Forslag til endringer i opplæringslova

Transkript

1 Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets

2 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget a) å gi og oppheve lover» Lovgivningsarbeidet består av følgende ledd: forberedende lovarbeid lovforslag komitébehandling behandling i Stortinget i to omganger sanksjonering av Kongen i statsråd

3 4 Ansvar «Elevene har rett og plikt til, og kan ikkje i same grad som vaksne velje sitt miljø. Når det er i samfunnet si interesse at elevane oppheld seg i skolen, bør det også være samfunnets sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at dette opphaldet blir til skade for dei.» - Ot.prp.nr.72 ( ) Foreldreansvaret Opplæringslova 2-1 femte ledd: «Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige a, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter»

4 5 Gjeldende lov: Begrepsforståelse Rett til et godt psykososialt miljø - 9a-1. Krenkende ord eller handlinger - 9a-3 andre og tredje ledd. Som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Forslag i ny lov: Rett til et trygt og godt skolemiljø - 9 A-2. Nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering, trakassering og annen krenkelse - 9 A-2. «krenkt eller på andre måtar ikkje har det trygt og godt på skolen» - 9 A-4.

5 6 Oversikt over foreslåtte endringer Ny aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt dersom det er ansatte som krenker elever. Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten Hjemmel for pålegg om retting og pålegg om tiltak ved brudd på aktivitetsplikten Hjemmel for tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av pålegg ved brudd på aktivitetsplikten Ny plikt for skolen til å informere elever og foreldre om reglene i kapitlet om skolemiljø

6 7 Virkeområdet 9 A-1 Verkeområde for kapitlet «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. For elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar oppretta i medhald av lova her, gjeld kapitlet med unntak av 9 A-9 og 9 A-10.» Videreføring av gjeldende rett, med en utvidelse av tidligere virkeområde, jf. leksehjelpsordningene.

7 8 Aktivitetsplikten Opplæringslova 9a-3 Første ledd: Systematisk arbeid Andre ledd: Handlingsplikt Tredje ledd: Vedtaksplikt Ny Opplæringslova 9 A-4 Begrepsendring fra handlingsplikt til aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten som foreslås er en videreføring av gjeldende rett med enkelte endringer og presiseringer.

8 9 Aktivitetsplikten forts. Formålet med aktivitetsplikten er å pålegge skolens ansatte plikt til å utføre ulike aktiviteter for at elevene skal kunne ha det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten består av flere delplikter: Plikt til å følge med Plikt til å undersøke Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle skoleledelsen Plikt til å varsle skoleeier Plikt til å sette inn tiltak

9 10 Aktivitetsplikten forts. Plikt til å følge med Plikten til å følge med på skolemiljøet fremgår ikke direkte av dagens ordlyd i 9a-3. Plikten til å følge med er en nødvendig forutsetning for at de ansatte skal kunne få mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. I praksis: Systematiske tiltak som inspeksjonsrutiner for friminutter og ulike kartlegginger blant alle elevene. Også tiltak rettet mot særskilt elever. I rettspraksis (Rt s. 146) er det understreket at skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet.

10 Elevens subjektive opplevelse 11 Plikt til å undersøke Aktivitetsplikten forts. Videreføring av gjeldende rett med presiseringer. Undersøkelsesplikten kan bli utløst på to måter: 1. «Ein tilsett som får mistanke om eller kjennskap til at ein elev blir krenkt eller på andre måtar ikkje har det trygt og godt på skolen, skal snarast undersøkje saka» Plikten til å undersøke gjelder mer enn vernet mot konkret krenkelser. Gjelder også når en elev ikke har det «trygt og godt» av andre årsaker. 2. «Dersom ein elev seier frå at han eller ho ikkje har det trygt og godt på skolen, skal saka alltid undersøkjast» Elever som sier i fra skal bli tatt på alvor.

