OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Svein Erik Morseth Referanse SVMO/2014/229-13/45/2 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/5 26.01.2015 Ileggelse av overtredelsesgebyr for utført rivningsarbeider uten nødvendig tillatelse på gnr. 45 bnr. 2 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Oppdal kommune mottok 18.02.2014 søknad om tillatelse til riving av fjøs med låve på eiendommen Nordigard, gnr. 45 bnr. 2. Tiltakshaver er Kyrre Riise. I matrikkelen er bygningen, bygningsnr. 183799304, registrert som kulturminne, referanse 16340012050. Bygningsmyndigheten sendte derfor den 06.03.2014 saken til Sør-Trøndelag fylkeskommune for uttalelse. Kopi av oversendelsen ble sendt tiltakshaver. I epost fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 02.04.2014, ble bygningsmyndigheten gjort oppmerksom på at rivningsarbeidene var påstartet uten at nødvendig tillatelser var gitt. På bakgrunn av denne eposten gjennomførte bygningsmyndigheten en befaring av tiltaket 03.04.2014 og kunne konstantere at rivningsarbeider var påstartet uten at rivningstillatelse var gitt. Det ble fotodokumentert hvor langt rivningen hadde kommet. På bakgrunn av dette gjorde bygningsmyndigheten vedtak om stans og opphør med øyeblikkelig virkning etter Plan- og bygningsloven (pbl) 32-4. Tiltakshaver ble gjort kjent med avgjørelsen pr. telefon og epost 03.04.2014 og skriftlig meddelt 04.04.2014, vedtaknr. 14/67. 26.05.2014 mottok Oppdal kommune høringsuttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. De frarådet at rivetillatelse ble gitt på grunn av historisk verdi. 28.05.2014 registrerte bygningsmyndigheten at det var blitt utført ytterligere rivningsarbeider på bygningen. Dette etter at vedtak om øyeblikkelig stans og opphør av rivningsaktiviteter etter pbl 32-4 ble gitt og tiltakshaver ble gjort kjent med vedtaket. Dette ble fotodokumentert av bygningsmyndigheten. 08.07.2014 var bygningsmyndigheten på ny befaring sammen med tiltakshaver i forbindelse med vurdering av rivningssøknaden. Det ble observert at det var foretatt ytterligere rivningsarbeider siden forrige befaring den 28.05.2014. Dette ble fotodokumentert.
17.07.2014 ga bygningsmyndigheten tillatelse etter pbl 20-2 til riving av bygningen, vedtaknr. 14/191. Vedtaket begrunnes med at gjentatte ombygginger av låven har medført at det gamle og opprinnelige særpreget er borte og ikke lenger har kulturhistorisk verdi. Bygget er i meget dårlig forfatning og en istandsetting/restaurering ansees å medføre urimelig høy kostnad. Samtidig med rivningstillatelsen ble det sendt forhåndsvarsel om ulovlighetsoppfølging og ileggelse av overtredelsesgebyr etter pbl 32-8 og Forskrift om byggesak (SAK-10) kapittel 16 for påbegynt rivningsarbeider uten tillatelse og ikke etterfulgt pålegg etter pbl 32-4. 29.08.2014 mottok bygningsmyndigheten uttalelse på forhåndsvarselet fra tiltakshaver. Uttalelsen gikk i korthet ut på: Tiltakshaver mener at bygningsmyndigheten kunne ha befart tiltaket og funnet ut at det ikke var hensiktsmessig å bevare innen 3 uker fra innlevert rivesøknad, og at høringsuttalelse fra Sør- Trøndelag fylkeskommune dermed var unødvendig. Det vises bl.a. til praksis hos Akershus fylkeskommune. Bygningsmyndigheten behandlet og ga tillatelse til tiltak i tilsvarende sak på eiendommen gnr. 99 bnr. 1 i løpet av 5 dager uten å sende saken på høring. Tiltakshaver mener det er utøvd forskjellsbehandling. Tiltakshaver har mottatt faktura på 17 900,- hvorav 12 900,- utgjør ekstra gebyr for ulovlighetsoppfølging og oppfatter dette som «grov maktdemonstrasjon fra kommunen, og blir ikke uten videre akseptert av undertegnede». Tiltakshaver mener saken aldri skulle vært sendt fylkeskommunen. Det påpekes at epost og brev ikke er besvart. Tiltakshaver mener at kommunen må innarbeide rutiner slik at forskjellsbehandling, jf. sak på gnr. 99 bnr. 1, ikke skjer i framtiden. Rådmannen kan ikke se at det foreligger feil ved kommunens saksbehandling som kan medføre at vedtaket er ugyldig, jf. Forvaltningsloven 41. Rettslig grunnlag: Etter pbl 32-8 bokstav b kan overtredelsesgebyr ilegges den som forsettlig eller uaktsomt utfører tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse. Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, som lokale plan- og bygningsmyndigheten kan ilegge ansvarlige for brudd på plan- og bygningslovgivningen. Overtredelsesgebyr er ikke regnet for å være straff i henhold til norsk lov, men et gebyr som ilegges administrativt på bakgrunn av en lovovertredelse. Overtredelsesgebyr er et alminnelig pengekrav, som må kreves inn av kommunen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er imidlertid tvangsgrunnlag, jf. pbl. 32-8 syvende ledd, og kan være grunnlag for pant mv. uten dom. Overtredelsesgebyret tilfaller kommunen og det har til hovedhensikt å virke allmennpreventivt med et gebyrnivå som er høyt nok til at det virker avskrekkende. Gebyrnivået skal med andre ord være tilpasset alvorlighetsgraden av overtredelsen. Ileggelsen av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak som kan påklages. Å ilegge gebyr er en frivillig mulighet for kommunen, og beslutningen om det skal ilegges overtredelsesgebyr er opp til kommunens frie skjønn og kan ikke overprøves ved en eventuell klage. Derimot er grunnlaget for og størrelsen på gebyrer som er ilagt lovbundet skjønn, og kan overprøves fullt ut ved en eventuell klage. Overtredelsesgebyr ilegges den som er ansvarlig for en overtredelse. Dette er den som kan sies å ha påtatt seg forpliktelse for tiltaket eller utført en oppgave, altså tiltakshaver, innleid foretak, enten dette er godkjent som ansvarlig foretak eller ikke, eller andre. Overtredelsesgebyr kan ilegges for forsettlig eller uaktsomme overtredelser. Skyldspørsmålet må vurderes av kommunen. Kommunen må altså vurdere om den ansvarlige visste eller burde ha visst at handlingen var ulovlig. For en rekke overtredelser vil dette ikke være noe problem. Det kan legges til grunn at tiltakshavere og særlig profesjonelle aktører i byggesak skal kjenne regelverket. Aktørene i
byggesaker forutsettes å ha en høy grad av aktsomhet når det gjelder om tiltaket faller inn under byggesaksreglene som tiltak etter pbl. 20-1 20-4. Det skal således lite til før adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr inntrer. Siden overtredelsesgebyr omfattes av den europeiske menneskerettskonvensjonen, stilles noe strengere krav til sannsynlighetsovervekten enn for vanlige vedtak i byggesaken. Dette betyr at kommunen må være sikrere på at den ansvarlige faktisk er ansvarlig for overtredelsen. Kommunen må være overbevist om at vedkommende kjente til eller forestod handlingen. Før overtredelsesgebyr vedtas, skal den ansvarlige varsles særskilt, og gis en lovfestet frist på minimum 3 uker til å uttale seg, jf. pbl. 32-8 tredje ledd. Reglene legger opp til at ileggelse av overtredelsesgebyr skjer i tre trinn: 1. Vurdering av hvilke(n) type(r) regelbrudd som har skjedd (SAK-10 16-1 a-g) 2. Vurdering av hvor alvorlig regelbruddene er (alternativ 1, 2 eller 3 i SAK-10 16-1 bokstavene a-g) 3. Utmåling av gebyr (SAK-10 16-2). Hver ansvarlig kan ilegges gebyr for flere overtredelser, som legges sammen. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr (SAK-10 16-1): Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til g. a. Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse. 1. inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr 50 000 der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. b. Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser. 1. inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr 50 000 der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet 3. inntil kr 200 000 der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet. c. Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 til 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. 1. inntil kr 10 000 ved mindre avvik fra krav i byggteknisk forskrift (TEK-10), regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i pbl. 1-8 2. inntil kr 50 000 ved avvik fra krav i TEK-10, plan og regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i pbl. 1-8 som ikke er mindre
3. inntil kr 200 000 der overtredelsen har ført til, eller ved fare for at den kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet, samt ved vesentlige avvik fra plan, plankrav og forbudet i pbl. 1-8. d. Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i pbl. 20-1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet godkjent ansvarlige foretak. 1. inntil kr 10 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten godkjent foretak 2. inntil kr 50 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten godkjent foretak, og prosjektering mangler eller det er feil i prosjekteringen eller utførelsen. e. Den som ikke utfører uavhengig kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i pbl. og gitte tillatelser. 