Molde kommune Rådmannen Arkiv: A20 Saksmappe: 2008/2791-0 Saksbehandler: Ivar Vereide Dato: 12.10.2015 Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Drift- og forvaltningsutvalget Molde formannskap Molde kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling Følgende fellestiltak prioriteres i Moldeskolen for perioden 2016-2017 Videreutvikle system for evaluering av måloppnåelse på skoleområdet Alle skoler har et funksjonelt pedagogisk støttesystem innen 01.03.2016. Kunnskap om oppfølging av elever med psykiske vansker formidles tilsatte i skolene på en strukturert måte Formelle kompetansekrav for undervisning i basisfag (norsk, engelsk og matematikk) skal prioriteres ved nyrekruttering Rutiner for dokumentasjonsutveksling mellom skoler på fag-temaområder som nasjonale prøver, formaliseres Rutiner for informasjonsutveksling mellom barne- og ungdomstrinn for elever med spesielle behov vurderes Formelle samarbeidsfora (skole-hjem) vitaliseres ved alle skoler Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2014 tas til orientering Saksopplysninger 1. Bakgrunn. Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, jfr. opplæringsloven 13-10. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som kommunen mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.
Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 2. Vurdering 2.1. Nasjonale føringer Nasjonalt nivå har oppfordret skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for arbeidet i skolen. Dette har en lagt til grunn i utarbeidelsen av kommunens Kvalitetsplan for grunnopplæringen. 2.2. Kommunal oppfølging Kommunene har gjennom de nasjonale systemene for resultatinnhenting fått et omfattende dokumentasjonsgrunnlag for skolenes læringsarbeid. Det har over tid vært en forventning om at denne dokumentasjonen må tas i bruk for videreutvikling av undervisningspraksis og gjennom det også få bedre elevresultat. Det har i flere sammenhenger blitt påpekt at materialet ofte har blitt brukt i den administrative kontrollen på skole- og kommunenivå. Selv om intensjonen med de nasjonale kartleggingene som nasjonale prøver og elevundersøkelsen er bruk i det videre læringsarbeidet for elevene, blir ofte dokumentasjonen brukt i en oppsummerende vurderingssammenheng. Molde kommune har behov for videre vektlegging av felles forståelse av utfordringer og oppfølgingstiltak mellom beslutningstagere på kommunalt nivå (politikk og administrasjon) og ved den enkelte skole. En må holde fast på faglige prioriteringer over tid slik at felles språk og begrepsbruk kan utvikles og bli en del av arbeids- og læringskulturen ved den enkelte skole. Dette krever tydelighet og faglighet i forhold til prioriteringer på kommunalt nivå. Det er også behov for å ha et system med kompetanse og kapasitet for å etterspørre og støtte iverksetting på skolenivå. Høsten 2015 vil en iverksette utprøving av skolemøter med vekt på resultatvurdering som grunnlag for videre arbeid og utvikling. I arbeidsskissen står følgende mål formulert for tiltaket: Videreutvikling av «Moldeskolen» med vekt på et likeverdig opplæringstilbud ved alle skoler. Delmål: innsyn i og vurdering av skolens læringsarbeid/praksis relatert til vedtatt mål systematisk erfaringsdeling mellom nivå og parter skolen presenterer suksess og utfordringer dialog mellom likeverdige parter skal prege møtene Siktemålet er å utvikle en struktur der alle skoler får oppfølging i løpet av to år. 2.3. Basisressurs
Skoleområdet har hatt vesentlige utfordringer innen tilpasset opplæring/spesialundervisning de senere årene. Kriterier som timetall pr. elev og gruppedeling viser utfordringer i forhold til ramme for basisressurs, herunder gruppedeling og rammer for organisatorisk tilrettelegging. Lærertettheten i ordinær undervisning er lavere i Molde kommune enn i sammenlignbare kommuner. Dette betyr at det er flere elever pr. lærer, men i løpet av 2014 ble det en positiv utvikling på ungdomstrinnet. Det er også positivt at vi har fått redusert timetallet til spesialundervisning av samlet timetall, nedgangen er på 0,8% fra 20% i 2013 til 19,2% i 2014. 2.4. Måloppnåelse Gjennomgående kunne en ha forventet noe bedre læringsresultat ut fra sosiokulturelle forutsetninger. De nasjonale prøvene på 5. trinn viser at vi ikke når de kommunale målene i lesing og engelsk. For mange elever presterer på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 3. For regning når vi de lokale målene og presterer på regionalt/nasjonalt nivå. På 8. trinn når vi ikke de kommunale målene i lesing og regning. I engelsk når vi det lokale målet for mestringsnivå 5, men vi har for mange elever som presterer på mestringsnivå 1 og 2. De nasjonale prøvene er en indikator på skolens kvalitet, selv om de prøver bare en liten del av skolens virksomhet. Når det gjelder karakternivå holdt opp mot de kommunale målene, ser vi at elevene greier seg brukbart i engelsk. I matematikk er vi fortsatt godt bak de kommunale målene med lite variasjon over tid. Det er også bekymringsfult at vi ser en negativ utvikling i norskfaget. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakter. Lokalt mål er 40,0. Samlet poengresultat for Molde kommune viser en fallende tendens, fra 40,4 i 2012 til 39,9 i 2014. Vi ligger også under nasjonalt og regionalt snitt. Molde kommune har en større andel av sine ungdommer i videregående opplæring enn snitttallene både for fylket og landet som helhet, 99,3 % mot 98,2 for kommunegruppe 13 og 98,0% for nasjonalt nivå. 2.5. Spesielle utfordringsområder: 2.5.1. Nye kompetansekrav for undervisning i basisfag 15. juni 2015 vedtok Stortinget endring av opplæringsloven 10.2. med virkning fra 1. august 2015. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må en ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomstrinnet må den som skal undervise ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Det er skoleeier som har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt. Det er også skoleeier som har ansvaret for å vurdere hva slags utdanning som kan sies å være relevant for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Det er mulig for skoleeier å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. 2.5.2. Spesialundervisning i grunnskole og voksenopplæring Kommunen har de siste årene hatt spesielt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet.
