Trysil kommune Saksframlegg Dato: 19.05.2014 Referanse: 11926/2014 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Hans Martin Aas EPC - fase 2 - status sykehjemmet Saksnr Utvalg Møtedato 14/31 Formannskapet 16.06.2014 14/33 Kommunestyret 17.06.2014 Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 4 beregningsmodeller Øvrige saksdokumenter: Kommunestyresak 13/26 behandlet 18.06.2013 Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune går inn for alternativ 5 i saksutredningen. 2. Trysil kommune sier opp avtalen med Trysil fjernvarme AS om fjernvarmeleveranser til Trysil sykehjem med virkning fra 1. juli 2014. 3. Det gis en tilleggsbevilgning på kr 1,2 millioner til investering i ENØK-tiltak ved sykehjemmet. 4. Tilleggsbevilgningen finansieres ved økt låneopptak. Behandling i Formannskapet - 16.06.2014: Forslag fra Ap, SV og Sp v/per Hagebakken: 1. Trysil kommune går inn for alternativ 1 i saksutredningen. 2. Inndekning for 2014 tas fra driftsfondet. For senere år innarbeides kostnadene i budsjett. 3. Trysil kommune har gjennom arbeidet med Ensamb-prosjektet støttet seg på ekstern rådgivning. Kommunestyret ber rådmannen avklare det juridiske ansvaret rådgiverne/konsulentene har, og om dette kan utløse økonomiske krav mot konsulenter/rådgivere på grunn av mangelfull rådgivning og innsikt i sakens kompleksitet. Forslag fra Ap, SV og Sp v/randi Sætre: Protokolltilførsel: Kommunestyret beklager at saken ikke har vært tilstrekkelig belyst før politisk behandling i juni 2013 slik at kommunen har kommet i en situasjon der vedtak må reverseres, og kommunen er påført ekstra belastning. Forslag fra H og KrF v/anders Nyhuus: Nytt pkt 4 i forslag fra Ap, SV og Sp v/per Hagebakken: 4. Trysil kommune vurderer muligheten for et framtidig salg av energibrønnene. Votering: 1. Rådmannens innstilling ble satt opp mot Ap, SV og Sps forslag pkt 1. Ap, SV og Sps forslag enstemmig vedtatt. 2. Ap, SV og Sps forslag pkt 2 enstemmig vedtatt.
3. Ap, SV og Sps forslag pkt 3 enstemmig vedtatt. 4. H og KrFs forslag enstemmig vedtatt. 5. Protokolltilførsel fra Ap, SV og Sp enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet - 16.06.2014: 1. Trysil kommune går inn for alternativ 1 i saksutredningen. 2. Inndekning for 2014 tas fra driftsfondet. For senere år innarbeides kostnadene i budsjett. 3. Trysil kommune har gjennom arbeidet med Ensamb-prosjektet støttet seg på ekstern rådgivning. Kommunestyret ber rådmannen avklare det juridiske ansvaret rådgiverne/konsulentene har, og om dette kan utløse økonomiske krav mot konsulenter/rådgivere på grunn av mangelfull rådgivning og innsikt i sakens kompleksitet. 4. Trysil kommune vurderer muligheten for et framtidig salg av energibrønnene. Protokolltilførsel: Kommunestyret beklager at saken ikke har vært tilstrekkelig belyst før politisk behandling i juni 2013 slik at kommunen har kommet i en situasjon der vedtak må reverseres, og kommunen er påført ekstra belastning. Behandling i Kommunestyret - 17.06.2014: Votering: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 17.06.2014: 1. Trysil kommune går inn for alternativ 1 i saksutredningen. 2. Inndekning for 2014 tas fra driftsfondet. For senere år innarbeides kostnadene i budsjett. 3. Trysil kommune har gjennom arbeidet med Ensamb-prosjektet støttet seg på ekstern rådgivning. Kommunestyret ber rådmannen avklare det juridiske ansvaret rådgiverne/konsulentene har, og om dette kan utløse økonomiske krav mot konsulenter/rådgivere på grunn av mangelfull rådgivning og innsikt i sakens kompleksitet. 4. Trysil kommune vurderer muligheten for et framtidig salg av energibrønnene. Protokolltilførsel: Kommunestyret beklager at saken ikke har vært tilstrekkelig belyst før politisk behandling i juni 2013 slik at kommunen har kommet i en situasjon der vedtak må reverseres, og kommunen er påført ekstra belastning. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.)
