En erfaring rikere men hva har finansnæringen lært? Hovedtrekk i finanskrisen - endringer i rammebetingelser. Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet. Stavanger Næringsforening 23.10.2009
Bad banking, bad policy, bad regulation 2 Skånland omtalte årsakene til bankkrisen i Norge som Bad banking, bad policy and bad luck. Ikke bad luck nå internasjonalt det måtte gå galt! Det var Bad banking når millioner amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene som ble solgt i verdipapirpakker til ukritiske investorer. Det var Bad policy når renten var svært lav i mange år slik at mange land fikk boligbobler. Det var Bad regulation når halvparten av US - kredittmarkedet ikke hadde kapitalkrav og banktilsyn og datterselskap (SIV s mv) av banker ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav.
Underliggende årsaker krisen utløst av subprimeskandalen og boligprisfall Overforbruk, svært lav sparing og underskudd i USA. Store internasjonale ubalanser. Finansmarkedene økte mye raskere enn realøkonomien. Overdreven Credit creation. Innovasjoner og distribusjons-modeller fjernet kontakten mellom bank og kunde. Bonuser og andre insentiver svekket risikobevisstheten. Investeringsbanker og annen uregulert virksomhet vokste sterkt og var avhengig av løpende markedsfinansiering. 3
Boligprisvekst i USA 1988-1. halvår 2009. Årsvekst. 20 15 Case-Shiller indeks for 10 byområder 10 5 Prosent 0-5 Case-Shiller nasjonal indeks -10-15 -20 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Årsvekst i juli 2009 for 20 byområder: -13,3 prosent Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin 4
Fra Subprime til Lehman 5 Boligprisfallet ga mislighold for subprime-lån og ras for verdipapirer (ABS, CDO) bygget på dem. Rating-byråene hadde gitt falsk trygghet. Investeringsbankene tapte enormt på slike papirer. Banker overalt fikk likviditetsvansker. US myndigheter brukte 30 mrd USD for å redde investeringsbank nr 5, Bear Stearns. Det ga tillit til at de fire største var sikre og dempet krisen. Da nr 4, Lehman Brothers IKKE ble reddet, ga det mislighold for millioner av låne- og derivatforhold og SJOKKbølger i markedene.
Lehman Brothers fall 6 Ikke planlagt avvikling, lite informasjon, store eksponeringer i Europa. CEBS: There is no one in charge over there! En liten del av kravene har fått dekning. Mange europeiske banker sterkt eksponert. 20 000 handler stoppet på Oslo Børs. Interbankmarkedet i dollar brøt sammen, med virkninger også for norske banker. Vanskelig å få dollar. Dollarkurs- og pengemarkedsrente uteble. Merill Lynch overtas av BoA, Goldman Sachs og Morgan Stanley får 22.09. banklisens og starter nedbygging av sine balanser.
Fra finanskrise til dyp realkrise Bankene, særlig i USA og UK, tapte stort på verdipapirer bygd på subprime- og andre lån. Dette reduserte deres utlånsevne drastisk. Kredittinnstrammingen ga reduksjon i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting i alle større industriland. Finanskrisen ble forsterket og forlenget av tap som følger realkrisen. Vi fikk en ond sirkel som det måtte sterke og usedvanlige virkemidler for å bryte ut av. 7
Forventet BNP-vekst i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter. Prosent jul.08 okt.08 nov.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 Prosent 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6-7 USA Europa Japan Kilde: IMF 8
Hvorfor norske banker klarte seg bedre (1) 1. Vi hadde en bankkrise som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker. 2. Liten direkte eksponering mot taps-papirer verdipapirer basert på subprime-lån, Lehman, Islandske banker og Madoff fond. 3. Helhetlig regulering og hands on - tilsyn alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett oppfølging på ledernivå. 4. Samordnet overvåking av finansiell stabilitet Godt organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer. 9
Hvorfor norske banker klarte seg bedre (2) 5. Troverdig innskuddsgaranti Med 2 mill kroner pr innskyter pr bank, er Norge blant få land land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt. 6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper aktiv oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet. 7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering i praksis begrenset til 75% av boligeller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs. 10
Hvorfor norske banker klarte seg bedre (3) 8. Brukbar likviditet + raske tiltak sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer. Også mindre banker kom med! 9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa. 10.Bunnsolid makroøkonomi med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den. I Norge kan nedgangen i BNP i 2009 bli om lag 1 prosent. Klart for ny vekst i 2010. 11
3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar 2007 7. oktober 2009 8,0 7,0 6,0 Storbritannia Norge Prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 Euroområdet USA 1,0 0,0 jan mai sep jan 07 mai sep jan 08 mai 09 sep Kilde: EcoWin 12 Kilde: Reuters EcoWin
Tiltak for å trygge soliditeten Finansfondet. 13 Bankene må ha betryggende egenkapital for å dekke lånebehov særlig til foretak. Internasjonale bank-tap førte til at markedskravet til kjernekapital økte fra 6-7 prosent til 9-10 prosent. Ved inngangen til 2009 var det umulig for norske banker å hente egenkapital i markedet. Statens finansfond opprettet med 50 mrd. for å kunne møte kapitalbehov fra mange banker, bidro til stabilisering av kredittilgangen. Bra at de største banker kan gå til markedet - fondet brukes av regionale og mellomstore banker.
