forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden

Like dokumenter
Sosial kompetanse og problematferd i skolen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Last ned Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge - Terje Ogden. Last ned

Innhold. Forord Innledning... 13

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

En forskningsbasert modell

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Hva slags kompetanse trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?

Forebyggende innsatser i skolen

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Voksne skaper vennskap sammen!

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Proaktive strategier hva er dét, og

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Forventninger fra foreldre.

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen?

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Undervisning gjør forskjell. Skolekonferanse Dordy Wilson

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

Undervisnings- og læringsledelse i videregående skole. Hvordan og hvorfor?

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Årsplan Gimsøy barnehage

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Årsplan Hjelteryggen sfo

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Hvilke ferdigheter trenger barn og unge for å mestre framtidens skole, arbeidsliv og samfunn?

«Glød og go fot Hele dagen!»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Inkludering holdninger, ledelse og kompetanse

Barn og unge med atferdsproblemer: opplæring og evidensbaserte tiltak

Ungdomstrinn i Utvikling

- I forhold til atferdsanalytisk arbeid med barn med utviklingsforstyrrelser er det beskrevet ulike kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring.

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Læringsmiljøet i barnehagen

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Last ned Klasseledelse - Terje Ogden. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klasseledelse Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Årsplan Hjelteryggen sfo

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

RELASJONSPROSJEKTET ORKANGER Jan-Ole Pedersen, PPT for Nord-Fosen

Transkript:

Forord Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at alle elever får en følelse av tilhørighet, at de blir sett og hørt, og at de får innflytelse på å utforme sitt eget læringsmiljø. Videre bør alle elever få muligheter til å lykkes i skolen også de vanskelige. En inkluderende skole kan ikke satse på å skille ut de vanskelige elevene, men må kunne mestre utfordringene der de oppstår og på en slik måte at det ikke i urimelig grad går ut over de andre. Elever bør få vokse opp der de hører hjemme og gå på skolen de naturlig hører til. Norm og regelbrudd er sammen med manglende arbeidsro et betydelig problem i skolen, enten det skyldes at omfanget tiltar eller at toleransen for slik atferd har blitt lavere. Situasjonen skaper stress og frustrasjon og setter skolen i et dårlig lys. Det er også viktig å kunne skape en rimelig grad av arbeidsro i undervisningen slik at lærere kan undervise og at elevene kan få arbeide i fred. Skolens bidrag består i å skape en trygt og forutsigbart miljø som har en rimelig grad av tilsyn og struktur. Det forutsetter lærere som kan lede undervisning og læringsaktiviteter, som kjenner sine elever og som vet når og hvordan de skal reagere i vanskelige situasjoner. Skoleomfattende regler, rutiner og normer som formidles og håndheves av et godt samkjørt personale, er også en forutsetning. Derfor er det viktig med kollektive tiltak og kollektiv kompetanse som kan suppleres med omfattende og intensive tiltak når det er nødvendig. Verken kvantitativt eller kvalitativt er tiltakene tilpasset utfordringene som skolen står overfor. Ressursmangel er én av forklaringene kompetansemangel en annen. 5

