Yrkesfaglige utfordringer 2009 2013 Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst omtanke solidaritet samhold
INNHOLD Yrkene og arbeidet 3 Yrkesfaglige utfordringer 5 Møteplasser for medvirkning og medbestemmelse 5 Sosiale møteplasser 5 Yrkesstolthet 5 Samarbeid på tvers 6 Kompetanse og utvikling 7 Et likestilt arbeidsliv 8 Arbeidsmiljø 9 Det fysiske arbeidsmiljøet 9 Det psykososiale arbeidsmiljøet 10 Integrering styrken i mangfoldet 10 Kvalitet og kompetanse i vårt yrkesfaglige arbeid 11 For deg som arbeider innen oppvekst betyr dette at: 11 For deg som arbeider innen kirke- og gravferdsområdet betyr dette at: 12 For deg som arbeider innen kulturområdet betyr dette at: 13 For deg som fagperson betyr det at du har: 13 For deg som arbeidstaker og kollega betyr det at du har: 14 2
Yrkene og arbeidet Fagforbundet arbeider for å videreutvikle og trygge velferdsstaten. Fagforbundets arbeid tuftes på omtanke, solidaritet og samhold. I vår modell for velferdsstaten med universelle ordninger, er statens mål å sikre likhet. Både stønadssystemene og skattesystemet har omfordeling av inntektene som mål. Målet er en velferdsstat som sikrer ikke bare likhet, men gode og trygge liv fra vugge til grav. Yrkesutøverne i velferdsstaten leverer tjenester på forskjellige områder og bidrar på den måten til å holde hjulene i gang. For Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) representeres dette ved yrkesutøvere som utfører arbeid som er viktig for innbyggerne i alle faser av livet. Yrkesroller For alle yrkesgruppene i SKKO vil møtet med mennesker være en viktig del av hverdagen og arbeidssituasjonen. Det er derfor naturlig å se på hvilken kompetanse den enkelte yrkesutøver har og trenger for å gjøre en god jobb. Medlemmene i «våre» yrker skal levere gode tjenester til alle brukere, og i arbeidet sitt skal de vise holdninger som reflekterer den service og forståelse som kreves i møte med mennesker i ulike faser av livet. Samtidig skal yrkesutøverne selv møtes med respekt og inkludering av ledelse og kollegaer. Yrkesstolthet bygges gjennom gjensidig respekt for hverandres kompetanse og roller i arbeidslivet uavhengig av utdanningsnivå og realkompetanse Rammevilkår for utøvelse av yrkene Forutsigbarhet og nok ressurser for å løse arbeidsdagens mange oppgaver er en forutsetning for god yrkesutøvelse. Arbeidsmiljøet og samspillet med lokalsamfunnet spiller også inn. I dette bildet er selvfølgelig en god og synlig ledelse avgjørende for en velfungerende arbeidsplass. Utvikling Et overordnet mål for personalpolitikken på en arbeidsplass vil være å skape et godt arbeidsmiljø der utvikling og samhandling står i sentrum. Kompetanseutviklingstiltakene på arbeidsplassen må legges til rette for den enkelte arbeidstaker, men organiseringen kan være for alle ansatte, for grupper av ansatte eller i samarbeid med flere virksomheter. Arbeidsplassbaserte etter- og videreutdanningstiltak må være tilgjengelige. 3
Planer for kompetanseutvikling må komme på plass gjennom et samarbeid der de ansatte får medvirke og organisasjonene får delta i henhold til avtaleverket. Tiltakene skal omfatte alle arbeidstakerne, ikke bare enkeltgrupper. Den gode arbeidsplassen Det gode arbeid er trygt, godt for kroppen, rettferdig, fritt, meningsfullt, sosialt, demokratisk og til å leve av. Forholdene på den enkelte arbeidsplass har mye å si for arbeidsutførelse, trivsel, kreativitet og utvikling. Et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø fremmer samarbeid, fornyelsesevne og effektivitet. De ulike yrkesgruppene på arbeidsplassen har krav på respekt og det å bli inkludert. Tilrettelegging av arbeidsplassen gjennom et godt systematisk og kontinuerlig arbeidsmiljøarbeid må være en integrert del av ledelsesfunksjonen ved virksomheten. 4
