JM Norge AS. Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger. Utgave: 1 Dato:

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger Utgave: 1 Dato: 2013-01-30

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger Utgave/dato: 1 / 2013-01-30 Arkivreferanse: Rapport - 531495 Lagringsnavn Rapport_Støy Oppdrag: 531495 Storgata 124, Drammen, vurderinger av trafikk og støy Oppdragsbeskrivelse: Vurderinger av støy Oppdragsleder: Faste Lynum Fag: Analyse Tema Støy Leveranse: Utredning Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sturle Stenerud Faste Lynum www.asplanviak.no

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 2 FORORD har engasjert Asplan Viak til å utrede vegtrafikkstøy i tilknytning til foreslått utbygging av Øvre Storgata 124 i Drammen. Støyberegningene er basert på trafikktall for en fremtidig situasjon som inkluderer trafikk generert av planlagt utbygging i Øvre Storgate 124, Landfalløya 7 og i Hotvet næringspark. De trafikale konsekvensene av utbyggingen i Landfalløya 7 og Øvre Storgate 124 er dokumentert i en egen rapport. De trafikale konsekvensene av planlagt utbygging av Hotvet næringspark er utredet som en del av reguleringsplanforslaget for næringsparken. Trond Lilleengen har vært kontaktperson i JM Norge. I Asplan Viak er arbeidet utført av Sturle Stenerud, med Faste Lynum som oppdragsleder. Sandvika, 30.1.2013 Faste Lynum Oppdragsleder

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 3 SAMMENDRAG Innledning JM Norge planlegger transformasjon av eksisterende næringsområde i Øvre Storgata 124 i Drammen til boligformål. I tilknytning til dette har Asplan Viak gjennomført beregninger for å vise hvordan den foreslåtte utbyggingen påvirkes av vegtrafikkstøy. Beregningene viser at deler av de nye boligbyggene i Storgata 124 blir liggende med fasaden innenfor gul støysone. Ingen fasader blir liggende i rød støysone. De nye bygningene danner totalt sett et indre område som er skjermet for støy og som ligger utenfor gul støysone. En del av leilighetene får tilgang på stille side og balkong mot «indre gårdsrom». Støyfølsomme oppholdsrom som soverom og stuer bør i størst mulig grad vendes mot stille side. Høyeste beregnede utendørs støynivå utenfor mest utsatte fasade er L DEN = 63 db mot Rosenkrantzgate. Det er angitt føringer for anbefalte støyreduserende tiltak for hvert enkelt bygg der beregningsresultatene tilsier at dette er nødvendig. For de leilighetene som ikke har tilgang på stille side og/eller har balkong med støynivå over grenseverdien for gul sone er lokale skjermingstiltak foreslått. Det er fullt mulig å ivareta støykravene ved innføring av skjermingstiltak i kombinasjon med at planløsningene for kommende leiligheter tilpasses støysituasjonen. Støy bør følgelig ikke være et problem for å kunne vedta reguleringsplanen.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Regelverk... 6 1.2 Forutsetninger og metode... 10 1.3 Trafikktall på vegnettet... 12 1.4 Beregninger og vurderinger... 12 1.5 Konklusjon... 17

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 5 1 INNLEDNING Støyvurderingene omfatter støysituasjonen for planlagt bebyggelse i Øvre Storgate. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, er lagt til grunn som vurderingskriterium for støy. Støyberegningene er benyttet for å vurdere behov for støyreduserende tiltak. Hensikten er å sikre at gjeldende støykrav ivaretas for de planlagte boenhetene. Dominerende støykilde i området, Rosenkrantz gate, strekker seg forbi planområdet ca. 70 meter nord for nærmeste del av ny bygningsmasse. Hotvetalleen og Øvre Storgate har vesentlig mindre trafikk og lavere hastighet. Planområdet for Øvre Storgate 124 fremgår av Figur 1 og er vist med rød stiplet linje. Innenfor området planlegges nye boligbygninger med 4 6 etasjer. Fasade-/snitt- /plantegninger utarbeidet av Halvorsen & Reine siv. ark. AS er lagt til grunn for støyvurderingene. Figur 2 viser en 3D-skisse av planlagt utforming og plassering av ny bebyggelse. Nybyggene er hvite i figuren. Figur 1: Utbyggingsområdene Landfalløya 7 og Øvre Storgate 124