forord Alle lærere møter vanskelige elever og blir stilt overfor utfordrende atferd. Derfor må de være rustet til å møte slike utfordringer, og de må ha et velfungerende støtteapparat. Den inkluderende skolen må ha både generell og spesial kompetanse i arbeidet med å tilrettelegge gode læringsbetingelser for alle sine elever. Skolen trenger ikke bare kompetente lærere, men også kompetanse som andre yrkesgrupper kan tilføre sosialfaglig, pedagogisk eller psykologisk. Elevene på sin side trenger både skolefaglig og sosial kompetanse for å lykkes dette er en verktøykasse for mestring av elevrollen. Sosial læring har imidlertid lenge vært forsømt i skolen. Hvis elever skal kunne regulere sin atferd og ta ansvar for læringsmiljøet må de ha nødvendige ferdigheter og god støtte fra de ansatte. Kompetanseperspektivet er derfor gjennomgående i denne boka, enten det dreier seg om elevers sosiale- og skolefaglige kompetanse, læreres pedagogiske lederkompetanse eller foreldres oppdragelseskompetanse. Det er et paradoks at skolen som selv er en utdanningsinstitusjon i så liten grad bygger sin virksomhet på forskning og kunnskap. Praksisutviklingen har ikke holdt tritt med kunnskapsutviklingen på dette området. Det finnes i dag langt mer kunnskap om hvordan en skal forebygge og håndtere problematferd i skolen enn det vi har fått skoler og lærere til å ta i bruk. Denne boka illustrerer hvor mangfoldig og komplisert skolehverdagen er både for ansatte og elever. Men den viser også hvilke muligheter som finnes for å utvikle sosialt kompetente elever og å forebygge problematferd. Det er kostbart og krevende å gjøre inkluderende skoler til trygge og støttende læringsmiljøer. Det stiller krav til organisasjon og ledelse, til samarbeid og lagånd i skolen. Viktige stikkord er fleksibilitet og mangfold slik at skolen kan tilpasse sitt miljø og sine tilbud til elever med sterkt varierende forutsetninger og funksjonsnivå. Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden 6

Innhold forord........................................................... 5 kapittel 1 atferdsproblemer blant barn og unge............ 13 Hva er atferdsproblemer?............................................. 16 Atferdsproblemer i skolen............................................ 17 Alvorlige atferdsproblemer............................................ 21 Atferdsforstyrrelse................................................ 21 Opposisjonell atferdsforstyrrelse..................................... 22 Hyperkinestetiske forstyrrelser (ADHD).............................. 23 Antisosial atferd.................................................. 27 Aggresjon........................................................ 28 Et problem for seg selv eller andre? Internalisert problematferd............. 29 Atferdsproblemer og alder............................................ 32 Problematferd hos jenter og gutter..................................... 35 Individuelle forskjeller og mangfold blant elever.......................... 37 Sosial «fungering» atferdsproblemer og sosial kompetanse............... 38 Hvor utbredt er atferdsprobleme blant barn og unge?..................... 40 Elevatferd og læringsmiljø i grunnskolen................................ 41 Oppsummering..................................................... 44 kapittel 2 teorier om utvikling av atferdsproblemer....... 47 Et kort historisk tilbakeblikk........................................... 48 Sosial læring og sosial interaksjons læringsteori........................... 50 Antisosiale barn................................................... 50 Tvingende samspill i familien: «The coercive family process»............. 51 Jevnaldrende og skole............................................. 52 Antisosiale voksne................................................. 53 Utviklingsøkologi.................................................... 54 7

Den antisosiale atferdens økologi................................... 56 Sosial kontrollteori.................................................. 58 Sosialkognitiv læringsteori............................................ 59 Sosial informasjonsbearbeiding........................................ 60 Utviklingspsykopatologi.............................................. 62 Oppsummering..................................................... 65 kapittel 3 kartlegging og risikovurdering.................. 67 Kartlegging som problemløsning...................................... 68 En tretrinns kartleggingsmodell....................................... 71 Trinn 1: Uformell lærervurderinger.................................. 72 Trinn 2: Standardiserte atferdsvurderinger............................ 74 Trinn 3: Systematisk observasjon og funksjonsanalyse av atferd.......... 77 Funksjonell atferdsvurdering....................................... 79 Kartlegging og analyse av læringsmiljøet.............................. 80 Risiko for utvikling av atferdsproblemer................................ 83 Barn og risiko.................................................... 83 Miljømessige risikofaktorer........................................... 85 Familiefaktorer................................................... 85 Risiko i skolen og nærmiljøet....................................... 86 Beskyttende faktorer................................................ 87 Risikovurdering av ungdom........................................... 88 Oppsummering..................................................... 90 kapittel 4 skoleperspektivet.................................. 92 Kva kjennetegner effektive skoler?..................................... 93 Tiltaksgrupper og tiltaksnivåer i skolen................................. 98 Skolenivået skoleomfattende tiltak................................... 99 Klasseromsnivået klasseledelse og differensiering....................... 101 Individnivået hjelp til enkeltelever.................................... 103 Skolebasert forebygging............................................. 103 Skoleomfattende forebyggende tiltak.................................. 105 Aggression Replacement Training (ART)............................. 106 Respekt (Connect)................................................ 106 Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP-modellen)..................... 107 Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd................. 108 Zero............................................................ 109 Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS)....... 109 Hovedprinsipper i PALS-modellen................................... 110 Implementering og prosjektorganisasjon............................. 111 Tilpasning til elevenes funksjons- og risikonivå........................ 111 Positiv atferdsstøtte.............................................. 112 Innlæringsstrategier............................................... 112 8

