Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,

Transkript

1 Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon telefaks Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest epost [email protected] Organisasjonsnummer mva Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Vår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen, Høringsuttalelse fra RKBU Vest, Uni Research Helse: «Høringsnotat. Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø)» Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern (RKBU Vest) viser til Kunnskapsdepartementets høringsnotat fra 20.april 2016 og sender med dette inn våre merknader til departementets høringsnotat. En arbeidsgruppe bestående av Stein Gorseth. Anita Skogstrand og Mona E. Solberg og har utarbeidet senterets merknader til de foreslåtte endringer i opplæringsloven. Vi har valgt å organisere høringssvaret omkring de viktigste endringene og noen overordnede kommentarer. Innspillene fra RKBU Vest gjelder primært det psykososiale miljøet og ikke det fysiske miljøet ( 9 A-6). Endringene i friskoleloven blir ikke kommentert spesielt. Overordnede kommentarer RKBU Vest hadde i sitt høringssvar til Djupedalutvalget mange innspill og kommentarer når det gjaldt forslagene til endringer i opplæringsloven. Vi var kritisk til å innføre begrepet «krenkelse» som et overordnet begrep fordi dette er et svært vidt begrep uten tilknytning til bestemte kriterier. Begrepet «krenkelse» ble også direkte knyttet til en aktivitetsplikt. Vi mente at aktivitetsplikten primært må knyttes til de mest alvorlige formene i det psykososiale miljøet som mobbing, vold, rasisme og diskriminering og at det var viktig at det ble presisert hva denne plikten faktisk gikk ut på. Vi la vekt på at det selvsagt var viktig å reagere på alle former for krenkelser, men at det lett kunne føre oppmerksomheten bort fra alvorlig mobbing og over på de mindre alvorlige krenkelsene da disse vil være mer synlige og lettere å håndtere. Vi har merket oss at departementet i sitt høringsnotat følger Djupedalutvalgets forslag om å bruke det utvidede krenkelsesbegrepet som grunnlag for endringene i opplæringsloven. Dersom dette skulle bli vedtatt, er det viktig at departementet definerer og gir eksempler på hvordan begrepet krenkelse bør forståes. I den nåværende veilederen til opplæringsloven er det gitt definisjoner av begrepene

2 2 mobbing, rasisme og diskriminering. RKBU Vest sin mangeårige erfaring fra antimobbearbeid i norske skoler viser at skolene har stor nytte av disse definisjonene. Dersom et vidt begrep som krenkelse skal kunne virke styrende for skolens praksis, bør det spesifiseres og avgrenses nærmere i veiledere og/eller retningslinjer til opplæringsloven. Departementet foreslår på samme måte som Djupedalutvalget å fjerne kravet om enkeltvedtak i saker som omhandler elevenes psykososiale skolemiljø, med noen få unntak. RKBU Vest mener dette ikke er et godt forslag og at elevens rettssikkerhet blir svekket ved å fjerne kravet om enkeltvedtak. Dette er spesielt viktig i saker hvor elevenes psykiske helse blir skadelidende. Kravet om å fatte et enkeltvedtak sikrer at skolene må ha en forsvarlig saksbehandling. Enkeltvedtaket sikrer også kvaliteten på selve arbeidet i saker som har med elevenes psykososiale skolemiljø å gjøre. RKBU Vest støtter departementets intensjon om at språket i teksten skal være lett å forstå og at reglene skal være enkle både å forstå og å følge. Dette vil lette skolenes arbeid med å følge opp endringene i opplæringsloven og friskoleloven. Disse innledende synspunktene ligger til grunn for de videre innspillene til Kunnskapsdepartementets høringsnotat. RKBU Vest vil kun kommentere de viktigste forslagene til endringer i opplæringslovens kapittel 9A. Kommentarer til enkeltparagrafer i forslagene til endringer i opplæringslovens kapittel 9A 9 A -1 Verkeområdet til kapitlet Det har vært noe uklart hva kapitel 9 A i opplæringsloven faktisk dekker. RKBU Vest støtter derfor at virkeområdet for kapitlet blir presisert og tatt inn i lovteksten. Vi støtter også at virkeområdet blir utvidet til å gjelde leksehjelpsordningen. 9 A -2 Retten til et trygt og godt skolemiljø RKBU Vest støtter at «skolemiljø» blir brukt som overordnet begrep for både det psykososiale og fysiske miljøet. Det er bra at det uklare begrepet «læringsmiljø» ikke blir brukt i lovteksten. RKBU Vest støtter også at departementet har lagt til ordet «trygt» i formuleringen «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremmer helse trivsel og læring». «Trygt og godt» presiserer elevenes individuelle rettigheter og er samtidig fundamentet for elevens psykiske helse. RKBU Vest støtter at «skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing, vald, diskriminering, trakassering og anna krenking», og at denne formuleringen blir tatt inn i lovteksten.