1. inntil kr 10 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som kunne med føre at feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket 2. inntil kr 50 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som medførte eller kunne medføre at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket 3. inntil kr 200 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll, og unnlatelsen medførte at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket, og denne medførte personskade, avvik fra tillatelse, materiell skade eller skade for miljøet. f. Den som ikke etterkommer skriftlig pålegg i tilfellene som nevnt i pbl. 32-8 bokstav g til l. 1. inntil kr 10 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 50 000 etter bokstav c, og kommunen ikke krever tvangsmulkt etter pbl. 32-5 2. inntil kr 50 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 200 000 etter bokstav c nr. 3. g. Den som gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene. 1. inntil kr 10 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører mindre avvik eller ulempe 2. inntil kr 50 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører større avvik eller ulempe 3. inntil kr 100 000 ved forfalskning av underskrift eller dokumentasjon. Foretak og privatpersoner kan ilegges høyere overtredelsesgebyr enn nevnt i første ledd ved særlig alvorlige overtredelser. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i 16-2 første, tredje, fjerde og femte ledd. Overtredelsesgebyr ilagt en privatperson eller et foretak kan uansett ikke overstige kr 400 000 for ett tiltak, verken for én overtredelse eller sammenlagt for flere overtredelser.
Utmåling av overtredelsesgebyr (SAK-10 16-2): 1. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er. 2. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter 16-1 første ledd bokstav a til e kan det legges vekt på om eventuelt pålegg som nevnt i plan- og bygningsloven 32-8 bokstav g til l er fulgt. 3. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter 16-1 første ledd bokstav a til e og g kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. 4. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. 5. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi. 6. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderingen vektlegges om overtredelsen er gjort av profesjonelle aktører. 7. Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. Vurdering av uttalelse på forhåndsvarselet: Det vises til epost datert 04.05.2014. Denne ansees som en klage på kommunens praksis for behandling av byggesøknader og ikke som en klage på enkeltvedtak som er gitt om øyeblikkelig stans og opphør av rivningsarbeider. Dette er også fremhevet av tiltakshaver hvor det står: «Min klage omhandler praktiseringen rundt SEFRAK registrerte bygg hos kommunens saksbehandler». Et tiltak kan berøre flere ulike regelverk som forvaltes av ulike myndigheter, som for eksempel vegmyndighet og kulturminnemyndighet, i tillegg til bygningsmyndigheten. Bygningsmyndigheten har plikt til å innhente eventuelle tillatelser, samtykker og uttalelser fra de myndighetene som berøres av det aktuelle tiltaket. Tiltakshaver kan også legge saken frem for disse og på den måten redusere saksbehandlingstiden. Dette er hjemlet i pbl. 21-5 og nærmere beskrevet i SAK-10 6-2. Låven som tiltakshaver søkte om å få rive er i matrikkelen oppført som «kulturminne», referanse 16340012050. Nordigard ligger i et område hvor SEFRAK-registreringen ikke er komplett. I saker hvor det i matrikkelen er opplyst at bygningen er kulturminne, SEFRAK-registrert, eller bygningen eldre enn fra 1900 i et område hvor SEFRAK-registreringen ikke ansees å være komplett, sender Oppdal kommune saken på høring til berørte sektormyndigheter, jf. pbl. 21-5 og SAK-10 6-2. Tiltakshaver har ikke krevd forhåndskonferanse etter pbl. 21-1 og SAK-10 6-1 for å avklare forhold vedrørende tiltaket. Søknad om tiltak på gnr. 99 bnr. 1 omhandlet tilbygg til eksisterende fjøs og ombygging i eksisterende fjøs på en eiendom som er i aktivt landbruksdrift og driftsbygningen benyttes til husdyrhold. Formålet med tilbygget var utvidelse av båsplass for økt dyreantall og for å imøtekomme ulike krav for husdyrhold. Fjøset er i matrikkelen ikke registrert som SEFRAKbygg eller som kulturminne. Omsøkte fjøset ligger i et område hvor SEFRAK-registreringen ansees som god. Dette tiltaket skiller seg dermed vesentlig fra søknaden om riving av hele låven på Nordigard. På gårdstunet til gnr. 99 bnr. 1 er det tre SEFRAK-bygninger, men fjøset er ikke en av dem.