Høsten 2013 hadde 9,3 % av våre elever vedtak om spesialundervisning, i 2014 er tallet 9,0%/ 8,6%. Det synes som om antall elever med vedtak om spesialundervisning er i ferd med å stabilisere seg. Vi har fortsatt en høg andel vedtak på ungdomstrinnet, men det er en nedgang fra 2013 til 2014. Målet er videreutvikling av pedagogisk praksis og kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat. Et viktig element i denne oppfølgingen er videreutvikling av felles forståelse i organisasjonen i forhold til prinsipp, begrep, metodikk og gjennomføring av opplæringen i skolen, jfr. didaktisk relasjonsmodell. Kommunens utgifter til voksenopplæring er knyttet til grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne etter enkeltvedtak. Molde Voksenopplæring har hatt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) som et av sine satsningsområder. 2.5.3.Læringsmiljø Med utgangspunkt i 2013 ser vi at antall elever som svarer at de har blitt mobbet på skolen, går opp + 0,1 % i perioden 2013-2014. Tallene indikerer dermed en mindre endring i negativ retning det siste året -2014. Dette gjelder både for elever i 7. og 10. trinn. Sammenligner vi med resultatene fra Møre og Romsdal fylke, ser vi at vi for 7. trinn ligger vi akkurat likt, mens både kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå rapporterer om mindre mobbing enn Molde. Selv om årets resultat tallmessig kun viser en mindre negativ tendens, er dette alvorlig nok for de av elevene som svarer at de har blitt mobbet på skolen. Det er også viktig at skolene aktivt bruker foresatt som en sentral ressurs i arbeidet med å opprettholde og videreutvikle skolens læringsmiljø. I vedtatt Kvalitetsplan for grunnopplæringen i Molde kommune, er det skissert etablering av de formelle samarbeidsfora senest 5 uker etter skolestart. Skolene utarbeider møteplan for rådsorganene ved semesterstart. Skolene registrer at flere elever har psykiske utfordringer, dette påvirker både læringsresultat, læringsmiljø og den enkelte elevs helse. Dette er en utvikling som har blitt forsterket de senere årene. Flere mener at økende prestasjonspress og kroppspress/utseendepress er et resultat av verdier og forventninger som elevene opplever både i og utenfor skolen. Langt flere jenter enn gutter opplever dette som vanskelig. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse. Molde kommune ønsker å fremme en læringsorientert kultur ved våre skoler, - der vi vektlegger innsats og fremgang for den enkelte. Dette gir også større mulighet for forståelse og mening i læringsarbeidet. Skolen skal motivere til innsats, elevene må få oppleve fremgang, mestring og selvrespekt. Slik vil en også være med å forebygge psykiske plager. 2.5.4. IKT Pedagogisk bruk av Ikt er det sentrale siktemålet med Ikt i opplæringen. Dette må videreutvikles som rapporteringstema for kommende år. Det er et stort behov for å skifte ut og oppdatere antall pc-er og nettbrett til elevene. IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Strategiplanen setter et klart mål for pc-tetthet i grunnskolen, noe som bør prioriteres. Dette utløser et betydelig finansieringsbehov. Infrastrukturen ellers er det ROR-ikt som sørger for. Nytt skoleadministrativt system implementeres i løpet av høsten 2015. Dette åpner for en bedre oppfølging og tettere integrasjon mellom ulike fagsystem. Det blir viktig å få gjennomført en målrettet opplæring for aktuelle målgrupper slik at systemets kapasitet kan utnyttes. Systemet forankres i ROR og driftes av ROR-ikt. 3.Tiltak: Videreutvikle system for evaluering av måloppnåelse på skoleområdet Alle skoler har et funksjonelt pedagogisk støttesystem innen 01.03.2016.
Kunnskap om oppfølging av elever med psykiske vansker formidles tilsatte i skolene på en strukturert måte Formelle kompetansekrav for undervisning i basisfag (norsk, engelsk og matematikk) skal prioriteres ved nyrekruttering Rutiner for dokumentasjonsutveksling mellom skoler på fag-temaområder som nasjonale prøver, formaliseres Formelle samarbeidsfora (skole-hjem) vitaliseres ved alle skoler Vurdering av økonomiske konsekvenser Skisserte tiltak for oppfølging må sees i sammenheng med budsjettarbeidet for 2016 og økonomiplan 2016-2019. Arne Sverre Dahl