Yrkesfaglige utfordringer Møteplasser for medvirkning og medbestemmelse For å få en forutsigbar utvikling innen det yrkesfaglige området trenger vi gode møteplasser for medlemmene i SKKO. Derfor er det viktig at stat, fylkeskommune, kommune og andre aktører påser at gode møteplasser er forutsigbare. En av de viktigste møteplassene er arbeidsplassen, Her er det viktig at fagforeningen får gode vilkår på den enkelte arbeidsplass. Fagforeningen er i seg selv en viktig møteplass for den enkelte, arbeidsplassen og samfunnet for øvrig. Sosiale møteplasser Møteplassene er viktig for opplevelsen av fellesskap. Tradisjonelt er offentlige møte - steder vokst fram rundt veikryss, torg, brygge el. I de senere år har myndig hetene blitt mer bevisste på å skape gode møteplasser som danner rammen om liv og aktiviteter for både unge og gamle. Her skal vi finne det administrative og kulturelle midtpunktet og de viktigste tjenestene. Her finner vi arbeidsplasser som skole, barnehage, kino og kulturhus Det er komplisert å utvikle gode offentlige møteplasser som ivaretar alle behov og er tilgjengelige for alle. Møteplasser og nettverk er viktig for å utveksle erfaringer med andre innen sitt eget fagfelt. Bibliotekene er gode møteplasser for mennesker i alle aldre. Der kan de benytte IKT og få veiledning i bruk av utstyret. Det bygges flere funksjonelle kultur og allbrukshus. Disse er viktig brikker i arbeidet med å etablere gode møteplasser også for innvandere og asylsøkere. Dagens teknologi gir nye muligheter for andre former for møteplasser. Det finnes i dag flere nettsteder med nettverk hvor det utveksles erfaringer. Yrkesstolthet Jobben er en viktig del av den enkelte arbeidstakers liv og fyller som regel store deler av hverdagen. Det betyr også at forholdet til eget arbeid og eget yrke påvirker oss mer enn vi kanskje tenker over. Dersom jeg blir sett og får bruke mine krefter og min kompetanse i arbeidet, så smitter det kanskje over på hele livssituasjonen. 5
Ros og oppfølging, opplevelsen av å bli tatt på alvor - det kan til og med gi overskudd i en travel hverdag. Det å bli oversett eller nedvurdert kan få helt katastrofale følger for den enkelte. Kanskje kan vi si at yrkesstolthet og arbeidsglede er to sider av det samme. Stolthet knytter seg ofte til det andre tenker og sier om jobben din, men bygger også på egen opplevelse av arbeidet. Arbeidsglede er mest knyttet til hvordan du selv har det i hverdagen på jobben om det gir deg glede å holde på, om du ser fram til å komme på jobben. Yrkesstolthet er kanskje også et uttrykk for å bli mester i sitt eget liv. Det er å ha entusiasme, pågangsmot og skape verdier og utføre tjenester overfor medlemmer, brukere og fellesskapet ut ifra den enkeltes forutsetninger. Noen yrker har bestemte utdanninger som forutsetning for yrket og kan støtte seg på det. Disse har kanskje også yrkestitler med tradisjon og historie. Det kan gi trygghet. Andre blir mer vurdert uavhengig av utdanningsbakgrunn. De kan oppleve at yrkestittelen mer er til hinder for yrkesstolthet. Det pågår for eksempel en diskusjon om «assistent-tittelen». Hva er det å være assistent for hvem, med hva? Vil en annen stillingsbetegnelse/tittel kunne bidra til økt status og yrkesstolthet for mange av de som jobber i barnehager? Her er det ikke bare tittelen som er viktig, men også rolleavklaringen. Hva er mitt område og ansvar? Hva er det jeg kan og hva kan jeg utføre med stolthet og glede i mitt yrke? Samarbeid på tvers Samarbeid mellom kolleger, avdelinger og etater kan konkretiseres gjennom hel - hetlig planlegging eller egne overordnede planer. En slik plan bør angi mål for arbeidet og beskrive hvilke virksomheter og tjenester som er involverte. Videre bør det omhandle generelle rutiner om samarbeid mellom de ulike tjenestetilbudene, og hvordan behov som oppstår underveis skal takles. Planene bør også si noe om arbeidsplassens rutiner og om hvordan det skal informeres om aktuelle saker. 6
