FIRST LEGO League Agder 2012 Presentasjon av laget TheVeryHotDogs Vi kommer fra Søgne Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 5 jenter og 9 gutter. Vi representerer Tinntjønn Skole Type lag: Skolelag Lag nr: 1 Lagdeltakere: Andreas Tønnessen Gutt 14 år 0 Kevin Johansen Gutt 14 år 0 Benjamin Bille Gutt 14 år 0 Lasse Terkelsen Gutt 14 år 0 Emilie Tønnessen Jente 14 år 0 Maria Jonassen Jente 14 år 0 Fredrik Granroth Gutt 14 år 0 Marie Solgaard Hægeland Jente 14 år 0 Harald Pettersen Gutt 14 år 0 Marthe Johannessen Jente 14 år 0 Helene Stausland Jente 14 år 0 Mikal Møllevik Gutt 14 år 0 Karl Fredrik Bjelland Gutt 14 år 0 Steinar Novak Gutt 14 år 0
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Et problem for eldre Demens Demens er et problem mange eldre sliter med. De sier ting flere ganger og glemmer ting kjapt. For å komme fram til dette problemet ringte vi og snakket med selveste Margot. Margot, som er 89 år fortalte oss at hun slet med vonde ledd i ryggen og i knærne. Hun fortalte oss også om alle vennene sine som slet med demens. Det gikk fint å snakke med dem om gamle dager, men når hun brakte fram nåtiden begynte de å tuste. Noen i gruppen gikk også på besøk til en mann (Ivar Ramsland) som hadde ei dame som slet med demens. Vi snakket en stund med dem og skjønte kjapt at noe var galt. Dama til Ivar spurte de samme spørsmålene om og om igjen -Hvor gamle er dere? -Hvor er dere fra? Noe vi også gjorde var å ha en idémyldring. Der kom vi frem til mange forskjellige problemer. For eksempel at de ser dårlig, har vansker med å gå opp trapper, blir fortere sliten og at de sliter med å gjøre ting som skjer på data. Men, til slutt kom vi fram til at det største problemet eldre har er demens. Hva er demens? Demens er en fellesbenevnelse for diverse sykdommer der du mister hjerneceller over lengre tid. Dette går i et jevnt tempo. Du glemmer ting som er skjedd eller sagt nylig så det er derfor de spør de samme spørsmålene så mange ganger. Men hvis du spør spørsmål om hva som skjedde i gamle dager vil de nok huske ganske mye. Det finnes dessverre veldig få eller ingen medisiner mot demens. For å løse dette problemet har vi funnet en løsning. TheSkillPill Pillen som hjelper folk med demens TheSkillPill er en brilliant idé. Det er en helt normal, kanskje litt stor pille, som kommer i 2 pakning (du får 2 piller). Det eneste unormale med den er at den har en mini robot inni seg. Det å putte små roboter som gjør oppgaver inn i piller er noe som faktisk har blitt prøvd. Folk har testet det på dyr og resultatene er positive. Pillen ser ut som en helt alminnelig pille når du ser den og smaken er helt vidunderlig. Når pillen kommer i kontakt med magesyra etser stoffet rundt og roboten våkner opp. Roboten, som er laget av stoffet polytetrafluoreten, et stoff som reagerer sjeldent og nesten er immunt mot syrer, våkner opp og følger blodstrømmen opp til hjernen. Når den kommer frem til hjernen biter den seg fast og planter stamceller. Grunnen til demens er mangel på hjerneceller og når roboten planter stamceller dannes det nye. Enten nye stamceller, eller forløperceller. Etter at roboten har gjort jobben sin, smelter den og blir til druesukker. Druesukkeret blir tatt opp i kroppen og blir gjort om til energi. I tillegg til å ta en pille en gang i måneden kan det være lurt og holde hjernen i gang. Hvis du gjør det, holder
hjernecellene seg lengre og resultatet vil bli merkbart bedre. En øvelse er for eksempel å løse kryssord, spille Wii, spille memory eller løse litt matte oppgaver daglig. For at dette skal bli lettere for folk som sliter med demens har vi kommet frem til en ny spillkonsoll med navnet: DemenKilla Gaming & Fun. Konsollen kommer med 2 kontroller som man må bevege seg for å bruke og 5 ulike spill: Crosswords in Crosswords in Memory, The Mathematic Treasure, Run For Your Own Brain, Teach Some Stuff 2 og Teaching Madness. Crosswords in Crosswords in Memory er det samme som vanlig memory bare at det er kryssord du må løse inni memory brikkene. Når du åpner en memory brikke kommer det et kryssord opp. Du må finne ut av løsningsordet i hodet og finne den andre memory brikken som har tilsvarende løsningsord. Spillet ble lansert i 2009 og har vunnet mange priser. En av prisene de fikk er Nobels Spillpris. The Mathematic Treasure er et spill for de litt smartere. Spillet går ut på at du følger etter en mann som heter Johan Saltlicker, en eventyrer som prøver å finne en skatt. For å finne fram til denne skatten må Johan løse diverse mattestykker. Noe han ikke kan. Det er derfor din jobb å gjøre dette. Spillet har en spennende slutt, og er verdt å prøve. Run For Your Own Brain er et spill der man løper. MYE. LENGE. Man løper med å riste på kontrollen og meninga med spillet er å flykte fra en gal professor