Vurdering av bioenergi som energikilde ved Åmli barne- og ungdomskule, barnehage, hall og sandhall

Transkript

1 Vurdering av bioenergi som energikilde ved Åmli barne- og ungdomskule, barnehage, hall og sandhall Kjetil Øi, prosjektleder for Bioenergiprosjektet Bakgrunn for vurdering Det pågår et bioenergiprosjekt i regi av Fylkesmenn, Fylkeskommune og Innovasjon Norge i fire fylker, Aust-, Vest-Agder, Telemark og Vestfold, hvor undertegnede er prosjektleder. Målet for prosjektet er å redusere CO2 avtrykket gjennom å øke andelen bioenergi nyttet til oppvarming. Undertegnede er en ivrig leser av Åmli Avisa og kom over en artikkel hvor det ble gitt klarsignal for prøveboring i forbindelse med bergvarme som oppvarmingskilde av ny sandhall. I ettertid har jeg tatt kontakt med Sigmund Tveit og fått tilsendt en COWI rapport. COWI gjennomførte i 2013 en analyse av muligheten for fjernvarmetilkobling i Åmli sentrum. I denne analysen var skoleområdet et av alternativene. Bioenergiprosjektets mål er i denne saken å belyse at denne COWI rapporten har tatt noen underlige forutsetninger og valg, og dermed kanskje ikke gitt kommunen en riktig objektiv vurdering av energikilde. Vedlagt ligger alternative forslag som er klart mer økonomisk og miljøvennlig gunstig for Åmli kommune. Hvorfor bioenergi som oppvarmingskilde Bioenergi regnes for å være klimanøytral gjennom at treet tar opp like mye Co2 som den avgir ved forråtnelse eller oppbrenning. Så lenge ikke Åmli kommune kjøper elkraft med opprinnelsesgaranti vil kommunen redusere Co2 utslippet ved bruk av bioenergi. I tillegg til at bioenergi er klimanøytral energi er det også en lokal resurs. Av økonomiske årsaker lønner det seg å hente virket lokalt. Det betyr lokal verdiskaping gjennom utnyttelse av virket som i dag er lite salgbart. Ved en eventuell oppstart av et bioenergianlegg er det naturlig at det er lokale entreprenører som står for byggingen, snekkere, rørleggere, elektrikere samt anleggs entreprenører. Videre vil lokale hogstentreprenører tjene på uttak av biovirke. Samt eies anlegget av en lokal bedrift vil eventuelt overskudd fra salg av kwh skattes lokalt. Tidligere rapporter viser en årlig sysselsettingseffekt på årsverk/twh produsert energi. Alternative løsningsforslag ved bruk av bioenergi Ved skoleområdet er det 3 bygg som har vannbåren varme i tillegg kommer sandhallen. Barne og ungdomsskolen, Barnehagen og Sandhallen. Samt at konverteringskostnaden for å nytte vannbåren varme til Åmli hallen er så lav at den bør tas med i beregningen. Det bør merkes at det gis ENOVA støtte for å konvertere Paviljongen til vannbåren varme og det bør vurderes å koble på dette bygget ved en senere fase. Jeg belyser to senarioer. Alternativ 1: Skole, Hall, Sandhall og Barnehage. Alternativ 2: Skole, Hall og Sandhall. Bakgrunnen for to alternativ er fordi barnehagen ikke er økonomisk regningssvarende grunnet lavt varmebehov kombinert med lang rørstrekning.