En overordnet plan for samhandling sier hvordan arbeidsplassen vil sikre tverrfaglig kommunikasjon mellom: ulike yrkesgrupper folk fra ulike kulturer folk med ulik utdanning folk av ulik alder virksomheten og lokalsamfunnet Samarbeid må tuftes på respekt for hverandre og hverandres roller, likeverd og kjente og demokratiske beslutningsrutiner i et klima med rom for nytenkning. Dette gjelder tverretatlig, internt mellom ulike avdelinger, mellom ulike yrkesgrupper og i hierarkiet på arbeidsplassen. Det er ikke godt nok hvis kulturskolens tilbud planlegges uten at arbeidstakerne blir involvert, eller at barnehagens pedagogiske leder samarbeider med foreldrene om et barns utvikling uten at de som daglig følger opp barnet får delta. Det er også viktig å synliggjøre utad at arbeidsplassen kan representeres av ulike arbeidstakere, med ulike oppgaver og roller. Da åpnes arbeidsplassen mot lokalsamfunnet som en mangfoldig enhet med stor faglig variasjon. Kompetanse og utvikling Lik rett til utdanning og livslang læring for alle må fortsatt settes på dagsorden. Ikke minst gjelder dette for voksne og de som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring. Det er også viktig å se på hvordan arbeidstakere med utdanning og arbeidserfaring fra andre land kan få godkjent sin utdanning. SKKO må arbeide for at det på alle arbeidsplasser fins kompetanseutviklingsplaner som omfatter alle arbeidstakerne, med et innhold som arbeidstakerne har fått være med å utforme. Rammevilkårene for slik kompetanseutvikling må også tydelig framgå sammen med kompetanseutviklingsplanen. SKKO vil at flere skal få mulighet til å ta fagbrev. Veiledere må få tilstrekkelig opp - læring for at de kan gjøre en god jobb. Tilbud på fagskolenivå må komme på plass i forhold til ulike tema og arbeidsområder med særlig vekt på utfordringer innen offentlig sektor. Fagskoleutdanning skal bli kjent og respektert på linje med høyere utdanning. Sammen med partene i arbeidslivet blir det viktig framover å utnytte bredden i utdanningstilbudene, fra voksenopplæring på grunnskolens nivå, via fagskolen til 7
høyere utdanning. Skal medlemmene i SKKO bli forberedt på framtida, må det legges til rette for kompetanseutvikling på alle nivå, samtidig som det må tas hensyn til den enkeltes interesser og behov. De tillitsvalgte må skoleres slik at de kan bistå medlemmene og være i forkant når budsjettmidler til kompetanseheving formidles fra stat, fylker og kommuner. Lokale forhandlinger kan også brukes i dette arbeidet. Det blir ikke minst viktig å få på plass en bedre praksis rundt vurdering og dokumentasjon av realkompetanse. Etter- og videreutdanningsbehov må likestilles blant arbeidstakerne. Ut fra sjekklister satt opp mot kompetansekartlegging er det mulig å satse hensiktsmessig på kompetanseutvikling. Det er ikke slik at etter- og videre - utdanningstilbud først og fremst skal gå til dem som allerede har høyskole eller universitetsutdanning. Arbeidsplassens kompetansestyrke må måles i om alle har fått mulighet til å heve sin kompetanse og om det finnes en progresjonsplan for dette. Felles kompetanseheving på arbeidsplassen er også viktig. I flere av SKKO sine yrkesområder er det mange arbeidsplasser der det å ta del i skolering i fellesskap kan være helt nødvendig for å kunne levere tjenester av god kvalitet. Alt for mange har opplevd at de ikke alltid blir tatt med i dette arbeidet. Ledere, arbeidskamerater og tillitsvalgte kan gjøre mye, riktignok i ulike roller, for å motivere, informere og inspirere hverandre til å delta i etter- og videreutdanningstilbud. I