11 12 Plikt til å undersøke forts. Aktivitetsplikten forts. Hvor langt gjelder undersøkelsesplikten? Avhengig av den konkrete situasjonen Formålet med undersøkelsen er å avdekke om eleven har det trygt og godt i sin skolehverdag. Dersom dette ikke er tilfelle, må undersøkelsen utvides til å finne ut hva som grunnen til dette. Målet med skolens undersøkelsen er videre å få nok informasjon til å kunne vurdere om det må settes inn tiltak, og i tilfelle hva slag tiltak som skal settes inn.

12 13 Plikt til å gripe inn Aktivitetsplikten forts. Videreføring av gjeldende rett. Ingen realitetsendring. Minner likevel på om: Plikten til å gripe inn er i praksis knyttet til situasjonen der en ansatt selv er vitne til at en elev utsettes for en krenkelse. Handling gjennom inngrep er umiddelbar og rettet mot en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Grensene for inngripen er at den ansatte ikke selv må krenke elever for å få dem til å stanse. Det kan i akutte og alvorlige tilfeller imidlertid oppstå situasjoner der nødverge eller nødrett likevel gjør det berettiget å gripe inn.

13 14 Aktivitetsplikten forts. Plikt til å varsle Endring i varslingsomfanget. Etter dagens regler skal skolens ledelse varsles dersom en ansatt får mistanke om eller kjennskap til at en elev utsettes for krenkelser. Foreslått endring: «varsle skoleleiinga om det trengst» I «alvorlege tilfelle» skal rektor varsle skoleeier. Som en del av plikten til systematisk arbeid bør skoler fastsette egne rutiner om varsling. Dette bør gjøres for å hjelpe de ansatte med vurderingen om varsling og for å sikre en omforent og felles praksis. Skjerpede varslingsregler der ansatte krenker elever. «Ein tilsett som får mistanke om eller kjennskap til at ein tilsett krenker ein elev, skal straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom ein i leiinga ved skolen står bak åtferda, skal den tilsette som har mistanke om eller kjennskap til krenkinga varsle skoleeigaren direkte.»

14 15 Aktivitetsplikten forts. Plikt til å sette inn tiltak Dette går ikke uttrykkelig fram av dagens lovtekst. Det foreslås nå at det skal framgå uttrykkelig av lovteksten at aktivitetsplikten innebærer en plikt til å sette inn tiltak som stanser krenkelser og sikrer at eleven kan ha det trygt og godt på skolen. Kravet til hvilke tiltak som skolen skal settes i verk er knyttet til deres virkning og funksjon. Tiltak må iverksettes for å stanse krenkelsene. Videre må tiltak iverksettes for å sikre at eleven kan ha det trygt og godt på skolen. Hvilke tiltak som skal settes inn, må til enhver tid bygge på en faglig vurdering ut fra tilgjengelig kunnskap om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser.

15 16 Aktivitetsplikten forts. Når er skolens aktivitetsplikt oppfylt? Baseres på en objektiv vurdering av hva som utløste aktivitetsplikten og hva skolen konkret har gjort i saken. Dersom skolen, etter å ha gjort nødvendige og tilstrekkelige undersøkelser, konkluderer med at eleven ikke er utsatt for en krenkelse eller at eleven kan ha det trygt og godt på skolen, er skolens aktivitetsplikt for dette tilfellet oppfylt I tilfeller der skolen etter å ha undersøkt saken derimot konkluderer med at en elev blir utsatt for krenkelser eller at forhold ved skolemiljøet gjør at eleven ikke kan ha det trygt og godt på skolen, skal skolen sette inn tiltak som retter opp dette. Dette betyr at aktivitetsplikten varer så lenge krenkelsene ikke er stanset og eleven ikke kan ha det trygt og godt på skolen. En praktisk konsekvens av dette er at dersom tiltak skolen i utgangspunktet satte inn ikke har fungert etter hensikten, må skolen fortsette arbeidet og sette inn andre tiltak. Aktivitetsplikten vil være oppfylt når skolen har gjort alt eleven og foreldrene med rimelighet kan kreve av den i form av tiltak og tilrettelegging for at eleven skal kunne ha et trygt og godt skolemiljø.

