Rapport fra kulturhistorisk registrering

Transkript

1 Rapport fra kulturhistorisk registrering Detaljreguleringsplan for Møglestu gård, Lillesand kommune Gnr 32/bnr 1

2 Rapport fra kulturhistorisk registrering Kommune: Lillesand Gardsnavn: Møglestu Gardsnummer: 32 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Lillesand kommune Østregate 2, Postboks Lillesand Navn på sak: Detaljreguleringsplan for Møglestu Gård Saksnummer: 2013/4975 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Knut Fossdal Eskeland, Inger Marie Møistad og Nils Ole Sundet Rapport utført: Ved Knut Fossdal Eskeland Tidsforbruk: For- og etterarbeid: 10 t Feltarbeid: 31 t Autom. fredete kulturminner i området: Id nummer: Sammendrag og faglige konklusjoner: Det ble gravd totalt 11 sjakter innenfor planområdet. Det ble ikke gjort noen funn av kulturminner. 2

3 Innhold Bakgrunn for planen... 4 Området... 4 Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering... 5 Datering og tidslinjer... 6 Strategi og metode... 8 Dokumentasjon... 8 Registreringen... 8 Konklusjon Forsidefoto: Sjakt 1 sett mot sørøst (foto: Inger Marie Møistad, AAFK).

4 Bakgrunn for planen Formålet med detaljreguleringsplanen er å tilrettelegge for etablering av boliger på gnr. 32 bnr. 1 med tilhørende uteoppholdsareal, biloppstillingsplasser med mer. Det fantes ikke opplysninger om automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I umiddelbar nærhet til planområdet er det blant annet registrert en rekke gravminner fra forhistorisk tid (eksempelvis ID 58528, og 12218), samt Vestre Moland kirke som er et kirkested fra middelalderen (ID 85819). Fylkeskommunen anså det som sannsynlig at det kunne gjøres funn i planområdet og ønsket derfor å foreta en kulturhistorisk registrering. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Området Planområdet ligger på Møglestu gård i nordvest for Lillesand sentrum (Figur 1 og 2). Planområdet omfatter det bebygde arealet på Møglestu gård (gnr. 32/ bnr. 1), tilhørende frukthage og grøntareal, samt et dyrket areal rett sørøst for gårdsbebyggelsen. Området er relativt flatt med unntak av sørvestre del, hvor terrenget er delt av ett bekkefar. På de øvre kantene av bekkefaret står det store bøketrær. Langs den østlige delen av eiendommen er det anlagt tett og høy granhekk langs eiendomsgrensen. Figur 1: Planområdets plassering i kommunen. 4

5 Figur 2: Planområdet utstrekning. Kulturminner/kulturmiljø og grunnlaget for kulturhistorisk registrering Kulturminneloven (av 1978) har til hensikt å ivareta og forvalte landets kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår felles nasjonale kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Jamfør kulturminnelovens 2 defineres kulturminner som alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø. Dette omfatter også lokaliteter som kan knyttes til historiske hendelser, tro eller tradisjon. I samme lovtekst defineres kulturmiljø som områder hvor kulturminner er en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnelovens 4 setter et skille i vernestatus ved årstallet 1537 e. kr. (Reformasjonen). Kulturminner som kan dateres til før 1537, dvs. forhistorisk tid eller middelalder, defineres som automatisk fredet. Kulturminner som kan dateres til 1537 og senere kalles nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er ikke automatisk fredet, med unntak av stående byggverk med opprinnelse i perioden , samt skipsfunn og samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Da nyere tids kulturminner kan ha varierende grad av verneverdi, vil de kunne bli vedtaksfredet jamfør 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. Jamfør 3 i kulturminneloven skal ingen kulturminner med vernestatus automatisk fredet utsettes for tiltak som på noen måte kan føre til forstyrrelse eller skjemming med mindre tillatelse er gitt i henhold til 8 Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. De aller fleste automatisk fredete kulturminner som registreres i Aust-Agder er spor etter bosetning, dyrkning og jernutvinning fra forhistorisk tid eller middelalder. Bosetningsspor vil typisk være 5