Historisk utvikling av kreditt i Norge Innenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge 200 180 160 140 Prosent 120 100 80 60 40 20 0 1958 1968 1978 1988 1998 2008 14 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Vekst i kreditt til foretak og husholdninger 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger K2 i alt Kilde: Statistisk sentralbyrå 15
Sårbarhet skapte en bølge av frykt 16 Kredittilsynet advarte banker og husholdninger mot å låne over 100 % av boligverdien. Likevel var en fjerdedel av lån til boligkjøp utover 100 %. Høy gjeldsbelastning, høy belåningsgrad og flytende rente skaper sårbarhet. Bruk av rammelån gjør at 1/3 av husholdningenes lån er avdragsfrie. Under 5 % har fastrente. I oktober 2008 passerte boliglånsrentene 7½ %. Sammen med inntrykk fra finanskrisen, ga det en bølge av frykt i husholdningene (til dels også i bankene): Boligkjøp stoppet. Kjøp av biler, og varige forbruksgoder sank dramatisk.
Bobletendensene i boligmarkedet Lave renter bidro i mange land, også i Norge, til at gjeld og boligpriser vokste sterkt. Kredittilsynet advarte mot for lave renter allerede i 2005. Norske boligpriser ble 4-doblet fra 1992 til 2008. Fra 2002 til 2008 steg husholdenes gjeld fra 148 prosent av inntekten til nær 200 prosent. For enkelte grupper er tallet vesentlig høyere. Renter på gjeld steg fra 4,4 prosent av inntekten i 2005 til 8,2 prosent i 2008. Stor spredning. Lavere rente fra Norges Bank ga boliglånsrente på 3 prosent. På kort sikt er gjeldsproblemet redusert og boligmarkedet preget av oppgang og optimisme. 17
Boligpriser 12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser Prosent 25 20 15 10 5 0 NOK pr. m^2 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-5 0-10 02 03 04 05 06 07 08 09 1985 1993 1991 1989 1987 Nominelle priser 2003 2001 1999 1997 1995 Realpriser (2008-priser) 2005 2007 2009 Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no 18
Boliglånsundersøkelsen, mai 2009 Belåningsgrad for den totale porteføljen* 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2001 2002 2003- Vår 2003/4 2004 2005 2006 2007 2008 2009 innenfor 60% 60-80% 80-100% over 100% * For 2009 består porteføljen av 100 lån per. bank utbetalt etter 15. april 2009. 19
Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak Vekst i utlån til lønnstakere 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 30.06.04 31.12.05 30.06.07 31.12.08 Norske inkl. Boligkreditt Utl. fil. inkl. Boligkreditt Vekst i utlån til private foretak 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % 30.06.04 31.12.05 30.06.07 31.12.08 Norske banker Utenlandske filialer 20
Endringer i kredittpraksis Rask normalisering av kredittpraksis overfor husholdninger noe mer nøktern på bolig og klart strammere for forbrukskreditt. Økte tap forbrukslån 1.kvartal, deretter mindre. Bedriftene har opplevd klart mer restriktiv risikovurdering der kjente kunder prioriteres framfor nye kunder. Innstramming i praksis moderat. Det er lavere etterspørsel som vil gi kredittnedgang. Innstramming i filialenes utlån til foretak ga mindre konkurranse og bidro til økte marginer. Det er grunn til å regne med økende konkurranse og lavere margin på lån til bedriftene etter hvert. 21
Kvartalsvis utvikling i rentemarginer 3,0 Prosent 2,0 1,0 31.03.2004 31.03.2005 31.03.2006 31.03.2007 31.03.2008 31.03.2009 Private foretak/org. Personkunder 22
Rentemarginer og netto renteinntekter i bankene* 6,0 5,0 Prosent 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1990 1994 1998 2002 2006 Netto renteinntekter (i prosent av GFK) Rentemargin 1.h.09 *Gjennomsnitt for året 23
Utlånstap (morbank) Tap på utlån (glidende tap siste 4 kvartaler) 1,00 0,75 Kvartalsvise utlånstap (annualisert) 1,00 0,75 Prosent av utlån 0,50 0,25 0,00 Prosent av utlån 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50 1.kv.96 1.kv.00 1.kv.04 1.kv.08-0,25-0,50 1.kv.03 1.kv.05 1.kv.07 1.kv.09 24
25 G20: TILTAK FOR BEDRE INTERNASJONAL FINANSREGULERING Statslederne fra de 20 ledende land drøftet tilsyn og finansreguleringer i Washington 20. nov. 08, i London 2.april og Pittsburgh 24.-25. sept. 09. Svikt i regulering og tilsyn en viktig årsak til den største finans- og økonomikrise siden 30-årene. Tilsynsorganene: Baselkomiteen (bank), IAIS (forsikring) og IOSCO (verdipapirer) mangler politisk grunnlag for internasjonale reguleringer. FN eller IMF har ikke gitt politisk tyngde til tiltak. G20-møtene gir håp, men usikkert om G20- rammen gir varig politisk forankring av internasjonale finansreguleringer. Dårligere framdrift i USA enn i Europa så langt.
