Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Like dokumenter
Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

får det tilbakevirkende kraft?

Soria Moria-erklæringen

Implementering og bruk av DOK-data i Oslo kommune. Rolf Bekkhus Avdeling for geodata Fagdag

UU og Ny Plan- og bygningslov

God planlegging en utfordring

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Plansystemet etter ny planlov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.

Ikraftsettingsrundskrivet. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

TREKANT. HVA kan bygges HVOR av HVEM, og HVORDAN? Gnr. 1 Bnr. 1 Oslo. «Eiendom forplikter»

Gjennomgang av søknadssystemet. Trygve Sæle Seksjonsleder byggesak

Boplikt. Byggeforbud. Kulturminner. Naboen. Allmennhetens rettigheter

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen)

Mye nytt å lære Hvorfor så mange regelendringer nå? Hva finnes av hjelpemidler?

Ny plan- og byggesaksdel i planog bygningsloven

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven)

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Det kommunale plansystemet

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Miljøverndepartementet 1. juli 2009 LOVKOMMENTAR. til plandelen av ny plan- og bygningslov

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

Gjennomgang av søknadssystemet. Trygve Sæle Seksjonsleder byggesak

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Innføring i Arealplanlegging

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Lovstudier hva er formålet?

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Ny plan og bygningslov plandelen

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

«Tjømesaken» Svakheter i kontrollsystemet for plangrunnlaget ved behandling av byggesøknader. Tromsø 6. februar 2017.

Overgangsordninger ny pbl. Status ny pbl. Overgangsregler Plandelen: Vedtatt Trådt i kraft

Kommuneplan for Modum

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Plan- og bygningsloven. Lovens formål og generelle forhold Plandelen hovedelementer Byggesaksdelen hovedelementer Dispensasjon Klage Delegering

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

NOU Norges offentlige utredninger 2003: 14

- Eksempler på systematiske rettslige analyser. / Senter for rettsinformatikk/ Avdeling for forvaltningsinformatikk

1 Om Kommuneplanens arealdel

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

DATO: LOY DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: hefte 7

VERKTØY FOR VERN OG UTVIKLING FRA ET REGIONALT PERSPEKTIV

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Regional og kommunal planstrategi

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Søkerkurs for tiltakshaver. Tirsdag

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

INNHOLD FORORD... 5 DEL 1 PLANLEGGING OG AREALFORVALTNING INNLEDNING TIL DEL KAPITTEL 1 INTRODUKSJON... 21

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Arealplanlegging i sjø og framstilling av planer

Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter planog bygningsloven

Saksframlegg. Trondheim kommune

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Verdal kommune Sakspapir

INNHOLD Forvaltningskontroll Sivilombudsmannens kontroll Domstolenes kontroll FORORD... 5

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Vatn som vilkår for næringsutvikling og busetting. Regiondirektør Roald Vaage

Lillesand, v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

KOMMUNEPLAN OG REGULERINGSPLAN. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset NFG, Administrasjon av gravplass. El Campanario, 30. oktober- 5.

Ny planlov ikrafttreden overgangsbestemmelser. Avd.direktør Elin Saltrøe

Vi snakker om denne. Håndhevings- og gebyrregler

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Planlegging av veganlegg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

Miljøets rettsvern. Innsigelse KONTROLL MED PLANLEGGINGEN. Fredrik Holth Dosent. Oslo 13. mars Innsigelse

Transkript:

1

Ny lov nye grep 2

Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Bygging Felles Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne 3

Lovens formål, 1-1 Bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Vekt på langsiktige løsninger. Konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. 4

Lovens formål, 1-1 Særskilte temaer som skal vektlegges: Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming 5

Lovens virkeområde, 1-2 hele landet herunder vassdrag sjøområder ut til grunnlinjene + 1 nautisk mil (1.852 m = 1 breddeminutt) Kan gjøres gjeldende på Svalbard 6

Lovens virkeområde, 1-2 hele landet herunder vassdrag sjøområder ut til grunnlinjene + 1 nautisk mil (1.852 m = 1 breddeminutt) Kan gjøres gjeldende på Svalbard 6

Tiltak som er unntatt fra loven, 1-3 Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 (kart og stedfestet informasjon) og 14 (konsekvensanalyse). Begge skal vises i kommuneplan som hensynssoner for annen arealbruk (Andre tiltak kan være unntatt fra byggesaken) 7

Plan- og bygningsmyndighetens oppgaver, 1-3 Plan- og bygningsmyndighetene skal utføre de oppgaver som de har etter denne lov med tilhørende forskrifter, påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen. samarbeide med andre offentlige myndigheter innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. 8

Tilsynsmyndigheters plikt, 1-3 Finner noen som utfører offentlig besiktigelse, forhold som er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, skal vedkommende snarest melde forholdet til plan- og bygningsmyndighetene. 9

Virkning av planer, 1-5 Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for videre planlegging, forvaltning og vedtak om virksomhet, utbygging og vern framgår av bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. 6-3, 8-2, 8-5, 11-3, 11-6 og 12-4. Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional planbestemmelse. 10

Tiltak, 1-6 Tiltak: oppføring, riving, endring fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom 11

Tiltak, 1-6 Tiltak: virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. 12

Plandelen i ny plan- og bygningslov Lovforslaget lagt fram i statsråd 15. februar 2008 Det tar utgangspunkt i Planlovutvalgets forslag Det er gjort endringer både i lovstruktur og innhold etter høringen av NOU 2003:14 Senere lovendringer er innarbeidet. Trådte ikraft 1. juli 2009 13

Hovedgrep i plandelen Plikt til å utarbeide planstrategi det første året etter kommune- og regiontingsvalg......men derfra er det stor grad av valgfrihet. Større innsats tidlig i planprosessene planprogram Planer skal ha handlingsdeler - så vidt mulig forpliktende for partene Hensynssoner Arealplanene får nye arealkategorier og virkemidler Mulig samtidig plan- og byggesak 14

Nye elementer i plandelen Planstrategier Planprogram Handlingsplaner Planbeskrivelse og konsekvensutredninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser Planregister Felles planleggingsoppgaver Regionalt planforum 15

Hovedgrep i byggesaksdelen Videreføre ansvarsdeling Kontroll blir uavhenig Tilsyn skjerpes Ansvar skjerpes Sanksjoner Universell utforming Estetikk 16

Ikrafttreden Plandelen ikraft 1. juli 2009 Byggesaksdelen ikraft fra 1. januar 2010 sier Kleppa Trenger forskriftene som trer ikraft sammen med byggesaksdelen 17

Overgangsordning Plandelen ingen Byggesaksdelen ingen kontrollforetak kan bruke gml godkjenning Teknisk forskrift 1 år Mulighet for mer ved omfattende prosjektering gjort før ikrafttreden (OBS: TEK07 gjelder fullt ut 1. aug 2009) 18

Informasjon på nett www.be.no www.krd.dep.no 19