BoligsosialTutviklingsproGRaM R 1 M A R G O R P S G IN L IK V T U T L IA S O S IG L O B I G IN R E T R O P A R ÅRSRAPPORT 2014 KOMMUNE: Sarpsborg.
2 Årsr apportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist : Rapporteringen leveres innen 28.02 hvert år. Innhold : Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Boligsosialt utviklingsprogram Kommune : Sarpsborg Programleder: Kjersti Aune Programansvarlig: Anne Elisabeth Ramtvedt Programstart: 2012 Rapporteringsår: 2014 Rapporteringsdato: 27.02.2015 Utfylt av: Sissel Gjerlaugsen og Kjersti Aune Telefon: 99323037 E-post: kjersti.aune@sarpsborg.com Generell programinformasjon
3 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status Status Antall husstander Eventuelle kommentarer 1.1 Anskaffe og beholde bolig behov behov som har fått egnet Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser pr. 01.01 pr. bolig i løpet av året tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle 31.12 målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 69 54 295 104 husstander har fått egnet leid bolig med bistand Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. fra boligkontaktene. 191 har fått egnet eid bolig ved hjelp av startlån/tilskudd. B. Antall husstander med fare for å miste boligen 6 er begjært utkastet. 16 er stoppet fra å bli kastet ut Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig Dette registreres ikke i kommunen generelt. De som er bosatt av boligkontaktene/har vært i kontakt med Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller tjenesteapparatet får egnede boliger. som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? Kommunen er fornøyd med å ha bosatt 104 bostedsløse, 27 flere enn i 2013. Avgjørende tiltak er boligkontaktene og at startlån/tilskudd en benyttet til flere vanskeligstilte. Vi har 13 personer under 25 år som står på venteliste på bolig. Det er 8 færre enn i fjor, men fortsatt er vi bekymret og har oppmerksomhet på de unge. Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr. 01.01 Status behov pr. 31.12 Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer
4 Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) - 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Kommunen har startet rehabilitering av 7 utleieboliger i en bygård som ble kjøpt i 2014. Det vil bli søkt om tilskudd til dette i 2015
5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om bolig behov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Boligkontoret, hjemmebaserte tjenester og rus-/psykiatritjenesten anvender Gerica som saksbehandlingssystem. I 2013 gikk boligkontoret gjennom systemet og vurdert alternative systemer for kartlegging av boligbehov. Konklusjonen var at Gerica systemet gir tilstrekkelig informasjon om boligsituasjonen til tjenestebrukerne, enten de er i kontakt med boligkontoret, hjemmebaserte tjenester, eller NAV, helsetjenester eller psykiatritjeneste. Her registreres boligbehov, og boligens egnethet for tjenestebrukeren. Hver gang NAV melder inn behov til Boligkontoret registreres dette i Gerica. Rutiner for registrering og oppfølging er godt innarbeidet i de aller fleste og sentrale tjenesteområdene. Når det gjelder NAV og barnevernet har de eget verktøy og deres registreringer avviker ofte fra det vi har registrert. Her bør det fortsatt samhandles bedre, evnt. etablere en prosedyre slik at det blir en felles registrering eller at lister «vaskes» slik at vi får like registreringer. Vi forventer at Prosjekt tjenestedesign vil bidra til bedre samhandling både om oversikt over bolig- og tjenestebehov hos hver enkelt tjenestebruker. Arbeidet med tjenestedesign er nå i en fase der det kartlegges blant annet gjennom intervjuer med KORPH (kompetansesenter rus og psykiatri), NAV og boligkontoret. Sarpsborg benytter KOMPAS, et geografisk analysesystem for å lage befolkningsprognoser på sonenivå (grunnkretser, boligområder). Blant annet brukes prognosene til å beregne fremtidig behov for ulike typer boliger og tjenester i kommunen. I tillegg brukes levekårskartlegging som er gjennomført på ny i 2014. Den handler om levekårssituasjon med harde fakta på sonenivå og med egen innbyggerundersøkelse i enkelte soner der innbyggerne rapporterer egen opplevelse av levekårssituasjon, om boforhold og nærmiljø, sosial og helsemessig situasjon mm. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Vi har arrangert konferanse for planleggere, eiendomsforvaltere, utbyggere, politikere, administrasjon og ledere i Østfold, kommuner og regionale myndigheter. Tema var bruk av boligsosiale virkemidler i arealplanlegging og boligbygging, om kommunenes handlingsrom og verktøy for gjennomføring. Boligpolitisk plattform for Sarpsborg kommune, blant annet om bruk av boligsosiale virkemidler, har vært på høring og er vedtatt i januar 2015. Oppfølgingen av denne skal det rapporteres årlig på fremover. Vi har ikke hatt kapasitet i 2014 til å gjennomføre aktiviteten oversikt over boligenes tilstand, Og med vurderinger av boligenes egnethet. Vi er godt kjente med å utnytte Husbankens lån- og støtteordninger og benytter dette ved kjøp og bygging av boliger.