Den globale agenda London-erklæringen uttrykte vilje til regulering og tilsyn med hele finansmarkedet: We have agreed that all systemically important financial institutions, markets and instruments should be subject to an appropriate degree of regulation and oversight. If an activity looks like a bank an sounds like a bank, we will regulate it like a bank Adair Turner, Chairman of FSA, UK. Huller skal tettes. Rating-selskaper og hedgefond skal reguleres internasjonalt. Regnskapsreglene samordnes. Financial Stability Board (FSB) med finansdepartementer, sentralbanker og tilsyn opprettet i Basel. FSB samarbeider med IMF. Tiltak for å hindre at bankenes remuneration policies stimulerer overdreven risikotaking. 26
Den europeiske agenda Krisen i Europa møtt med nasjonale tiltak. Nå kommer nye europeiske tiltak for koordinering og styrking av regulering og tilsyn: European Systemic Risk Board (ESRB): Forbedret tilsyn med makro-risiko, i finansielle markeder og økonomien for øvrig. ECB-tilknytning. - Ledelse og sekretariat i ECB. Sentralbanksjefer fra 27 medlemsland ledere for EU tilsynsorganer - og deltakere fra nasjonale tilsyn. Usikkert om plass for EFTA-EØS land som Norge. European System of Financial Supervisors: Forbedret mikrotilsyn bl.a. for grenskryssende virksomhet gjennom tre nye EU- Authorities. European Banking Authority (EBA), European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA), European Securities and Markets Authority (ESMA). EFTA-EØS land observatører. 27
The new architecture Governors of NCBs + ECB President and Vice President European Systemic Risk Board (ESRB) Chairs of EBA, EIOPA & ESMA + + European Commission + Non voting: One representative of the competent national supervisor(s) per Member State + EFC President Information on micro prudential developments European Banking Authority (EBA) European System of Financial Supervisors (ESFS) European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) Recommendations and/or early risk warnings European Securities and Markets Authority (ESMA) National Banking Supervisiors National Insurance and Pension Supervisors National Securities Supervisors 28
Bedre og mer kapital for å trygge bankene: I pressemelding 7. september trekker Baselkomiteen opp hovedlinjer for reformene i kapitalregelverket: - Økt kvalitet på kjernekaptialen (Tier 1) - Innføring av et kapitalkrav basert på totalbalansen ( leverage ratio ) som et supplement til det risikobaserte system i Basel II. - Etablering av en minimums global standard for likviditet, med krav til stress-tester og langsiktig likviditets-dekning. - Utvikling av et rammeverk for countercyclical capital buffers utover minimumskravene. - Å lage retningslinjer for å redusere system-risikoen ved løsningen av alvorlige problemer i grensekryssende banker (the resolution of cross-border banks.) 29
Praktisk oppfølging EU og Norge: Direktiv om bedre kvalitet på kapitalen vedtatt i EU nye forskrifter i Norge til våren. Direktiv-endringer under arbeid med strengere kapitalkrav gjennom forlenging av overgangsordningene (gulvet) for bruk av modellbasert kapitaldekning fra 2009 til og med 2011 forskrift i Norge før jul. Det kommer enkelte nye krav til likviditet og likviditetsstyring i løpet av 2010 og 2011 både gjennom endrede direktiver og praktiske krav fra den europeiske banktilsynskomiteen CEBS. 30
Oppsummering Strengere internasjonale finansreguleringene må støttes for å unngå nye kriser. De konkrete forslag og tetting av huller ser greit ut fra norsk synspunkt. Kravene til kapitalens nivå og kvalitet vil øke Vil forbrukere og næringsliv akseptere de økte krav til inntjening i bankene som det vil medføre? Vi har et dilemma i Norge: Den rente som er riktig for å hindre nye boligbobler kan på grunn av skattesystemet være høyere enn det som er godt for kronekurs, bedrifter og arbeidsplasser. 31