Organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 Journalpost:16/24615 Saksnummer Utvalg/komite Dato 026/2016 Fylkestinget /2016 Fylkesrådet Komite for kultur, miljø og folkehelse Organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten Sammendrag Saken gjelder innspill til et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres (Kvinnsland-utvalget). Frist for innspill er 1. mars, men Nordland fylkeskommune har fått utsatt frist til 15. mars. Utvalget har frist til 1. desember 2016 med å levere sin innstilling (NOU) som deretter vil komme på offentlig høring. Bakgrunn I statsråd 2.oktober 2015 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres (Kvinnslandutvalget). Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være, samt eierskap til og forvaltning av bygg. Utvalget ønsker å få belyst de ulike spørsmål som mandatet reiser og inviterer derfor interessenter til å komme med skriftlige innspill som kan være viktige og relevante for utvalgets arbeid. Særlig ønskes innspill vedr. vurderinger av styrker og svakheter ved dagens organisering av spesialisthelsetjenesten samt hvilken alternativ modell som er å foretrekke. Frist for innspill er 1. mars, men Nordland fylkeskommune har fått utsatt frist til 15. mars. Utvalget har frist til 1. desember 2016 med å levere sin innstilling (NOU) som deretter vil komme på offentlig høring. Problemstilling I dag styres spesialisthelsetjenesten gjennom fire regionale helseforetak. I regjeringsplattformen framgår det at de regionale helseforetakene skal legges ned. Helseforetaksmodellen ble innført i På bakgrunn av praktiske erfaringer og tilpasninger i løpet av de første ti årene med modellen, ble det vedtatt enkelte endringer i helseforetaksloven med ikrafttredelse

2 Helseforetaksreformen var basert på to hovedelementer: At staten overtok eierskapet til de fylkeskommunale sykehusene og øvrige virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten det offentlige eierskapet ble samlet på statens hånd. At virksomhetene ble organisert i foretak En vesentlig begrunnelse for å organisere sykehusene som helseforetak var at de i større grad skulle bli myndiggjort. Helseforetaksmodellen innebærer at de regionale helseforetakene og helseforetakene er egne rettssubjekter. Dette setter rammer for hvordan politiske føringer og øvrige styringskrav kommuniseres og i hvilken grad og hvordan det kan gripes inn i virksomhetens drift. I løpet av 14 år etter at helseforetaksmodellen ble innført, har det skjedd betydelige strukturendringer i den statlig eide spesialisthelsetjenesten. Sykehusene er nå organisert i 20 helseforetak. I tillegg er sykehusapotekene og regionale og nasjonale støttefunksjoner organisert som helseforetak, ansvarlige selskaper eller aksjeselskaper. Gjennom funksjons- og oppgavefordeling er det gjennomført betydelige omstruktureringer av tjenestetilbudet, og det er foretatt investeringer i bygg, utstyr og IKT. Etter flere år med underskudd har helseforetakene i de senere år hatt overskudd. Det har siden helseforetaksreformen i 2002 vært både faglig og politisk debatt om ulike sider ved denne styringsmodellen. Sentrale problemstillinger som har vært diskutert er: Om modellen legger til rette for tilstrekkelig nasjonal samordning og utjevning av forskjeller i kvalitet og effektivitet mellom regioner og mellom helseforetak og sykehus. Om det er tilstrekkelig klarhet i roller mellom nivåene, og tilstrekkelig demokratisk legitimitet knyttet til vanskelige beslutninger i helseforetakene. Om det er riktig balanse mellom de regionale helseforetakenes beslutningsmyndighet og det politiske ansvaret for disse beslutningene. Om foretaksmodellen sikrer tilstrekkelig grad av politisk styring, herunder tilstrekkelig involvering av Stortinget i sentrale beslutninger. I følge mandatet skal utvalget blant mye annet vurdere følgende alternativer: a. avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet b. opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene c. opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene d. eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Vurderinger En regionalisert helsetjeneste er en forutsetning for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester for befolkningen uavhengig av bosted. Organisering av spesialisthelsetjenesten basert på regioner vil derfor være viktig uavhengig av hvordan staten ellers organiserer sitt eierskap og sin styring. I Nord-Norge har vi hatt god nytte av 2

