SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Innstilling: 1.Det etableres et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 38/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Rita Hirsum Lysstad fremmet på vegne av Arbeiderpartiet utsettelsesforslag: Forslag: Saken sendes tilbake til Rådmannen for vurdering av løsning og driftskostnader. Det anbefales å innhente kompetanse fra Akershus idrettskrets. Votering: AP`s forslag punkt 1 falt med 7 mot 4 stemmer (4 = 2, AP, 1 SV og 1 FRP) Arbeiderpartiet fremmet nytt forslag om Rådmannens alternativ 2: Rådmannen bes vurdere ansvar for driftskostnadene vinterhalvåret. Votering: Deretter ble Rådmannens innstilling vedtatt med 8 mot 3 stemmer (3=2AP og 1 SV) Arbeiderpartiets tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak:

2 Side 2 av 7 1.Det etableres et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- 3. Rådmannen bes vurdere ansvaret for drifts kostnadene i vinterhalvåret. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 50/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Behandlingen fra Formannskapet var ettersendt til Kommunestyret og ble delt ut i møtet. Stein Erik Halck (H) tok opp om han var inhabil til å behandle saken med bakgrunn i at han er daglig leder i DFI. Halck fratrådte og Kommunestyret vedtok enstemmig at han var inhabil til å behandle saken etter Forvaltningsloven 6, 2. ledd. Inger Ek (H) tiltrådte møtet. Rådmannen orienterte om følgende i møtet: Med bakgrunn i nye dokumenter fra Akershus idrettskrets og fotballforbundet settes saken i et nytt lys. Dette bekreftes også av dokumentasjon fra eksterne konsulenter. Dette gjør at rådmann vil anbefale saksutredningens alternativ to, med visse endringer. En endring i drift vil medføre reduserte kostnader og gjør alternativ to til det beste alternativet. Miljømessig og sikkerhetsmessig er dette en løsning som står på egne ben uavhengig av en eventuell fremtidig nærvarmeløsning. Løsningen blir rimeligere en først antatt, samtidig som det er dokumenterbare erfaringer for at dette er en god løsning. Forslag: Rita Hirsum Lystad fremmet på vegne av Arbeiderparti saksutredningens alt. 2 slik: «1. Det etableres en varmepumpeløsning basert på energibrønner og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,-. 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,-» Gjermund Stormoen fremmet følgende forslag på vegne av Venstre:

3 Side 3 av 7 «Rådmannen bes som egen sak, å legge fram for Kommunestyret en sak om kjøp av miljøsertifisert strøm som en del av kommunens innkjøpspolitikk for å ta klimapolitiske hensyn.» Rita Hirsum Lystad fremmet på vegne Arbeiderpartiet følgende endring i Aps forslag: «Pkt. 1 siste setning: Totalkostnad kr ,- slettes. Pkt. 2 erstattes med følgende ordlyd: Finansieringen innarbeides i tertialrapporten». Kirsti Birkeland ba på vegne av Høyre om gruppemøte. Kommunestyret tok pause for å avholde gruppemøte. Gjermund Stormoen trakk på vegne av Venstre forslaget. Votering: Ved alternativ votering over innstillingen pkt. 1 og 2 og Arbeiderpartiets endrede forslag, ble Aps forslag enstemmig vedtatt. Innstillingen pkt. 3 enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Det etableres en varmepumpeløsning basert på energibrønner og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. 2. Finansieringen innarbeides i tertialrapporten. 3. Rådmannen bes vurdere ansvaret for drifts kostnadene i vinterhalvåret. Utredning: Sammendrag: Rådmannen anbefaler et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som spisslast, som en permanent løsning, til en kostnad på kr ,-. Bakgrunn for saken:

4 Side 4 av 7 Kunstgressbanen på Måna er klargjort for undervarme ved at det er etablert rør i banedekket som må kobles til et anlegg for produksjon av varme. I vedtak av 9. november 2009 ble det besluttet av kommunestyret at banen skulle settes i drift uten undervarme. Frogn kommune har i brev av mottatt en henvendelse fra DFI der de påpeker behovet for etablering av undervarme på kunstgressbanen slik at det sikres full drift av banen i vintersesongene fremover. DFI fremhever at for vintersesongen 2010/2011 så har banen vært stengt i tre måneder med den konsekvens at 750 spillere har stått uten tilbud. I vedtak behandlet av kommunestyret den ble vedtak om tilleggsbevilgning til et permanent gassanlegg avvist. Det ble vedtatt at rådmannen skulle komme tilbake med en ny sak om en permanent løsning innen sommeren Saken er diskutert med Frogn idrettsråd og DFI fotball, og det har vært gjennomført møter i sakens anledning. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen. Alternativ 2: 1. Det etableres en varmepumpeløsning basert på energibrønner og el.kjel som brukes til spisslast som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- Alternativ 3: 1. Det etableres en løsning med pelletskjel som en permanent løsning for undervarme på kunstgressbanen. Total kostnad kr ,- 2. Det bevilges kr ,- som dekkes av låneopptak. Resterende sum, kr ,- Alternativ 4: Det etableres ikke varmekilde til undervarme. Miljømessige konsekvenser: Alternativ 1 og 2: I følge SSB så blir % av all el.kraft i Norge produsert via vannkraft og er derved nesten fritt

5 Side 5 av 7 for de utslipp som forårsakes av elektrisitetsproduksjon i kull-, olje- eller gassfyrte kraftverk. Under vintersesongen er andelen av importert el.kraft variabel, slik at bruken av el.kraft vil gi miljøkonsekvenser i en mindre grad. Men ved bruk av varmepumpe vil mesteparten av energien uansett være fornybar ettersom varmekilden er luft eller brønnpark. Alternativ 1 og 2 gir med andre ord liten miljømessig konsekvens. Alternativ 3: Pelletsfyring regnes som CO2 nøytralt men kan være kilde til lokale utslipp. Forbrenning av faste brensler gir opphav til både bunnaske og flyveaske. Bunnasken kan ofte deponeres på vanlige deponier, og i noen tilfeller benyttes som fyllmasser. Utslippene fra en biokjel avhenger i stor grad av kunnskapene til brukeren. Noen miljøulemper i forbindelse transport må også påregnes. Alternativ 3 kan med andre ord gi lokale miljøkonsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsoverslag alternativ 1, investering: Varmepumpe basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast. Varmepumpe 300 kw + el. kjel 700 kw Kr ,- Rørarbeider inkludert oppfylling med frostvæske Kr ,- Elektro arbeider / trafo / grøft 400 m Kr ,- Bygningsmessige arbeider / bod for el.kjel Kr ,- Prosjektering / administrasjon Kr ,- Uforutsette arbeider / sikkerhet ca. 20% Kr ,- Sum investering inkl. mva. Kr ,- Kostnadsoverslag alternativ 2, investering: Varmepumpe basert på energibrønner og el.kjel som brukes til spisslast. Mindre el.effekt ettersom varmepumpe basert på energibrønner gir full effekt ved lave utetemperaturer. Varmepumpe 300 kw + el. kjel 400 kw Kr ,- Brønnpark med 30 stk brønner og forbindelses rør frem til sentral Kr ,- Rørarbeider inkludert oppfylling med frostvæske Kr ,- Elektro arbeider / trafo / grøft 400 m Kr ,- Bygningsmessige arbeider / bod for el.kjel og varmepumpe Kr ,- Prosjektering / administrasjon Kr ,- Uforutsette arbeider / sikkerhet ca. 20% Kr ,- Sum investering inkl. mva. Kr ,- Kostnadsoverslag alternativ 3, investering: Pelletskjel