3 3 9 A-3 Systematisk arbeid Arbeidet mot mobbing og andre typer krenkelser er ikke tidsavgrenset og det kreves derfor at skolene arbeider systematisk med dette temaet. RKBU Vest støtter at ansvaret for dette arbeidet plasseres direkte hos rektor og ikke som tidligere hos skoleledelsen. RKBU Vest mener det er uheldig at ordet «internkontroll» ikke er med i forslaget til ny lovtekst. Hovedhensikten med internkontroll er at lovpålagte krav blir innfridd. Internkontrollen skal være skriftlig slik at tilsynsmyndigheten og andre kan vurdere om skolenes systematiske arbeid på det psykososiale området er godt nok. Internkontroll er dessuten et viktig og presist begrep i arbeidsmiljøloven og i arbeidet som omhandler helse, miljø og sikkerhet for voksne i arbeidslivet. Elever bør få et tilsvarende vern i opplæringsloven. Å bruke dette begrepet i selve lovteksten vil være et tydelig signal fra statlige myndigheter til landets skoler og skoleeiere om at arbeidet med elevenes «arbeidsmiljø» skal være langsiktig, systematisk og ha krav til skriftlig dokumentasjon. RKBU Vest mener derfor at ordet «internkontroll» må være med i lovteksten slik som i nåværende kapittel 9 A -4; «Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)». 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Forslaget til lovtekst, første ledd; «Alle tilsette ved skolen skal følgje med på om elevane har det trygt og godt på skolen». RKBU Vest støtter at det skal være en plikt for alle ansatte å følge med for å sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Forslaget til lovtekst, andre ledd; «Ein tilsett som får mistanke om eller kjennskap til at ein elev blir krenkt eller på andre måtar ikkje har det trygt og godt på skolen, skal snarast undersøkje saka og varsle skoleleleiinga om det trengs. Om det er mogleg, skal den tilsette sjølv gripe inn. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle». RKBU Vest mener at formuleringen «om det trengst» er uheldig og må strykes. Det vil overlate for mye til skjønn hos den enkelte ansatt. Ved for eksempel de indirekte formene for mobbing kan det være vanskelig å få øye på hva som faktisk skjer mellom elevene. Også når det gjelder de mer direkte formene for mobbing kan det være vanskelig for skolens personale å avgjøre alvorlighetsgraden i det som skjer. Udramatiske og uskyldige hendelser som skjer gjentatte ganger i løpet av en dag eller en uke kan være en stor belastning for de som utsettes for det. Det er derfor viktig at skoleledelsen har oppdatert og fullgod informasjon om hvilke hendelser som skjer på skolen. Det vil være et viktig bidrag til å kunne oppdage og avdekke alvorlige mobbesaker. I mange saker har skolene holdt alvorlige mobbesaker internt i skolen uten at skoleeieren har blitt informert. Det har noen ganger hatt alvorlige konsekvenser. RKBU

4 4 Vest støtter derfor at det blir tatt inn i lovteksten at rektor har en plikt til å varsle skoleeieren i alvorlige saker. Forslaget til lovtekst, tredje ledd; «Dersom ein elev seier frå at han eller ho ikkje har det trygt og godt på skolen, skal saka alltid undersøkjast» RKBU Vest støtter at saker som omhandler elevenes psykososiale skolemiljø alltid skal undersøkes og at det må være et krav om at undersøkelsene må dokumenteres skriftlig. Forslaget til lovtekst, fjerde ledd: «Skolen skal setje ein stoppar for krenkingar og syte for at eleven kan ha det trygt og godt på skolen» RKBU Vest gir sin tilslutning til at skolen ved rektor har plikt til å stoppe alle typer krenkelser slik at elevens rett etter 9 A-2 blir oppfylt. Forslaget til lovtekst, femte ledd: «Ein tilsett som får mistanke om eller kjennskap til at ein tilsett krenkjer ein elev, skal straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom ein i leiinga ved skolen står bak åtferda, skal den tilsette som har mistanke om eller kjennskap til krenkinga varsle skoleeigaren direkte. Undersøking og tiltak etter andre og tredje ledd skal iversetjast straks.» RKBU Vest støtter at det i lovteksten blir tatt inn et ledd om hva som skal skje når voksne krenker en elev. Kravet om at skoleeier skal varsles direkte hvis en i skoleledelsen krenker en elev, er nødvendig. I praksis kan denne type varsling være vanskelig å gjennomføre. De som varsler om denne type hendelser, må derfor sikres et vern mot at varsling ikke får konsekvenser for dem personlig og deres tilsettelsesforhold. 9 A-5. Oppfølging av at skolen har brote aktivitetsplikta si Forslaget til lovtekst, første ledd: «Dersom ein elev meiner at skolen har brote aktivitetsplikta etter 9 A-4, og saka er teken opp med skolen, kan dei melde saka til fylkesmannen». Dagens lovverk gir mulighet til at en sak kan sendes til fylkesmannen dersom skolen ikke fatter et enkeltvedtak etter å ha mottatt en henstilling. RKBU Vest gir sin tilslutning til at en sak kan meldes direkte til fylkesmannen. Forslaget til lovtekst, andre ledd: «Fylkesmannen avgjer om skolen har handsama saka i samsvar med 9 A-4. Dersom saka ikkje har vore teken opp med skolen, skal fylkesmannen avvise ho. Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal syte for at involverte elever blir høyrde». RKBU Vest sin erfaring i denne type saker er at skolen har en sterk definisjonsmakt og kan definere selv alvorlige mobbesaker som konflikter og uskyldige krenkelser. Elevene og deres foreldre er ikke profesjonelle aktører som har kunnskap om og vet hvordan de skal «ta opp» saken med skolen. Det må være en klar forutsetning at «har vore teken opp med skolen» må forstås på en mild måte i betydningen gitt «skolen informasjon om»/«fått kunnskap om» tilsvarende dagens ordning etter