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 6 Figur 2: 3D-skisse av planlagt utforming og plassering av ny bebyggelse på tomten Øvre Storgate 124, sett fra sørvest. Figuren er utarbeidet av Halvorsen & Reine siv. ark. 1.1 Regelverk 1.1.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. I retningslinje T-1442 utdypes dette med: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre:

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 7 Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling av vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175:2012 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a. følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold." Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har en stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 8 1.1.2 Bestemmelser i kommuneplanen I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i Tabell 1. Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Her står det i enkelte tilfeller krav til størrelser og utforming av private uteplasser, f.eks. hvor stor del som skal ligge i hvit støysone, dvs. i tillegg til de generelle anbefalingene gitt i veilederen til T-1442, TA-2115. Krav til andel sove- og oppholdsrom per boenhet som må ha fasade mot stille side er også noe som bør være spesifisert i kommunedelplanens arealdel. Eksempel på praksis kan være å stille krav om at minst et soverom/oppholdsrom skal ha fasade mot stille side, ev. at 50 % av oppholds/soverom per boenhet skal ha fasade mot stille side. Slike krav kan føre til begrensninger mht. planløsning og utforming av selve bygget. Dialog med kommunen for å avklare dette anbefales. I Drammen kommunes kommuneplan er det angitt et avgrenset område hvor det unntaksvis kan tillates begrensede avvik fra grenseverdiene for gul støysone. Øvre Storgate 124 ligger innenfor dette området. Figur 3 viser et utsnitt av støysonekartet (hentet fra kommuneplanens arealdel for Drammen kommune) som viser grensen for området der det kan tillates avvik (svart stiplet linje). Øvre Storgate 124 Figur 3: Støysonekart hentet fra kommuneplanens arealdel, Drammen kommune. Grensen for området hvor det kan tillates avvik fra grenseverdiene for støy er angitt med svart stiplet linje i figuren. Planområdet (Øvre Storgate 124) ligger innenfor området hvor det kan tillates avvik fra grenseverdiene for støy. Videre defineres det i bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel noen punkter som skal være oppfylt for støy, blant annet følgende: For hver bruksenhet skal minst 50 % av uteoppholdsarealer som er påkrevd etter Drammen kommunes bygningsvedtekter etter plan- og bygningslovens 69, nr 3, ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone. Herunder skal felles lekeplasser, og et privat uteoppholdsareal på minst 5 m 2 til hver bruksenhet ha lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 9 Minst 50 % av oppholdsrommene i hver bruksenhet, og alle soverom, skal ha lavere støynivå ved fasade enn nedre grenseverdier for gul støysone. Støyverdiene for øvrig påkrevd uteoppholdsareal og ved fasade for oppholdsrom skal ligge klart under nedre grenseverdier for rød støysone. 1.1.3 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger, kontorer og overnattingssteder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene er gjengitt i Tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p,afmax og L p,a24h, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) Natt, kl. 23-07 45 1.1.4 Støy utendørs fra bygge- og anleggsvirksomhet Bygg og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider grenseverdiene gitt i Retningslinjen T 1442/2012. Grenseverdiene fra retningslinjen er vist i Tabell 3. Grenseverdiene for dag og kveld skjerpes når anleggsperioden overstiger 6 uker. Korreksjonsverdiene for skjerpelsene er vist i Tabell 4. Tabell 3: Støygrenser utendørs fra bygg- og anleggsvirksomhet. Grensene gjelder ekvivalent lydnivå i db (frittfeltverdi) og gjelder utenfor rom til støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes iht. Tabell 4 når anleggsperiodens varighet overstiger 6 uker. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage Støykrav på dagtid (L paeq12h 07-19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19-23) eller søn-/ helligdag (L paeq16h 07-23) 65 db 60 db 45 db 60 db i brukstid Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Tabell 4: Skjerping av grenseverdiene for langvarige arbeider. Tabellen angir skjerping av støygrensene fra Tabell 3 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 mnd. Mer enn 6 mnd. Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 3 skjerpes med 0 db 3 db 5 db