3 regionaliseringsprinsippet i planleggingen og organiseringen av spesialiserte helsetjenester i landsdelen. En likeverdig tilgjengelighet til og fordeling av tjenester til befolkningen må først og fremst ordnes gjennom planlegging, ikke via et marked. Et annet viktig poeng er behovet for samarbeid mellom sykehus. Den interne avhengigheten mellom fagmiljøer, på tvers av sykehusenheter, er økende fordi kompetansen både på diagnostikk og behandling blir mer og mer spesialisert. Felles behandlingsopplegg gjennomføres, og pasienter må delvis få sine tilbud på flere steder. Dette krever at det etableres strukturert samarbeid mellom sykehus innen definerte geografiske områder. Samtidig må spesialisthelsetjenesten dimensjoneres ut fra behov og etterspørsel etter tjenester. Behov og etterspørsel vil sannsynligvis øke sterkt de kommende årene på grunn av endringer i befolkningssammensetningen. Spesialisthelsetjenesten må organiseres slik at tilbudet oppleves som sømløst for pasientene. Statlig eierskap og politisk styring Erfaring viser at statens overtakelse av ansvaret for sykehusene i stor grad har lyktes i forhold til målsettingene. Nasjonale myndigheters ansvar for å satse på spesialisthelsetjenesten er tydeliggjort. Det statlige eierskapet sikrer også helhetstenking på nasjonalt nivå, ved at helseministeren har ansvaret for all virksomhet i sykehusene. Sykehusene bør derfor videreføres med statlig eierskap. Etter at staten overtok, har sykehusene hatt en formidabel økning i behandling av pasienter og en bedre arbeidsdeling med bedre resultater, hvor flere overlever. Den folkevalgte styringen av helsesektoren er ikke tydelig nok innenfor dagens helseforetaksmodell. Spesialisthelsetjenesten er et av de mest grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig sikre lokale tilpasninger. Beslutninger i helseforetakene må sikres legitimitet i befolkningen. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom helseforetakene og regionalt folkevalgt nivå vil være et viktig grep for å sikre dette. Kommunene må sikres medvirkning og klageadgang på store beslutninger. Langsiktig helse og sykehusplan Fylkestinget i Nordland ønsker å sikre sektoren forutsigbarhet ved at store sykehusinvesteringer og fordeling av nøkkelfunksjoner skjer etter en helhetlig plan bestemt av Stortinget. Staten må etablere systemer som i sterkere grad fører til tilstrekkelig rekruttering av helsepersonell også utenfor de store sykehusene. Tilbudet må utvikles utfra en helhetlig behovsvurdering. Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke Dette er nødvendig for å skape tillit til helsetjenestene i befolkningen. Vi må videreutvikle Norges gode, desentraliserte sykehustilbud med regions- og universitetssykehus som nav. Rekruttering av dyktige fagfolk er nødvendig for å bygge sterke fagmiljø og sikre kvaliteten i helsetilbudet både på store og små sykehus. Lokalsykehusene er 3