Bakgrunn Trysil kommune har siden høsten 2009 deltatt i et regionalt prosjekt ENØK i kommunale bygg i Sør- Østerdal. Hensikten med prosjektet har vært å følge opp de ulike kommunenes klima- og energiplaner sine tiltak når det gjelder ENØK i kommunale bygg. Prosjektet har gjennom årene det har pågått vært inne i mange faser og innom mange ulike temaer. Prosjektgruppa orienterte seg over tid for å finne alternative metoder for å oppnå raske og kostnadseffektive løsninger, også tatt i betraktning kommunens ressurser og kapasitet. Metoden en kom fram til var bruk av energisparekontrakter en EPC-modell. Dette ble også besluttet benyttet i kommunestyret 31. januar 2013. Denne type kontraktsform innebar at hovedleverandør, i vårt tilfelle Norsk Enøk og Energi AS (NEE), garanterer for innsparinger og koordinerer underleverandører. Det som kjennetegner slike avtaler er bl.a.: Avtalen er delt i 3 faser: Analyse, realisering og garanti. Kommunen har en Exit-mulighet mellom hver fase, og betaler da påløpte kostnader. Investeringer betales av innsparinger. En hovedleverandør garanterer innsparing av et antall kwh, og betaler «bot» ved underoppnåelse. Ved eventuell overoppfyllelse deles gevinsten mellom kommunen og hovedleverandøren. Konseptet er anbefalt av KS, og er detaljert beskrevet og kontrollert av KS sine eksterne advokater. Avtaleformen er mye brukt i Europa, blant annet Sverige, der vi har hentet mye kunnskap gjennom prosjektet. Det er i april i år utgitt Norsk Standard NS 6430 alminnelige kontraktsbestemmelser for energisparing (EPC). Fase 1 ble gjennomført våren 2013 der det ble utarbeidet analyser i alle større kommunale formålsbygg, utenom VA-sektoren. En samlet tiltakspakke med 136 tiltak ble vedtatt gjennomført av kommunestyret 18.06.2013. I denne pakken ligger det en samlet reduksjon i energibruken på ca. 34,4 % og en inntjeningstid på 9,5 år, samtidig som den har en god lønnsomhet gjennom en positiv nåverdi på om lag kr 7,3 millioner. Dette er verdier som er beregnet uten offentlig støtte (ENOVA) og uten innsparinger i driften som følge av de tiltak som nå blir foreslått. Nåverdi er dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer. En kontantbeholdning vil normalt være mer verdt i dag enn i framtiden fordi man kan tape rente, inflasjon kan spise opp realverdien og det kan være usikkerhet forbundet med beholdningen. Jo lenger ut i framtiden et beløp forventes å bli realisert og jo høyere avkastningskravet er, jo lavere er nåverdien av en positiv kontantstrøm. Det som ble lagt til grunn i pakka var: 6,0 % kalkulasjonsrente 85 øre/kwh (eks. mva.) avskrivningstid 10/15/30 år (avhengig av tiltakets innhold) å ikke ta hensyn til ENOVA-støtte i nåverdiberegningene Dette ble gjort for hele prosjektet d.v.s. for samtlige 5 kommuner. Ett av de 136 tiltakene er etablering av varmepumpe med bruk av energibrønner ved Trysil sykehjem. Da dette tiltaket var under etablering reagerte Trysil fjernvarme AS (TFV) på at Trysil kommune hadde til hensikt å benytte en alternativ energikilde. De reiste også tvil om dette kunne være lønnsomt. Trysil fjernvarme AS har poengtert at de ikke på noen måte er motstandere av ENØK-prosjektet som sådan, men altså vært kritiske til varmepumpeprosjektet.
