Saksbehandler: Therese Bruun Arkiv: GNR 110/287 Arkivsaksnr.: 03/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese Bruun Arkiv: GNR 110/287 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: /287, LANGES GATE 5, MISJONSKIRKEN KLAGE PÅ ILAGT TVANGSMULKT INNSTILLING TIL: Formannskapet driftstyret for plan- og økonomisaker Administrasjonens innstilling: Tvangsmulkten opprettholdes i sin helhet i henhold til vedtak av og fylkesmannens avgjørelse av Nils Fr. Wisløff rådmannen Arild Eek kommunaldirektør

2 Saksutredning: Hensikt Hensikten er å behandle søknad datert fra hjemmelshaver av Langesgate 5, Misjonskirken, om frafallelse av påløpt tvangsmulkt på ,- i henhold til vedtak av Bakgrunn Plan- og bygningslovens (pbl heretter) 116 a gir hjemmel for ileggelse av tvangsmulkt, samt nedsettelse og frafallelse når særlige grunner taler for det. Tvangsmulkten er knyttet opp til kommunens pålegg om fjerning av lufterist av brannvernhensyn, datert , med frist til for gjennomføring av pålegget. I pålegget ble det også varslet om at tvangsmulkt, ihht pbl 116 a, ville påløpe etter denne fristen. Grunnlaget for å kreve lufteristen fjernet bygger på Drammen kommunes vedtak av , trykt vedlegg 1, hvor det blir gitt tillatelse for oppføring av lufterist i Langesgate 5 på betingelse av at: "Godkjennelsen er midlertidig og åpningen må gjenmures når som helst bygningsrådet krever det." Vedtaket ble gjort midlertidig da tiltaket begrenset naboeiendommen, Tordenskioldsgate 51, sin rådighet over sin eiendom. Pålegget ble gitt i forbindelse med tillatelse til bygging av søppelboder i Tordenskioldsgate 51. Denne tillatelsen betinger en tett branngavl på den siden av Misjonskirken som vender mot borettslaget i Tordenskiolsdsgate 51, for å hindre brannsmitte mellom eiendommene. Kommunens midlertidige dispensasjon datert for lufteristen ble opphevet. Lufteristen måtte etter dette anses å være i strid med plan- og bygningsloven. Vedtaket ble påklaget av Misjonskirken i brev av Brevet ble besvart av Drammen kommune og klage sendt fylkesmannen i Buskerud , heretter kalt fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket, jfr forvaltningsloven ( heretter fvl ) 34, andre ledd. Fylkesmannen fattet vedtak og ga kommunen medhold i at vedtaket er faktisk og rettslig korrekt, og at skjønnet ikke er urimelig, trykt vedlegg 2. Det rettslige grunnlaget for vedtaket om fjerningen av luftristen, og med det ileggelsen av tvangsmulkt, var dermed endelig allerede for 2 og et halvt år siden. Den mottok Drammen kommune søknad om frafallelse av tvangsmulkt. Vurdering Formålet med ileggelse av tvangsmulkt, etter pbl 116 a, er ment som et virkemiddel for motivere adressaten til å innrettet seg lovlig. Da tiltakshaver ikke ønsket å etterkomme kommunens gjentatte anmodninger og lovlige fattede vedtak, ble bruken av tvangsmulkt ansett som nødvendig. Tvangsmulkten løper fra fristen for rettelse er utløpt til tiltakshaver varsler om at pålegget er etterlevd.

3 Det er tiltakshavers ansvar å velge å ikke etterkomme et offentlig pålegg. Drammen kommune forventer at et lovlig pålegg blir utført innenfor de frister som er fastsatt. Pålegget kunne på en enkel måte vært imøtekommet. Den risiko tiltakshaver løper ved å ikke etterkomme et pålegg, vil helt og fullt være tiltakshavers ansvar. Etter plan- og bygningsloven 116 a, siste punktum, kan pålagt mulkt bortfalle eller nedsettes når "særlige grunner" taler for det. Misjonskirken påberoper seg at det foreligger "særlige grunner" iht. plb 116 a, siste punktum, til å nedsette eller frafalle tvangsmulkten. Flere av Misjonskirkens "særlige grunner" går på det rettslige grunnlaget for vedtak om pålegg og tvangsmulkt. Dette forholdet er grundig behandlet av fylkesmannen. Administrasjonen viser til fylkesmannens avgjørelse, trykt vedlegg 2. Det er således ingen rettslige grunner til å frafalle ilagt tvangsmulkt. Misjonskirken påberoper seg følgende faktiske grunner: 1) Misjonskirken er en viktig institusjon for Drammen, og pålegget og tvangsmulkten medfører en betydelig økonomisk belastning for en ideell organisasjon som Misjonskirken. Administrasjonen påpeker at også ideelle organisasjoner er underlagt de plikter og rettigheter som knytter seg til det å være eier av fast eiendom. Bygningen trengte en branngavl ifølge branntekniske krav i pbl for å være forskriftmessig brannsikret. Misjonskirken har i 40 år hatt fordel av vedtaket fra Det at Misjonskirken ikke ville etterkomme pålegget, skapte også ulempe for utbygger av Tordenskioldsgate 51. Det opplyses fra Overformynderiet i Drammen at Misjonskirken har også mottatt betydelig støtte, ca ,-, fra legatmidler til nettopp dette arbeidet, slik at de økonomiske konsekvensene for frikirken ble mindre eller ikke-eksisterende. 2) Feil hjemmelsgrunnlag. Saken har fått en korrekt behandling i samsvar med plan- og bygningsloven og forvaltningsloven, jfr fylkesmannens behandling av Administrasjoner viser til fylkesmannens avgjørelse s. 3, avsnitt 4 7, trykt vedlegg 2. 3) Tvangsmulktens størrelse. Misjonskirken viser til fylkesmannens uttalelse om at tvangsmulkten "ikke endelig fastsatt". Det er kommunens avgjørelse å vurdere når de anser pålegget for etterkommet. Inntil dette tidspunktet løper tvangsmulkten. 4) Misjonskirken påberoper seg plb 116 b): " Sanksjonen skal stå i rimelig forhold til ulovligheten..ved utferdigelsen av sanksjoner skal det særlig tas hensyn til graden av eventuell uaktsomhet samt grovheten og mulige fordeler av overtredelsen."