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 10 1.2 Forutsetninger og metode 1.2.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.3.144. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved ev. beregning av innendørs støynivå. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 meters høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442/2012 og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt et rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D. For fremtidig situasjon er ny bygningsmasse manuelt lagt inn i modellen, basert på mottatte skisser og tegninger fra Halvorsen & Reine som viser plassering og høyder. Figur 4 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 4: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 11 Figur 5 viser sammenhengen mellom støy og forskjellige fartsgrenser for en gitt ÅDT. Denne grafen viser endringen i støynivå når fartsgrensen endres på en strekning med gitt ÅDT som i figuren. For andre trafikkmengder vil verdiene være annerledes, men grafen vil ha samme form. Figur 5: Sammenheng mellom støy ved ulike fartsgrenser for en gitt ÅDT på 9000. Forskjellen mellom 40 km/t og 50 km/t er ca. 1,2 db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 5 for oversikt. Tabell 5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 12 1.3 Trafikktall på vegnettet Underlagsdata for vegtrafikk som er benyttet er dokumentert i egen trafikkutredning datert 30.1.2013. Trafikktallene er basert på en fremtidig situasjon som inkluderer trafikk generert av planlagt utbygging i Øvre Storgata 124, Landfalløya 7 og i Hotvet næringspark. Tungtrafikkandel og hastighet er hentet fra NVDB 1. For fremskrevet situasjon er det tatt hensyn til blant annet trafikk som genereres av tiltaket i tillegg til generell trafikkutvikling. For fremskrevet beregningssituasjon er det benyttet trafikktall tilsvarende år 2033. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde framskrevet 10 20 år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal framskrives 20 år. Tabell 6 viser en samlet oversikt over trafikkdataene som er lagt til grunn for beregningssituasjonene; Dagens situasjon, år 2013. Fremskrevet situasjon, år 2033. Tabell 6: Underlagsdata for vegtrafikk Støykilde Dagens situasjon år 2013 Fremskrevet situasjon år 2033 ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Rosenkrantzgate 26500 8 % 60 km/t 34500 8 % 60 km/t Hotvetalleen 1000 3 % 30 km/t 2000 3 % 30 km/t Øvre Storgate 1650 5 % 30 km/t 2300 5 % 30 km/t *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 7 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA- 2115 (veilederen til T-1442). Tabell 7: Døgnfordeling av vegtrafikk Periode Gruppe 1 Dag (kl. 07 19) 75 % Kveld (kl. 19 23) 15 % Natt (kl. 23 07) 10 % 1.4 Beregninger og vurderinger Støyberegninger er vist i vedlegg. Se Tabell 8 for oversikt. Nye bygninger er nummerert fra 1 til 7 og er farget med lyseblått i støyberegningene. 1 Nasjonal vegdatabank