Vurdering Når det gjelder lønnsomhet i prosjektet viser TFV til at det pr i dag betales kun 65,22 øre/kwh og ikke 85 øre/kwh som lønnsomhetskalkylen er basert på. De påpeker også at kalkylen heller ikke har tatt høyde for drift- og vedlikeholdsutgifter. TFV mener videre at varmepumpen ikke har en levetid på 25 år slik det er lagt inn i beregningen. Prisfastsettelsen (alle priser ekskl. mva): 85 øre ble fastsatt som en premiss tidlig i 2011. Denne prisen pr kwh er deretter benyttet i hele Sør- Østerdal sitt ENØK-prosjekt og har ikke vært gjenstand for nye drøftinger eller etterkalkyler. På utlysningstidspunktet var det ikke kjent hvilke tiltak som kunne bli identifisert og deretter funnet så gunstige at de ville bli gjennomført. De ulike entreprenører og mulige tilbydere har erfaringsmessig ulik tilnærming til sparetiltak, og de ulike tiltak kunne påvirke ulike energibærere. Det mest ryddige for konkurransen var å holde denne prisen lik. Samme pris skulle benyttes både for nåverdiberegninger og beregning av kompensasjon ved ikke oppnådd besparelse eller høyere besparelse enn beregnet. Det vises i den sammenheng til PS 13/26 behandlet av Kommunestyret 18.06.2013. Priser for de ulike energibærere er svært ofte koblet mot hverandre og følger derfor samme utvikling. Det var politiske signaler både i 2011 og i dag om at energiprisene skal økes. Prisen som ble fastsatt skulle være et gjennomsnitt for de neste 10 årene, i vårt tilfelle for perioden 2015 2024. Ved beregning av nivået, så mente man i 2011/12 (på utlysningstidspunktet) at nivået 85 øre/kwh representerte et slikt gjennomsnitt. For å etterprøve de anbefalinger som ble gjort av vår rådgiver Kjell Gurigard, gjorde vi selv en kalkyle basert på antatte effekter av bl.a. generell prisstigning, endring i fastledd, Grønne sertifikater, planlagte investeringer i Sentralnett og Regionalnett, uttaksprofil, etc. I tillegg forespurte vi Energiråd Innlandet i sakens anledning uten å få svar. Dette resulterte i at vi konkluderte med å bruke 85 øre/kwh slik styringsgruppa for ENØK-prosjektet ble anbefalt. Vi har tatt for oss fakturaer fra Trysil fjernvarme AS. I første kvartal 2004 var fjernvarmeprisen for sykehjemmet inkludert effekt- og fastledd 42,76 øre/kwh. Første kvartal 2011 var den 56,72 øre/kwh. Dette er en økning på 32,65 % på 7 år eller i snitt 4,8 % økning hvert år. Når en tar for seg statistikk fra Statistisk sentralbyrå, har det på landsbasis for perioden 2003-2010 en årlig gjennomsnittlig prisøkning for fjernvarme på 7,28 % pr år. Med en årlig 4,8 % utvikling i de neste 9 årene, fra 2011 fram til 2020 - som er midt i gjennomsnittsperioden, ville en kunne fått en fjernvarmepris på 86,49 øre, med andre ord noe høyere enn de fastsatte 85 øre/kwh. Det er ekstremt vanskelig å gjøre pålitelige anslag så langt fram i tid, men ingen hendelser så langt tilsier at vårt valg av 85 øre/kwh var ute av proporsjon. Konsekvensen av et feil estimat er sammensatt: Blir prisen lavere, slik de er pr i dag for fjernvarme, så er investeringene ikke så lønnsomme, men lave priser medfører at Trysil kommune kan spare totalt sett i forhold til dagens markedspris Blir prisen høyere så blir ENØK-tiltakene svært lønnsomme
Uriktig pris vil også gi NEE henholdsvis Trysil kommune feil kompensasjon dersom målinger avviker fra garantiverdiene Tariffer har vært et av flere temaer i de saksforberedende møtene mellom TFV og Trysil kommune. TFV hevder at de ikke kommer opp i 85 øre/kwh som snitt i perioden 2015-2024 i sin ordinære tariff for grunnlast. Ettersom alle TFV sine kunder pr i dag er totalkunder eller kjøpere av grunnlast har TFV måtte utarbeide et forslag til en egen tariff for Trysil sykehjem dersom Trysil kommune ikke velger å kjøpe all energi til oppvarming fra de. Varmepumpene var forutsatt å dekke inntil 18 % av effektbehovet eller 54 % av oppvarmingsbehovet ved sykehjemmet. Det var forutsatt at resterende 46 % skulle kjøpes fra TFV. Det finnes ingen eksakt fyringskurve for Trysil sykehjem, men grafisk kan den illustreres på denne måten: TFV anser at leveransene endres så vidt mye at disse 46 % må regnes som spisslast. TFV har ikke hatt tariffen for spisslast opp til styrebehandling, men har i møte antydet en pris på kr 88,81 øre/kwh for 46 % av behovet 650000 kwh. Når en tradisjonelt beregner varmepumper bør effektuttaket ligge nær 40-60 %. Ved et effektuttak ved sykehjemmet på 35 % har varmepumpeenheten en dekningsgrad for energi på 89,8 %. Dersom Trysil kommune velger en slik løsning og ønsker å kjøpe kun 10,2 % av varmebehovet fra TFV, kommer TFV tilsvarende ut med en kwh-pris på 182,44 øre. Denne er heller ikke styrebehandlet og i så måte endelig fastsatt.
