Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik Lossius, Henriette Nilssen bakken, Hege Gundersen og Randi Løksti. Foto: Hege Gundersen, Lene Kristine Torgersen, Elisabeth Misvær. SELVPORTRETTER OG DRØMMER MÅLSETTING Det er mål å inspirere alle elevene til å uttrykke tanker og følelser i form av lekende tegneteknikker og dramaøvelser. INTRODUKSJON OG BAKGRUNN Deler av denne DKS-produksjonen, egner seg godt som et undervisningsopplegg for elever i 1.-4. trinn som ennå ikke behersker norsk språk. Den er laget for 1. trinn, og har visuelle kunstfag og drama som fagområde. Produksjonens første del kan være et undervisningsopplegg i kunst og håndverk for flyktninger og nyankomne hvor de kan fortelle noe om seg selv gjennom sine drømmer og selvportretter. Dette opplegget kan også gjennomføres som et verksted på ettermiddagstid. Med utgangspunkt i Picassos bilder og gjennom ulike blindtegningsøvelser kan læreren motivere og inspirere elevene til å tegne og male sitt eget selvportrett, med en kort egenprodusert tekst som beskriver elevens drøm. Elevene kan få hjelp til å skrive ned drømmen. Bildene bør lamineres før de henges opp på egnet sted for visning/utstilling. Det er et mål å stimulere elevenes nysgjerrighet og fantasi, og å vise elevene enkle teknikker som på en lekende og ufarlig måte kan forbedre deres tegneferdigheter. 1
Deretter setter alle seg ned og elevene får se et portrett malt av Pablo Picasso. OMFANG Det bør settes av 2 klokketimer til undervisningsopplegget. I etterkant må man også sette av tid til å skrive ned elevenes drømmer på selvportrettene, laminere bildene og lage en utstilling på skolen med alle portrettene. Det bør være minimum to lærere, eller lærer og assistent, avhengig av hvor stor elevgruppen er. PROSESSBESKRIVELSE Elevene samles i en ring sammen med lærer/ lærerne, hvor de voksne sier litt om hva som skal skje denne dagen. Det gjøres noen morsomme oppvarmingsøvelser som består av bevegelser og sanger, for å skape en avslappet og trygg atmosfære. En samtale med elevene om Picasso sitt kvinneportrett, hvordan han malte og kanskje hvorfor han malte slik, kan være en innfallsvinkel til starten med blindtegninger. Elevene får sette seg ved bordet og det startes opp tegneøvelser ved at en voksen «blindtegner» en gaffel mens elevene ser på. De får dermed se at den voksne tegner litt rart og at det ikke blir like nøyaktig slik en gaffel ser ut, men de får en innføring i hvordan 2
blindtegning utføres. Vi snakker om hvordan blyanten følger øynene og at blyanten gjør det man ser. Alt kommer ikke på riktig plass, men det gjør ingen ting. Deretter starter eleven selv opp med å tegne en gaffel. Eleven sitter i grupper på 4-6 og har fått utdelt A-3 ark, blyanter og en klut til å legge over hånden mens de tegner. Det kan være vanskelig å ikke skulle se ned på arket mens de tegner, derfor brukes kluter til å ha over hånden og arket slik at elevene unngår å se. En voksen står ved hvert bord, holder opp gaffelen, og fører fingeren langs kanten av gaffelen slik at det blir lettere for eleven å «se» det han/hun skal tegne. Tegneøvelsen med gaffelen kan gjøres to ganger slik at alle kommer inn i teknikken. Etterpå kan man gjøre flere øvelser med blindtegninger av forskjellige sjablonger. Etter disse øvelsene fortsettes med en ny tegneøvelse. På nytt viser en voksen for elevene hvordan hun «blindtegner» ansiktet til en annen voksen. Hun forklarer og viser hvordan blyanten følger ansiktet og tegner det som øynene ser. Den voksne forklarer at det ikke gjør noe at øyet ikke er kommet på rett plass eller at øret er på haken. Det viktigste er at begge øynene og ørene har kommet med, og ellers alt det andre som er i et ansikt. Som regel syns elevene dette er veldig morsomt, og det ufarliggjør prosessen. Så er det elevenes tur. De tegner den som sitter rett over seg ved bordet. De voksne kan underveis veilede og motivere elevene. Denne øvelsen går gjerne litt fort, for eleven er spente på å se resultatet. De oppdager ofte at de 3