Etter pbl. 21-7, kan søknad om tillatelse til tiltak etter 20-1 og 20-2, der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av pbl., der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, avgjøres av kommunen innen 3 uker. I forhold til pbl. 21-7 andre ledd er ett av vilkårene for å få behandlet søknaden innen tre uker at forholdet til andre myndigheter er avklart på søknadstidspunktet. Bygningsmyndigheten anså forutsetningen for å behandle søknaden innen treukersfristen ikke å være oppfylt da bygningen var registrert som kulturminne i matrikkelen. Når bygningsmyndigheten behandler søknader innen lovgitte tidsfrister, jf. pbl. 21-7, beror dette på saksbehandlingsmengden på søknadstidspunktet. Bygningsmyndigheten tilstreber så rask behandling som mulig, og når det er liten saksmengde vil nødvendigvis saksbehandlingstiden bli kortere. Kopi av oversendelsen til Sør-Trøndelag fylkeskommune ble sendt til tiltakshaver og dermed gjort kjent at bygningsmyndigheten ville innhente uttalelse fra andre myndigheter. Krav om svar og midlertidig svar ansees som oppfylt jf. pbl. 21-7 og Forvaltningslova 11 a annet ledd. Bygningsmyndigheten har fakturert i henhold til gebyrregulativet for 2014 vedtatt av Kommunestyret i møte 11.12.2013, sak 13/100: o Ulovlighetsoppfølging - pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning (3.2.5.6.c) kr. 8 600,-. o Ulovlighetsoppfølging - forhåndsvarsel (3.2.5.6.a) kr. 4 300,-. Rådmannen kan ikke se at det foreligger feil ved kommunens saksbehandling som kan medføre at vedtaket er ugyldig, jf. Forvaltningsloven 41. Rettslig vurdering: Ansvarlig for overtredelsen er tiltakshaver, Kyrre Riise, jf. pbl. 32-8 fjerde ledd. Tiltakshaver har utført søknadspliktige rivingsarbeider etter pbl. 20-2 uten at nødvendig tillatelse foreligger. 16-1 bokstav a i SAK-10 kommer til anvendelse. Tiltakshaver etterfulgte ikke pålegg gitt i vedtak 14/67, pålegg om stans og opphør av riveaktiviteter med øyeblikkelig virkning, og fortsatte rivingsarbeidene etter at vedtaket ble gjort kjent skriftlig. 16-1 bokstav f i SAK-10 kommer likevel ikke til anvendelse siden det i vedtak 14/67 ikke ble skriftlig gjort kjent at overtredelsesgebyr kan inntre hvis pålegg ikke blir etterfulgt, jf. pbl. 32-8 bokstav l. Overtredelsen kvalifiserer til overtredelsesgebyr og maksimal overtredelsesgebyr vil dermed være inntil kr. 200 000,- jf. SAK-10 16-1 bokstav a. Vurdering av utmålingen: 1. Rådmannen ser alvorlig på at det blir påstartet søknadspliktige tiltak uten at nødvendige tillatelser foreligger. Det ble påstartet riving av bygning som i matrikkelen er registrert som kulturminne og påstartet riving kan medføre eller fare for uopprettelige skader av kulturminnet. 2. Pålegg om stans og opphør av riveaktiviteter med øyeblikkelig virkning gitt i vedtak 14/67 ble ikke fulgt. Dette er skjerpende omstendigheter selv om det ikke kan ilegges tilleggsgebyr etter SAK-10 16-1 bokstav f. 3. Etter pbl 32-8 første ledd kan overtredelsesgebyr kun ilegges dersom overtredelsen er forsettlig eller uaktsom. Med dette menes at den ansvarlige må ha visst eller burde ha visst at handlingen var ulovlig. Det følger av Ot. prp. nr. 45 (2007-2008) s. 355 at aktsomhetsnormen bør være streng. Det vil normalt være lett å konstatere om en av bestemmelsene i loven eller forskriften er overtrådt. Utførelse av tiltak i strid med reglene i plan- og bygningsloven vil som oftest kunne konstateres å være uaktsom uten en vanskelig vurdering av skyldspørsmålet. Siden tiltakshaver i forkant har søkt om rivingstillatelse, er det åpenbart at han kjente til lovverket, at det kreves tillatelse før arbeider på tiltaket kan starte opp og forstod handlingen. Tiltakshaver var gjort kjent med at saken var oversendt fylkeskommunen for uttalelse.