Det er ingen steder i prosjektets 136 tiltak tatt inn endringer av drift- og vedlikeholdsutgifter, hverken økninger eller reduksjoner. Generelt sett vil utskifting av vifter og motorer av eldre dato i seg selv gi besparelser ettersom disse måtte byttes ut før eller siden og ofte kan ha ustabil drift og høye vedlikeholdsutgifter. En motsatt virkning kan en få der en tar ny teknologi, nye installasjoner i bruk i dette tilfellet varmepumper. Disse vil kreve framtidig vedlikehold. Det forutsettes imidlertid at selve borehullene ikke skal vedlikeholdes. 25 års levetid for varmepumpeenheten kan være noe for høyt slik TFV antyder. Imidlertid er ikke avskrivning/levetiden i kalkylen satt opp kun for varmepumpeenheten, men for hele varmepumpeinvesteringen på kr 3 367 000. Grovt sett kan hele anlegget deles i tre; borehull, rørtekniske anlegg, varmepumpeenheten. TFV regner 100 års levetid på sitt distribusjonsnett selve rørene. Dette legges også til grunn for borehullene. VVS-installasjoner skal normalt ikke beregnes lengre levetid enn 20 år. Med kunnskap om at grovt sett 60 % av varmpumpeinvesteringen ligger i borehullene, 30 % i det rørtekniske og 10 % i varmepumpeenheten, kunne reelt sett levetiden vært satt til 68 år. Dette er imidlertid ikke i henhold til regler om avskrivningstid. Her ville en benyttet 40 år på borehullene og det rørtekniske og 20 år på varmepumpeenheten, noe som resulterer i 38 år. Dette til tross i kalkylen er satt kun 25 år. Når det har gått 25 år og hele investeringen er avskrevet, vil framtidige investeringer i all hovedsak være nye varmpumpeenheter. Framtidige energiutgifter vil i så måte falle kraftig ettersom borehullene og det rørtekniske som representerer 90 % av investeringen allerede er avskrevet. I den videre saksframstilling har en tatt utgangspunkt i at det finnes 5 alternativer. I beregningene har en tatt utgangspunkt i dagens pris på fjernvarme på 65,22 øre/kwh og forventet prisvekst på 4,8%: 1 fortsatt fjernvarmeoppvarming og kun dette. Alternativet er imidlertid ikke reelt ettersom det er gjort investeringer i borehull som nå skal avskrives. 2 varmepumpe til å dekke 54 % av oppvarmingsbehovet og 46 % fjernvarme 3 som alternativ 1, men avskrivning av de kr 2 millioner over en 25 år med en lånerente på 3,1% 4 89,8 % varmepumpe og 10,2 % fjernvarme 5 89,8 % varmepumpe og 10,2 % olje Som følge av et større forbruk av elektrisk energi, vil fastleddet pr kwh reduseres. Dette er årsaken til at elektrisitetsprisene varierer i de ulike alternativene. Når en så legger inn de nylig mottatte forslag til tariffer for fjernvarme inn i regnestykkene blir de som følger:
Ut ifra dette ser en at det pr i dag med det planlagte påbegynte prosjektet der en kjøper 46 % fjernvarme i dag kommer ut med en noe høyere kwh-pris enn om en kun benytter fjernvarme. Dette vil imidlertid endres etter hvert som fjernvarmeprisen øker og elektrisitetsprisen øker, men sistnevnte kun med en virkning på 1/3 ettersom 2/3 av energien hentes fra borehullene. Det er gjort tiltak i samsvar med EPC-prosjektet ved sykehjemmet ved å etablere energibrønnene. Dette representerer en investering på kr 2 millioner. Når en tar dette med i regnestykket for alternativ 1, blir alternativet slik: Dersom en øker oppvarming ved hjelp av varmepumpene til å dekke 89,8 % og kun kjøper 10,2 % fjernvarme, kommer en ut med en annen kwh-pris. Dette forutsetter imidlertid en tilleggsinvestering i flere energibrønner og en større varmepumpeenhet. Tilleggsinvesteringen er kalkulert til kr 1,2 millioner. Kapitalutgiftene øker, men behovet for kjøp av energi blir redusert.
