TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Krav til innhold i IOP Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole Org.nr. 986852565 Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO +47 23 30 12 00 post@utdanningsdirektoratet.no 7694 05 10879 Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo +47 23 30 12 99 www.utdanningsdirektoratet.no NO 970 018 131 Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Tema for tilsynet... 3 1.2 Om gjennomføring av tilsynet... 3 1.3 Om tilsynsrapporten... 4 2 Kort om Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole... 5 3 Krav til innhold i IOP... 6 3.1 Rettslige krav... 6 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger... 7 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner...11 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene...12 6 Klageadgang...12

Side 3 av 12 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om frittståande skolar (friskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er friskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad friskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til friskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 05.05.2015 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er krav til innhold i IOP. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Krav til innhold i IOP, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ble åpnet gjennom brev 05.05.2015. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 14.08.2015. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret har ikke gitt tilbakemelding på den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som brudd på regelverket. Brudd på regelverket følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter friskoleloven 7-2a. Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av friskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen.

Side 4 av 12 Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp bruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er friskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter friskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

Side 5 av 12 2 Kort om Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ligger i Farsund kommune i Vest-Agder fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a, på religiøst grunnlag. Per 1. april 2015 hadde skolen 32 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. I tillegg til tilsyn med skolens årsregnskap har Utdanningsdirektoratet gjennomført et forvaltningstilsyn med skolen i 2014.

Side 6 av 12 3 Krav til innhold i IOP 3.1 Rettslige krav Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) Det er hjemkommunen eller hjemfylket som etter friskoleloven har ansvar for å utarbeide sakkyndig vurdering og fatte vedtak om spesialundervisning. Skolen skal utarbeide en IOP snarest mulig når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Innholdet i IOP-en må samsvare med enkeltvedtaket En IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn de som kommer fram av enkeltvedtaket, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Enkeltvedtaket skal blant annet si noe om innhold, det vi si hva slags opplæringstilbud eleven skal ha, eventuelle avvik fra skolens godkjente læreplaner, fritak fra vurdering mv. Videre skal enkeltvedtaket si noe om omfanget på spesialundervisningen (antall årstimer), og om spesialundervisningen skal organiseres i klassen/gruppe, liten gruppe eller som eneundervisning. Enkeltvedtaket skal også si noe om hvilken kompetanse som kreves av de som gjennomfører spesialundervisningen (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent mv.). IOP-en sin beskrivelse av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må også være samsvar mellom varigheten til enkeltvedtaket og IOP-en. Skolen kan ikke gi elever tilrettelagt opplæring eller avvik fra skolens godkjente læreplan utover det som følger av kravet om tilpasset opplæring, uten at det er fattet enkeltvedtak. Skolen kan derfor ikke begynne å bruke en IOP overfor en elev før det er fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Det hjelper ikke at foreldrene samtykker til at en foreløpig IOP skal brukes. Utforming av IOP En IOP kan lages på mange måter. Det er viktig at skolen lager planene slik at de er til praktisk hjelp for lærerne når de skal gi eleven spesialundervisning. IOP-en må ta for seg alle justeringene av opplæringen som fremgår av enkeltvedtaket. Føringene som gis i vedtaket på konkretiseres i IOP-en, slik at IOP-en blir et godt arbeidsverktøy for skolen i elevens opplæring. For elever med behov for spesialundervisning i et begrenset omfang, er det generelt nok med en mindre omfattende plan. For elever som har større og mer sammensatte vansker, må en større del av opplæringen legges særskilt til rette. Dette kan føre til en mer omfattende IOP.