Tiltakshaver jobber også i firma hvor han bl.a. har rollen som ansvarlig søker og gjennom dette kjenner godt til bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen. Ut i fra tiltakshavers utdanning og arbeidsbakgrunn, bør han utøve aktsomhet på høyde med profesjonelle aktører. Rådmannen anser skyldkravet som oppfylt da det forventes at tiltakshaver kjenner regelverket svært godt slik at overtredelse av regelverket pr. definisjon er å anse som uaktsom jf. ot.prp.nr 45 (2007-2008) s. 355. Det er skjerpende og uaktsomt at tiltakshaver i ettertid har ignorert pålegg om øyeblikkelig stans av rivingsarbeider. 4. Overtrederen har ikke gjentatte ganger vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. 5. Selv om ulovligheten kan være med på å «framskynne» videre planer for oppføring av ny bygning hvor låven stod, kan overtredelsen ikke regnes som at eiendommen har fått høyere markedsverdi og kan dermed ikke tillegges stor vekt. 6. Selv om tiltakshaver er ansatt og jobber i et foretak som driver profesjonelt innen bygg- og anleggsbransjen, er tiltakshaver i denne sammenheng å betegne som privatperson. Overtredelsen er dermed ikke gjort i vinnings hensikt for et foretak. 7. Rådmannen er av den oppfatning at et overtredelsesgebyr ikke vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. Rådmannen anser at tiltakshaver uaktsomt har påstartet søknadspliktig rivingsarbeider uten at nødvendig tillatelse foreligger, og uaktsomt påstartet arbeid som kan medføre eller fare for uopprettelig skade av et kulturminne. Alvorlighetsgraden kvalifiserer overtredelsesgebyr etter SAK-10 16-1 bokstav a, nummer 3, som har en maksimal ramme på kr. 200 000,-. Siden den ansvarlige er å betrakte som privatperson, blir den maksimale rammen på kr. 100 000,- jf. SAK-10 16-1 første ledd. Tatt i betraktning overtredelsens art, grovhet og omfang, vil overtredelsesgebyret ligge mellom den øvre- og nedre del av denne beløpsgrensen. Rådmannen har etter en vurdering av grovheten i overtredelsen funnet at rimelig gebyrnivå for gjeldende sak vil være kr. 50 000,- i overtredelsesgebyr med hjemmel i pbl. 32-8 første ledd bokstav b, jf. SAK-10 16-1 første ledd bokstav a nr. 3. Vilkåret for ovennevnte bestemmelse anses å være oppfylt. Rådmannen vil presisere at forvaltningsrettens alminnelige, ulovfestede prinsipp om forholdsmessighet, jf. pbl. 32-10, er vurdert når det gjelder overtredelsesgebyret. Lovbruddets art og omfang er overveid i forhold til vedtakets innhold og gebyrets størrelse. Rådmannens tilråding På bakgrunn av ovennevnte og i medhold av Plan- og bygningsloven 32-8 første ledd, bokstav b, jf. Forskrift om byggesak 16-1 første ledd, bokstav a, nummer 3, ilegges Kyrre Riise et overtredelsesgebyr på kr. 50 000,- for forsettlig/uaktsom overtredelse av Plan- og bygningslovgivningen. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra brevets dato, jf. Plan- og bygningsloven 32-8 fjerde ledd. Andre opplysninger: Det er i utgangspunktet eiers/tiltakshavers ansvar at plan- og bygningsloven, herunder tidligere gitte tillatelser, overholdes. Det orienteres om at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg etter Plan- og bygningsloven 32-8 siste ledd. Overtredelsesgebyret må betales selv om det klages på vedtaket.
