SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Hans Kristian Rauan Arkiv: 601/S30/&41 Arkivsaksnr.: 10/1400 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I RISILOMRÅDET, FORPROSJEKT

Transkript

1 Behandles i: Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I RISILOMRÅDET, FORPROSJEKT Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til UTREDNING FRA DELTATEK F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER 1.1 Politisk behandling Kommunestyret ba i møte om: Administrasjonen bes legge fram en plan for innføring av vannbåren biovarme på Risil, Bjørlien og Vestbyhallen innen Formannskapet vedtok i møtet : Saken sendes tilbake til administrasjonen og administrasjonen bes ta kontakt med selskapet Vestby Fjernvarme AS vedrørende videre utredning. Kommunestyret fattet i K-sak 53/10 følgende vedtak: Oppvarming med varmepumpe og pellets utredes i et forprosjekt. 1.2 Risilområdet Kommunens bygningsmasse i Risilområdet er ungdomsskole, barneskole, idrettshall, barnehage og et anlegg utendørs med blant annet to ballbaner. Risil ungdomsskole Skolen er fra 70-tallet og har tre etasjer som til sammen er 3600 m2. Bygget har elektrisk oppvarming med panelovner som ble supplert som en del av tiltakspakka som ble utført i 2009 og Ventilasjonsanlegget er utbedret slik at luftmengden er ca 30 % større enn tidligere. Forbedringen er betydelig, men luftmengden er likevel vesentlig lavere enn hvis skolen skulle vært bygget i henhold til dagens krav. Vestbyhallen Idrettshallen er 2300 m2 og ble bygget samtidig med ungdomsskolen. Oppvarming skjer med elektriske vifter. Bygget er ikke oppgradert utover vanlig vedlikehold.

2 Bjørlien barneskole Skolen fra 80-tallet er ca 2900 m2 fordelt på 5 bygg. I tillegg kommer et bygg for SFO på ca 400 m2 som var nytt i Barneskolen har elektrisk oppvarming med panelovner som er supplert som en del av tiltakspakka. Ventilasjonsanlegget er forsøkt utbedret, men uten å oppnå større luftmengder slik som for ungdomsskolen. SFO-bygget har vannbåren varme i gulvet Risil barnhage Bygget er ca 800 m2 og ble tatt i bruk høsten Barnehagen har vannbåren varme i gulvet samt en varmepumpe med borrehull i fjell. Varmepumpe gir anledning til å senke temperaturen noe på varme sommerdager. Tilsvarende behov antas ikke for andre bygg i Risilområdet. Anlegget utendørs Ved siden av Vestbyhallen er en grusbane. Banen har vært i bruk hele året før den ble utkonkurrert av kunstgressbanen som kom i Samtidig med kunstgressbanen fikk hele området en etterlengtet oppgradering. Videre er rør for tilførsel av vannbåren varme lagt i bakken slik at disse kan føres videre til bygg nevnt over. Kunstgressbanen er forberedt for undervarme ved at rør er lagt et finmasket nett av tynne rør under gressmatta. 2. FORPROSJEKTET To firma (Sweco og Deltatek) er bedt om tilbud. Oppdraget er todelt. Første fase er et forprosjekt. Neste trinn er anbudskonkurransen som er en opsjon. Begge firma leverte tilbud, men Sweco valgte å trekke tilbudet etter presisering av oppdragets innhold. Presiseringen ble gitt til begge tilbyderne. Forprosjektet er en utredning som er vedlagt. 2.1 Varme innendørs Oppvarming innvendig er som nevnt elektrisk oppvarming med panelovner for Risil ungdomsskole og Bjørlien barneskole. Vestbyhallen har elektrisk oppvarming med varmevifter. SFO-bygget ved Bjørlien og Risil barnehage har vannbåren varme i gulv som er rør som er støpt inn i gulvet. Panelovner i ungdomsskolen og barneskolen må fjernes og erstattes med radiatorer hvis oppvarming skal skje med vannbåren varme. Tilsvarende for idrettshallen selv om endringen er noe mer begrenset. 2.2 Oppvarmingskilde Oppvarming med vannbåren varme forutsetter en varmesentral utendørs med rør i bakken frem til hvert bygg. Varmesentralen kan enten være et bioanlegg med pellets eller en varmpumpe med borrehull i fjell. Pellets En varmesentral med pellets er en container og en silo. Pellets er små trekuler produsert ved å presse sammen trevirke. Pellets transporteres med lastebil til siloen. Containeren inneholder en fyrkjele som er som en stor vedovn og forsynes med trekuler fra siloen. Fyrkjelen varmer opp vann som går videre i rør i bakken frem til hvert bygg. Etter en runde i bygget gjennom radiatorer eller rør i gulvet, returnerer vannet til fyrkjelen for å varmes opp på nytt.