Som en ser vil Trysil fjernvarme AS også i dette tilfellet regne på en ny tariff. De tall som framkommer i tabellen er ikke styrebehandlet og kan i så måte bli endret. Med en så høy pris pr kwh for fjernvarme bør vi se på andre alternativer. Det som det ligger til rette for er å bruke oljefyrkjelen som allerede er installert. En kommer da ut med følgende regnestykke: ENØK-prosjektet relatert til Trysil fjernvarme AS:
Trysil sykehjem omhandles ikke automatisk av bestemmelser om tilkoplingsplikt til TFV til tross for at det ligger innenfor konsesjonsområdet. Dette henger sammen med at bygget var oppført før konsesjonsområdet ble opprettet og at denne lokale forskriften ikke har tilbakevirkende kraft. Avtaler som regulerer kundeforholdet er i så måte av ren privatrettslig karakter. NVE er ikke «klageorgan» dersom det oppstår konflikter. Den 7. juli 2003 ble det inngått en avtale om leveringsbetingelser mellom TFV og Trysil kommune som omhandler Trysil sykehjem. Det er tre punkt i denne avtalen som i denne sammenheng må omhandles særskilt. I avtalens pkt. 9, andre avsnitt står det: En slik melding ble sent til TFV den 23. april 2014. Videre kan man i pkt. 11 lese at: Pkt. 13 i avtalen omhandler oppsigelse av avtalen: Ettersom det har gått mer enn 10 år siden avtalen ble inngått kan den sies opp. I praksis betyr dette at en er knyttet til TFV i ytterligere 12 måneder fra oppsigelsestidspunktet. Leveringsavtalen mellom TFV og Trysil kommune fra 2003 har ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet i sammenheng med prosjektet, noe en beklager. Det ble innledningsvis ikke vurdert om det fantes energitekniske eller økonomiske synergipotensialer ved at fjernvarmeanlegget skulle vært involvert i prosjektet. Imidlertid har det kommet opp flere teorier rundt synergier idet Trysil kommune har måtte tenke alternative oppvarmingskilder for sykehjemmet og disse alternativene sine dimensjoner og kapasiteter i lavsesongen.
ENØK-prosjektet i Sør-Østerdal relatert til ENSAMB-prosjektet: EPC-prosjektet er kjørt i regi av prosjektet ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal. Prosjektet ledes av Regionrådet for Sør-Østerdal som rapporterer til kommunene. Målsetting er å redusere energibruken i kommunenes egne formålsbygg med 20 25 %, noe som vil være et vesentlig bidrag til å oppfylle kommunenes egne energi- og klimaplaner. Prosjektet har oppnådd bred støtte og engasjement fra mange hold, både i og utenfor Sør-Østerdalen. "ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal" og det senere tilknyttede EU-støttede ENSAMB-prosjektet hvor også Hedmark fylkeskommune deltar, har brakt regionen mye verdifull kompetanse, nettverk og midler. Når det gjelder tilskudd fra EU gis dette for å drifte ENSAMB-prosjektet, ikke investere. Imidlertid beregnes tilskuddet ut ifra den samlede investeringens størrelse. I beregningen ligger det inne valutaberegninger, så beløpene blir ikke eksakte, men kan oppsummeres på den måten at det ikke gis noe støtte dersom den samlede investeringen er under kr 46,5 millioner. Maksimal investering som legges til grunn for tilskuddsberegning er kr 87,6 millioner. Tilskuddet vil være mellom kr 2,25 millioner og kr 4,20 millioner. Endringer i de seks partenes investeringer vil påvirke tilskuddets størrelse. Begge de ovenfor nevnte prosjekt avsluttes sommeren 2015. Et annet satsingsområde for ENSAMB-prosjektet er kompetansebygging. Dette har i all hovedsak vært rettet mot