har glemt både ører og neser. Derfor kan denne øvelsen gjerne gjentas, og gjøre dem oppmerksomme på alt de må få med i et ansikt. Øvelsen skaper ofte mye latter. Elevene oppfordres til å tegne stort slik at de får plass til alt som er i et ansikt. Mens elevene tegner går de voksne rundt og oppfordrer dem til å se i speilet, studere øyne, neser og ellers det de ser. Etter disse øvelsene passer det fint med en liten pause. Elevene har nå holdt på i en time hvor man har jobbet med å ufarliggjøre og motivere, samtidig som elevene har lært en tegneteknikk. Mens elevene er ute teipes A-3 tegneark fast til bordene slik at teipen, når den tas av, blir til en ramme rundt bildet. Alle får hver sitt speil og oppgaven nå er å tegne seg selv. Nå har elevene lov til å se både i speilet og på arket mens de tegner. Når elevene er ferdige å tegne, får de en tynn sprittusj som de tegner med over blyantstrekene slik at streken blir godt synlig gjennom malingen. 4
En voksen viser hvordan de skal bruke busten på penselen når de maler. Det er best med blyantgrep slik at ikke metallet på penselen kommer bort i papiret og det blir hull i papiret. Før de starter å male, pensler alle elevene vann over hele arket, før de får vannfargene. Når de har fuktet papiret før de maler, vil fargene flyte lettere utover og vil ligne akvarellmaling. Dette kan være en liten utfordring for enkelte elever som gjerne vil ha kontroll og holde seg til streken. Men får de positive tilbakemelding på hvor flott det blir med alle fargene, blir de som regel veldig stolt av resultatet. Fargene de får er rød, blå, gul (primærfargene) og rosa. Når alle er ferdige med å male, samler vi alle elevene på gulvet i en ring. Nå kan en voksen gi en impuls som kan være med på å starte bevisstgjøring av egne drømmer. En voksen kan for eksempel fortelle om sin drøm som hun har hatt siden hun var liten og hvordan den gikk i oppfyllelse. Det å holde fast på en drøm og forstå at drømmer er viktige for alle mennesker, har vært vesentlig i dette undervisningsopplegget. 5
La elevene fortelle drømmene sine en til en, og ikke foran hele klassen. Ellers blir drømmene ofte preget av hva de andre har sagt og deres personlige tanker blir borte. De kan fortelle om drømmen til en voksen eller en «fadder». Det er viktig at drømmen blir skrevet ordrett ned slik eleven sier og ikke gjort om til «riktig» norsk. Etter at drømmen er skrevet ned skal den leses ordrett opp for eleven slik at han/hun kan godkjenne at det var dette hun/han ville si. På den måten får de hjelp til å skrive ned drømmen og lime den fast nederst på bildet sitt. Når elevene har fått drømmen sin inn på selvportrettet, skal bildene lamineres og henges opp i en utstilling på skolen. Dette er en viktig del av opplegget. Elevenes arbeid skal synliggjøres og tas på alvor. 6
RESSURSER OG STØTTEMATERIELL Du kan lese om hele DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg selvportretter og drømmer» i KKS sin ressursbase for kulturskole. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL, DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» har sin forankring spesielt i den generelle delen av læreplanen. utvikle sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. TILPASSET OPPLÆRING Opplegget egner seg for alle elever og gir gode muligheter for å tilpasse opplegget til de ulike behovene i elevgruppa. I læreplanverkets del 2- prinsipper for opplæringen- vektlegges utvikling av kulturell kompetanse som et prinsipp som skal gjelde alle fag og nivåer i grunnopplæringen. Kulturell kompetanse inkluderes i en bredt definert basiskompetanse for å styrke den estetiske dimensjonen i norsk skole. Elevene må møte kunst og kultur og kulturformer som uttrykk både for individualitet og for menneskers fellesskap. Opplæringen skal organiseres slik at den bidrar til å heve elevenes kulturelle kompetanse. Her er samarbeid mellom skole og ulike aktører i nærmiljøet, slik som kulturskolen, av stor betydning. Opplæringen i skolen skal legge til rette for at elevene utvikler sosial og kulturell kompetanse for deltakelse i et flerkulturelt samfunn. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til elevens utvikling av egen identitet og respekt for andre. Kunst og kultur i grunnopplæringen innebærer at elevene skal få møte et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer, og at elevene skal 7