6 For øvrig er det gjennomført nettverksmøter der de fire programkommunene deltar med programledere. Vår kontakt i Husbanken, representanter fra Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune deltar også. A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Boligkontoret og boligkontaktene har hatt hospitering av kompetansesenter rus og psykiatri. I 2015 vil vi fortsette hospitering hos ulike samarbeidspartnere, (Boligkontor, NAV, kompetansesenter rus og psykiatri). Kurset «Sjef i eget liv» er holdt for skole, barnevern og NAV karrieresenter i 2014, samt for ungdommens bystyre. Saksbehandlere fra plan og samfunnsutvikling, Eiendom og næring og økonomi har deltatt i flere kurs i 2014 om utbyggingsavtaler som er relevant som boligsosialt planleggingsverktøy. A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetans e *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps - og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Ledere og medarbeidere deltar systematisk på seminarer og kurs i regi av Husbanken og KBL. Team bolig har bred kontaktflate mot andre kommuner, spesielt booppfølgingstjenesten v/boligkontaktene. 3 saksbehandlere på startlån er med i nettverk med Asker kommune. Det er fokus på samhandling. Boligkontaktene er med i ansvarsgrupper og bistår andre tjenester med å komme inn i boliger. I uke 6 startet hospitering av saksbehandlere hos team bolig. Dette for å se hvordan flere jobber med de samme brukerne. Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosial t arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter B.2. Klargjort ansvar -, rolle - og oppgave plassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats.
7 B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. B.4. Annet arbeid med forankring - og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 191 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 35 35 Økning fra i 2013 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig?
8 Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 8 Antall bostøttemottakere Januar 2135 (2044 i 2013) C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 1000 Kommunen har kjøpt opp en bygård med syv leiligheter for utleie. Denne rustes opp også som del av områdutvikling i østre bydel. Det vil bli søkt om tilskudd fra Husbanken i 2015. Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 16 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd 0 Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 1095 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig - C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Hovedmål: Boligpolitikken skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, bedre levekårene og gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted å bo.