6 Side 6 av 7 Pelletskjel 700 kw med silo. Kr ,- Rørarbeider inkludert oppfylling med frostvæske Kr ,- Elektro arbeider kun tilkobling ny forsyning ikke nødv. Kr ,- Bygningsmessige arbeider / garasje for kjel Kr ,- Prosjektering / administrasjon Kr ,- Uforutsette arbeider / sikkerhet ca. 20% Kr ,- Sum investering inkl. mva. Kr ,- Vurdering av lønnsomhet: Energibruk er anslått til kwh pr. år. Effekt 700 kw. Varmepumpe dimensjoneres normalt for å dekke ca. halvparten av det maksimale netto effektbehovet. Dette henger blant annet sammen med at prisen på varmepumpen er knyttet til effekten og at det er mer lønnsomt og la en annen varmekilde «ta toppene» de få dagene maksimalt effekt behøves. I dette tilfelle beregnes effektbehovet til varmepumpen til ca. 300 kw. Varmepumpen basert på energibrønner vil som regel dekke % av det årlige energibehovet til oppvarming dvs. ca kwh pr. år. Dette henger sammen med at fjellgrunnen er en stabil varmekilde der temperaturen varierer lite pr.år. Varmepumpen basert på luft / vann vil som regel dekke ca 50 % av det årlige energibehovet til oppvarming dvs. ca kwh pr. år. Varmepumpen henter energi fra luften utendørs og avgir varme til anleggets varmesystem. Vurderingene er sammenlignet på basis av årskostnader. Årskostnader er summen av årlige kapitalkostnader (renter og avdrag), vedlikeholdskostnader og energikostnader. Forutsetninger: Totalt energiforbruk: kwh/ år ( / kWh/år fra VP) Rente: 7% Avskrivningstid 25 år Energipris strøm : 87 øre/ kwh Energipris pellets : 69 øre/ kwh Effektfaktor varmepumpe bergvarme: 3,5 Effektfaktor varmepumpe luft / vann: 2,5 ALTERNATIV INVESTERING ÅRLIG ENERGI KOSTNAD ÅRLIG KAPITAL KOSTNAD VEDLIKEHOLD ÅRSKOSTNAD 1. kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Utfra ovennevnte tabell og energipris på 87 øre pr. kwh er alt.1 det mest gunstige alternativ. Vurdering:

7 Side 7 av 7 Det er vurdert tre ulike alternativer for energisentral til kunstgressbanen på Måna. Som det fremgår av de økonomiske konsekvensene så varierer de ulike alternativer i investeringskostnader og årskostnader. For alternativ 1, varmepumpe basert på luft/vann og el.kjel som brukes til spisslast og alternativ 3, pellets kjel er investeringskostnadene ganske like mens årskostnaden er noe høyere for alternativ 3 som er basert på pellets. Dette skyldes blant annet at det må påregnes noe mer vedlikehold i forhold til alternativ 1og at et varmepumpeanlegg henter energi fra omgivelsene. Fremtidige energikostnader er vanskelig og spå noe om. Men hvis vi antar at disse kommer til å bli vesentlig høyere, både for strøm og pellets, så vil alternativ 2 med energibrønner komme bedre ut økonomisk på sikt da denne løsningen har en høy virkningsgrad. Alternativ 1 med varmepumpe basert på luft/vann og el.kjel vil være det mest fleksible på sikt med hensyn til en integrering og investeringskostnader i et eventuelt fremtidig nærvarmeanlegg. Konklusjon: Rådmannen anbefaler et varmepumpeanlegg basert på luft/vann og el.kjel som spisslast som en permanent løsning, til en kostnad på 3,9 millioner kroner. Investerte midler vil kunne avskrives over flere år. Kostnadene søkes dekket av låneopptak og overførte midler fra saken om permanent gassanlegg som ble avvist av kommunestyret i 2011, sak 91/11. Rådmannen i Frogn, 04. mai 2012 Harald Karsten Hermansen Drøbak, den Guro Merlid Personal, organisasjon og politiske tjenester