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 13 Tabell 8: Støyberegninger. Støyberegning ÅDT- år Beregningshøyde Vedlegg Støysonekart dagens situasjon 2013 4 meter over terreng Vedlegg B Støysonekart 0-alternativ* 2033 4 meter over terreng Vedlegg C Støysonekart fremskrevet situasjon med ny bebyggelse Punktberegning av høyeste utendørs støynivåer utenfor fasader 2033 4 meter over terreng Vedlegg D 2033 Vertikalt fasadeplan Vedlegg E *0-alternativ er fremskrevet beregningssituasjon uten utbygging i området, dvs. trafikktall tilsvarende år 2033 og bygningsmasse tilsvarende dagens situasjon. Som det fremgår av beregningsresultatene i vedlegg B og C har store deler av planområdet beregnet støynivå tilsvarende gul støysone for både dagens og fremskrevet beregningssituasjon, før oppføring av ny bygningsmasse. Beregningsresultatene for fremskrevet situasjon med ny bygningsmasse viser at de nye bygningene totalt sett danner et indre område som er skjermet for støy og ligger utenfor gul støysone, heretter kalt «indre gårdsrom». Ny bygningsmasse lengst nord på planområdet skjermer effektivt for støy fra Rosenkrantzgate til det indre gårdsrommet. Beregnet støysonekart og punktberegning av høyeste støynivåer utenfor fasader, hhv. vedlegg D og E, viser videre at de nye boligbygningene har beregnet støynivå under grenseverdien for rød støysone for alle etasjer i alle fire himmelretninger. Figur 6 viser støybelastningen oppover i etasjene i 3D, sett fra Rosenkrantz gate i nord. Alle punktene viser beregnet støynivå (L DEN ) under grenseverdien for rød støysone. Variasjon i beregnede støynivåer langs fasadene vendt mot Rosenkrantzgate skyldes at deler av den nye bebyggelsen er godt skjermet av den eksisterende bebyggelsen, mens andre deler har helt eller delvis «fri sikt» til Rosenkrantzgate. Figur 6: Støybelastning oppover i etasjene for fasadene vendt mot Rosenkrantzgate. Alle beregnede støynivåer, vertikal og horisontal retning, er under grenseverdien for rød støysone.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 14 Beregninger er gjort med utgangspunkt i at det oppføres fire til seks etasjer for de nye byggene. Variasjon i antall etasjer iht. mottatte skisser og snitt er tatt med i beregningsmodellene. Generelt er det slik at boliger bygget etter TEK10 vil oppfylle kravene til innendørs støynivå fra utendørs lydkilder iht. NS8175 (Lp,A,24h = 30 db) gitt at fasadenivåene ikke overstiger LDEN = 62 db. Som regel er innenivået tilfredsstilt så lenge fasaden ligger utenfor rød sone ved bygging etter dagens standard. Som det fremgår av vedlegg E beregnes L DEN = 62 db eller lavere utenfor alle bygninger, med unntak av bygg 2 der det beregnes opp mot L DEN = 63 db. I praksis betyr dette at det bør utføres kontrollberegninger av innendørs støynivå for kommende boenheter i bygg 2 for å avdekke behov for fasadetiltak. Beregningene kan utføres på et senere tidspunkt når planløsning, vindusdimensjoner og planlagt fasadekonstruksjon er kjent. Ved vanlige, tunge konstruksjoner for blokker med bruk av f.eks. murstein i kombinasjon med utlekting og gipsvegger, vil man kunne unngå detaljerte beregninger, men kun godkjenne konstruksjonen ut fra erfaring. Bruk av ekstra lydisolerte vinduer er eksempel på tiltak som kan være aktuelt og som følgelig bør beregnes/vurderes avhengig av fasadekonstruksjonen som velges. Basert på beregningsresultatene i vedlegg E kan det konkluderes med at øvrige bygg vil ha tilfredsstillende innendørs støynivåer iht. NS 8175 (L p,a,24h < 30 db) ved bygging etter dagens standard, TEK10. Det må finnes tilstrekkelig stille, privat uteareal per boenhet og også tilstrekkelig stille, felles uteareal for alle boenhetene. MUA skal også oppfylles, men det er ikke et krav at hele MUA skal ligge utenfor støysonene. Bestemmelsene i kommuneplanen spesifiserer at hver bruksenhet skal ha privat uteoppholdsareal på minst 5 m 2 med lavere støynivå enn nedre grenseverdi for gul støysone. Som det fremgår av Figur 2 planlegges balkongene for de nye leilighetene nærmest Rosenkrantzgate vendt mot indre gårdsrom (sørvendte balkonger). Balkonger tilhørende bygningen lengst øst på planområdet vendes også mot det stille indre området (vestvendte balkonger). Øvrige balkonger tilhørende boligprosjektet vendes mot mindre støyende veger (sørvendte og vestvendte balkonger mot henholdsvis Hotvetalleen og Øvre Storgate). Som vist i vedlegg D blir hele uteplassområdet på bakkeplan i «indre gårdsrom» liggende utenfor gul sone etter utbygging. Støy på uteplasser i det indre gårdsrom er lave, ca. 43 db på bakkeplan og krav til støy på uteplass i indre gårdsrom tilfredsstilles derfor med god margin uten noen form for tiltak. Dette gjelder også alle balkonger som vender mot indre gårdsrom da det fremgår av punktberegningen i vedlegg E at disse vil ligge utenfor gul støysone. Leiligheter med balkonger mot vest i bygg 5 og leiligheter med balkonger mot sør i bygg 6 og 7, samt hjørneleilighetene med balkong mot sørvest i bygg 1 vil ha støynivå tilsvarende gul støysone på balkong uten tiltak. Beregnet støynivå på disse balkongene varierer fra L DEN = 56 til 62 db. Oppføring av lokale skjermingstiltak må utføres for å sikre støynivå under gul sone på balkongene. Basert på den foreløpige planskissen er de tre nordligste leilighetene i bygg 5 avhengig av lokale skjermingstiltak på vestvendte balkonger for å få en stille side. Øvrige leiligheter vil ha tilgang på stille side uten skjermingstiltak. Figur 7 viser et utsnitt av den foreløpige leilighetsinndelingen for de 7 byggene med påført høyeste beregnede utendørs støynivåer (L DEN ) utenfor fasader. Videre angis konklusjoner, føringer og anbefalinger for støy for de sju boligbyggene fortløpende etter figuren.

