Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del Temadager regional- og sentralnett, 31. mai 2007 Lars Svindal,
Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene
Organisering av sentralnettet eier om lag 85 prosent av sentralnettet 24 selskap eier resten Total inntektsramme for sentralnettet i 2007 (inkl. innleie) utgjør 3855 millioner kroner har 70 sentralnettskunder Kundene deles i tre kundegrupper Produksjon Kraftintensiv industri Øvrig forbruk Sentralnettets utstrekning er gjenstand for drøfting med brukerorganisasjonene i hvert enkelt tilfelle Nye linjer Nye anlegg, for eksempel SVC-anlegg Eksisterende anlegg som ønskes inntatt i sentralnettet fordrer saksgang mot NVE
Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene
Rammeverk for priser Energiloven med tilhørende forskriftsverk Monopolregulering (inntektsrammen) Bestemmelser for utforming av tariffen EU-regulering Stortingsmeldinger NVEs forvaltningspraksis på området
Energiloven med tilhørende forskriftsverk Viktige punkt: Nettselskapet plikter å tilby alle som etterspør nettjenester ikke-diskriminerende punkttariffer på objektive vilkår Tariffen skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet Tariffen kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold
EUs føringer Kommisjonen vedtok i 2003 Elmarkedspakke 2 Direktiv og forordning Direktivet implementert i Norge og stiller bl.a. krav om: Åpning av markedet for alle kunder Regulator Krav til organisering av TSO Tariffer ikke særskilt omtalt, kun krav om tredjepartsadgang Forordningen implementert ordrett i norsk lov Tariffer er omtalt i egen artikkel Gir føringer for tarifferingsprinsipper (f.eks. at de ikke skal være avstandsbestemte) Slår fast at produksjon skal betale lavere tariff enn forbruk
EUs utkast til retningslinjer for tariffer Tariffretningslinjene skal hjemles i forordningen kan ta tid før endelig vedtak Egne retningslinjer for transitt vedtas samtidig med retningslinjene for tariff Nivå på innmatingstariffen (fast ledd) bestemmes i retningslinjene Det tillates regional tilpasning Innmatingstariffen i Norden skal være maksimalt 0,7 /MWh (0,56øre/kWh) Alle har lavere nivå bortsett fra UK (maks 2,5 /MWh) De fleste europeiske land har satt innmatingstariff lik 0
Praksis i Europa Store forskjeller i tariffprinsipper og -nivå i Europa Bare Finland, Sverige og Nederland har lavere total tariff enn Norge 30 25 20 15 10 5 0 /MWh Land: Andel betalt av prod.: Andel betalt av forbruk: Norge 34 % 66 % Sverige 25 % 75 % Danmark 2 % 98 % Finland 7 % 93 % Austria Czech Republic France Germany Great Britain Greece Hungary Ireland Italy Lithuania Netherlands Norway Poland Portugal Romania Slovak Rep Slovenia Spain Sweden Belgium Infrastructure Losses System Services Non related TSO Denmark East Denmark West Estonia Finland Kilde: ETSO Tariffs Task Force, Overview of transmission tariffs in Europe: Synthesis 2005
Europa og Norge Ja, Europa påvirker Norge Påvirking blant annet gjennom: Lover og regler og derigjennom organisering av sektoren Ny elmarkedspakke vil komme Krav til tariffutforming og -nivå Transittoppgjør (ITC) har sterkt fokus på å følge opp og påvirke utviklingen i Europa For eksempel lederrolle i arbeidet med ny modell for transitt
Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene
Utfordringer i Norden fra et norsk ståsted Ønskelig med harmonisering av energiledd Kun Norge og Sverige som har energiledd Enighet med Sverige om prinsipper for marginaltap Felles metodikk og hyppighet for beregning og prissetting burde vært harmonisert Ville gitt en korrekt prising mellom de viktigste vannkraftområdene Likevel viktig at Norge gir best mulig prissignaler Norge gjennom energileddet har de siste årene konsentrert det nordiske arbeidet på andre områder enn tariff Flaskehalshåndtering Balanseavregning
Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene
