Sirkus bananas TITTEL BAKGRUNN

Transkript

1 Foto: Sveinung Uddu Ystad, Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning på småtrinnet i grunnskolen på bakgrunn av et prosjektarbeid utført av Båsmobakken barnehage, Mo i Rana. TITTEL Sirkus bananas Drama og akrobatikk på timeplanen. BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget er et eksempel på hvordan et prosjekt i barnehagen kan inspirere til arbeid med fagene kunst og handverk, norsk/drama, kroppsøving og musikk på småtrinnet i grunnskolen. Båsmobakken barnehage i Mo i Rana har siden 1995 vært opptatt av utvikling av kreativitet gjennom lek, kompetansebygging hos de ansatte og et godt tilrettelagt læringsmiljø. Dette har blant annet resultert i et eget atelier, en fast ansatt kunstner i barnehagen, eget dramarom med Black Box, instrumenter, speil og utkledningsklær. Kunstneren brukes aktivt i kursing av de ansatte innenfor ulike formingsuttrykk. Utgangspunktet for å arbeide med sirkus som tema i barnehagen, kom etter at de ansatte så barnas behov for motoriske utfordringer. Sjonglering, akrobatikk, balansering og bygging av pyramider med egne kropper gav barna mulighet til å utfordre seg med kropp og sinn. I tillegg knyttet barnehagen temaet til ulike formings-, drama- og musikkaktiviteter. Mange av disse aktivitetene kan man også gjennomføre i skolen, uten alt for mye utstyr. Hva med å kontakte en lokal kunstner som kan være med på prosjektet eller bruke kompetansen som allerede ligger hos personalet på skolen? Kanskje noen av kollegaene dine kan sjonglere, kle seg ut som klovn eller trylle? Bruk denne kompetansen til intern kursing og skap et tverrfaglig sirkus-prosjekt på tvers av faggrensene. Dette undervisningsopplegget gir noen smakebiter på hvordan man kan jobbe 1

2 med sirkus i skolen, men for en dypere forståelse for temaet, oppfordrer vi til å gå nærmere inn i støttemateriellet som det refereres til senere i denne teksten. MÅLSETTING Målsettingen med opplegget er å gi lærere som arbeider med kunst og håndverk, norsk, kroppsøving og musikk på småtrinnet i grunnskolen kunnskap og ideer til en variert og motiverende undervisning innenfor disse fagene. Et annet mål er å vise hvordan barnehagen kan være med på å inspirere til godt arbeid med kunst og kultur på småtrinnet i grunnskolen. Kanskje kan det bidra til å øke forståelsen for og kunnskapen om hvordan man kan jobbe med kreative læringsprosesser i møte med små barn ut i fra et perspektiv hvor barn lærer best i en skapende, helhetlig og livslang læringsprosess. OMFANG Undervisningsopplegget er beskrevet som et prosjektarbeid fordelt over flere bolker. Hvor mange timer som skal settes av til hver bolk er opp til hver enkelt lærer og skole. FORBEREDELSER OG STØTTEMATERIELL Lærerens forberedelser: Bestem hvilket omfang prosjektet skal ha; hvor mange timer har man til rådighet, skal flere faglærere/team samarbeide, hvilke ressurser finnes på skolen? Skal det brukes eksterne ressurser i nærmiljøet; blant foreldrene, lokale kunstnere, lokale frisirkus- eller dramagrupper som sitter på verdifull kompetanse? Kanskje kan noen lærerstudenter knyttes til opplegget om det er en høyere utdanningsinstitusjon i nærheten? Skal prosjektet ende opp i en forestilling, en konsert, performance eller andre formidlingsformer? Hvordan kan man sørge for aktiv elevmedvirkning både i planleggings- og gjennomføringsfasen? 2

3 Støttemateriell og ressurser: Hele prosjektbeskrivelsen til «Sirkus bananas» (Ressursbasen på hjemmesiden til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen) «Kroppen i lek og læring Sirkus i barnehage og skole» Jensen og Osnes, Fagbokforlaget (2009). «TK Kulturskolen Sirkus» er en del av scenekunstavdelingen ved landets største kulturskole, Trondheim Kommunale Kulturskole. Sirkusskole med over 140 sirkuselever i alderen 6-20år: «Cirkus Xanti»: Norsk frisirkus som har fokus på bruk av sirkus som pedagogisk verktøy i skolen. «Norsk Senter for Akrobatisk Scenekunst»: Et senter støttet av Norsk Kulturråd som tilbyr aktiviteter for unge i tillegg til å være produksjonsplass for FRIKAR dance company. «Stella Polaris»: En av Norges eldste ny-sirkusgrupper som arbeider med teater- og sirkusforestillinger. TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL OG VURDERING/MÅLOPPNÅELSE Kompetansemål i kunst og håndverk: Visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre. Kompetansemål i kroppsøving: Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar. 3

