1 Bør sykehusstrukturen endres eller bevares? Jon Magnussen Helselederforum 2016 Oslo 8 januar
2 Fra bygd til by
3 Vi blir eldre
4 Vi trenger mer helsepersonell
5 Sykehusstruktur Hva skal de inneholde? («Akuttkirurgi») Hvor store skal de være? («Campus Oslo») Hvor skal de ligge? («Møre og Romsdal») (Samlet kapasitet) («beleggsprosent») (Eierskap) («ideologi»)
6 (Offentlige) beslutninger Allokering av ressurser til helsetjenester Fordeling av ressursene på spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste Fordeling av ressursene innen spesialisthelsetjenesten Struktur på spesialisthelsetjenestene
7 Vurderinger som må gjøres Driftsøkonomi Størrelse, innhold Kvalitet Størrelse, innhold, plassering Andre forhold eks reisekostnader/opplevd trygghet/arbeids plasser Størrelse, innhold, plassering
8 I: Se bort fra avstand Isolerer Størrelse Innhold For gitte ressurser (basert på en gitt befolkning) Hvor stort? Hva skal det tilby av tjenester? Kvalitet/driftsøkonomi
9 Kunnskapsgrunnlaget Hva vet vi om forholdet mellom sykehusstørrelse og kostnadsnivå? (economies of scale) Hva vet vi om forholdet mellom sykehusets innhold og kostnadsnivå? (economies of scope) Hva vet vi om forholdet mellom pasientvolum og kvalitet? (volume outcome)
10 a: Størrelse, innhold og kostnader Economies of scale Economices of scope
11 Generelle observasjoner Få analyser av forholdet mellom kostnader og innhold Resultatene spriker, dels pga forskjeller i metode, dels ulik tilnærming til måling av aktivitet Analyser av optimal størrelse tar stort sett utgangspunkt i antall senger
12 Fra England The guidance documents included in this review cite little evidence (..) in relation to economies of scope or to issues of scale and where this does happen
13 Litteraturen - oppsummert Stordriftsfordeler ser ut til å være tilstede fram til 150-200 senger. Blir sykehusene større enn 3-600 senger ser det ut til å være stordriftsulemper På klinikknivå er det mindre å hente fra litteraturen. Noen studier antyder at «optimal» størrelse på intensivavdelinger er mellom 17-40 senger Det er lite systematisk kunnskap å hente fra litteraturen i.f.t. hvilke funksjoner som (fra et kostnadsperspektiv) bør tilbys sammen
14 Eksempel: Spesialsykehus Economies of scale and scope: The case of speciality hospitals. (Carey et al, 2014) Sml: Små (snitt 20 senger) spesialistsykehus innen kirurgi og ortopedi med general hospitals (snitt 175 senger) i USA periode 1998-2008 Konkl: Spesialsykehusene er for små, og det er ikkeutnyttede samdriftsfordeler Men: Ikke stordriftsfordeler i general hospitals ut over 200 senger
15 b: Størrelse og kvalitet Volume - outcome
16 Generelle observasjoner Ikke nødvendigvis sammenheng mellom pasientvolum og sykehusstørrelse (men vil ofte være tilfelle) En positiv sammenheng mellom pasientvolum og kvalitet trekker i retning av «sentralisering» dersom: Høyt volum gir høy kvalitet («læring»), men ikke hvis Høy kvalitet gir høyt volum («seleksjon») Skal dette ha konsekvenser for struktur må pilen derfor gå fra volum til kvalitet ikke andre vegen
17 Litteraturen For en rekke prosedyrer og tilstander er det etablert en positiv samvariasjon mellom volum og kvalitet Denne sammenhengen er tydeligere mellom sykehusvolum og kvalitet enn mellom den enkelte lege sitt volum og kvalitet Hva som menes med «lavt» og «høyt» volum er ikke entydig spesifisert. I ekstreme tilfeller vil nivå som defineres som «høyt» i en studie være «lavt» i en annen
18 Litteraturen Volum Kvalitet eller Kvalitet Volum diskuteres sjelden. Allikevel noe evidens for at pilen går fra volum til kvalitet. Et generelt inntrykk av at det er sammenheng mellom volum og kvalitet gir dermed lite konkret ift praktisk utforming av struktur og oppgavedeling
19 II: Ta hensyn til avstand Transportkostnader Tidskostnader Forholdet mellom kvalitet og tilgjengelighet - hastegrad
20 Reisetid Tidskostnad øker med reisetid Transportkostnad øker med reisetid Økt kostnad ved pasientbehandlingen Slik gjenspeilet ved kompensasjon for reisetid i både nasjonale og regionale inntektsfordelingsmodeller Men vanskelig å knytte en kr/km Trekker (isolert) i retning av en desentralisert struktur
21 Smådriftsulemper Vil avhenge av innholdet Generelt: Jo bredere innhold jo flere typer aktivitet hvor det vil påløpe (kvasi-)faste kostnader, og dermed større mulighet for smådriftsulemper Trekker (isolert) i retning av smalere tilbud ved små sykehus
22 Hastegrad Hvor mye helse («gode leveår») tapes pga avstand til sykehus? Hvor mye helse («gode leveår») tapes pga ressurser som bindes til beredskap? Alle ressurser har en alternativ anvendelse. Det er gevinsten av denne som er kostnaden ved (f.eks.) desentralisert akuttkirurgisk beredskap
23 Rekruttering Fagmiljø hvor mange må man være? Fagmiljø hva annet må det være der? Geografi hvem i all verden vil bo her?
24
25
26 IV: Nasjonal helse og sykehusplan Smådriftsulemper Volum Kvalitet («minimumsvolum») Rekruttering «Nordfjordmodellen» Diskusjon om stordriftsulemper er fraværende Mangler empiri på smådriftsulemper
27 Legeforeningen - lokalsykehus I stedet for å tappe lokalsykehusene for oppgaver og ressurser, mener Legeforeningen at de må styrkes. Det krever politisk vilje og handlekraft. Sykehus-Norge har over lang tid lidd under ressursmangel, noe som i seg selv begrenser sykehusenes handlingsrom og utviklingsmuligheter. Marit Hermansen, Dagens Medisin 31/8-2015
28 Legeforeningen Campus Oslo OUS har svekket økonomi, en uhensiktsmessig organisasjonsstruktur, et betydelig etterslep på bygg og utstyr, og en samlet underkapasitet for sykehustjenester. ( )Legeforeningen er derfor skeptisk til ideen om ytterligere sentralisering ettersom erfaringene siden 2008 viser manglende kvalitets- og kostnadsgevinster. Høring Idefase OUS 31/10-2014
29 Oppsummert
30 Takk for oppmerksomheten! jon.magnussen@ntnu.no