2 Tabell 1 Oversikt over bygg med effekt og energibehov: Bygg Areal Effektbehov, KW Energibehov til oppvarming kwh/år Rørlengde fra fyrrom Åmli barne- og ungdomskule Åmli hallen Sandhall Barnehage Sum For en mer nøyaktig måling av effekt burde jeg ha hatt tilgang til historiske effekttopper, dette bør sjekkes før igangsettelse. Alternativ energipris I COWI rapporten var det vurdert bergvarme og bioenergi. Jeg har ikke kontrollert utnyttelsesgrad eller investeringskostnad på bergvarmepumpe. Ut i fra COWI rapporten vil en eventuell investeringskostnad komme på 14 millioner inkl. Enova støtte. Dette vil gi en leveringskostnad på 174 øre/kwh gitt at man kun varmer opp bygninger med eksisterende vannbåren varme. Dagens energipris Bygningene som er vurdert her varmes opp direkte fra strømnettet eller med elkjeler. El prisen blir avtalt på årspris via anbud sammen med andre kommuner og fylkeskommunen i Aust- Agder. Dagens pris er 26 øre/kwh. Tar vi med nettleie, avgifter og effektpris får vi følgende energipris. Tabell 2 Dagens energipris Dagens energipris Øre/kWh El spot 26 Nettleie 20 Forbrukeravgift 16 Påslag 1 El sertifikatpåslag 2,1 Effektpris vinter 3 Effektpris sommer 2,0 Sum 70,1 *Effektprisen tar utgangspunkt i full effekts grad i løpet av vinterhalvåret (600 kr/kw*500kw fordelt på 0,6MWh) og 150 KW*400 kr/kw fordelt på 0,18MWh i sommerhalvåret. Det er forventet at forbrukeravgiften vil øke i årene som kommer (eks. foreslått økt med 0,32 øre/kwh for 2017). Fliskostnad I COWI rapporten ble det brukt pellets som bioenergikilde (ref. kap. 8 COWI). Dette er videreforedlet flis som er kunstig tørket til 7-8 % fuktighet og presset sammen. Det finnes pelletsfabrikker i

3 Hallingdal og på Østlandet, altså ikke en lokal energikilde. Flis er en mer fornuftig energikilde med tanke på økonomi, lokal verdiskaping og miljø. Tabell 3 Fliskostnad pr kwh og årlig Fliskostnad pr år Kr/kWh Årlig kostnad Lager, rentekost 0, Tømmertransport 0, Kubikkpris 0, Flishogger 0, Flistransport 0, Sum 0, Kommunen bør uansett leverandør eller eierforhold stille krav til fliskvalitet. Flisa bør inneholde mindre enn 35 % fuktighet. Da kreves det lagring under tak, og dermed børe deler av lager tas med i fliskostnaden. Investeringskostnader ved bioenergi Prisene som er nyttet er reelle priser og innhentet i hovedsak fra en biokjelleverandør og Åmlitotalbygg. Det finnes flere leverandører av anlegg, og entreprenører, men dette må sees på som et utgangspunkt. En anbudskonkurranse vil uansett være nødvendig, og disse prisene kan brukes til sammenligning. Tabell 4 og 5 Alternativ 1; inkl. Barnehage Alternativ 2; ekskl. Barnehage Objekt Kostnad Objekt Kostnad Bygg, inkl opparbeiding v og a Bygg, inkl opparbeiding v og a Komplett bioenergianlegg Komplett bioenergianlegg Rørkostnader, inkl graving og utstyr Rørkostnader, inkl graving og utstyr Rørkostnader barnehage Uforutsett 10 % Uforutsett 10 % Sum kostnader Sum kostnader Enova støtte 1700kr/KW Enova støtte 1700kr/KW Sum inkl ENOVA Sum inkl ENOVA *tilbud fra leverandør er oppjustert i forhold til dagens EUR. Effektbehovet for barnehagen er så lavt at det ikke påvirker kjelestørrelse og da ei ENOVA støtte. Tomta som er vurdert brukt tilhører kommunen. Derfor er ikke kjøp av tomt en del av investeringskostnaden, det bør være kommunen som eier tomta uansett eierforhold, og da leie ut tomta for en symbolsk pris. Lønnsomhet ved bioenergitiltak For å forenkle sammenligningsgrunnlaget er jeg valgt å følge forutsetningene til COWI Energipris flis: 27 øre/kwh Energipris strøm: 70 øre/kwh Kalkulasjonsrente 6 % Avskrivingstid 20 år