9 Delmål: Helhetliginnsatsfra planleggingtil drift A. Det utvikles en god politisk og administrativ forankringog samhandlingpå tvers for en helhetlig boligsosialinnsats. Dette betyr at denhelhetlige boligpolitikkenbidrar til å oppnåboligsosialemål.boligsosialemål og aktiviteter er integrert i strategiskeplandokumenterog budsjettprosesser. Boligsosialtarbeider dessutenetablert og integrert i ulike samhandlingsstrukturerog arenaermellomkommunaleog statligeetater, og med andre samarbeidsparter. Kunnskap B. Boligsosialtarbeid er kunnskapsbasert,utviklingsrettet og av høy fagligkvalitet. Dette betyr at Sarpsborgkommunehar oversiktover bolig- og oppfølgingsbehovblant vanskeligstiltepå boligmarkedet.sarpsborgkommunehar ogsågodoversiktover kommunensegneressurser og virkemidler. Kunnskapsbasert arbeidbetyr å videreutvikleog forbedrearbeidsmetoderog organiseringgjennomlæring,refleksjonog erfaringsutveksling. Organisering,helhetlig virkemiddelbrukog tjenesteutvikling C. Det boligsosialearbeidet er planlagt,gjennomført og utviklet med effektiv bruk av virkemidlenetil bestefor innbyggerne.dette betyr at de boligsosialetjenesteneer hensiktsmessigorganisert.tjenesteutviklingener basertpå brukerperspektivogmedvirkning.kommunensegneressurser og tilgjengeligevirkemidlersesi sammenhengog forvaltesi samsvarmed behov. 3.2. Inns ats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Helhetliginnsatsfra planleggingtil drift 1. Områdeutvikling i østre bydel Kartlegging, planlegging og medvirkningsprosjekter Aktiviteter høsten 2014: - Deltakelse på kunnskapsarena i Husbanken om områdeløft, metoder. - 3 samarbeidsmøter med Fredrikstad kommune, erfaringsutveksling - Deltakelse på samarbeidsarenaer i kommunen, nettverksbygging og faglig forankring internt på tvers (kultur, eiendom, bolig) - Fysisk kartlegging av eiendommer og potensial for utvikling, - Oversikt over grunneiere, utsending av brev til utbyggere, invitasjon til møte. Lav interesse førte til avlysning. I stedet satt i gang med planlegging av møter med enkelt av utbyggerne for samtaler rundt bordet. Møter med Filadelfia om utvikling av deres kvartal og mulig samarbeid med kommunen. - I tillegg har vi brukt konsulent til prosessveiledning, to møter
10 - Drøftinger om mulige tiltak for midlertidige byrom og nærmiljøtiltak. Avklaringer med byggesak om rammebetingelser for midlertidig bruksendringer for å få positiv aktivitet inn i bydelens ledige lokaler. Bistått en gruppe unge som vil etablere parkour-akademi og som trenger lokaler. - Skaffet innsikt i boforhold og sosiale forhold i området gjennom innbyggerundersøkelse og levekårskartlegging på sonenivå i kommunen. - Vurdering av ulike medvirkningsmetoder - Drøftet med samarbeidspartnere i Husbanken utfordringer, problemstillinger, mulig bistand fra Husbanken og om vi skal utforme et områdeutviklingsprogram slik at forankringen blir bedre på alle nivå i kommunen og i handlingsprogram med budsjett - For øvrig: Arrangert konferanse om boligplanlegging, boligsosiale virkemidler og bomiljøkvalitet, og transformasjon - Det er også bevilget kr. 200 000,- fra østfoldhelsa til områdeutvikling i østre bydel. - Mye arbeid og prosesser i årene som kommer 2. På vei til egen bolig Undervisningsprogram: Utvikle og gjennomføre opplæring for ungdom i Det har vært positiv respons om verktøyet etter opplæring. Tiltaket skolealder i hvordan skaffe egen bolig, med utgangspunkt i Husbankens vurderes som gjennomført og implementert i tjenestene. Sjef i eget liv/ny giv. Opplæring av ressurspersoner i ungdomsskolene, NAV og Barnevernet, NAV i videregående skoler, voksenopplæringen 3. Systematisk gjennomgang av langsiktige boligbehov, areal- og tomtebehov, vedlikeholdsbehov, lokaliseringskriterier og investeringsanslag. Aktiviteten innarbeides i boligpolitisk plattform/handlingsprogram med økonomiplan Kunnskap Denne aktiviteten har kommunen ikke hatt kapasitet til å starte opp i 2014. Ansvar for gjennomføring og fremdrift må avklares i løpet av første halvår 2015. 1. Boligsosial læringsarena i Østfold Arenaer for læring innen satsningsområdene: Sarpsborgsandeler ¼ Forprosjektet om innovasjon ble gjennomført i 2013. De fire samarbeidsbyene har satt i gang arbeid med fellesprosjekt i 2014 om å skape lærings- og erfaringsarena for Østfold om tema: boligsosiale virkemidler i helhetlig planlegging, fra leie til eie og boligsosialt arbeid, Housing First mm. Prosjektutforming er under arbeid i programledergruppa.