Skoleomfattende tiltak forskningsresultater............................ 113 Programbasert forebygging og utviklingsarbeid........................... 116 Induktivt og deduktivt utviklingsarbeid............................... 116 Hemmende og fremmende faktorer for ny praksis i skolen............... 117 Begrensninger ved skoleperspektivet................................... 119 Oppsummering og kommentar........................................ 120 kapittel 5 undervisnings- og læringsledelse................ 123 Vanlige læreres problemer med vanlige elever: læringshemmende atferd... 125 Forhold som bidrar til problematferd i klassen......................... 126 Forskning om undervisnings- og læringsledelse........................... 127 Kunnskapsoversikter............................................... 128 Norsk forskning med relevans for undervisnings- og læringsledelse........ 129 Hvordan det fysiske miljøet påvirker det sosiale........................... 130 Klassens utviklingstrinn............................................... 132 Å etablere gode relasjoner............................................ 137 Lærer elev-relasjoner og læreres lederstil............................... 139 Prinsippet om laveste effektive tiltaksnivå............................... 140 Det didaktiske nivået: strukturert undervisning og læringsaktiviteter......... 142 Direkte formidling som strukturert undervisning....................... 143 Pedagogisk bruk av oppmerksomhet................................. 146 Forebyggende eller proaktiv klasseledelse................................ 147 Overblikk og tilsyn................................................ 148 Overlapping håndtere flere hendelser samtidig....................... 148 Aktivitetsflyt og momentum skjerming av aktivitetene og god framdrift.. 149 Reorganisering som «myke overganger».............................. 150 Regler og rutiner i klassen.......................................... 150 Pedagogisk bruk av ros............................................. 153 Hva er ros og hvordan virker den?................................... 153 Ros i skolen...................................................... 155 Atferdskorrigering................................................... 157 Effektive beskjeder og reprimander.................................. 157 Positive konsekvenser.............................................. 159 Negative konsekvenser............................................. 160 Å forstå sammenhengen mellom atferd og konsekvenser................ 162 Kriser og konfrontasjoner.......................................... 163 Oppsummering..................................................... 164 kapittel 6 alvorlige atferdsproblemer....................... 167 Tiltak for barn...................................................... 168 Tiltak for ungdom: straff eller behandling?............................... 168 Norske initiativ og erfaringer.......................................... 169 9