Saksprotokoll i Bygningsråd - 26.01.2015 Behandling Forslag fra Sigmund Fostad til vedtak i sak 15/5 i møte bygningsrådet 26.01.2015: Bygningsrådet viser til saksinnledningen og det fremlagte forslag til vedtak. Bygningsrådet understreker at ilegging av overtredelsesgebyr er et alvorlig inngrep. Det er derfor viktig å være spesielt grundig i behandlingen av slike saker. Etter som de dokumenter m.v. og vedtak som det vises til som grunnlag for saka ikke er fremlagt eller dokumentert, finner bygningsrådet opplysningen av saka utilstrekkelig til å fatte forsvarlig vedtak. Saka bes fremmet på nytt med alle relevante bevis/dokumenter vedlagt. Videre ber bygningsrådet om at det presiseres i hvilken grad den ansvarlige er gitt anledning til å uttale seg gjennom hele prosessen. Bygningsrådet antar at bygningsmyndigheten etter befaring av tiltaket 03.04.2014, dannet seg en oppfatning av fakta vedrørende tiltakssøknaden som ble innvilget mer enn 3 måneder etterpå, den17.07.2014. I den forbindelse ber en også opplyst hvorfor det ble nedlagt stans og opphør med øyeblikkelig virkning på et tidspunkt da bygningsmyndigheten forsto eller burde forstått at innvilgelse av rivingssøknaden ville bli resultatet. Med bakgrunn i den generelle behandlingstiden for rivningssøknader, ber bygningsrådet dessuten om en nærmere forklaring av at behandlingstiden for denne rivingssøknaden ble 5 måneder. Ved ny framlegging av saka ønsker bygningsrådet en oversikt over saker hvor det har forekommet overtredelser i tiden etter at de nye bestemmelsene trådte i kraft i 2010, og i tilfelle hvor mange og hvor store overtredelsesgebyr som er fastsatt i disse sakene. Vedtak Det ble stemt over utsettelsesforslaget til S. Fostad som ble enstemmig vedtatt. Vedtaket blir som følger: Bygningsrådet viser til saksinnledningen og det fremlagte forslag til vedtak. Bygningsrådet understreker at ilegging av overtredelsesgebyr er et alvorlig inngrep. Det er derfor viktig å være spesielt grundig i behandlingen av slike saker. Etter som de dokumenter m.v. og vedtak som det vises til som grunnlag for saka ikke er fremlagt eller dokumentert, finner bygningsrådet opplysningen av saka utilstrekkelig til å fatte forsvarlig vedtak. Saka bes fremmet på nytt med alle relevante bevis/dokumenter vedlagt. Videre ber bygningsrådet om at det presiseres i hvilken grad den ansvarlige er gitt anledning til å uttale seg gjennom hele prosessen. Bygningsrådet antar at bygningsmyndigheten etter befaring av tiltaket 03.04.2014, dannet seg en oppfatning av fakta vedrørende tiltakssøknaden som ble innvilget mer enn 3 måneder etterpå, den17.07.2014. I den forbindelse ber en også opplyst hvorfor det ble nedlagt stans og opphør med
øyeblikkelig virkning på et tidspunkt da bygningsmyndigheten forsto eller burde forstått at innvilgelse av rivingssøknaden ville bli resultatet. Med bakgrunn i den generelle behandlingstiden for rivningssøknader, ber bygningsrådet dessuten om en nærmere forklaring av at behandlingstiden for denne rivingssøknaden ble 5 måneder. Ved ny framlegging av saka ønsker bygningsrådet en oversikt over saker hvor det har forekommet overtredelser i tiden etter at de nye bestemmelsene trådte i kraft i 2010, og i tilfelle hvor mange og hvor store overtredelsesgebyr som er fastsatt i disse sakene.