11 2. Læringsage nt Innarbeide rollen som læringsagent for øvrige Østfoldkommuner. Organisering,helhetlig virkemiddelbrukog tjenesteutvikling Konferanse om boligsosiale virkemidler i planlegging er gjennomført 4. februar 2015. I 2014 har vi hatt besøk av Hobøl, Trondhjem, Asker, Hamar. Moss kommer i 5. mars 2015. Hovedtema for besøkene er boligkontakter og rusfrie boliger. I tillegg skal boligkontaktene på ruskonferanse 26.3 i Vesterålen og holde foredrag om overgang fra kriminalomsorg til ny boligetablering. Boligkontaktene skal på besøk til Oppdal og Sunndal kommuner for å fortelle om boligkontakter og rusfri bolig. 1. Tjenesteutforming for boligsosialt arbeid 2. Utarbeide årsplan for investering i kommunale utleieboliger 3. Boligetablering med brukermedvirkning Kjøp av fem småhus gjennomføres med brukermedvirkning fra planlegging til innflytting. Ressursene brukes til en prosjektlederstilling i 2014 4. Etablere brukerforum Formalisere samarbeid med Varmestua, Blå Kors, Kirkens Bymisjon, invitere brukerorganisasjoner og brukere til halvårige brukerforum Det er inngått kontrakt med Comté Byreau høsten 2014. Tre samlinger er gjennomført, oppstart med heldags workshop. Intervjuer av en bredt sammensatt gruppe tjenestebrukere er gjennomført. Gjennomføres i forbindelse med Handlingsprogram med økonomiplan Prosjektet er gjennomført i 2013 og 2014. Metodikken er implementert i boligarbeidet og vektlagt i læringsagentrollen. Møte med bymisjonen er holdt om samarbeid om aktiviteter som feks båtprosjektet i februar 2015. Brukerforum med samling to ganger i året vil fortsette. 4. Rapportering på læring, formidling og viderefçring 4.1. Læring /formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l.
12 Det boligsosiale oppfølgingsarbeidet som vi kaller boligetablering med brukermedvirkning og videreutvikling av boligkontakter har gitt positive resultater og erfaringer som kan ha overføringsverdi. Dette er også et tema vi har vektlagt som læringsagent. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet I årsrapport og i enhetsmøter C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Gjennom nominasjon til boligsosial pris, innlegg og reportasjer i Sarpsborg Arbeiderblad, møter med velforeninger i forbindelse med utbygging. Innlegg i KBLs boligkonferanse 2015. Presentasjon av arbeidet på team bolig vises frem på skjerm på boligkontoret, intranett og nettside. Innlegg om resultater, verdisyn og holdninger, samt metodikk ble holdt på konferansen i Sarpsborg om boligsosiale virkemidler i planlegging 4 februar 2015. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Vi må prioritere strengt mellom oppgaver/gjennomføring med knappe ressurser og en utfordrende økonomi. Vi vil særlig merke det i 2015 og fremover. I tillegg har vi dratt med oss forsinkelser fra 2013. 4.2. Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Mål, strategier og rapportering av resultater, samt tiltak er innarbeidet i plan- og styringssystemets årshjul og fireårshjul. (vurderes i planstrategi, innarbeides i kommuneplan, handlingsprogram m budsjett, og virksomhetsplaner. Rapportering i tertialrapporter og årsmeldinger, evt egne orienteringsnotater ved behov).