16 17 Dokumentasjonsplikt? Ulovfestet krav til forsvarlig saksbehandling Plikt til å notere ned opplysninger som har betydning for en sak som gjelder enkeltelever. «Departementet legger derfor til grunn at skolene også har en egeninteresse i å dokumentere hva de har vurdert og gjort i en enkeltsak gjennom notater, referater, utveksling av korrespondanse mv. Skolen kan da i ettertid vise at aktivitetsplikten er oppfylt. Hvordan skolens arbeid skal dokumenteres på en effektiv måte som samtidig sikrer etterprøvbarhet, kan etter departementets syn best vurderes og avgjøres lokalt.» «På bakgrunn av det generelle kravet til forsvarlig saksbehandling samt at skolene antas å ha en egeninteresse i å dokumentere oppfyllelse av aktivitetsplikten, anser departementet at det ikke er behov for en særskilt dokumentasjonsplikt knyttet til oppfyllelse av aktivitetsplikten. Departementet vil likevel understreke at det forventes at skolene nedtegner og oppbevarer opplysninger i et omfang og på en måte som er egnet til å kunne etterprøve om aktivitetsplikten er oppfylt.»

17 18 Håndhevingsordning for oppfølging av aktivitetsplikten Djupedalsutvalget: Gjeldende klageordning er ikke barnevennlig nok, ordningen er for lite tilgjengelig. Elever opplever at skolehverdagen deres ikke endres selv om de får medhold i klagesaken. Klageprosessen virker utmattende for elever og foreldre. I verste fall bidrar den til å øke konflikten mellom eleven og foreldrene på den ene siden og skolen og skoleeier på den andre siden. Departementet Dagens ordning fungerer ikke godt nok.

18 19 Håndhevingsordning forts. Nytt system for å overprøve skolens oppfyllelse av aktivitetsplikten. Målet er en enklere, raskere og tryggere håndhevingsordning. Hvem skal være håndhevingsmyndighet? Departementet har foreslått Fylkesmannen, med Utdanningsdirektoratet som klageinstans.

19 20 Håndhevingsordningen forts. Hvordan er det tenkt at håndhevingsordningen skal fungere? Håndhevingsmyndigheten skal vurdere om skolen har håndtert en sak i tråd med aktivitetsplikten. For å få en sak prøvd av Fylkesmannen må eleven eller foreldrene ha tatt opp saken med skolen først. Dersom dette vilkåret er oppfylt kan de melde saken til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil da vurdere saken.

20 21 Håndhevingsordningen forts. Fylkesmannen vil når en sak blir innmeldt fatte en eller flere av disse avgjørelsene: Avgjørelse om å avvise saken Avgjørelse av om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt eller ikke Avgjørelse om pålegg om retting Avgjørelse om pålegg om tiltak Pålegg kan også påklages av skoleeier. For å sikre gjennomføring av vedtatte pålegg, blir Fylkesmannen og klageinstansen gitt hjemmel til å fastsette tvangsmulkt overfor skoleeier. Avgjørelse om tvangsmulkt vil kunne bli påklaget. Fylkesmannens avgjørelser vil kunne bli påklaget til Utdanningsdirektoratet som klageinstans.

21 22 Informasjonsplikt 9 A-8 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i kapitlet her og om høvet til å ta saka inn for fylkesmannen etter 9 A-5. Regelen skal sikre at elevene og foreldrene får nok informasjon til å vurdere om elevens rettigheter er oppfylt og hvordan de kan gå fram for å sikre at rettighetene oppfylles. Det er ikke fastsatt krav til tidspunkt eller form for informasjonen. Det forutsettes at skolene finner en egnet måte å gjøre dette på, som sikrer at formålet med plikten blir oppfylt. Det er viktig at informasjon om reglene blir gitt på en forståelige måte.