4 også viktige utdanningsinstitusjoner for en rekke gruppe helsepersonell. De er også viktige utdanningsplasser for lærlinger, studenter og helsepersonell. Dagens forretningssystem bør avvikles, og kjernevirksomheten i spesialisthelsetjenesten, møtet mellom behandler og pasient, skal gis fokus. Offentlige sykehus er bærebjelken i spesialisthelsetjenesten Gode offentlige sykehus er viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. Ideelle sykehustilbydere kan være en integrert del av det offentlige sykehustilbudet. Private tilbydere er et viktig supplement, spesielt for behandling av enkelte avklarte tilstander. Dette må reguleres gjennom langsiktige avtaler med det offentlige. Det må være en offentlig styring av sykehustilbudet. Private tilbydere har ikke ansvar for øyeblikkelig hjelp, utdanning eller forskning slik det offentlige har. Offentlige sykehus vil alltid stå igjen med ansvaret i krisesituasjoner og for de mest krevende pasienttilfellene. Geografiske forskjeller Norge er svært ulikt geografisk, og byr på svært forskjellige klima- og værforhold. Bosettingsmønsteret er også svært forskjellig mellom ulike deler av landet, og i områder med store avstander setter også infrastrukturen sine begrensninger. Dette betyr at det er behov for lokale tilpasninger basert på lokal kunnskap. Organiseringen av spesialisthelsetjenesten må sikre at dette blir hensyntatt, noe som taler mot en sterkt sentralisert styring. Framtidig organisering Det er ulike meninger om hvordan spesialisthelsetjenester og eierskap til sykehus bør organiseres. Stortinget må ha reell innflytelse på helsepolitikken, herunder spesialisthelsetjenesten ved at en vedtar langsiktige og forpliktende planer. Videre må det etableres bedre samarbeid med både kommunene og regionalt folkevalgt nivå. De alternative styringsmodellene Kvinnslandsutvalget er bedt om å se på, er alle modeller som i stor grad innebærer sentralisering av makt. Det svekker regionenes påvirkningsmulighet på et svært viktig tjenestetilbud, og vil kunne gi et dårligere grunnlag for lokale tilpasninger av nasjonale føringer. Dette er ikke en ønsket utvikling. Konsekvenser Saken har ingen administrative, personellmessige eller økonomiske konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Det er avgjørende med folkevalgt styring av helsesektoren. Helsetjenester er et av de mest grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Samtlige av de modeller utvalget primært bes om å utrede, innebærer en sentralisering av makt. Det vil være 4

5 en uheldig utvikling som både kan avpolitisere helsesektoren, og gi et dårligere grunnlag for å sikre lokale tilpasninger. 2. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig ha rom for lokale tilpasninger, basert på lokal kunnskap. Gode offentlige sykehus er viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. 3. Fylkestinget ønsker en helsepolitikk som prioriterer dem med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at deres sykdom og lidelser blir tatt på alvor. Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke 4. Fylkestinget vil ikke peke på en ny konkret modell, men understreker følgende a. Tydeligere politisk styring og demokratisering av sykehusene er nødvendig. Beslutninger som tas må sikres legitimitet i befolkningen. b. Stortinget må involveres sterkere enn i dag, eksempelvis ved å vedta langsiktige og forpliktende planer for sykehusene. c. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og regionalt folkevalgt nivå er viktig, og bør anbefales gjennom oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet. d. Kvinnslandutvalget bør se på modeller som sikrer kommunene medvirkning og klageadgang på store beslutninger. Bodø den Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Ingelin Noresjø fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign Fylkesrådet Innstilling fra Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt Komite for kultur, miljø og folkehelse Christoffer Ellingsen fra Rødt fremmet følgende endringsforslag Fylkesrådets innstilling til vedtak med endringer/tillegg med tillegg merka med rød skrift og understreka: 1. Det er avgjørende med folkevalgt styring av helsesektoren. Helsetjenester er et av de mest 5

