Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Transkript

1

2 Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

3 Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken.

4

5 De største endringene: 1) Lovfestet krav til nulltoleranse 2) Tydeligere aktivitetsplikt 3) Ny håndhevingsordning 4) Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

6 FN s barnekonvensjon Barnekonvensjonen art. 19 gir barn beskyttelse mot fysisk og psykisk vold som mobbing. Fire prinsipper: 1. Barn rett til vern mot diskriminering (art. 2) 2. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (art. 3) 3. Retten til liv og plikten til å sikre utvikling (art. 3) 4. Barns rett til å bli hørt (art. 12)

7 Grunnloven 104 «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.»

8 Opplæringslova 9 A-4 femte ledd «Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene skal være et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.» Gjelder i alle skolens vurderinger og handlinger for å oppfylle aktivitetsplikten. Gjelder for alle elever som er påvirket og involvert i saken. En elev som har krenket eller mistenkes for å ha krenket har samme rett til å blir hørt som offeret for krenkelsen.

9 En individuell rett til et trygt og godt skolemiljø

10 9 A-2 Hvilket vern gir opplæringsloven? Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende.

11 Virkeområde til opplæringslovens 9 A

12 9 A-1: «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.»

13 Drøft med sidemannen: Hvilket ansvar har skolene når årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt på skolen, skyldes hendelser utenfor skoletiden?

14 Prop. 57, 9 A-1 Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø): «At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilværelse på skolen altså sitt skolemiljø preges negativt av det. Dette er blant annet aktuelt i forbindelse med digital mobbing, der krenkelsene typisk kan skje utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen.»

15 Skolens ansvar aktivitetsplikt utenfor skoletiden? De ansatte i skolen har ikke samme mulighet eller plikt til å følge med og gripe inn utenfor skoletiden. Skolen skal ta tak saken å søke etter alle egnede måter å hjelpe eleven på. Skolen må aktivt søke etter mulige og egnede tiltak - Tverrfaglig samarbeid - Foreldresamarbeid - Digital dømmekraft

16 Systematisk arbeid

17 Faser i skolens systemrettede arbeid: Fase 1: Fase 2: Fase 3: Fase 4: Fase 5: Fase 6: Kartlegging av kravene i opplæringsloven kapittel 9 A Fastsetting av konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Utarbeidelse av et system for oppfølging av kravene i kapittel 9 A Implementering av systemet blant de ansatte Kontinuerlig, aktivt og systematisk skolemiljøarbeid i samsvar med systemet. Jevnlig evaluering av skolens system og systemrettede arbeid

18 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.»

19 «Nulltoleranse» Hva betyr det?

20 9 A-9: Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A-6.

21 Nullmobbing.no På nullmobbing.no finner du informasjon om hvilke rettigheter elever og foreldre har hva man kan gjøre hvis man opplever mobbing hvem man kan ta kontakt med hvordan melde fra om mobbing

22 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Samarbeidsutvalget, skoleutvalget, skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrene skal: - holdes orientert om alt som er viktig for skolemiljøet - så tidlig som mulig tas med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen - ha rett til å uttale seg og komme med innspill i alle saker som har betydning for skolemiljøet.

23 Hva legger du i «alt som er viktig for skolemiljøet»?

24 Taushetspliktens muligheter og begrensninger i det tverrfaglige arbeidet 21. November Kulturhuset i Grimstad Advokat Knut O. Bjønnes

25 Individrettet arbeid - Aktivitetsplikten

26 Skolen skal følge med på at elevene har det det trygt og godt på skolen gripe inn og stoppe det med en gang, hvis det er mulig si ifra til rektor undersøke det som har skjedd lage en plan med tiltak Hvis en elev opplever å bli mobbet eller krenket av en lærer eller andre som jobber på skolen, har skolen et ekstra ansvar for å følge opp saken.

27 Hvem har aktivitetsplikt? Alle som arbeider på skolen = ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen. «En vid plikt er viktig for best mulig å skape sikkerhet for at alle i elevenes omgivelser er årvåkne og tar affære dersom en elev ikke har det godt på skole. For å oppnå dette mener departementet at aktivitetsplikten må gjelde for alle som arbeider eller yter tjeneste på skolen.»

28 Fem delplikter

29 Alle ansatte

30 Delplikt 1: Følge med Plikt for alle ansatte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Krever at den enkelte ansatte har kompetanse til å vite hva de skal se etter.

31 - Hva pleier du å gjøre for å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø?