13 B. Hva er gjort for å ha oppdater t kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Bruk av rapporter fra Gerica som grunnlag for prioritering i handlingsprogram og løpende behovsvurderinger. Analyser av langsiktige behov som grunnlag for strategisk bruk av virkemidler er utarbeidet. (herunder gjennomgang av bolig- og eiendomsmasse, fremtidige planarbeid, befolknings- og behovsprognoser) C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bru k av boligsosiale virkemidler etter avsluttet program periode? Innarbeides løpende i handlingsplaner og årsbudsjett, virksomhetsplaner, nettverksarbeid og interne rutiner og opplæring D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving int ernt? I 2015 vil midler til kompetanseheving gjennom eksterne kurs strammes inn i kommunen på grunn av den økonomiske situasjonen. I stedet satses på bruk av interne ressurser til kompetanseheving. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Eksternt: Nettverksarbeidet er etablert og vil fortsette med fagsamlinger og felles prosjekter. Internt: Gjennom prosjekt tjenesteutforming vil en komme frem til gode rutiner for samhandling for å sikre gode tjenester med tjenestebruker i sentrum. For øvrig må vi sikre gode planprosesser med bred faglig deltakelse tidlig i prosessene for å realisere målene på kort og lengre sikt.
14 5. Rapportering på çkonomi Pr. aktivitet og totalt : Regnskap 2014 Regnskap Budsjett 2014 Tilskudd fra HB (kompetanse - tilskudd) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-) Programledelse og kompetanseutvikling. 250 000 43 534 220 000 0 263 534-13 534 106 466 Områdeutvikling i østre bydel 600 000 0 97 500 0 97 500 502 500 335 000 På vei til egen bolig 100 000 0 5000 0 5 000 95 000 0 Langsiktig behovsvurdering 100 000 0 0 0 0 100 000 0 Boligsosial læringsarena i Østfold 200 000 0 25 000 0 25 000 175 000 100 000 Læringsagent 105 000 105 000 0 0 105 000 Tjenesteutforming for boligsosialt arbeid Utarbeide årsplan for investering i kommunale utleieboliger Boligetablering med brukermedvirkning Etablere brukerforum Totalt 600 000 361 000 209 000 0 336 625 263 375 94 375 20 000 0 20 000 0 20 000 0 0 600 000 500 000 100 000 0 600 000 0 0 10 000 0 11 000 0 11 000-1000 0 2 585 000 1 009 534 687 500 1 463 659 1 121 341 635 841
15 Samlet oversikt over hele programperioden : Tilskudd fra Husbanken i hht tilsagnsbrev 2012 1 400 000 105 000 Tilskudd fra Husbanken Utgifter Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler 337 000 1 505 000 2013 600 000 1 065 000 1 184 000 465 000 1 004 000 2014 500 000 1 009 534 1 347 659 687 500 200 000 635 800 2015 530 000 I løpet av 2014 tilsier gjennomføring av aktivitetene bruk av tilskudd på ca 1 009 500. Fortsatt gjenstår å fullføre aktiviteter som Tjenestedesign (halvparten av budsjett til konsulentvirksomhet) og områdeutvikling, samt flere aktiviteter knyttet til læringsagentrollen. Fortsatt arbeid med fellesprosjekt i Østfoldnettverket vil pågå i 2015. Videre må kommunen avklare ansvar og fremdrift for arbeid med systematisk gjennomgang av langsiktige behov for boliger og investeringer. Ca 635 800 gjenstår for å fullføre aktivitetsplanen fra 2014 med planlagte aktiviteter som vi ønsker å ta med oss i videre arbeid i 2015. Etter våre beregninger gjenstår ca 530 000 fra det totale tilskudd som er gitt gjennom tilskuddsbrev for hele perioden 2012-2015. Mvh Kjersti Aune Programleder Boligsosialt utviklingsprogram Sarpsborg kommune