noen kommuner satses det på såkalt arbeidsplassbasert etter- og videreutdanning på for eksempel høyskolenivå. Andre satser på tiltak for de ansatte på hele avdelinger der ulik kompetanse mikses i utgangspunktet, men hvor den faglige fordypningen foregår ut fra den enkeltes ståsted. Mulighetene er mange. Et likestilt arbeidsliv SKKO er den seksjonen i Fagforbundet som har flest kvinner som medlemmer. Hva betyr dette for våre prioriteringer? LO-kongressens uttalelse om «Et likestilt arbeidsliv«slår fast at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked og at kvinners arbeid er lavere verdsatt enn menns. Det er stadig behov for tiltak som kan endre situasjonen. Regjeringens «Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring» vil bidra til et «likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av 8
kjønn». Det legges vekt på at likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet. Det er ikke nok å se på arbeidstakernes situasjon eller å arbeide for flere menn i barnehager og skole. Det er minst like viktig å drive et langsiktig arbeid for å styrke ansattes verdier og holdninger til å fremme likestilling mellom kjønn i arbeid med barn. I rapporten Alle teller mer, utført av Kunnskapsdepartementet, kom det fram at mange styrere i barnehager ikke prioriterer likestillingsarbeid. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet er forankret i Arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiveren har ansvaret for å gjennomføre lovens bestemmelser og skal bidra aktivt i utviklingen av et arbeidsmiljø som fullt ut er forsvarlig. Et godt arbeidsmiljø gir gode vilkår for utvikling og læring og er av avgjørende betydning for at medlemmene i SKKO skal lykkes og fremstå som profesjonelle yrkesutøvere. Fagforbundets kjerneverdier er omtanke, samhold og solidaritet. For å oppnå disse verdiene samtidig med et godt og fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle medlemmene, kreves gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold og godt samarbeid. De beste resultater kommer med systematiske forbedringer. Det er ofte bedre og billigere å forebygge enn å reparere. Arbeidsmiljøpolitikk er mer enn å forebygge sykdom og skade. Faglig og personlig utvikling er også et vesentlig moment. SKKO ønsker å gi medlemmene styrke og trygghet til å ta opp arbeidsmiljøproblemer og forhold som strider mot lover, forskrifter og avtaler. Det fysiske arbeidsmiljøet Det fysiske arbeidsmiljøet er viktig for at arbeidsdagen skal fungere godt. Det fysiske arbeidsmiljøet må utvikles i samarbeid med alle ansatte. Her har den enkelte arbeidstaker en medvirkningsplikt. Det betyr at en må si fra om forhold på arbeidsplassen som er helseskadelig eller til fare for seg selv eller andre. Dette gjelder alle som arbeider med barn og unge og de som arbeider innen kultur og kirkeområdet. I lokaler hvor barn og unge oppholder seg oppstår det støy. Byggene må utformes slik at støy ikke blir for høy. Andre fysiske 9
faktorer som maskiner, utstyr, giftige stoffer, medisiner, må sikres slik at skade ikke oppstår. Arbeidstakerne må ha tilstrekkelig store ute- og innearealer når de utfører arbeidet. Det psykososiale arbeidsmiljøet Vold og trakassering kan være en del av arbeidsdagen for noen og kan forekomme konkret på den enkelte arbeidsplass eller mere indirekte via nettet. For dem som utsettes for dette er det traumatisk og vondt. Det er ingen privatsak som det enkelte medlem skal slite med alene. Det er viktig å stoppe den negative utviklingen så fort det blir kjent. Målsettingen i Arbeidsmiljøloven er å skape helsefremmende arbeidssituasjoner. I den forbindelse har Arbeidstilsynet startet en kampanje rettet mot skolene. Et av temaene der er vold og trusler mot ansatte. Dette er et