Rapport fra kulturhistorisk registrering Detaljregulering Storvold/Frivoll, Grimstad kommune Gnr/bnr 7/div.
Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Grimstad Gardsnavn: Storvold/Frivold Gardsnummer: 7 Bruksnummer: Div. Tiltakshaver: IT Eiendomsutvikling AS v/ Per Gunnar Topland Adresse: Tønnevoldsgate 29 4877 Grimstad Navn på sak: Detaljregulering Storvold/Frivoll Saksnummer: 2013/470 Registrering utført: 3. 5. og 9. 10. - 2014 Rapport utført: Tidsforbruk: Ved: Ved Øystein Dahle For- og etterarbeid: 12 timer Feltarbeid: 30 timer Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: 13458-1 Sammendrag og faglige konklusjoner: Området ble undersøkt med både maskinell sjakting og prøvestikking. Det ble gravd tre sjakter i nordre del av planområdet. Ingen nye automatisk fredete kulturminner ble funnet. De to tidligere registrerte gravhaugene ble kontrollregistrert. En av disse ble avskrevet som kulturminne da dette var en naturformasjon. 2
Innhold Bakgrunn for planen... 3 Området... 3 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 4 Datering og tidslinjer... 5 Registreringen... 8 Konklusjon... 9 Forsidefoto: Oversiktsfoto mot NV Bakgrunn for planen Området er regulert for boligutbygging. Vi har opplysninger i våre arkiver om automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det dreier seg om et gravfelt, id 13458. Det var derfor nødvendig å foreta en grundigere registrering før en endelig uttalelse kunne gis. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Området Det aktuelle planområdet ligger mellom Grimstad Sykehjem i N-NV og E18 mot S og SØ. Mot V avgrenses området av fylkesvei 404. Planområdet består av jorder i NV og V, samt en liten flik helt i SØ. Av disse områdene var det bare jordet i NV som ble undersøkt med sjakting på grunn av nærheten til det automatisk fredete kulturminnet id 13458. Jordet har tidligere blitt brukt til både dyrking og beite, men har i de senere år ligget brakk. Jordet har i dag preg av å være ei natureng med høyt gress og diverse blomster og planter. Det resterende området består av småkupert terreng med fjellknauser og skog. Området er for det meste bevokst med eik, lønn og bøk, samt enkelte store furutrær. Skogbunnen er dekket av blåbærlyng. Dette området ble undersøkt med prøvestikking på utvalgte steder. Nærområdet er kjent for flere og rike gravfunn fra yngre bronsealder (1100 500 f.kr) og fremover til vikingtid (800 1030 e.kr). Det er i første rekke Fjæreområdet med Vikkilen og Dømmesmoen, samt Bringsvær som peker seg ut. 3
Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden 1537-1649, samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun 10-15 % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, Askeladden, er det samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. Aust-Agder fylkeskommune har kjennskap til en rekke kulturminner som ennå ikke er lagt inn i Askeladden. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. 4
Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved radiokarbondatering (kullstoff 14, AMS-metoden). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne angi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår for når det organiske materialet var sist i bruk. Ved arkeologisk registrering er det ikke alltid man finner daterbart materiale. Dette kan enten være fordi man ved arkeologisk registrering holder inngripen i kulturminnet på et minimum, eller fordi kulturminnet er fra steinalder, hvor det sjeldent blir funnet bevart organisk materiale. Ved datering av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder brukes ofte en strandforskyvningskurve, såkalt strandlinjedatering. Prinsippet bak en strandforskyvningskurve er at strandlinjens høyde over havet har endret seg til forskjellige tider i forhistorien. Ved isens tilbaketrekning har et massivt trykk forsvunnet fra landmassene. Som resultat