Forskning om utvikling av alvorlige atferdsproblemer..................... 170 De to første leveårene............................................... 171 Tredje leveår....................................................... 172 Fra 3 til 6 år........................................................ 173 Utviklingsbaner for antisosial atferd.................................... 173 Tidlig og sen start på den antisosiale utviklingen......................... 175 Behandling og andre tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. 176 Parent Management Training Oregon-modellen (PMTO)................ 177 Temaer i PMTO-behandlingen........................................ 178 Multisystemisk Terapi (MST)......................................... 180 Teori og forskningsgrunnlag.......................................... 182 Teoretiske behandlingsprinsipper...................................... 183 Behandlingsmål og intervensjoner..................................... 185 Familierettede tiltak............................................... 185 Tiltak rettet mot venner og jevnaldrende............................. 186 Tiltak i skolen.................................................... 187 Individuelle tiltak................................................. 188 Kvalitetssikring av MST.............................................. 189 Evaluering av PMTO og MST i Norge.................................. 190 Skolen og de vanskeligste elevene..................................... 191 Hvordan møter skolen de vanskeligste?................................. 191 Utageringsfaser og mestring av vanskelige elever i klassen................. 193 Fase 1 Ro; Atferden er i hovedsak positiv og eleven samarbeider......... 194 Fase 2 Utløsere; Atferden påvirkes av uløste problemer og elevens sårbarhet 194 Fase 3 Uro; Atferden er ufokusert og uproduktiv...................... 195 Fase 4 Opptrapping; Læreren aktiviseres............................. 195 Fase 5 Maksimum; Atferden er ukontrollert........................... 196 Fase 6 Nedtrapping; Nedtrapping og eleven roer seg................... 197 Prinsipper for elevbehandling....................................... 197 Oppsummering..................................................... 199 kapittel 7 sosial kompetanse................................. 201 Sosialt kompetente barn og unge...................................... 203 Sosial intelligens.................................................... 204 Sosial kompetanse definert........................................... 205 Tilpasning og initiativ................................................ 208 Tenkning og atferd.................................................. 208 Mål og resultater................................................... 209 Innhold og ferdigheter............................................... 210 Individuelle og miljømessige forutsetninger............................. 212 Forskning om kompetanse............................................ 213 Utvikling av sosial kompetanse........................................ 214 Universell eller situasjonsspesifikk kompetanse?.......................... 215 10

Selvoppfattet kompetanse............................................ 216 Sosiale ferdighetsdimensjoner......................................... 217 Empati.......................................................... 217 Samarbeid....................................................... 218 Selvhevdelse..................................................... 218 Selvkontroll...................................................... 220 Ansvarlighet...................................................... 220 Perspektivforskjeller............................................... 221 Sosial kompetanse og skolefaglige prestasjoner........................... 222 Sosial kompetanse, vennskap og aggresjon............................... 222 Sosial kompetanse og sosial status blant medelever....................... 225 Oppsummering..................................................... 226 kapittel 8 sosial læring i skolen.............................. 228 Den sosiale læringsprosessen.......................................... 229 Sosial persepsjon.................................................. 230 Perspektivtaking.................................................. 230 Sosial problemløsning.............................................. 230 Omsette beslutninger til handling.................................... 231 Overføring av læring............................................... 232 Sosial kompetanse og atferdsproblemer blant barn og unge................ 232 Sosiale og kognitive ferdigheter........................................ 234 Samarbeidslæring.................................................... 235 Evaluering av opplæringsprogrammer................................... 237 Multikomponent-programmer...................................... 240 En tretrinnsmodell for sosial ferdighetsopplæring......................... 241 Skolebaserte tiltak for å fremme sosial kompetanse....................... 243 «Du og jeg og vi to»............................................... 243 «De utrolige årene» Dinosaurskolen og lærerprogrammet.............. 244 «Steg for steg».................................................... 245 Kreativ problemløsning i skolen (KREPS).............................. 246 Aggression replacement training (ART)............................... 246 Sosial ferdighetsopplæring i praksis..................................... 249 Å introdusere ferdigheten og stille spørsmål om den.................... 250 Undervisnings- eller fortellerfasen.................................... 250 Demonstrasjon visefasen......................................... 251 Oppfølgings- og overføringsfasen.................................... 251 Er sosial opplæring en oppgave for skolen?.............................. 252 En flernivåmodell for sosial kompetanseutvikling......................... 253 Oppsummering..................................................... 256 litteraturliste.................................................. 260 11