viktig og forsømt tema for alle ansatte i skoler og SFO. Her må SKKO passe på at våre medlemmer på SFO/skole blir ivaretatt. De som jobber med barn og unge må ha tilstrekkelig trygghet på jobben for å kunne yte sitt beste. Virksomhetene må ha tilstrekkelig bemanning. Det enkelte medlem må vite og ha forståelse av hva som er sitt ansvarsområde. Arbeidsgiver må også legge til rette for opplæring ut fra ansvar og behov. Arbeidsplassene må tilrettelegges slik at det bygger opp under god kommunikasjon og at konflikter forebygges. Integrering styrken i mangfoldet Norge er et flerkulturelt samfunn. Det preger ikke lenger bare storbyene, men de fleste kommuner og lokalsamfunnet. Det innebærer forandringer for oss alle sammen, nye muligheter og nye utfordringer. Integrering er ikke en ensidig prosess, men gjensidig. Vi blir alle påvirket og utvikler oss i takt med nye erfaringer og impulser. Ikke minst vil alle som yter offentlig tjenesteyting merke forandring. Andre kulturer, religioner, språk og tradisjoner innebærer at vi må tenke annerledes enn før. Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet lansert en «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering» (2009-2012). Her er barnehage, skole og utdanning et viktig område, men arbeidet for likeverdige offentlige tjenester gjelder alle. Bare tenk på krematøren som opplever at noen ut fra sin religion vil være med helt fram til ovnen. Det endrer fort rollen som arbeidstaker og innebærer nye perspektiver på arbeidet. 10
Kvalitet og kompetanse i vårt yrkesfaglige arbeid For deg som arbeider innen oppvekst betyr dette at: Likeverd og respekt mellom barn og unge fremmes. Diskriminering og mobbing ikke skal finne sted. Barn tilbys gode muligheter for lek/aktiviteter både ute og inne. Barn og unge med spesielle behov får nok og kompetent hjelp og støtte. Barn og unge med funksjonshemming får kultur-, fritidstilbud og SFO-tilbud. Barnas leke-, fritids-, oppvekst- og læringsmiljø er inkluderende og byr på gode utviklingsmuligheter for hele barnet/ungdommen. Barn får ei kvalitativt god lese-, skrive- og regneopplæring, og at dette følges opp gjennom hele opplæringa. En helhetlig utvidet skoledag vil gi rom for hele barnet hele dagen og for et mangfold av erfaring og utdanning blant de ansatte. Ved å legge mer vekt på fritidsaktivitet og gi rom for fritidspedagogikk vil lokalsamfunnets tilbud til barn og unge styrkes. Mennesket er den viktigste faktoren i barnehagen/skolen/fritidsklubben og på andre oppvekstarenaer. Barne- og ungdomsarbeideren skal være en del av det pedagogiske personalet. Det er nok ansatte med god nok tid til omsorg og trygghet, og skape kvalitet. Betegnelsene på yrkesgruppene som arbeider med barn og unge skal gjenspeile deres oppgaver og ansvar. Forebyggende og oppsøkende arbeid med ungdom blir styrket. Det satses på at barne- og ungdomsarbeiderne og assistentene får nødvendig kompetanse for å være trygge i jobben. 11
Andre enn lærerne får arbeide med aktivitetene i en helhetlig utvidet skoledag. Dette kan være oppgaver som skal løses med planlegging, tilrettelegging for og gjennomføring av fysisk aktivitet, måltider og leksehjelp. Alle blir involvert i skolens arbeid med Manifest mot mobbing og program for inkluderende skolemiljø. Alle får nødvendig opplæring i håndtering av medisiner og medisinering når de skal utføre slike oppgaver overfor enkeltelever. Alle får nødvendig opplæring om spesielle diagnoser som enkeltelever kan ha. Barne- og ungdomsarbeidere trenger ulike fagskoletilbud, i forhold til å jobbe med barn og unge med spesielle behov, innen ernæring og fysisk aktivitet. Andre enn lærerne får arbeide med varierte praktisk- estetiske og mer skolefaglige oppgaver. Alle får medvirke i skolenes fellesskap rundt daglig