begynte landmassene gradvis å stige. Derav viser en strandforskyvningskurve landets stigning i forhold til havoverflaten på gitte tidspunkter i forhistorien (Sigmond et al. 2013:372). Strandforskyvningskurver kan variere stort fra region til region. Eksempelvis er den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid) innerst i Oslofjorden på 220 moh., mens den i søndre Østfold er på ca. 185 moh. (Jaksland 2001:13). I Arendalsområdet antas det at den marine grensen ligger på ca. 70 moh. (Bergstrøm og Jansen 2001:7), mens den i Tvedestrand trolig ligger litt høyere. Strandlinjedatering tar utgangspunkt i at boplasser/aktivitetsområder fra steinalder og andre kulturminner kan sies å ha tilknytning til tidligere tiders strandlinjer. Datering av funn ved bruk av strandlinjekurve er en metode som angir eldste/tidligste mulige datering (terminus post quem) av det aktuelle kulturminnet. Dette vil nok ofte kun være en sannsynlig alder, da man ikke nødvendigvis vil kunne fastslå eksakt hvor langt kulturminnet har ligget fra daværende strandkant (Bjerck 2005:363). Det vil ofte være fordelaktig å bruke strandlinjedatering av steinalderboplasser i kombinasjon med andre dateringsmetoder, eksempelvis typologisk datering av det arkeologiske materialet. Figur 2 viser et eksempel på hvordan en strandforskyvningskurve kan se ut. Tabell 1 viser en detaljert inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. 5
Høyde over dagens havnivå Strandforskyvningskurve 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 10 000 9 000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Antall år før nåtid (ukalibrert) Etter Andersen 1976 Figur 1: Eksempel på strandforskyvningskurve for Arendalsområdet, modifisert etter Andersen (1976). Det er ikke utarbeidet en god strandforskyvningskurve for kysten av Aust-Agder ennå, men de senere års registreringer, særlig i forbindelse med ny E18 Tvedestrand-Arendal, har gitt god kunnskap som grunnbasis for utarbeidelse av en tentativ strandforskyvningskurve i fylket. 6
Hovedperioder Underperioder Datering Tidligmesolitikum Fosnafasen 9500-8250 f.kr. Eldre steinalder (mesolitikum) Mellommesolitikum Tørkopfasen 8250-6350 f.kr. Nøstvetfasen 6350-4650 f.kr. Senmesolitikum Kjeøyfasen 4650-3800 f.kr. Tidligneolitikum TN 3800-3300 f.kr. Yngre steinalder (neolitikum) Mellomneolitikum MNa MNb 3300-2700 f.kr. 2700-2350 f.kr. Senneolitikum SN 2350-1700 f. Kr. Bronsealder Eldre bronsealder Periode I-III 1700-1100 f.kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI 1100-500 f.kr. Førromersk jernalder 500 f.kr. - Kr. F. Jernalder Eldre jernalder Eldre romertid Yngre romertid Folkevandringstid Kr. F. - 200 e. Kr. 200-400 e.kr. 400-570 e.kr. Yngre jernalder Merovingertid Vikingtid 570-800 e.kr. 800-1000 e.kr. Middelalder 1000-1537 e.kr. Nyere tid 1537 e.kr. - nåtid 7
Registreringen Det ble foretatt maskinell sjakting på jordet helt nordvest i planområdet. Undersøkelsen ble gjort ved at en fjernet matjordlaget maskinelt for eventuelt å påvise automatisk fredete kulturminner under bakken. Maskinfører ved sjaktingen var Brynjulf Amtedal fra Naturmur AS. Til sjaktingen ble det brukt ei skuffe med flatt skjær. Det ble gravd tre parallelle sjakter med lengderetning nordøst sørvest. Sjaktene varierte i lengde mellom 15 23 meter og en bredde på 3 meter. Matjordlaget varierte i tykkelse mellom 40 50 cm. Undergrunnen bestod av grågul spettete leire. Av hensyn til jordets beliggenhet, ble det sjaktet fra nordøst mot sørvest. Dette var også mest hensiktsmessig med tanke på gravhaug 1 (id: 13458-1) lengst N i planområdet, samt den mulige gravhaug 2 (id: 13458-2) litt lengre sør. Alle de tre sjaktene ble avsluttet der de påfylte massene i sør begynte. Sjakt 1 ble lagt lengst øst på jordet (nærmest bolighuset). Undergrunnen bestod av grågul spettet leire. Moderne grøft mot nord. Midtveis i sjakten dukket det opp