62 47 59 56 62 57 57 55 61 63 Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 15 Hotvetalleen 61 60 52 61 58 62 5 48 52 47 58 57 4 46 45 46 59 46 60 46 3 62 46 62 48 63 2 47 63 48 56 57 47 51 52 56 56 47 6 46 44 56 44 7 43 49 49 43 45 47 54 55 Øvre storgate 57 57 57 51 56 52 60 61 1 57 54 Figur 7: Utsnitt av den foreløpige leilighetsinndelingen for de 7 byggene med påført høyeste beregnede utendørs støynivåer (L DEN ) utenfor fasader. Figuren er vendt mot nord. Konklusjoner, anbefalinger og føringer for støy: Bygg 1: Størsteparten av bygningen ligger i hvit sone. Sørlig del av bygningen ligger i gul sone. Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade mot sør er L DEN = 61 db. Krav til innendørs støynivå iht. NS8175, L p,a,24h = 30 db, vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, TEK10. Lokal skjerm på vestvendt balkong for leiligheter oppover i etasjene lengst sør (nærmest øvre Storgate) sikrer tilgang på stille side og L DEN < 55 db på balkong. Øvrige leiligheter i bygg 1 får tilgang på stille side og L DEN < 55 db på balkonger uten tiltak. Bygg 2: Sørvendt fasade ligger i hvit sone, nord- og østvendt fasade ligger i gul sone.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 16 Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade mot nord er L DEN = 63 db. Det bør utføres kontrollberegninger av innendørs støynivå for kommende boenheter i bygg 2 for å avdekke behov for fasadetiltak. Beregningene kan utføres på et senere tidspunkt når planløsning, vindusdimensjoner og planlagt fasadekonstruksjon er kjent. Bruk av ekstra lydisolerte vinduer er eksempel på tiltak som kan være aktuelt og som følgelig bør beregnes/vurderes. Leiligheter i bygg 2 får tilgang på stille side mot sør og L DEN < 55 db på sørvendte balkonger uten tiltak. Bygg 3: Sørvendt fasade ligger i hvit sone og nordvendt fasade ligger i gul sone. Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade mot nord er L DEN = 62 db. Krav til innendørs støynivå iht. NS8175, L p,a,24h = 30 db, vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, TEK10. Leiligheter i bygg 3 får tilgang på stille side mot sør og L DEN < 55 db på sørvendte balkonger uten tiltak. Bygg 4: Sørvendt fasade ligger i hvit sone og nordvendt fasade ligger i gul sone. Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade mot nord er L DEN = 59 db. Krav til innendørs støynivå iht. NS8175, L p,a,24h = 30 db, vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, TEK10. Leiligheter i bygg 4 får tilgang på stille side mot sør og L DEN < 55 db på sørvendte balkonger uten tiltak. Bygg 5: Nord- og vestvendt fasade ligger i gul sone. Sør- og østvendt fasade ligger i hvit sone. Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade er L DEN = 62 db. Krav til innendørs støynivå iht. NS8175, L p,a,24h = 30 db, vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, TEK10. Uten tiltak er det kun leilighetene med fasade mot sør i bygg 5 som har tilgang på stille side. Lokale skjermingstiltak i form av tett rekkverk, tett balkongdekke og absorberende himling i underkant av balkongdekke bør innføres for alle de vestvendte balkongene. På den måten kan det oppnås tilgang på stille side mot vest og L DEN < 55 db på de vestvendte balkongene. Bygg 6: Nord- og vestvendt fasade ligger i hvit sone. Sørvendt fasade ligger i gul sone. Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade er L DEN = 56 db (1 db over grenseverdien for gul støysone). Krav til innendørs støynivå iht. NS8175, L p,a,24h = 30 db, vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, TEK10. Lokale skjermingstiltak i form av tett rekkverk og tett balkongdekke bør innføres for alle de sørvendte balkongene for å oppnå L DEN < 55 db på balkongene.