32

33 Særskilt sårbare elever- skjerpet ansvar Prop. 57 L - enkelte grupper elever er overrepresentert blant de som krenkes. Skolene må kjenne til dette og følge særskilt med på hvordan disse elevene har det på skolen. Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser og viser til at det gjennom rettspraksis er understreket at skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. (Rt s. 146)

34 Systematisk arbeid Følge med Følge med- plikten må ses i sammenheng med skolens systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det godt og trygt på skolen, jf. ny 9A-3. Jo, bedre og mer systematisk de ansatte følger med, desto større mulighet er det for at utfordringer i skolemiljøet eller enkeltelevers vansker oppdages på et tidlig tidspunkt.

35 Alle ansatte

36 Delplikt 2 Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Handlingen skjer umiddelbart og den er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. F.eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv.

37 Delplikt 2 Gripe inn Åpner ikke for bruk av tvang og makt Bruk av fysisk makt kan være i strid med oppl. 9A-10, som bl.a innebærer at elever ikke skal refses fysisk eller utsettes for annen krenkende behandling. I barneloven 30 tredje ledd står det at barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Barnekonvensjonen art. 19 og art. 28 innebærer også begrensninger i bruk av fysisk makt overfor elevene Plikten til å gripe inn kan være begrenset av straffelovens bestemmelser. Dette må vurderes opp mot grensen til hva som er lovlig. For eksempel oppstiller straffeloven 271 forbud mot kroppskrenkelse. Dersom en handling regnes som kroppskrenkelse, vil den normalt være straffbar.

38 Delplikt 2 Gripe inn Nødrett og nødverge Reglene om nødrett og nødverge kan likevel gi grunnlag for å gripe inn på en slik måte som ellers er straffbar og ulovlig. Denne unntaksregelen er veldig streng, og det er bare adgang til å bruke retten til nødverge og nødrett i helt ekstraordinære tilfeller. Det kan for eksempel være nødvendig å bruke fysisk makt for å stoppe slåsskamper eller beskytte elever eller seg selv mot en truende og voldelig elev.

39 Systematisk arbeid Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Rektor skal sørge for at de ansatte kjenner til plikten til å gripe inn og grensene for dette, men også at de har kompetanse til å gjøre dette. Skoleeier skal ha et system som gir de ansatte nødvendig kompetanseutvikling, jf

40 - Hvordan sikrer dere at elever ikke blir krenket når ansatte griper inn?

41 Alle ansatte

42 Delplikt 3 Varsle rektor I Prop. 57 L: viderefører plikten for alle ansatte i skolen til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Bidrar til overordnet og fullstendig oversikt samt at saken løses på riktig nivå. Rektor kan delegere oppgaven, men rektor har alltid ansvaret for at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Nytt: Rektor har også en plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller

43 Systematisk arbeid Varsle rektor Å utarbeide og gjennomføre rutiner for varsling er en del av skolens systematiske arbeid etter 9 A-3. Skal ha rutiner for varsling, f. eks. hvilke saker som skal varsles straks, og hvilke andre intervaller eller tidspunkter skolen skal operere med. Prop. 57 L - forutsetter at ledelsen og de ansatte på den enkelte skole finner frem til gode løsninger for hvordan varsling skal skje og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas.

44 I Elevundersøkelsen for 2016 svarte 1,8 prosent av elevene at de var blitt mobbet av en voksen på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere

45 Ny 9 A-5 Skjerpet aktivitetsplikt der ansatte krenker elever «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.»

46 Forholdet til arbeidsmiljøloven Prosessen med å undersøke og eventuelt sette inn tiltak må gjennomføres både effektivt og så raskt som forsvarlig, og tiltakene som settes inn må være tilpasset det saksforholdet som undersøkelsene avdekker. Hvis undersøkelsene viser at en ansatt har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot den aktuelle ansatte. Hvilke tiltak og reaksjoner som kan være aktuelle mot den ansatte, styres blant annet av arbeidsrettslige regler. Reaksjoner overfor den ansatte er ikke regulert i opplæringsloven.

47 Når en elev opplever at en ansatt ikke liker en, hva bør skolen gjøre?

48 Skolen

49 Delplikt 4 - Undersøkelsesplikten Lav terskel utløses ALLTID dersom en elev sier ifra - barnets opplevelse skal anerkjennes. Undersøkelse skal igangsettes snarest mulig. Skaffe seg forsvarlig grunnlag for å følge opp saken. Ofte behov for flere undersøkelser. Handler ikke om å fremskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd!!