driftspersonellet. Helt siden ENØK-prosjektet startet, så har vi fokusert på denne viktige yrkesgruppen. Faglig oppdatert personell vil ventelig gi gevinster i form av optimalt drevne teknisk anlegg. Derfor har vi regelmessig arrangert faglig oppdatering på utvalgte områder, og til slike samlinger har vi hentet inn topp kompetanse fra både Norge og Sverige. Under ENSAMB-perioden har vi arrangert 5 samlinger. Disse fagdagene samler 45 60 driftsledere/vaktmestere fra hele Sør-Østerdalen og har ingen deltakeravgift, men er «gratis» for kommunene. Det planlegges ytterligere 2 arrangement i 2014. Klima: Til tross for at ENØK-prosjektet og i så måte også ENSAMB-prosjektet er tuftet på Klima- og energiplanen har det aldri vært lansert som et klimaprosjekt. Det er imidlertid blitt utført kalkyler på hva pakken bestående av 136 tiltak sitt totale reduserte energibehov vil medfører av reduserte CO 2 utslipp. For Trysil er dette beregnet til årlig å utgjøre 359 tonn. For å gjøre gode anslag på endringer av utslipp er en avhengig av input fra TFV. Dette har en forsøkt å få tilgang til uten å lykkes. En har derfor måtte velge generelle tall i rapporten Klimaregnskap for fjernvarme, utarbeidet for den norske fjernvarmebransjen oppdatert 2013. Tall benyttet fra denne gir følgende oversikt for de ulike alternativene:
Alternativ 1 og 3 Alternativ 2 Alternativ 4 Alternativ 5 100 % fjernvarme 46,0 % fjernvarme 10,2 % fjernvarme 10,2 % olje 54,0 % varmepumpe 89,8 % varmepumpe 89,8 % varmepumpe Energibehov 1 413 043 kwh 1 413 043 kwh 1 413 043 kwh 1 413 043 kwh Utslipp grunnet fjernvarme 13,00 g CO2e/kWh 13,00 g CO2e/kWh 13,00 g CO2e/kWh 13,00 g CO2e/kWh Utslipp grunnet elektrisitet 110,00 g CO2e/kWh 110,00 g CO2e/kWh 110,00 g CO2e/kWh 110,00 g CO2e/kWh Utlsipp grunnet olje 289,00 g CO2e/kWh 289,00 g CO2e/kWh 289,00 g CO2e/kWh 289,00 g CO2e/kWh Utslipp grunnet fjernvarme 183 695,59 g CO2e/år 84 499,97 g CO2e/år 18 736,95 g CO2e/år - g CO2e/år Utslipp grunnet elektrisitet - g CO2e/år 279 782,51 g CO2e/år 465 267,96 g CO2e/år 465 267,96 g CO2e/år Utlsipp grunnet olje - g CO2e/år - g CO2e/år - g CO2e/år 416 536,82 g CO2e/år Utslipp totalt 0,18 t CO2e/år 0,36 t CO2e/år 0,48 t CO2e/år 0,88 t CO2e/år Snitt utslipp totalt 13,00 g CO2e/kWh 25,78 g CO2e/kWh 34,25 g CO2e/kWh 62,40 g CO2e/kWh Til sammenlikning slipper en bil, avhengig av alder og størrelse, ut 120 g CO 2 pr km, noe som ved en kjørelengde på 15000 km utgjør et utslipp 1800 kg. Med andre ord vil alternativ 5 gi et utslipp tilsvarende en bil som kjører 7333 km pr år. Drøfting av alternativene: Alternativ 1: Dette var «dagens» situasjon før energispareprosjektet begynte. Prisen er 65,22 øre/kwh det første året, men vil kunne utviklet seg i de kommende årene. Klimaregnskapsrapporten tilsier et årlig utslipp på 0,18 tonn CO 2 /år Alternativ 2: Dette er det planlagte tiltaket med 46% fjernvarme og 54% varmepumper. Prisen er 71,93 øre/kwh det første året, men vil utvikle seg i de kommende årene. Når investeringen ut ifra modellen er avskrevet, vil ca 60 % av investeringen fortsatt ha lang levetid (borehullene). Etter denne tid blir kwh-prisen lavere. Klimaregnskapsrapporten tilsier et årlig utslipp på 0,36 t CO 2 /år Alternativ 3: Dette var «dagens» situasjon før energispareprosjektet begynte, men tillagt avskrivninger av allerede gjennomførte investeringer på kr 2 millioner. Prisen er 73,44 øre/kwh det første året, men vil kunne utviklet seg i de kommende