3 Varmepumpe Prinsippet for en varmesentral med varmepumpe med borrehull i fjell er tilsvarende som for pellets. Varmesentralen består imidlertid kun av en container med en varmepumpe istedenfor en fyrkjele. Varmepumpa er knyttet sammen med hull i bakken. Hullene eller energibrønnene er flere hundre meter dype. De fylles med en væske som er glykol. Glykol sirkulerer mellom topp og bunn i brønnen. Om vinteren er temperaturen i bunnen av hullet høyere enn i toppen. Denne temperaturforskjellen kan benyttes til å varme opp vannet som skal videre til hvert bygg. Varmepumpa sørger for oppvarming av vannet ved å bruke elektrisitet. Ved å tilføre en kwh gir den 3 tilbake. Kostnad for oppvarming blir derfor kun 33% sammenlignet med en løsning uten varmepumpe og borrehull. 2.3 Grunninvestering Som nevnt er rør allerede lagt i bakken som kan forlenges til ungdomsskolen, barneskolen og SFObygget. For idrettshallen og barnehagen er rør ført helt frem til husveggen. Uavhengig av om pellets eller varmepumpe velges som oppvarmingskilde, må panelovner og varmevifter byttes ut med radiatorer med mer. Videre er annet teknisk utstyr nødvendig ved husveggen for å overføre varme fra rør i bakken til anlegget inne i bygget. Utstyret er i utredningen beskrevet som undersentraler. Tilsvarende er forutsatt for kunstgressbanen. Kostnad for tiltakene over er 6,45 million kroner. Merverdiavgift kommer i tillegg som er 25 %. 2.4 Kostnad for varmesentral Pellets En løsning med pellets som har en container med fyrkjele og silo, er beregnet til 5,35 million kroner uten merverdiavgift. Varmepumpe Varmepumpe og borrehull er kostnadsberegnet til 9 million kroner uten merverdiavgift. 2.5 Totalkostnad Totalkostnad er summen av grunninvestering og kostnad for varmesentralen. For pellets blir den 11,8 million kroner og 15,45 million kroner for varmepumpe. Merverdiavgift kommer i tillegg. 2.6 Lønnsomhet Nedbetalingstiden er beregnet både for varmesentralen isolert og for totalkostnad. Pellets Nedbetalingstiden for en varmesentral med silo og fyrkjele er 10 år og 22 år for totalkostnad.

4 Varmpumpe Varmesentralen med varmepumpe og borrehull er nedbetalt etter 7,5 år og 12,8 år for totalkostnad. 3. ANBUDSKONKURRANSEN Hvis kommunen velger å innhente anbud, anbefales å gjennomføre to konkurranser: - Varme innendørs som blant annet er å bytte ut panelovner med radiatorer. - Oppvarmingskilde er varmesentral utendørs med pellets eller varmepumpe. Anbudskonkurransen for oppvarmingskilde kan skje etter to alternative gjennomføringsmodeller. Gjennomføringsmodell 1 Kommunen kan velge å invitere entreprenørene til å gi pris på å bygge anlegget utendørs enten med pellets eller varmepumpe. Det anbefales å velge oppvarming med pellets eller varmepumpe før anbudskonkurransen gjennomføres. Gjennomføringsmodell 2 Fremgangsmåten er som for modell 1, men kommunen kan i tillegg be om pris på drift av anlegget i ettertid. Kostnad kan omregnes til pris pr kwh. Leverandørene velger selv om de skal tilby oppvarming med pellets eller varmepumpe. Valg av gjennomføringsmodell Utredningen anbefaler gjennomføringsmodell 2 som innebærer at leverandøren bygger og drifter anlegget utendørs som er varmesentralen. Varmepumpe med borrehull anbefales hvis kommunen velger gjennomføringsmodell 1 som er anbud med kostnad for å bygge varmesentralen. 4. VURDERING Økonomi Kommunestyrets siste forutsetning i K-sak 53/10 var å utrede oppvarming med varmepumpe og pellets i et forprosjekt. Utredningen viser at både pellets og varmepumpe er lønnsomt sammenlignet med elektrisitet. Administrasjonens egne beregninger som er presentert tidligere, viser at kun varmepumpe er mer kostnadseffektiv enn oppvarming med elektrisitet og panelovner. Anbudskonkurransen kan gi et annet svar. Miljø Bruk av elektrisitet til oppvarming er omstridt. I Norge produseres den ved vannkraft som er en ren energikilde i motsetning til et kullkraftverk i Mellom-Europa. Kullkraft er noe av årsaken til at det må forventes strengere restriksjoner på bruk av elektrisitet til oppvarming. Et slikt fremtidsbilde taler for pellets og varmepumpe som oppvarmingskilde. Beregninger av CO2 er nødvendig for å skille dem. CO2-beregninger er ikke utført. Noen betraktninger som ville vært vurdert er CO2 utslipp ved produksjon og transport av pellets. Pellets skal hvis fyrkjelen driftes riktig, kun avgi vanndamp. Varmepumpe bruker elektrisitet for å produsere varme, men er kun 33 % eller lavere sammenlignet med elektrisk oppvarming.

