Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a-1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 1. Handlingsplikten Handlingsplikten følger av opplæringsloven 9a-3, andre ledd og omfatter alle skolens ansatte. Andre ledd lyder slik: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Handlingsplikten inntrer dersom en ansatt får kunnskap, mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om betyr at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger fra elever, lærere eller andre. Det kan være hendelser den ansatte er vitne til eller blir fortalt om. Handlingsplikten inntrer også ved mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten inntrer. Skolen har en generell omsorgs/handlingsplikt knyttet til det psykososiale miljøet som går videre enn krenkende ord og handlinger, dvs. når en ansatt har kunnskap eller mistanke om at elevens rett til et godt psykososialt miljø ikke oppfylles av andre grunner. Det er viktig å presisere at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om en elev er krenket eller ikke. Handlingsplikten innebærer at den ansatte har en plikt til å; undersøke varsle ledelse gripe inn dersom det er nødvendig og mulig Plikt til å undersøke En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest. Den ansatte skal ikke vente og se, men ta tak i det så raskt situasjonen tilsier. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Gjennom undersøkelsen skal den ansatte prøve å få bekreftet/avkreftet om den aktuelle kunnskapen eller mistanken gir grunnlag for å følge dette opp videre. Dersom undersøkelsen viser at saken handler om noe annet enn krenkende ord eller handlinger, er det ikke nødvendig å varsle ledelsen. 1
Plikt til å varsle ledelsen Den ansatte skal, ved kunnskap eller mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger, varsle ledelsen skriftlig. Virksomhetsleder skal sørge for at det skriftlige varslet arkiveres og at varselet fra den ansatte føles opp. Dersom saken krever ytterligere undersøkelser, er virksomhetsleder ansvarlig for at dette gjøres. Foresatte skal informeres. Plikt til å gripe inn I tillegg til å undersøke og varsle ledelsen har den ansatte også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. Hva plikten til å gripe inn innebærer avhenger av på hvilken måte eleven er krenket. Hensikten er å stanse den uønskede atferden så raskt som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Den ansatte plikter ikke å gripe inn fysisk dersom dette setter han/ henne selv i fare. Det kan være nødvendig å hente andre for å få hjelp, eller ringe politiet. Det er skolens ledelse som er ansvarlig for å ringe politiet i saker der det vurderes til å være nødvendig. Tiltak Etter at en sak er undersøkt, varslet om og eventuelt grepet inn i, vil det oftest være behov for å iverksette tiltak for å sikre elevens rett. Dette må vurderes konkret og skjønnsmessig i forhold til hva som er egnede tiltak og hvem disse innrettes mot. Det er ikke formulert noe krav i oppll. 9a-3 annet ledd om at skolen må fatte enkeltvedtak, slik det er når en elev eller foresatt ber om tiltak etter 9a-3 tredje ledd. Det fratar ikke virksomhetsleder et ansvar for å følge opp. Det må vurderes om de tiltakene/avgjørelsene som treffes er slik at de er bestemmende for rettighetene og pliktene til eleven, slik at det skal fattes et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. De foresatte kan, som en følge av at den ansatte har undersøkt, varslet og ev. grepet inn i en sak be om tiltak knyttet til elevens/elevenes psykososiale miljø. Det utløser krav til saksbehandling og vedtaksplikt jf. oppll. 9a-3, tredje ledd (se egen rutine). Uavhengig av om det fattes et enkeltvedtak eller ikke, må skolen kunne redegjøre skriftlig for de tiltakene de har tenkt å iverksette. Tiltakene skal evalueres og evt. justeres dersom de ikke er tilstrekkelige i forhold til å sikre elevens rett etter 9a-1. Alle ansatte skal gjøres kjent med rutinen for handlingsplikten. 2
2. Skolens rutine for handlingsplikten, jf. oppll. 9a-3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av Opplæringsloven 9a-1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Handlingsplikten er et ledd i å bidra til at denne retten oppfylles, og følger av 9a-3, andre ledd som lyder: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Den ansatte har kunnskap om, eller mistenker at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, eller at retten til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ikke er oppfylt på annen måte. Fase 2: Den ansattes handlingsplikt Det må vurderes konkret og skjønnsmessig i den enkelte saken hvilke rekkefølge pliktene inntrer. Noen ganger vil det være naturlig å undersøke, varsle og så gripe inn. Andre ganger å gripe inn, varsle og så undersøke eller å varsle gripe inn og undersøke. Handling Innhold Ansvar Gripe inn Dersom det er mulig og nødvendig skal Den ansatte den ansatte selv gripe inn, og evt. tilkalle hjelp ved behov. Undersøke saken Den ansatte skal alltid undersøke det de Den ansatte har fått kunnskap eller mistanke om. Varsle skolens ledelse 1. Virksomhetsleder skal alltid varsles skriftlig (eget skjema). Den ansatte 2. Virksomhetsleder arkiverer varslet i elevmappa. 3. Saken undersøkes ytterligere ved behov. Virksomhetsleder avgjør hvilke tiltak som skal settes i verk. 4. Foresatte informeres Virksomhetsleder Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer 3
Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen Oppfølging Innhold Ansvar Tiltak for å oppfylle elevens rett etter oppll. 9a-1 settes i verk Kontaktlærer og andre involverte ansatte gjennomfører tiltakene. Virksomhetsleder Evalueringsmøte(r) Tiltakene dokumenteres skriftlig og arkiveres i elevmappa. Virksomhetsleder vurderer i samråd med kontaktlærer, andre ansatte, foresatte og elev om tiltakene har ført til at elevens rett til et godt psykososialt miljø nå er oppfylt, jf. oppll. 9a-1. Tiltakene opprettholdes, endres, eller avsluttes på bakgrunn av en samlet vurdering. Evalueringsmøtet dokumenteres skriftlig og arkiveres i elevmappa. Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer 4
Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven 13, forvaltningsloven 13 Varsling ved kunnskap eller mistanke om krenkende ord og handlinger jf. oppll. 9a-3, annet ledd Navn på den/de som blir krenket Navn på den/de som krenker Det gjelder Sett kryss Bakgrunnsinformasjon Sett kryss Mobbing Egen observasjon Vold Den krenkede har selv varslet Rasisme En foresatt har varslet Diskriminering Annen ansatt har varslet Andre krenkende ord og handlinger Medelev har varslet Utfyllende kommentarer fra den ansatte: Dato:. Navn på den ansatte som har fylt ut skjema:. 5