6 grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Samtlige av de modeller utvalget primært bes om å utrede, innebærer en sentralisering av makt. Det vil være en uheldig utvikling som både kan avpolitisere helsesektoren, og gi et dårligere grunnlag for å sikre lokale tilpasninger. 2. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig ha rom for lokale tilpasninger, basert på lokal kunnskap. Gode offentlige sykehus med medisinsk og kirurgisk akuttberedskap samt fødetilbud er grunnleggende for folks trygghet viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. 3. Fylkestinget ønsker en helsepolitikk som prioriterer dem med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at sykdom og lidelser blir tatt på alvor. 4. Dagens helseforetaksmodell er ikke i tråd med en slik helsepolitikk. Derfor mener fylkestinget at den må avvikles og erstattes med en modell basert på offentlig forvaltning og demokratisk styring. Befolkningens behov og helsefaglige vurderinger må legges til grunn Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke 4. Fylkestinget vil ikke peke på en ny konkret modell, men understreke følgende: a. Tydeligere politisk styring og demokratisering av sykehusene er nødvendig. Beslutninger som tas må sikres legitimitet i befolkningen. b. Stortinget må ha den overordnede styringen involveres sterkere enn i dag, eksempelvis ved å vedta langsiktige og forpliktende planer for sykehusene om bl.a. sykehusstruktur og funksjonsfordeling. c. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og regionalt folkevalgt nivå er viktig, og bør anbefales gjennom oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet. d. Kvinnslandutvalget bør se på offentlige forvaltningsmodeller som både sikrer befolkningens behov og gir kommunene medvirkning og klageadgang på store beslutninger. e. Dagens inndeling, der Nordland, Troms og Finnmark utgjør én helseregion, må opprettholdes. Votering i Komite for kultur, miljø og folkehelse Rødts forslag fikk 0 stemmer og falt. Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra Komite for kultur, miljø og folkehelse 1. Det er avgjørende med folkevalgt styring av helsesektoren. Helsetjenester er et av de mest grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Samtlige av de modeller utvalget primært bes om å utrede, innebærer en sentralisering av makt. Det vil være en uheldig utvikling som både kan avpolitisere helsesektoren, og gi et dårligere grunnlag for å sikre lokale tilpasninger. 2. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig ha rom for lokale tilpasninger, basert på lokal kunnskap. Gode offentlige sykehus er 6

7 viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. 3. Fylkestinget ønsker en helsepolitikk som prioriterer dem med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at deres sykdom og lidelser blir tatt på alvor. Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke 4. Fylkestinget vil ikke peke på en ny konkret modell, men understreker følgende a. Tydeligere politisk styring og demokratisering av sykehusene er nødvendig. Beslutninger som tas må sikres legitimitet i befolkningen. b. Stortinget må involveres sterkere enn i dag, eksempelvis ved å vedta langsiktige og forpliktende planer for sykehusene. c. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og regionalt folkevalgt nivå er viktig, og bør anbefales gjennom oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet. d. Kvinnslandutvalget bør se på modeller som sikrer kommunene medvirkning og klageadgang på store beslutninger. Berhild N Rønning Frp Komiteleder Matin Skjefstad Saksordfører Fylkestinget Kultur, miljø og folkehelsekomiteens innstilling ble lagt fram av saksordfører Martin Skjefstad, Ap 1. Det er avgjørende med folkevalgt styring av helsesektoren. Helsetjenester er et av de mest grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Samtlige av de modeller utvalget primært bes om å utrede, innebærer en sentralisering av makt. Det vil være en uheldig utvikling som både kan avpolitisere helsesektoren, og gi et dårligere grunnlag for å sikre lokale tilpasninger. 2. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig ha rom for lokale tilpasninger, basert på lokal kunnskap. Gode offentlige sykehus er viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. 3. Fylkestinget ønsker en helsepolitikk som prioriterer dem med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at deres sykdom og lidelser blir tatt på alvor. Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke 4. Fylkestinget vil ikke peke på en ny konkret modell, men understreker følgende a. Tydeligere politisk styring og demokratisering av sykehusene er nødvendig. Beslutninger som tas må sikres legitimitet i befolkningen. 7