drift, innføring og gjennomføring av reformrelaterte tiltak. Det må etableres utvidete tilbud til ungdom gjennom godt utviklete fritidsklubber, ungdomsklubber og allaktivitetshus. For deg som arbeider innen kirke og gravferds området betyr dette at: Llikeverd er en viktig verdi. Innføring av en ordning med felles arbeidsgiver for alle lokalt ansatte vil gi et bedre arbeidsmiljø for alle og økt mulighet for samarbeid på tvers av erfaring og utdanning. Det er behov for å styrke kirkevergen som øverste lokale leder. Synliggjøring av kompetansebehovene innenfor gravferdssektoren vil bidra til økt status og forståelse for alle de ansattes mange utfordringer og arbeidsoppgaver. Det er behov for flere skreddersydde kompetansetilbud for ansatte innen kirke og gravferd. 12
Det er viktig å styrke det offentlige forvaltningsansvar for gravferdssektoren. Dokumentasjon av realkompetanse må bidra til bedre kompetansekartlegging. Det er viktig å skape økt forståelse for kremasjon, miljøvennlig gravferd og drift av gravlund. For deg som arbeider innen kulturområdet betyr dette at: Kulturtilbud for alle som bor i kommunene/fylkeskommunene utvikles. Det er viktig å være med å planlegge og utvikle kultur- og kunstopplevelser innen ulike kulturelle aktiviteter. Samarbeid med skoler, lag og organisasjoner utvikles. Det tradisjonelle kulturskoletilbudet utvikles til å omfatte flere elever og kunstuttrykk og hvor det innføres en ventelistegaranti og maksimalpris. Den kulturelle skolesekken benyttes aktivt i undervisningen ved at det arrangeres konserter, utstillinger og forestillinger som bidrar til at elevene og førskolebarn får møte profesjonelle kunstnere og kulturformidlere. Bibliotek er tilgjengelig for alle i rimelig nærhet av bopel, med bibliotekfaglig kompetanse. Det satses på å utvikle gode og framtidsrettete skolebibliotek. For deg som fagperson betyr det at du har: En arbeidsdag der kompetansen din blir brukt og arbeidsgiver støtter og legger til rette for etter- og videreutdanning. Gode utviklings- og kompetansehevingsmuligheter til alle grupper ansatte med gode og forutsigbare ordninger for etter- og videreutdanning og med mulighet for fagskole/studiepoeng. Gode samarbeidsmuligheter om faglige utfordringer og løpende oppgaver. 13
Tilgang til nok og oppdatert materiell, utstyr og kunnskapsressurser som trengs i det daglige arbeidet, og det som trengs for videre planlegging av arbeid. En ledelse som er lydhør for dine behov for utvikling og for din rolle som fagperson på arbeidsplassen. En ledelse som videreformidler relevant informasjon regelmessig slik at alle har lik mulighet til deltakelse. Tid til planlegging av og refleksjon over eget arbeid for bedre praksismulighet til å bli instruktør eller veileder for lærlinger. For deg som arbeidstaker og kollega betyr det at du har: Likeverdige muligheter til utvikling og medvirkning på arbeidsplassen. En tydelig arbeidsavtale hvor lønn og arbeidstid er nedfelt. En tjenestepensjonsavtale. Rammevilkår som gjør det mulig å utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte. Et arbeidsmiljø som er helsefremmende. Klare arbeidsbeskrivelser. Forutsigbare arbeidsoppgaver og blir tatt med i planleggingsarbeidet. Ei lønn å leve av. Ei arbeidstid og stillingsstørrelse som du kan leve med. En arbeidsplass som er funksjonell i forhold til jobben som skal utføres. Et ønske og vilje til å samarbeide med og inkludere alle. Et arbeidsmiljø som gir meningsfylte og motiverende tilbakemeldinger på arbeidet som utføres. En arbeidsplass som bidrar til at problemer knyttet til arbeidsmiljøet og arbeidet ikke blir privatisert. 14
15
16 www.fagforbundet.no Pb. 7003 St. Olavs plass, N-0130 OSLO Fagforbundet feb 2010 / Foto: Trond Isaksen / Trykk: Aktietrykkeriet / Opplag: 1 500