årene. Klimaregnskapsrapporten tilsier et årlig utslipp som for alternativ 1; 0,18 tonn CO 2 /år Alternativ 4: Dette er et alternativ med 10,2 % fjernvarme og 89,8% varmepumper. Alternativet innebærer at man må investere mer i flere borehull og en større varmepumpe. Prisen er 62,47 øre/kwh det første året, og vil i liten grad påvirkes av endringer i energiprisene ettersom 2/3 av de 89,8 % hentes fra borehullene. Klimaregnskapsrapporten tilsier et årlig utslipp på 0,48 tonn CO 2 /år Alternativ 5: Dette er et alternativ med 10,2 % olje og 89,8 % varmepumpe. Alternativet innebærer at man må investere mer i flere borehull og en større varmepumpe. Prisen er 50,92 øre/kwh det første året, og vil i liten grad påvirkes av endringer i energiprisene ettersom 2/3 av de 89,8 % hentes fra borehullene. Det er ikke lagt til noen kapitalutgifter for oljefyr, ettersom denne allerede er på plass i beredskap.
Klimaregnskapsrapporten tilsier et årlig utslipp på 0,88 tonn CO 2 /år De ulike alternativene vil få ulik kostnadsutvikling ettersom det benyttes ulike energibærere som igjen har ulik prisendring. Grafisk kan det framstilles slik: I tabellen ser en de årlige besparelsene ut ifra dagens situasjon med 100 % fjernvarme (alternativ 1). Som det går fram av oversikten vil det ligge størst besparelse i alternativ 5 der beløpet med ved helårsvirkning øker fra kr 224000 i år 1 til kr 493000 i år 10. Konklusjon Rådmannen har i denne saken ikke vurdert konsekvenser for Trysil kommunes eierskap i Trysil Fjernvarme AS. Saken dreier seg om energisparing som får følger for kommunen som kunde i Trysil Fjernvarme AS. Trysil kommune er i en anstrengt økonomisk situasjon. Administrasjonen arbeider kontinuerlig for å finne områder der man kan effektivisere driften. Dette for at kommunestyret skal få et større økonomisk handlingsrom i sitt arbeid med å prioritere politiske mål.
Når det gjelder den kommunale bygningsmassen gjelder det å bruke den på best mulig måte. Kommunens formålsbygg som skoler, sykehjem, barnehager mm er et verktøy i den kommunale tjenesteproduksjon. De ulike tjenester sine behov for romløsninger styrer bruker sammensetningen, optimal drift kan spare renhold og vedlikeholdsbehov. ENØK og EPC-kontrakter har fokus på energisparing. Det er samlet sett 136 tiltak på våre formålsbygg. På sykehjemmet investerer man blant annet i jordvarme for å skape seg et økonomisk handlingsrom. Dette ved at innsparingen i redusert energikostnad dekker innvesteringen som over tid vil frigjøre likviditet til andre formål. Rådmannen vil tilrå at man velger alternativ 5. Dette innebærer en økt investering i forhold til det som var opprinnelig plan. Når det gjelder klima vil de planlagte 136 tiltak redusere utslippene med 359 tonn CO 2. Rådmannens tilrådning innebærer en netto økning på 0.7 t/år, det vil si at samlet reduksjon av utslipp vil utgjøre 358,3 tonn. Rådmannen er av den oppfatning at samlet sett så utgjør EPC et godt klimatiltak. Alternativ 5 kommer best ut når det gjelder økonomisk besparelse. Rådmannen velger å vektlegge økonomisk besparelse. Tiltaket vil ved helårsvirkning i år 1 gi kommunestyret kr 224 000,-. Det økonomiske bidraget kan bidra til å opprettholde eller utvide et tjenestetilbud. Etter 10 år vil tiltaket utgjøre kr 493 000,- i besparelse. I år 1 vil besparelsen utgjøre 40% årsverk sykepleier med 10 års lønnsansiennitet eller 5 km ny gruset kommunal veg. Ved lang transport vil antall kilometer bli færre.