5 Etappevis utbygging Varmesentralen både for pellets og varmepumpe antas å kunne deles i flere enheter som kan kobles inn avhengig av behovet for oppvarming. Ulempen generelt med etappevis utbygging er høyere kostnad enn ved å bygge alt under ett. Fordelen er at deler av anlegget kan tas i bruk tidligere for eksempel ved å starte med kunstgressbanen. Varmesentralen kan plasseres ved idrettshallen. Rør er lagt i bakken frem til banen og under gressmatta. En anbudskonkurranse kan gi svar på om pellets eller varmepumpe er billigst. Bjørlien og Risil skoler Bytte av panelovner til radiatorer bør ideelt sett utføres sammen med andre tiltak for å redusere kostnad i forhold til at arbeidene utføres enkeltvis. Et eksempel er annen rominndeling hvis ungdomsskolen tas i bruk som barneskole. Slik det ser ut i dag skal imidlertid Risil fortsatt benyttes som ungdomsskole. Tilsvarende for Bjørlien. Slik sett kan anbudskonkurransen iverksettes med en gang. Alternativt å avvente anbudskonkurransen til ovennevnte bekreftelse er gitt. Bekreftelsen kan for eksempel skje gjennom kommunestyrets behandling av skolekapasitet/ny ungdomsskole neste år. Handlingsplan Det er foreslått 18 million kroner til vannbåren varme for Risilområdet. Samlet vurdering Administrasjonen mener under noe tvil at panelovner i eksisterende bygg bør byttes ut med radiatorer Tvilen skyldes at lønnsomheten antas å være begrenset og i tillegg er en del panelovner skiftet ut som en del av tiltakspakka. 5. ALTERNATIV Hovedalternativene for valg av varmeanlegg er: - Panelovner og elektrisitet som oppvarmingskilde. - Radiatorer med pellets eller varmepumpe som oppvarmingskilde, men avvente behandlingen av egen sak om skolekapasitet/ny ungdomsskole. 6. KONKLUSJON Administrasjonen mener under noe tvil at dagens situasjon med panelovner bør byttes ut med radiatorer. Hvis kommunestyret velger en annen oppvarmingskilde enn elektrisitet, må to anbudskonkurranser gjennomføres. Den første konkurransen er å bytte ut panelovner med radiatorer. Den andre anbudskonkurransen er å bygge en varmesentral utendørs med pellets eller varmepumpe. Leverandøren skal også tilby drift av anlegget i den andre konkurransen. Totalkostnad for pellets og varmepumpe er beregnet til henholdsvis 11,8 og 15,45 million kroner. Merverdiavgift kommer i tillegg. Som nevnt er det foreslått 18 millioner i handlingsprogrammet for

6 RÅDMANNENS INNSTILLING: Elektrisk oppvarming med panelovner byttes ut med radiatorer i eksisterende bygninger i Risilområdet. Det gjennomføres to anbudskonkurranser: a) En konkurranse for å bytte ut panelovner med radiatorer. b) En annen konkurranse for en varmesentral med pellets eller varmepumpe. Leverandøren skal tilby drift av varmesentralen. Vestby, Knut Haugestad rådmann