Side 7 av 12 Alle IOP-er må som et minimum inneholde mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen ellers skal drives, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må komme frem i hvilke fag eller deler av et fag det skal gis spesialundervisning. Der eleven følger læreplanen fullt ut, er det tilstrekkelig å henvise til klassens læreplan i IOPen. Det må fremkomme hvilke særtiltak som settes inn for at eleven skal oppnå kompetansemålene på lik linje med medelevene i klassen. Det skal fremgå av enkeltvedtaket. Der vedtaket fastsetter at eleven skal ha avvik fra målene i læreplanen, må det synliggjøres i IOP-en. IOP-en kan da henvise til kompetansemål i LK 06 eller annen godkjent læreplan, eller til skolens lokale læreplan. Målene må være utformet slik at de viser hvilken kompetanse eleven skal opparbeide seg i fagene planen gjelder for. Målene i IOP-en kan også omhandle kompetanse som er relatert til den generelle læreplanen, og som ikke spesifikt går på kompetansemål i fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger eller sosial kompetanse. Det kan også settes mål knyttet til elever som har atferdsproblemer. Hvilken kompetanse det er aktuelt å føre opp i målene i IOP-en, må vurderes i det enkelte tilfellet, ut fra innholdet i vedtaket. Innholdet i opplæringen må velges og avpasses slik at opplæringen bidrar til at eleven opparbeider den kompetansen som går frem av målene som er fastsatt i vedtaket. Det kan også være aktuelt med en avgrensning på grunnlag av målene som er satt. Noen elever har behov for mål som forutsetter et alternativt innhold i større deler av opplæringen. IOP-en skal også beskrive hva det legges vekt på i vurderingen av eleven sin kompetanse. I tillegg til mål og innhold skal en IOP beskrive hvordan opplæringen ellers skal drives. Det kan være aktuelt blant annet å ta med organisering av opplæringen, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr. Når det gjelder bruk av tid til spesialundervisning, kan det være aktuelt å gi en oversikt over hvor mye tid som skal brukes totalt, og hvordan den fordeler seg på ulike organisatoriske løsninger. For mange elever er det viktig å vurdere behov for tilrettelegging av skolens fysiske miljø, inventar og spesielle læremidler. Det kan blant annet gjelde forhold som ventilasjon, lese-tv, teleslynge, IKT-utstyr og IKT-tilpasninger. Det kan også være aktuelt med særskilt bistand eller ulike typer direkte hjelp fra fysioterapeut, skolehelsetjeneste, logoped eller andre. Avhengig av elevens behov må skolen vurdere om dette bør omtales i en IOP. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Det er skoleåret 2014/15 fire elever ved Farsund Kristne grunnskole som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolen har sendt inn sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og IOPer for disse fire elevene. I tilsynet vurderer vi disse dokumentene opp mot de rettslige kravene til innhold i IOP. Skolen skal utarbeidet en IOP så snart som mulig etter at en elev har fått vedtak om spesialundervisning. Hensikten med IOP er å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Planene skal være en hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen for elever med rett til spesialundervisning.

Side 8 av 12 Det er Farsund kommune som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning for elever ved Farsund Kristne grunnskole. Vi ser i flere tilfeller at ansvars- og arbeidsfordelingen mellom kommunen og skolen har ført til at tidsfrister er brutt eller at vedtak er fattet på feil grunnlag. Utdanningsdirektoratet vil kontakte Fylkesmannen i Vest- Agder, som rett instans for tilsyn med kommunene og veiledning om regelverket, og be dem å følge opp forholdet. Skolen har varierende praksis for hvor raskt de utarbeider IOP for elever med vedtak om spesialundervisning. For en av skolens elever er enkeltvedtaket datert 11.07.2014. Elevens IOP ble først ferdigstilt 07.12.2014. I følge skolens redegjørelse ble det i samråd med kontaktlærer, foreldre og PPT foretatt en revidering av IOPen som er datert 13.03.2015. Det gikk nesten fem måneder fra vedtaket ble fattet til eleven fikk en IOP, og ytterligere tre måneder før planen ble ferdigstilt. Dette er langt over kravet om at skolen skal utarbeide IOPer for sine elever snarest mulig etter at eleven fikk enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er flere at de innsendte IOPene som mangler dato. To av IOPene har ikke dato, men har overskriften «2014/15». Oppsummering Kravet om at skolen skal utarbeide IOP så snart som mulig etter at de mottar enkeltvedtak om spesialundervisning, er ikke oppfylt. Innholdet i IOP må samsvare med enkeltvedtaket IOPen må bygge på enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOPen kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som kommer frem av enkeltvedtaket. Skolens IOPer gir ramme for hvor mange timer eleven har rett til spesialundervisning, med pedagog eller assistent, i hvilke fag og om det skal være avvik fra læreplan. Det går også frem hvordan opplæringen skal organiseres. Elev 1: For en elev som byttet skole etter skolestart høsten 2014, skriver skolen at de brukte IOP og enkeltvedtak fra forrige skole som en veileder i å bli kjent med eleven. Farsund Kristne grunnskole laget en IOP for eleven 09.12.2014, på bakgrunn av sakkyndig vurdering som var skrevet da eleven gikk på den kommunale skolen. Vi kan ikke se at PPT gjorde en ny sakkyndig vurdering av eleven etter at han byttet skole etter skolestart høsten 2014. Kommunen fattet et nytt enkeltvedtak om spesialundervisning for eleven datert 28.01.2015. Også dette vedtaket synes å bygge på den sakkyndige vurderingen fra tiden ved den kommunale skolen. Skolen har ikke laget en ny IOP etter at vedtaket ble fattet. Etter vår vurdering har det vært en svikt i oppmeldingen fra skolen, og i håndteringen fra kommunen. Skolen skal vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det blir gjort en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven 5-4 første ledd siste punktum, jf. friskoleloven 3-6. Den sakkyndige vurderingen skal bygge på den konkrete opplæringssituasjonen til eleven. En ny sakkyndig vurdering må ligge til grunn for et nytt enkeltvedtak. Etter at skolen har mottatt enkeltvedtak fra kommunen, skal skolen utarbeide og iverksette en IOP i opplæringen av eleven. I dette tilfellet samsvarer ikke IOP med innholdet i enkeltvedtaket, og vedtaket bygger på en sakkyndig vurdering basert på opplæringssituasjonen til eleven da han gikk på en