8 b. Stortinget må involveres sterkere enn i dag, eksempelvis ved å vedta langsiktige og forpliktende planer for sykehusene. c. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og regionalt folkevalgt nivå er viktig, og bør anbefales gjennom oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet. d. Kvinnslandutvalget bør se på modeller som sikrer kommunene medvirkning og klageadgang på store beslutninger. Christoffer Ellingsen, Rødt, fremmet Rødts endringsforslag fra komiteen: Fylkesrådets innstilling til vedtak med endringer/tillegg med tillegg merka med rød skrift og understreka: 1. Det er avgjørende med folkevalgt styring av helsesektoren. Helsetjenester er et av de mest grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Samtlige av de modeller utvalget primært bes om å utrede, innebærer en sentralisering av makt. Det vil være en uheldig utvikling som både kan avpolitisere helsesektoren, og gi et dårligere grunnlag for å sikre lokale tilpasninger. 2. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig ha rom for lokale tilpasninger, basert på lokal kunnskap. Gode offentlige sykehus med medisinsk og kirurgisk akuttberedskap samt fødetilbud er grunnleggende for folks trygghet viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. 3. Fylkestinget ønsker en helsepolitikk som prioriterer dem med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at sykdom og lidelser blir tatt på alvor. 4. Dagens helseforetaksmodell er ikke i tråd med en slik helsepolitikk. Derfor mener fylkestinget at den må avvikles og erstattes med en modell basert på offentlig forvaltning og demokratisk styring. Befolkningens behov og helsefaglige vurderinger må legges til grunn Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke 4. Fylkestinget vil ikke peke på en ny konkret modell, men understreke følgende: a. Tydeligere politisk styring og demokratisering av sykehusene er nødvendig. Beslutninger som tas må sikres legitimitet i befolkningen. b. Stortinget må ha den overordnede styringen involveres sterkere enn i dag, eksempelvis ved å vedta langsiktige og forpliktende planer for sykehusene om bl.a. sykehusstruktur og funksjonsfordeling. c. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og regionalt folkevalgt nivå er viktig, og bør anbefales gjennom oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet. d. Kvinnslandutvalget bør se på offentlige forvaltningsmodeller som både sikrer befolkningens behov og gir kommunene medvirkning og klageadgang på store beslutninger. e. Dagens inndeling, der Nordland, Troms og Finnmark utgjør én helseregion, må opprettholdes. Votering i plenum 8

9 Komiteinnstillinga ble vedtatt med 41 stemmer mot Rødts tilleggsforslag som fikk 4 stemmer (2Rødt, 1V, 1MDG) FT 026/2016 Vedtak 1. Det er avgjørende med folkevalgt styring av helsesektoren. Helsetjenester er et av de mest grunnleggende velferdstilbudene for befolkningen. Samtlige av de modeller utvalget primært bes om å utrede, innebærer en sentralisering av makt. Det vil være en uheldig utvikling som både kan avpolitisere helsesektoren, og gi et dårligere grunnlag for å sikre lokale tilpasninger. 2. Det er et mål å sikre likeverdige sykehustjenester over hele landet og samtidig ha rom for lokale tilpasninger, basert på lokal kunnskap. Gode offentlige sykehus er viktige, og må fortsatt være bærebjelken i spesialisthelsetjenesten. 3. Fylkestinget ønsker en helsepolitikk som prioriterer dem med størst behov for behandling og vil ikke la lønnsomhet være styrende for hvordan sykehusene prioriterer. Alle som trenger behandling på sykehus skal føle seg trygge på at de får god behandling og oppleve at deres sykdom og lidelser blir tatt på alvor. Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke 4. Fylkestinget vil ikke peke på en ny konkret modell, men understreker følgende a. Tydeligere politisk styring og demokratisering av sykehusene er nødvendig. Beslutninger som tas må sikres legitimitet i befolkningen. b. Stortinget må involveres sterkere enn i dag, eksempelvis ved å vedta langsiktige og forpliktende planer for sykehusene. c. Etablering av formelle samhandlingsarenaer mellom spesialisthelsetjenesten og regionalt folkevalgt nivå er viktig, og bør anbefales gjennom oppdragsbrevene fra Helse- og omsorgsdepartementet. d. Kvinnslandutvalget bør se på modeller som sikrer kommunene medvirkning og klageadgang på store beslutninger. Vedlegg Tittel Til høring - Kvinnsland-utvalget - utredning av ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten - høringsfrist: DokID

10 10