6 redskaper og avslag av flint og bergart, ildsteder, kokegroper og stolpehull. Rester etter dyrkning vil ofte være rydningsrøyser, fossile dyrkingslag eller åkerreiner. Spor etter jernutvinning sees gjerne i form av kullgroper, ovnstufter eller slagghauger. Andre typer kulturminner som også forekommer i Aust-Agder er gravminner som gravhauger, gravrøyser og flatmarksgraver, samt gamle veifar i form av hulveisystemer. Selv om man kjenner til et mangfold av automatisk fredete kulturminner over hele landet, er det anslått at kun % av alle landets kulturminner er kjent og registrert. De øvrige kulturminnene er ikke synlige på markoverflaten eller har bare ikke blitt registrert. Mange av de tidligere registrerte automatisk fredete kulturminner er kartfestet på Økonomisk kartverk og er markert med en rune-r. En del kulturminner er også innlemmet i andre kartverk og kartdata. Direktoratet for kulturminneforvaltning, Riksantikvaren, har også samlet og kartfestet en stor del av landets kulturminner i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Dette er ikke en allment tilgjengelig database, og adgang er i stor grad forbeholdt nasjonale og regionale myndigheter, landets kommuner og andre parter i planleggingsprosesser. I tillegg er en rekke bygninger oppført før 1900, lagt inn i det såkalte SEFRAK-registeret. Fordi man regner med at et stort antall av landets kulturminner ikke er kartfestet eller tidligere registrert, er offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengige av selv å påvise og hente ut den nødvendige informasjon om kulturminner for å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som kulturminneloven 9 (Undersøkelsesplikt m. v.) fordrer. Dette medfører at den regionale kulturminnevernmyndighet (fylkeskommunene) må foreta undersøkelser i de områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende tiltak. I de tilfeller automatisk fredete kulturminner blir påvist innenfor et planområde, vil disse ofte bli regulert til bevaring gjennom en hensynssone. Et alternativ for tiltakshaver er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. I tilfeller hvor en dispensasjonssøknad blir innvilget og kulturminnet derav blir frigitt, forutsettes det, jamfør kulturminnelovens 10 (Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner), at utgifter til de nødvendige arkeologiske undersøkelsene bæres av tiltakshaver. Datering og tidslinjer Med arkeologisk datering menes tidfesting av gjenstand, struktur eller kulturminne. En slik tidfesting kan enten gis i årstall, såkalt absolutt datering, eller ved å spesifisere hvorvidt det som dateres er yngre eller eldre enn noe annet, såkalt relativ datering (Bang-Andersen 2005:75). Det finnes mange forskjellige metoder for å aldersbestemme et kulturminne. De metodene som oftest brukes ved aldersbestemmelse av arkeologisk materiale i Norge er typologisk datering, radiokarbondatering (AMS) og strandlinjedatering. I dag kjenner mann til et mangfold av forskjellige materielle levn fra forskjellige perioder av forhistorien, hvilket gjør at man har utarbeidet relativt velutviklede typologiske serier for forskjellige gjenstandsgrupper og strukturer. Derfor er det i noen tilfeller tilstrekkelig å sammenligne den strukturen eller gjenstanden man vil aldersbestemme med andre kjente strukturer eller gjenstander. En annen måte å datere kulturminner på er ved bruk AMS-metoden som gir en såkalt karbon datering (kullstoff 14). Denne metoden forutsetter at kulturminnet inneholder organisk materiale, eksempelvis kull (relativt små mengder er påkrevd), som gjennom en naturvitenskapelig analyse vil kunne gi en rimelig nøyaktig datering i kalenderår. Figur 3 viser en forenklet inndeling av de arkeologiske periodene og varigheten av dem. 6

7 Hovedperioder Underperioder Datering Eldre steinalder (mesolitikum) Tidligmesolitikum Fosnafasen f.kr. Mellommesolitikum Tørkopfasen f.kr. Senmesolitikum Nøstvetfasen f.kr. Kjeøyfasen f.kr. Yngre steinalder (neolitikum) Tidligneolitikum TN f.kr. Mellomneolitikum MNa f.kr. MNb f.kr. Senneolitikum SN f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder Periode I-III f.kr. Yngre bronsealder Periode IV-VI f.kr. Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder 500 f.kr. - Kr. F. Eldre romertid Yngre romertid Kr. F e.kr e.kr. Folkevandringstid e.kr. Yngre jernalder Merovingertid e.kr. Vikingtid e.kr. Middelalder Nyere tid e.kr e.kr. - nåtid Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt. = før vår tidsregning) 7