Side 9 av 12 annen skole. I tillegg har skolen brukt IOP overfor eleven før det ble fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. Elev 2: En av elevene har et enkeltvedtak hvor det er fastsatt 342 årstimer med spesialpedagog og 142,5 årstimer med assistent. Omfanget av spesialundervisningen samsvarer med IOPen. Det er også samsvar med enkeltvedtaket når det gjelder avvik fra LK06, og metoder og materiell som skal brukes i opplæringen. Det går frem av enkeltvedtaket at spesialundervisningen anbefales gitt i liten gruppe på 3 til 4 elever, eller inne i klassen. Det står at korte aleneøkter med pedagog også kan være aktuelt. Videre fremgår det at "Skolen bør finne en god balansegang mellom undervisning i mindre grupper og tilstedeværelse i klassen". I IOPen til eleven står det under organisering i fagene norsk, matematikk og engelsk: "En til en undervisning/ arbeid i liten gruppe". Det er i disse fagene ikke nevnt støtte i klassen, slik det er anbefalt i enkeltvedtaket. I enkeltvedtaket står det også: «Spesialundervisningen i grupper og inne i klassen bør foregå med lærerressurs. Inne i klassen kan også assistent bidra som støtte i oppfølgingen av spesialpedagogisk støtte for eleven.» Når enkeltvedtaket understreker betydningen av å finne en god balansegang mellom undervisning i mindre grupper og tilstedeværelse i klassen, må IOPen beskrive hvordan dette skal organiseres. Vi kan ikke finne en slik beskrivelse i IOPen. I den samme IOPen har eleven egen plan i sosial kompetanse. I enkeltvedtaket henvises det til sakkyndig vurdering om hva som spesielt må følges opp innenfor området sosial kompetanse. I vedtaket står det: «Eleven har behov for styrking av sosial kompetanse. Målene må gjøres tydelige i IOP». I IOPen er det satt egne mål i sosial kompetanse, men det går ikke frem hvordan dette arbeidet skal organiseres. Et av kravene til IOP er at mål og innhold må operasjonaliseres, og da er det en mangel at ikke organisering fremgår. Etter vår vurdering er det ikke samsvar mellom enkeltvedtak og IOP når det gjelder organisering av spesialundervisning i fagene norsk, engelsk og matematikk, eller når det gjelder plan for sosial kompetanse. Elev 3: I et annet av enkeltvedtakene angis det at antall årstimer med assistent er 646 årstimer (17 uketimer). I IOPen er antall assistenttimer oppgitt til 22,5 uketimer, altså 855 årstimer. Assistentressursen anbefales brukt som støtte i klassen, eller etter behov. Det er ikke i strid med krav til IOP at skolen setter av en større ressurs til assistenttimer inne i klassen enn det som fremkommer i enkeltvedtaket, så lenge eleven får et opplæringstilbud som er i tråd med vedtaket og regelverket for øvrig. Videre fremgår at spesialundervisningstimene bør bli «gitt i gruppe på 3 til 4 elever ut fra behov eleven måtte ha, men kan ved behov også gis som 1 til 1 undervisning i faget engelsk». I IOPen oppgis det to uketimer undervisning i gruppe med åtte elever i faget engelsk. Det er ikke i tråd med enkeltvedtaket, som tilråder organisering i mindre grupper eller bruk av 1 til 1 undervisning, spesielt i faget engelsk. Det er i tillegg til årstimer i fagene matematikk, engelsk og norsk, fastsatt 28,5 timer til samtale med lærer hvor man evaluerer ukens plan og vurderer mål og tiltak fremover. Det går ikke konkret frem av IOP hvordan disse timene skal organiseres og fordeles.