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 17 Bygg 7: Nord- og østvendt fasade ligger i hvit sone. Sørvendt fasade ligger i gul sone. Høyeste beregnede støynivå utenfor fasade er L DEN = 57 db (2 db over grenseverdien for gul støysone). Krav til innendørs støynivå iht. NS8175, L p,a,24h = 30 db, vil tilfredsstilles ved bygging etter dagens standard, TEK10. Lokale skjermingstiltak i form av tett rekkverk og tett balkongdekke bør innføres for alle de sørvendte balkongene for å oppnå L DEN < 55 db på balkongene. Praktisk løsning ved oppføring av lokale skjermingstiltak kan eksempelvis være bruk av tett rekkverk i treverk, herdet glass eller en kombinasjon, f.eks. impregnert omforlagt 22 mm treverk (flatevekt > 12 kg/m2) med glass i toppen for utsyn. Glassets tykkelse bør være minimum 8 mm for å oppnå nok tyngde pr. m 2. For å oppnå ønsket støyreduserende effekt kreves høyere rekkverk for balkongene tilknyttet bygg 5 enn for bygg 6 og 7 da det for bygg 5 beregnes høyere støynivåer. For å oppnå god reduksjon av støynivå på balkonger bør lokale skjermer som regel ikke være under 1,6 meter høye, men dette avhenger av støynivå, ønsket reduksjon og vinkel mellom kilde og balkong. Mer spesifikke beregninger for å komme frem til eksakte skjermhøyder for de anbefalte lokale tiltakene kan utføres på et senere tidspunkt når mer detaljer, planløsninger, osv. er kjent. I den forbindelse bør kontrollberegninger av innendørs støynivå for bygg 2 også utføres, evt. kun godkjenning av fasadekonstruksjonen. 1.5 Konklusjon Deler av de nye boligbyggene blir liggende med fasaden innenfor gul støysone. Ingen fasader blir liggende i rød støysone. De nye bygningene danner totalt sett et indre område som er skjermet for støy og som ligger utenfor gul støysone. En del av leilighetene får tilgang på stille side og balkong mot «indre gårdsrom». Støyfølsomme oppholdsrom som soverom og stuer bør i størst mulig grad vendes mot stille side. Høyeste beregnede utendørs støynivå utenfor mest utsatte fasade er L DEN = 63 db mot Rosenkrantzgate. Det er angitt føringer for anbefalte støyreduserende tiltak for hvert enkelt bygg der beregningsresultatene tilsier at dette er nødvendig. For de leilighetene som ikke har tilgang på stille side og/eller har balkong med støynivå over grenseverdien for gul sone er lokale skjermingstiltak foreslått. Det er fullt mulig å ivareta støykravene ved innføring av skjermingstiltak i kombinasjon med at planløsningene for kommende leiligheter tilpasses støysituasjonen. Støy bør følgelig ikke være et problem for å kunne vedta reguleringsplanen.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 18 VEDLEGG Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Vedlegg B: Støysonekart, dagens situasjon Vedlegg C: Støysonekart, 2033, uten utbygging Vedlegg D: Støysonekart, 2033, med ny bebyggelse Vedlegg E: Punktberegning av høyeste utendørs støynivåer utenfor fasader

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 19 Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring Etterklangstid, T s Etterklangstiden, T er den tiden det tar for lydtrykknivået å avta med 60 db etter at en lydkilde er blitt stoppet, m.a.o. er det tiden det tar for lyden å dø ut i et rom. Angis i sekunder, [s]. Feltmålt veid lydreduksjonstall, R`w db Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring (tale, høytalerlyd o.l.) mellom to rom. Jo større verdi av veid lydreduksjonstall desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot luftlyd. Angis i desibel, [db]. Feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L`n,w db Trinnlydnivået beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking, o.l. i bygninger. Jo lavere verdi av veid normalisert trinnlydnivå desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere mot trinnlyd. Angis i desibel, [db]. A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt L DEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

Boligutbygging i Øvre Storgate 124 i Drammen, støyvurderinger 20