4 Drift og vedlikehold kr/år Virkningsgrad flis: 89 % ENOVA tilskudd: 1700 kr/kw= kr Tabell 5 Årskostnad og leveringskostnad Bygg Inkl. Barnehage Eksl. Barnehage Energibehov, kwh/år Energikostnad Drift og vedlikehold Kapitalkostnad, 6 % Sum årlige kostnader Leveringskostnad øre/kwh 0,74 0,71 Som det utgår fra tabellen er det mest økonomisk lønnsomt å ekskludere barnehagen, men i en helhetlig nyttevurdering kan det være fornuftig å ta med barnehagen. Tar vi forbehold om at energibehovet er likt i fremtiden vil det ikke være negativt å velge bioenergi fremfor dagens løsning. Tar vi da med at en ny Sandhall skal den ifølge TEK15 ha tilrettelagt for annen alternativ varmekilde enn direkte el. Da er bioenergi et lønnsomt alternativ. Levetiden til et bioenergianlegg er egentlig 25 år, noe som vil gjøre det mer lønnsomt enn dagens varmeløsning. Klimaregnskap Elektrisiteten som brukes i dag er basert på en nordisk miks det vil si et utslipp på 130 g/kwh 1. I følge NS-EN har skogsflis en Co2 faktor på 4 g/kwh 2. Redusert CO2 utslippet ved bruk av bioenergi blir da kg/år. Noe som tilsvarer kjørelengde ved bruk av bensinbil på km eller 42 biler som kjører km/år. Valg av eierforhold Det er viktig at den som drifter anlegget er interessert i bioenergi og teknologien rundt det, om ikke vil anlegget fort bli et ulønnsomt anlegg. Det pr i dag én vaktmester som drifter de gjeldene byggene. Dette er en person som ikke ville hatt noen problemer med å drifte et bioenergianlegg. Utfordringen blir mer en prioriteringssak. Man kan minst anta at det i snitt vil bli brukt 100 timer til drift av kjel per år, eller 6 % av en stilling, i perioder mer. Dette blir til dels på toppen av andre oppgaver. Alternativet er å legge ut bioenergianlegget på anbud. Da kjøper kommunen kwh til en avtalt pris, og investor dekker investeringskostnader og sikrer flisleveransen. Fordelen er at en bedrift for hele ansvaret for verdikjeden, det blir da kun et ledd som har ansvar for evt. feil df

5 Kommunen vil også kunne redusere sine egne investeringskostnader knyttet opp mot Sandhallen. I følge Sandhall-rapporten utgjør det nærmere 5 millioner ved bergvarme eller da 3 millioner ved bruk bioenergi. Om en vil konvertere Paviljongen til vannbåren varme er det mulig å få støtte fra ENOVA på kr (43 kr/kvm eller 67 øre/kwh nytta), gitt at varmen kjøpes fra et fjernvarmenett. Bioenergi som beredskapstiltak Kommunen kan bruke bioenergi som et tiltak for den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen for kommunen når det kommer til bortfall av strøm. En 10 KW dieselgenerator vil dekke strømbehovet til bioenergikjel og vannpumper ved en eventuell strømstans og dermed forsyne de gjeldene bygningene med varme. Konklusjon Bioenergi er en lønnsom energikilde for skoleområdet. Tar vi med barnehagen får bioenergi en merkostnad på bare kr pr år. Bioenergi vil videre være en positiv merkevare for Åmli kommune, bioenergi gir omverden et inntrykk av at kommunen gjør aktive tiltak for å redusere klimaavtrykket. Ved å redusere energiutslippet med over 98 tonn CO 2/år. Bioenergi vil være en konkret oppfølging av klima og energiplanen Bioenergi være et beredskapstiltak ved ROS analysen for kommunen. Bioenergi kan også skape arbeidsplasser som er i henhold til ny næringsplan. Det bør vurderes en konvertering til vannbåren varme i Paviljong bygget. Jeg anbefaler at Åmli kommune bør velge bioenergi som oppvarmingskilde. Med vennlig hilsen Kjetil Øi Prosjektleder bioenergi Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Landbruksavdelingen fmavkoi@fylkesmannen.no