Side 10 av 12 Oppsummering Det er ikke samsvar mellom IOPene og enkeltvedtakene når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen bruker IOP overfor elever som ikke har gyldig vedtak om spesialundervisning. Det er i strid med opplæringsloven å gi elever avvik fra LK06 eller regelverket for øvrig, uten at det er fattet et enkeltvedtak om spesialundervisning. Utforming av IOP Under punktet "Mål for opplæringen" i IOPene, står det i alle planene: «Planen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet, og samordnes så langt det lar seg gjøre med klassens/ alderstrinnets ordinære plan». Alle IOPene inneholder et avsnitt som heter "Langsiktige mål/ kompetansemål". I den delen er det hentet ut kompetansemål fra LK06, hvor det for eksempel er gjort et utvalg av mål etter 4. trinn og etter 7. trinn. Videre er det et avsnitt som heter "Konkrete mål" hvor læringsmål er formulert. I de IOPene hvor det gjøres avvik fra LK06, kommer det frem i planen. I en av IOPene er det i faget engelsk under "Tiltak/ metode/ materiell" kun skrevet følgende: "Stairs 3 og 4 og Salaby". I enkeltvedtaket henvises det til sakkyndig vurdering når det gjelder tiltak og organisering. Det er i sakkyndig vurdering gitt mange eksempler på arbeidsmetoder og tilrettelegginger som vil være egnet for eleven. Dette kommer ikke frem i IOPen. Siden det er IOPen som er skolens arbeidsverktøy for å gjennomføre spesialundervisningen, er det viktig at føringer om tiltak, metoder og tilpasninger i sakkyndig vurdering følges opp i IOPen. IOPen inneholder ikke informasjon om hvordan opplæringen skal gjennomføres. Noen av elevene har egen plan i sosial kompetanse. I en av de sakkyndige vurderingene står det følgende om en elev: "Han trenger hjelp til styrking av sosial kompetanse. Dette er viktig for at han skal føle at han mestrer og har framgang, noe som vil være avgjørende for selvtilliten hans. Målene må gjøres konkrete i IOP". I sakkyndig vurdering står det også at eleven trenger kompetanse i konflikthåndtering. Det er formulert læringsmål for eleven i IOP, men det kommer ikke frem hvordan arbeidet skal organiseres. For at de som jobber med eleven skal ha et godt verktøy i IOP, må organisering og tilrettelegging komme frem av planen. IOPen inneholder ikke informasjon om hvordan arbeidet med sosial kompetanse skal drives. Der eleven følger læreplanen fullt ut, er det tilstrekkelig å henvise til klassens kompetansemål i IOPen. Det må fremkomme hvilke særtiltak som settes inn for at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I et av enkeltvedtakene står det at eleven kan følge trinnets opplæringsplan, men vil trenge noen tilrettelegginger av fagstoff for å kunne få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det fremgår også av enkeltvedtaket at det skal settes av en time i uka til samtale med lærer hvor de skal evaluere ukens plan og vurdere mål og tiltak videre fremover. I IOPen som bygger på dette enkeltvedtaket går det ikke tydelig frem at eleven skal følge klassens læreplan. For øvrig beskriver planen hvilke særtiltak som skal settes inn i spesialundervisningen til eleven. Det går også frem hvordan opplæringen skal drives. IOPen inneholder ikke informasjon om mål for opplæringen. Oppsummering IOPene har mangler når det gjelder informasjon om mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen ellers skal drives.

Side 11 av 12 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. friskoleloven 7-2a første ledd: Krav til innhold i IOP 1. Styret skal sørge for at skolen utarbeider IOP for alle elever med vedtak om spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Pålegget innebærer følgende: Skolen skal utarbeide en IOP snarest mulig for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. 2. Styret skal sørge for at skolens IOPer samsvarer med enkeltvedtaket om spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Pålegget innebærer følgende: a. Innholdet i IOPene skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, medregnet når det er gjort avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. b. Skolen skal bare bruke IOP overfor elever som har vedtak om spesialundervisning. 3. Styret skal sørge for at skolens IOPer inneholder mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen ellers skal drives, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Pålegget innebærer følgende: IOPene skal inneholde informasjon om mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen ellers skal drives.

Side 12 av 12 5 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 17.11.2015. Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 6 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Renate Grytnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.