50 Spørsmål gutt 15 år Hei folkens! Jeg er en 15 år gammel gutt og går på ungdomskole. Sist uke begynte denne skolen med visse regler. Skolen hadde fått mistankte til at visse elever hadde tatt bilder på skolen. Etter dette begynte de å sjekke gjennom bildene på alle elektroniske dingser de fikk tak i. Så begynte jeg å en venn å klage på dette og sa at dette ikke høres helt rett ut, da fikk vi bare en advarsel. Dette gjentok seg og vi fikk i en klasseråds-time advarslen om at alt MOBILT nettbruk på skolen ville bli spionert på. Jeg og den samme vennen begynte å stusse litt, for det virker ikke helt troverdig eller lovlig at skolen kunne sjekke det mobile nettverket... Eventuelle svar og tips angående dette vil bli svært satt pris på! ;) Takk En frustrert elev

51 Barnekonvensjonen art. 16 «1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.»

52 Systematisk arbeid - undersøkelsesplikten Skolen må ha rutiner og kompetanse til å undersøke og avdekke på egna, tilstrekkelige og lovlige måter. F.eks samtaler, observasjon, ikke anonyme undersøkelser, kartleggingsverktøy og sosiogram. Nødvendig med kollektivt ansvar og samarbeid.

53 Hva gjør skolen når dere har undersøkt saken, men ikke ser noen tegn på krenkelser eller mobbing? Finnes det tilfeller skolen ikke lager en aktivitetsplan etter undersøkelser?

54 Skolen

55 Delplikt 5 - Tiltak Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Uavhengig av årsak. Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak. Faglig vurdering. Skolen må vurdere hva som er barnets beste også der eleven ikke ønsker tiltak. Omfatter også oppfølging, evaluering, evt. endre tiltak.

56 Systematisk arbeid plikt til å sette inn tiltak En viktig forutsetning for tiltaksplikten er at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om hva som er egnet, lovlige og tilstrekkelige tiltak. Skolen må ha rutine for å følge opp tiltakene sine i de enkelte sakene, evaluere virkningene og eventuelt legge til eller endre tiltak hvis det er nødvendig for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø. Et egnet tiltak skal gjøre det som er tilstrekkelig for å gi eleven et trygt og godt skolemiljø.

57 Dokumentasjonskravene

58 Todelt dokumentasjonskrav: 9 A-4(7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten 9 A-4(6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen.

59 Aktivitetsplanen Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere -Ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. 1) Hvilket problem tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres

60 Dokumentasjon av hva blir gjort i den enkelte saken Skolen må dokumentere skriftlig hvilke tiltak som har blitt gjort for å løse enkeltsaken. Det vil variere fra sak til sak hvor mye som skal dokumenteres. Dokumentasjonen gjelder arbeidet skolen gjør for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak er oppfylt i den enkelte saken.

61 Håndhevingsordningen

62 Melde saken til fylkesmannen Hvis du mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan du melde saken til fylkesmannen. Først må du ha tatt opp saken med rektor på skolen. Det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor. Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå. Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med fylkesmannen. Fylkesmannen skal finne ut om skolen har gjort jobben sin, og bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven får det trygt og godt på skolen.

63 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal vurdere om skolen har oppfylt aktivitetsplikten. Dersom aktivitetsplikten ikke er oppfylt kan Fylkesmannen vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Dette gjøres i form av et enkeltvedtak. Fylkesmannen kan: kreve at skolen/skoleeier finner en løsning på saken. vedta hvilke undersøkelser/tiltak som skal settes inn. sette frist, og knytte tvangsmulkt til vedtaket. En sak hos Fylkesmannen setter ikke skolens plikter i bero. Privatpersoner kan påklage Fylkesmannens vedtak til Udir.

64 Når er aktivitetsplikten oppfylt? FM må vurdere faktagrunnlaget i saken opp mot hva som etter en faglig vurdering er rimelig å forvente av skolen i den aktuelle saken. Dersom skolen har gjort det som er rimelig å forvente for å sikre et trygt og godt skolemiljø, vil konklusjonen være at skolen har oppfylt aktivitetsplikten. I Prop. 57 L sies det at det i rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på: Hva som er gjort Hvilken kunnskap som er tilgjengelig i fagmiljøene mv. Ytre omstendigheter som f. eks tidsrommet skolen handlet innenfor Samt: vurdere skolens planer for videre tiltak og arbeid for å trygge eleven

65 Enklere Raskere Tryggere

66 Trygt og godt

67 Takk for oss!