8 Strategi og metode Forutfor undersøkelsen ble det vurdert at fordi det meste av planområdet består av dyrket mark og opparbeidet hageareal ville den mest hensiktsmessige undersøkelsesmetoden være maskinell sjakting. Hele planområdet ble befart, og i samråd med Nils Ole Sundet ble det bestemt at sjaktene skulle legges på området med dyrket mark, samt i frukthagen. Det ble vurdert som lite hensiktsmessig å foreta noen fysisk inngripen i hageanlegget foran hovedhusets sørlige del. I tillegg til maskinell sjakting ble det tatt i bruk metalldetektor på noe av den oppgravde matjorda i den hensikt å fange opp eventuelle løsfunn av metall. Alle sjakter ble dokumentert med beskrivelser av undergrunn, nøyaktig innmåling med CPOS GPS, samt foto. Figur 4: Illustrasjonsfoto av stolpehull (foto: Nils Ole Sundet, AAFK). Maskinell sjakting For å registrere kulturminner (i planområde) ble det i hovedsak benyttet maskinell sjakting. Denne metoden går ut på å fjerne matjordlaget i søkesjakter med en bredde på ca. 3 m, for å avdekke spor etter bosetning og andre typer aktivitet som er skjult under bakken (Figur 4). Typiske spor som en kan finne ved maskinell sjakting er stolpehull, kokegroper, ildsteder og andre automatisk fredete kulturminner. Stolpehull kan være spor etter hus som har vært konstruert av et reisverk av stolper fundamentert i bakken. Stolper har forskjellig form og størrelse avhengig av funksjon: spor etter takbærende stolper er ofte kraftige, mens stolpehull som kan relateres til veggkonstruksjoner gjerne er mindre kraftige. Stolper kan også ha vært benyttet til innhengninger og andre konstruksjoner knyttet til dyrkning og annen bruk av jorda. Det benyttes gravemaskin for å fjerne overliggende masser ned til undergrunnen. Dokumentasjon GPS og Toughbook Det ble benyttet Panasonic Toughbook CF-U1 utstyrt med ArcPad 10, og tilkoblet CPOS GPS, modell CPOS ALTUS APS-3. Registreringsområdet var inntegnet på elektronisk kart med et valgt bakgrunnskart for navigering. Panasonic Toughbook CF-U1 har integrert GPS til bruk for grunnleggende navigering i felt. CPOS GPS blir brukt for nøyaktig innmåling av kulturminner og sjakter. Registreringen Det ble gravd totalt 11 sjakter innenfor planområdet, hvorav sjakt 1-9 ble gravd på området med dyrket mark og sjakt i frukthagen (Figur 5). Det ble ikke funnet noen automatisk fredete kulturminner i sjaktene. Metallsøk i deler av matjordmassene var resultatløst. Matjorddybden på området med dyrket mark var jevnt over mellom 25 og 40 cm, mens det i frukthagen varierte fra cm. Undergrunnen i sjaktene besto hovedsakelig av gulbrun sand. I en del av sjaktene var det noen sirkulære nedgravninger og grøfter hvor fyllmassen utelukkende besto av matjord og/eller lys leirholdig sand. Fyllskiftet mellom undergrunnen og ovennevnte strukturer var 8

9 veldig tydelige og skarp. På bakgrunn av fyllmassene og fyllskiftet er disse strukturene tolket som moderne nedgravninger og dreneringsgrøfter. I sjaktenes matjordlag og på overflaten ble det funnet en del tegl, porselen og glass, samt store mengder ballastflint. Det ble også funnet noen få fragmenter av krittpiper. Figur 5: Planområdet med sjaktene

10 Konklusjon Det ble gravd 11 sjakter og søkt sporadisk med metalldetektor. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner på dyrket mark. Det ble ikke gjennomført noen undersøkelser i hageanlegget foran hovedbygningen. Arendal Knut Fossdal Eskeland, feltleder Litteraturliste: Bang-Andersen, Sveinung Datering i Norsk Arkeologisk Leksikon. Einar Østmo og Lotte Hedeager (red.). Pax Forlag A/S. Oslo. 10

11 Sjakt nr. 1 2 Vedlegg 1: Sjakteliste Struktur nr: Beskrivelse undergrunn lys gulbrun sand med noe moderne nedgravninger/røtter. midt i sjakta moderne grøft fylt med lys grå leire og sand. lys gulbrun sand med noe moderne nedgravninger/røtter. grøft med lys sand/leire i midtre del av sjakta. 3 lys gulbrun sand med noe moderne nedgravninger/røtter. 4 lys gulbrun sand i sjaktas østre del. i vestlige del mulige grøfter etter bygning (ww2?). inne i bygningen lys sand. 5 gulbrun sand med moderne nedgravning 6 gulbrun sand med flere moderne nedgravninger 7 gulbrun sand med moderne nedgravninger. Moderne grøft i nv. 8 gulbrun sand med moderne nedgravninger 9 gulbrun sand med moderne nedgravninger, 10 gulbrun sand med moderne nedgravninger, 11 gulbrun sand med moderne grøfter, Lengde/ Retning 30/NV- 30/NV- 30/NV- 40/NV- 35/NV- 30/NV- 25/NV- 21/NV- 18/NV- 40/NV- 30/NØ- SV;NV- Dybde matjord Dato og hvem 29/4 29/4 29/4 29/4 29/4 11