Farsund kommune for tidsperioden 2012-2015. Revisjon av planen er igangsatt og det legges opp til behandling i inneværende år. Det kan også nevnes at kommunestyret i møte 10.09.2015 sak 44 har vedtatt kommunedelplan for sykkel. Planen har samlet sett store positive virkninger for sykkelbrukere, samfunn og folkehelse. Farsund kommune har etablert 4 flisfyringsanlegg. Det betyr at Farsund barne- og ungdomsskole, Farsund omsorgssenter, Sunde barnehage, Lista omsorgssenter, Vanse barne- og ungdomsskole, Vanse skole og uteseksjonen til teknisk i Røssevika varmes opp med fornybar energikilde. Farsund rådhus er tilknyttet sjøvannsledning og benytter varmevekslingsprinsippet som en del av oppvarmingen. Kommunen er slik langt på vei en foregangskommune for utnytting av fornybar energikilde. Relevante planer: Trafikksikkerhetsplan 2012-2015 (Behov for revisjon) Visjonsplanen 2014-2020 Planene ovenfor er dekkende for utfordringene ovenfor og det er ikke behov for nye planer 6. Kommunereformen Utfordringsdokumentet legger til grunn at Farsund videreføres som egen kommune. Det er igangsatt arbeid med en intensjonsavtale for en mulig kommunesammenslåing i Lister 3. Forslag til intensjonsavtale vil bli fremmet for behandling i kommunestyret i juni 2016. Dersom intensjonsavtalen blir vedtatt bør utfordringsdokumentet ses på på nytt. 22