Energileddet 2007 Innføring av ukentlig oppdaterte marginaltapsatser fra 01.01.2007 Tidligere (1998-2006) ble satsene oppdatert 6 ganger årlig Varslingstid redusert fra 2 uker til 3 dager Prognoser og marginaltapsberegninger integrert i én modell (SAMLAST) Ny nordisk Samlastmodell Økt fokus på prognoser og kontinuerlig evaluering/forbedring Ukentlig oppdatering av magasinfylling, forbruksprognoser, revisjoner etc. Mulighet for å hensynta kortsiktige og mer uventede endringer i sentrale markedsdrivere Bedret webløsning Valg av format, filtrering (kunde, nett etc.), historikk med mer Kontinuerlig videreutvikling av verktøy og rutiner Evaluering av den nye ordningen i løpet av 2007
Bakgrunn for endringen (1) For lang tid mellom prognosetidspunkt og gjeldende uke Beregningsperiode Samlast PSS/E Varslingstid Gjeldende marginaltapssatser Tidligere Uker -4-3 -2-1 0 1 8 / 10 Magasinstatus Satser på Internett Marginaltapsatser på basis av magasinstatus og prognoser 12-14 uker tilbake i tid Varslingstid Beregningsperiode Gjeldende satser I dag Uker -4-3 -2-1 0 1 8 / 10 Magasinstatus Satser på Internett
Bakgrunn for endringen (2) For lang tid mellom prognosetidspunkt og gjeldende uke For store avvik mellom prognostisert flyt og reell flyt Total eksport fra Norge (gjennomsnitt per uke) - Reelle data vs Samlastprognoser 2006 Peak (reelle data) D (samlastprognoser) 4 000 3 000 2 000 1 000 0-1 000-2 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Bakgrunn for endringen (3) For lang tid mellom prognosetidspunkt og gjeldende uke For store avvik mellom prognostisert flyt og reell flyt Gjennomsnittsbetraktninger over 8-10 uker Total eksport fra Norge (gjennomsnitt per uke) - Reelle data vs Samlastprognoser 2006 Peak (reelle data) D (samlastprognoser) 4 000 3 000 2 000 1 000 0-1 000-2 000 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Resultater så langt Klar forbedring fra 8-ukers prognoser Riktigere signaler, riktigere kostnadsfordeling Stadig bedre prognoser Mer forståelse og kunnskap om sammenhenger marginaltap flyt marked Fortsatt forbedringsområder kontinuerlig evaluering og videreutvikling 4000 3000 NORGE - SVERIGE 4000 3000 NORGE total EXPORT 2000 2000 1000 1000 0 0-1000 -1000-2000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Reell flyt DAG -2000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Reell flyt DAG Samlastprognoser DAG Samlastprognoser DAG
Disposisjon Organisering av sentralnettet Påvirker utviklingen i Europa Norge? Norske og nordiske tariffutfordringer Energileddet i sentralnettstariffen noe nytt? Økte sentralnettskostnader en utfordring for tariffene
Prisstrategi 2007-2009 legger føringer for tariffen framover Prisstrategien omhandler fordeling gjennom fastleddet Produksjon skal betale 0,56 øre/kwh Forbruk tarifferes etter k-faktormodellen Alle kundegrupper bidrar til å dekke økte kostnader Ordningen med nettbegrunnet innfasingstariff videreføres Ukentlig beregning av marginaltapssatser for beregning av energileddet
Kostnadsutviklingen for kundegruppene Prognose 2007 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 Energiledd Faste ledd 2005 2006 2007 øre/kwh 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Produksjon Industri Øvrig forbruk Produksjon Industri Øvrig forbruk Produksjon Industri Øvrig forbruk
Prognose for kostnadsutvikling i sentralnettet Kostnader sentralnett 2006-2015 - Faste 2006-kr mill kr 4 500 4 300 4 100 3 900 3 700 3 500 3 300 3 100 2 900 2 700 2 500 Kostnader sentralnett * År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År 2015 *) fratrukket flaskehalsinntekter og netto handelsinntekter NorNed. Inkl. reservekraft
Tariff uttak 2006-2012 (faste 2006-kr) Tariff uttak 2006-2012 (Faste 2006-kr) 220 200 180 kr/kw 160 140 120 100 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012
Tilbakemeldinger fra kundene på prisstrategien Støtter s bruk av k-faktormodellen Men for øvrig vil alle betale mindre Produsenter ønsker mer harmonisering av fastleddet Industrien foretrekker forutsigbarhet Øvrige forbruk ønsker mer rettferdig spleiselag Positive til ordning med nettbegrunnet innfasingstariff Sentralnettet er et spleiselag
Utfordringer framover Store investeringer (19 mrd kr neste 10 år) Økte systemdriftskostnader Høyere volum og priser på system- og balansetjenester Transittkostnader Ekstraordinære SAKS kostnader Nye rammebetingelser for eksempel elektrifisering av petroleumsvirksomhet onshore/offshore kan gi betydelige økte investeringskostnader