berg på den østre siden. Her er det en liten forhøyning i terrenget og dette er tidligere registrert som en mulig gravhaug (id 13458-2). Det ble også stukket med jordbor på den andre siden av forhøyningen. Jordlaget her var ca. 0,5 meter dypt før man støtte på berg. Sjakten hadde en lengde på 23 meter og bredden var tre meter. Dybden var 0,4 meter. Sjakten hadde innsig av vann. Sjakt 2 ble lagt parallelt åtte meter vest for sjakt 1. Undergrunnen her bestod av grågul spettet leire. Sjakten hadde en lengde på 23 meter, en bredde på tre meter og en dybde på 0,4 meter. Sjakt 3 ble lagt lengst mot vest og parallelt med de andre to sjaktene med et mellomrom på åtte meter. Undergrunnen bestod av grågul spettet leire helt til sørenden der de påfylte massene tydelig avgrenset sjakten. Lengden på sjakten var 15 meter, bredden var tre meter og dybden var 0,5 meter. Det resterende planområdet ble undersøkt med prøvestikking. Mesteparten av området bestod av små bare knauser med skrinn jord omkring. Det meste aktuelle området for prøvestikking var i den sørlige og østlige delen, samt et mindre område mot vest. Prøvestikkene målte 40x40 cm, med en dybde på ca. 40 50 cm. I den vestlige delen ble det tatt to prøvestikk. Terrenget er småkupert med mindre knauser bevokst med mellomstore løvtrær (eik og lønn), og noen større furutrær. Bunnvegetasjonen består for det meste av blåbærlyng. Prøvestikkene ble tatt på en liten terrasse like ovenfor området med påfylte masser. Høyde over havet antas å være ca. 36 meter. Undergrunnen bestod av 10-20 cm torv/mørk humus, og deretter ca. 20 cm mørkebrun, sandholdig og til dels fuktig jord. Det ble stukket ned til leire eller stein/berg. Begge prøvestikkene var negative. De åtte neste prøvestikkene ble tatt helt sør i planområdet. Terrenget heller nedover mot et jorde i sør og området vider seg noe utover slik at det får en traktform. Høyden over havet var ca. 24 35 meter. Vegetasjonen var lik den som tidligere er beskrevet. Undergrunnen bestod av et 5 10 cm torvlag etterfulgt av 25 30 cm brunjordlag. Gulbrun leire i bunnen. Alle prøvestikkene var negative. Det siste området hvor det ble prøvestukket ligger i planområdets østre del og grenser ned mot et jorde. Det ble tatt fire prøvestikk. Området ligger på en flate som er relativt åpen. Vegetasjonen består av små og større løvtrær som eik, bøk og lønn, samt noen større furutrær. Bakken hadde lite
vegetasjon, kun noen spredte bregner. Ellers var flaten dekket av dødt løv. Området kan ha vært brukt til både dyrking og beiting i tidligere tider. Undergrunnen bestod av 5 10 cm humus, og deretter klebrig, leireholdig brunjord. Alle prøvestikkene var negative. Konklusjon Området ble undersøkt med både maskinell sjakting og prøvestikking. Det ble gravd tre sjakter i nordre del av planområdet. Ingen nye automatisk fredete kulturminner ble funnet. Gravhaug id.13458-1 har blitt kontrollregistrert. Den mulige gravhaug id. 13458-2 har blitt avskrevet som gravhaug. Arendal 14.10.2014 Øystein Dahle feltleder Vedlegg: Kart over planområde med sjakter og prøvestikk. Litteraturliste: Andersen, B. G. 1976 - Hove. Naturinvertering. Rådet for Hove leir og friluftssenter. Bang-Andersen, Sveinung. 2005 Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Bergstrøm, Bjørn og Ivar J. Jansen. 2001 - Kvartærgeologiske kart Arendal og Tromøy. NGU rapport nummer 2000.132. Bjerck, Hein B.. 2005 - Strandlinjedatering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. Jaksland, Lasse. 2001 - Vinterbrolokalitetene en kronologisk sekvens fra mellom- og senmesolitikum i Ås, Akershus. Varia 52. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsakssamlingen. Sigmond, Ellen M. O., Inge Bryhni og Knut Jorde. 2013 - Norsk Geologisk Ordbok. Akademika Forlag. Trondheim. 9
Tegnforklaring Registreringsområde Sjakter Prøvestikk Gravhaug id. 13458 0 25 50 100 Meter 1:2 000 ±