med navnet: Fenchy Monogolious. Fenchy, som er ute etter deg ønsker å suge ut hjernen din for å bruke den i et eksperiment. Når du løper faller det store steiner, trær og andre hindringer i veien. Det er opp til deg hvordan du skal unngå dem. Teach Some Stuff 2 er et spill der du virkelig får trent hjernen. Spillet har mange forskjellige utfordringer og oppdrag som f. eks. å få en veldig utfordrende oppgave som du skal klare under tidspress. Dette spillet er et must! Teaching Madness handler om deg, og hvordan du kan bli bedre eller smartere. Du får snakke med en lærer, Morgan Bigstep som forteller deg dine positive og negative sider i tillegg som han gir deg gode råd. De negative sidene må du jobbe mere med i form av spill, mens de positive må du beholde. Slutt
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Vi på teknologigruppa har laget robot. Vi startet på mandag og ble ferdige med selve roboten og banen. Så begynte vi på tirsdagen og programmere, det var vanskeligere enn vi trodde. Så ble vi enige om hvilke oppgaver vi skulle gjøre når vi jobbet etter skolen på onsdagen. DESIGN Vår robot har en hatt som passer for eldre folk. Vi har pyntet vår robot med mange knotter i forskjellige farger: Gul, grønn, lilla, rosa og røde. Roboten har 3 hjul. På bakhjulet har vi tatt av gummien fordi det gikk bedre da. Vi har også tatt på Ultrasonic sensor som ser ut som øyer. Roboten vår har også en arm som skal løse forskjellige oppgaver. Nå i slutten fant vi ut at roboten ikke trengte øynene ( Ultrasonic ). Vi har også tatt av hatten pga det ble formye. PROGAMMERINGEN Andreas har hovedansvaret for programmeringen av roboten. Vår robot er programmert for å løse forskjellige oppgaver. Vi har også misforstått flere oppgaver. Eks. hjerte- og karøvelse, der må man snurre hjulet 90 grader av gangen for å få poeng. Vi hadde heller ikke nok utstyr til å gjøre Medisin, der vi trengte fargesensor. Vi har tenkt å gjøre disse oppgavene: Styrkeøvelse, tjenestedyr, Videosamtale, overganger og lappeteppe. Hvis vi klarer alle så får vi 240 poeng. Da må vi klare alle oppgavene perfekt. Når vi programmerer roboten så tar vi på hjulrotasjon når den skal gå fremover, hvis vi hadde brukt tid så hadde roboten gått med ulik fart pga varierende batterikapasitet. Vi har ikke benyttet oss av så mange sensorer fordi vi trenger de ikke. Vi har på Ultrasonic som er til pynt, den er ikke i bruk.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Vi har laget plakater og en powerpoint. Problemet er demens og forskningsgruppa har laget en løsning som er "the skill pill". Hvis dette produktet skulle blitt solgt ville vi kanskje laget en reklamevideo. Vi skal lage en stand som det er en stor pølse på siden vi heter "TheVeryHotDogs". Vi har blitt sponset med pølser og lomper og skal ha musikk. Profileringsgruppa vår har laget plakater og powerpoint. Vi har også laget en facebookgruppe og har skrevet blogginnlegg. Bjørn Borg og Liebermann er blant mange sponsorer som vi har skaffet og vi har gensere med logo på. Sponsorene har hjulpet oss mye med mat, gensere og luer.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Arbeidsprosessen Vi delte oss inn i 3 grupper. En teknologigruppe, en forskningsgruppe og en profileringsgruppe. Det har vært litt vanskelig å vite hva de andre gruppene har gjort, men det ble vi flinkere til etterhvert. I begynnelsen satt vi mest i gruppene, men vi har vært flinkere til å hjelpe de andre gruppene nå på slutten. Så nå på slutten har laget fungert bra som en helhet. Forskningsdelen Vi har jobbet bra sammen. Vi har sittet felles med oppgaven, og jobbet effektivt. Vi er fornøyd med resultatet. Vi begynte med en idemyldring, og fant fort ut hva vi skulle skrive om. Vi har hatt en samarbeidspartner, Ivar Ramsland. Så har lærerene også vært mye til hjelp. Teknologidelen Vi har jobbet effektivt og bra. Vi har delt inn ansvaret slik at noen har bygd bane, noen har bygd robot og noen har programmert. Programmeringen har tatt så masse tid at vi har sittet noen kvelder ekstra. Profileringsgruppa Vi i profilering har jobbet masse med sponsorer. Men nå på slutten har vi gjort masse annet også.vi har laget presentasjon, vi har laget heiarop og vi planlegger hvordan piten skal se ut.
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Kilder: http://www.hexbug.com/larva?ref=button http://www.robots-and-androids.com/pillcam.html http://robotzeitgeist.com/tag/medical-robot http://www.smartplanet.com/blog/rethinking-healthcare/surgeons-unleashsnake-robots-into-our-bodies/8954 http://www.popsci.com/technology/article/2012-05/untethered-snake-robotswill-soon-crawl-around-your-body http://news.yahoo.com/tiny-robot-could-check-health-inside-body- 212804683.html http://no.wikipedia.org/wiki/demens -Margot Skoie Olsen -Ivar Ramsland