4 Videre i andre ledd: " Finner plan- og bygningsmyndighetene at overtredelsen er av bagatellmessig betydning, kan de helt avstå fra å forfølge ulovligheten med sanksjoner." Paragrafen hjemler selve sanksjonen, i dette tilfellet tvangsmulkt, ikke størrelsen av et eventuelt beløp. Administrasjonen viser til tidligere drøftelse av grunnlaget for pålegg og tvangsmulkt og til fylkesmannens avgjørelse. Administrasjonen anser ikke manglende oppfyllelse av plan- og bygningslovens branntekniske krav, for å være bagatellmessige. I verste fall kan dette få svært alvorlige konsekvenser som tap av menneskeliv og samfunnsmessige verdier. I dette tilfellet burde tiltaket vært i Misjonskirkens interesse, da en tett branngavl skulle sikre Langesgate 5. Det er heller ikke bagatellmessig å ikke etterkomme kommunens pålegg, hvor konsekvensen er at det går på bekostning av en annen, i dette tilfellet borettslaget Tordenskioldgate 51. 5) Misjonskirken hevder at de ved henvendelse til kommunen har fått mangelfull, og til dels feilaktig informasjon vedrørende om tvangsmulkten ville løpe i klagetiden. De ble i samtale med byggesakssjefen møtt med forståelse for synet på at tvangsmulkten ikke skulle løpe mens de ventet på saken fra fylkesmannen. Etter intern drøfting med kommune advokaten, ble brev sendt Misjonskirken , vedlegg 3. 6) Misjonskirken hevder videre at administrasjonen ga uttrykk for at kommunen ønsket at partene skulle komme til enighet, gjerne med kommunens medvirkning. Det ble avholdt møte mellom Misjonskirken og borettslaget i Tordenskiolsdsgate 51, hvor mulige løsninger ble skissert, se trykt vedlegg 4. Løsningene er ikke fulgt opp av noen av partene. Kommunen er ikke forpliktet til å være "pådriver", da dette er privatrettslige forhold. I denne forbindelse ønsker administrasjonen å poengtere at det er Misjonskirken i egenskap av hjemmelshaver av Langesgate 5 som står med ansvaret for å oppfylle forpliktelser knyttet til eiendommen. Det er altså Misjonskirken ene og alene som sto med ansvaret om å etterkomme pålegget fra Drammen kommune og følge opp progresjonen i saken. 7) Kommunens og Fylkesmannens saksbehandlingstid. Kommunens saksbehandlingstid på 45 dager er ikke å anse som verken uvanlig eller urimelig. Den var også i tråd med de nye skjerpede fristene (6 uker) som ville trådt i kraft i forhold til kommunens serviceerklæring f.o.m Fylkesmannens saksbehandlingstid må også anses som normal. Det rettslige grunnlaget for vedtaket av står fast. Administrasjonen ser ikke at det foreligger "særlige grunner" til å frafalle tvangsmulkten. Den er et resultat av Misjonskirken valgte å ikke imøtekomme kommunens pålegg, og viser til overnevnte drøftelse.

5 Tvangsmulkten er ikke innbetalt pr dags dato. Departementsuttalelser legger til grunn at kommunene bør være svært strenge med å ettergi tvangsmulkt. Dette er også Drammen kommunes praksis. Kun i helt få tilfeller er tvangsmulkt redusert eller ettergitt. Reduksjon eller nedsettelse av tvangsmulkt kan for det første føre til uheldige ringvirkninger og vil kunne skape presedens, slik at andre som er ilagt tvangsmulkt vil måtte få tilbake innbetalt tvangsmulkt. Det er ingen særlige grunner som tilsier full frafallelse. Videre gir frafallelse uheldige signaler til borgere i Drammen, da det oppfordrer til å unnlate å følge opp kommunens pålegg da det ikke medfører konsekvenser. Til slutt undergraver plan- og bygningsloven system om å sikre allmenne og individuelle rettigheter og plikter og forsvarlige løsninger da kommunen mister et viktig og virkningsfullt virkemiddel for å få eier/ tiltakshaver til å innrette seg etter lovlig fattede vedtak. Tvangsmulkten skal kun benyttes som virkemiddel til bruk i ytterste konsekvens hvor det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Konklusjon: Tvangsmulkten opprettholdes. Dette medfører ingen endring av tidligere fattet vedtak. Løsningen er i tråd med gjeldene praksis og tidligere fattede vedtak. Den er også i tråd med fylkesmannens vedtak og tidligere ilagte tvangsgebyr. Dette er en akseptabel løsning i dette konkrete tilfellet som tar hensyn til tvangsmulktinstituttet, uten undergrave tvangsmulkten som et viktig og virkningsfullt middel for stat og kommune for å få gjennomført sine pålegg. Ved å opprettholde vedtaket unngås også uheldige ringvirkninger som begrenser virkningen av tvangsmulkt. Trykte vedlegg 1. Vedtak av Fylkesmannens avgjørelse Kommuneadvokatens brev av Møtereferat

6 /THBR