4 Kompetansemål i norsk: Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Kompetansemål i musikk: Imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger Vurdering/Måloppnåelse Vurdering av elevenes læringsprosesser og arbeid gjøres i selve undervisningen. Elevene kan i arbeidet vurderes av lærerne, seg selv og i grupper gjennom for eksempel samtaler om materiellvalg, fremgangsmåte og produkt. Vurderingen sees i sammengheng med elevens evne til å vurdere sin egen innsats og sitt eget arbeid på en konstruktiv måte. Dette settes i sammenheng med de målene som læreren har satt for undervisningen og for gjennomføringen av opplegget. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I dette opplegget er både lese-, muntlige og skriftlige ferdigheter i fokus. Undervisningen kan også bidra til å styrke de digitale ferdighetene. Ferdighetene er markert i avsnittet om gjennomføring/ prosessbeskrivelse og er inkludert i fordypningsoppgavene sist i opplegget. TILPASSET OPPLÆRING Opplegget egner seg for alle elever og gir læreren gode muligheter for å tilpasse undervisningen til de ulike behovene i elevgruppa. PROSESSBESKRIVELSE GJENNOMFØRING 1.bolk (Muntlige ferdigheter) La barna få en kreativ oppstart på prosjektet ved å introdusere dem for sirkus og akrobatikk som tema gjennom drama som metode. Lei inn eller bruk et lokalt frisirkus, en klovn, en tryllekunstner, sjonglør eller gjøgler i formidlingen. Bruk skolens nettverk og se etter muligheter i nærmiljøet. 4

5 2.bolk (Muntlige-, skriftlige, lese- og skriveferdigheter og digitale ferdigheter) Elevene fordyper seg i temaet sirkus og akrobatikk gjennom å høre på musikk, se på bilder og film, samt søke på internett. Jobb i grupper og lag idehefter hvor stoff om temaet samles inn og skrives ned. I disse timene kan barna også gjøre ulike kunst- og håndverksaktiviteter hvor læreren veileder. Tips til tema og aktiviteter: Hvilke dyr er det på et sirkus? Hvordan ser dyrene ut? Kan de males, tegnes eller kanskje formes med steiner, leire eller andre materialer? Hva med å lage gipsmasker med sirkusklovner som tema? Produktene fra disse timene kan brukes i presentasjonsdelen på slutten av prosjektet. 3. bolk (Muntlige ferdigheter) Læreren legger til rette for å prøve ut akrobatiske øvelser i kroppsøvingsfaget basert på elevenes forundersøkelser. Ta også utgangspunkt i kap. 5 og 7 i boken «Kroppen i lek og læring» (Jensen og Osnes. Fagbokforlaget, 2009). Stikkord for timene er bevegelsesglede, trivsel og mestring. Unngå prestasjonsfremmende øvelser, frem heller varierte øvelser hvor elevene kan gå inn og ut av ulike roller. Dette gir bedre muligheter for individuelle uttrykk og behov. I boken beskriver forfatterne også hvordan man kan flytte undervisningen utendørs med å gjøre sirkusøvelser i naturen: «Et skrått terreng med stubber og steiner kan være spennende som manesje for alver og klovner som dukker opp fra skogbunnen før de utfører forskjellige numre» (s i «Kroppen i lek og læring»). 4. bolk (Muntlige-, skriftlige, lese- og skriveferdigheter og digitale ferdigheter) Ut i fra de forskjellige oppgavene, øvelsene og inntrykkene elevene nå sitter igjen med, gjennomføres det en felles presentasjon for klassen eller andre. Inkluder kroppslig, visuell, muntlig og skriftlig fremføring. Læreren tar her utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene. La leken stå i fokus. 5

6 TIPS TIL FORDYPNING Gjør som Båsmobakken barnehage og lei inn eksterne fagfolk eller aktører som kan gi lærerne ved skolen kompetanseheving innenfor temaene pedagogisk formidling av bevegelse, akrobatikk og bruk av sirkus i skolen. Se under punktet med støttemateriell for tips om aktører som kan kontaktes. «Vi hadde god erfaring med å jobbe med felles tema i hele barnehagen. Felles tema skaper økt fokus og engasjement, noe som igjen fører til større mulighet for felles refleksjon, og vi klarer i større grad å utnytte personalressursene på tvers av grupper og avdelinger» Susanne Jøsevold, styrer i Båsmobakken barnehage Inkluder musikkfaget i prosjektet. Hvilken musikk brukes i sirkus? Legg til rette for undervisningen med instrumenter og musikk på CD for å skape rom for improvisasjon, samspill og musikkglede hos elevene. 6