5 5 forvaltningsloven («Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak»). Forslaget til lovtekst, tredje ledd: «Kjem fylkesmannen til at skolen har brote plikta etter 9 A-4, kan fylkesmannen vedta pålegg om tiltak og pålegg om retting. Det skal setjast ei frist for gjennomføringa av slike pålegg.» RKBU Vest sin erfaring med denne type saker er at det kun har blitt en skriftlig kommunikasjon om selve saken. Det skyldes i hovedsak at fylkesmannen ikke har hatt maktmidler tilgjengelig eller ikke har villet bruke tilgjengelige maktmidler for å få slutt på en uholdbar situasjon for en elev. Det er derfor helt nødvendig at fylkesmannen kan vedta et «pålegg om retting» og at det skal settes en frist for «gjennomføringa av slike pålegg. Forslaget til lovtekst, fjerde ledd: «Dei som har meldt saka til fylkesmannen, kan klaga på avgjerda til fylkesmannen. Kommunar og fylkeskommunar kan klaga på pålegg etter tredje ledd. Reglane om enkeltvedtak og om klage gjeld for handsaminga av slike saker» RKBU Vest støtter at det skal være klagerett på fylkesmannens vedtak. Dette vil sikre at en sak ikke stopper opp hvis det er stor uenighet om saken. Det er også bra at reglene for enkeltvedtak og klage ligger til grunn for håndteringen av slike saker. 9 A-7. Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet RKBU Vest støtter at elevene skal ha en betydelig innflytelse både på planlegging og på gjennomføring av arbeidet for et godt skolemiljø. Det er bra at elevrådet kan oppnevne representanter for å ivareta elevenes interesser og at de skal få den informasjonen de trenger for å gjøre dette arbeidet. Vi støtter også at elevrepresentantene skal få opplæring i dette arbeidet. 9A -8 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg RKBU Vest støtter at skolen skal informere elevene og foreldrene om deres rettigheter som gjelder 9 A-5. Dette er helt nødvendig for at aktivitetsplikten skal kunne fungere. Det må være et krav om at informasjonsplikten må være en fast del av skolenes rutiner og være et sjekkpunkt i skolenes internkontroll. 9 A-9 Ordensreglementet RKBU Vest mener at ordensreglementet er viktig for å kunne regulere elevenes plikter og rettigheter. Vår erfaring er at det ofte har vært liten sammenheng mellom de tiltak som har vært satt i verk i en sak og hvilke tiltak som faktisk har vært nedfelt i skolenes

6 6 ordensreglement. RKBU Vest støtter derfor at det er nødvendig å ta bestemmelsene om ordensreglementet inn i kapittel 9A. Slik RKBU Vest ser det, er det også nødvendig å regulere hva ordensreglementet faktisk skal inneholde. Departementet foreslår at det er kommunen og fylkeskommunen som gjennom forskrift skal gjøre dette. RKBU Vest mener at innholdet i ordensreglementet må fastsettes direkte i opplæringsloven. Dette vil gi grunnlag for lik praksis over hele landet og det vil ivareta elevenes rettsikkerhet på en god og oversiktlig måte. 9 A-10 Tiltak etter brot på ordensreglementet RKBU Vest støtter prinsippet om at sanksjonene i ordensreglementet skal være rimelige og forholdsmessige; forbud mot kollektiv straff, plikt til å vurdere andre tiltak før utvisning, elevenes rett til å uttale seg før et vedtak blir fattet og at foreldrene til barn på 1-7 årstrinn skal varsles før et barn blir bortvist for resten av dagen. 9A-10 Tvangsmulkt RKBU Vest støtter at fylkesmannen og klageinstansen kan gi tvangsmulkt for skoleeieren. For at dette virkemidlet skal ha noen vesentlig betydning, er det en forutsetning at departementet i sin forskrift sørger for at satsene blir såpass betydelige at de bidrar til at skoleeieren raskt retter opp påleggene som er gitt av fylkesmannen slik at lovens bestemmelser blir oppfylt. 9A-12 Straffeansvar RKBU Vest støtter at straffeansvaret blir opprettholdt som i nåværende lov ( 9 A-7) selv om det har hatt liten betydning og knapt nok har vært i bruk. For at denne bestemmelsen skal ha styrket betydning i framtida må den bli en levende del av tiltakene i praktiseringen av opplæringsloven. På vegne av RKBU Vest, Uni Research Helse Vennlig hilsen Mona E. Solberg (e.f.) Forsker Tlf /