FIRST LEGO League. Gjøvik Brede Bertelsen Gutt 12 år 0 Ravn Grøndahl Gutt 12 år 0 Camilla Marie Haslem Kristiansen

Transkript

1 FIRST LEGO League Gjøvik 2012 Presentasjon av laget Nano Vi kommer fra Gjøvik Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 3 jenter og 4 gutter. Vi representerer Type lag: Skolelag Lag nr: 13 Lagdeltakere: Brede Bertelsen Gutt 12 år 0 Ravn Grøndahl Gutt 12 år 0 Camilla Marie Haslem Kristiansen Jente 12 år 0 Rikke Liaklev Jente 12 år 0 Edvard Kveseth Gutt 12 år 0 Sebastian Schjerven Gutt 12 år 0 Idun Rennan Jente 12 år 0

2 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Mange eldre sier de synes det er vanskelig å huske koder som de trenger til internett, nettbank, bankkort, kredittkort, skype, facebook, PC osv. Det må være koder på alt i dag. På mange forskjellige steder. Før i tiden var det ikke så mange kodet og passord å huske på. Hvis og når de hadde koder hadde de sikkert bare en eller to. Da var det ikke så mye «moderne» som man trengte koder på. Før kunne man jo skrive det på hånda fordi da visste ingen at det var en slik kode. Våres problemstilling er «Har eldre større problem med å huske koder enn yngre?» Vi tror de eldre sliter med å huske koder fordi de glemmer lettere. Vi tror en annen grunn til at de eldre har problem med å huske koder er at det i dag er alt for mange koder å huske. Glemmer eldre lettere enn yngre? Korttidshukommelse er en evne til å huske informasjon i kort tid for eksempel 30 sekunder etter at den er mottatt. Korttidshukommelsen er som regel uendret det meste av livet, i motsetning til langtidshukommelsen som ofte svikter ettersom man blir eldre Kilde: Psykologiprofessor Kjell Raaheim sier at o de eldre overtar lett samfunnets syn på å bli eldre. Ofte bruker de selv alderen som unnskyldning når hukommelsen inn i mellom svikter (Kilde: Forskerern sier at eldre blir treigere i kroppen, men hjernen vår fungerer fortsatt bra. Han sier at heller ikke hukommelsen blir vesentlig dårligere før man er veldig gammel. Eldre får dertil langt mer innsikt i livet, mer kunnskaper, større forståelse og klokskap. Med årene blir man også gjerne litt «latere». Det er jo ikke akkurat lenger noen lærer eller foreldre som maser om læring. Og man får mye mer «å huske». Mange eldre synes også at det ikke er vits å lære så mye som tidligere. På står det at hukommelsen normalt ikke blir dårligere med alderen, den bare forandrer seg. Hjernecellene jobber litt treigere, og de har vanligvis mer informasjon å holde styr på. Det står at eldre ofte er mer oppmerksomme på sin glemsel enn yngre, fordi de redde seg for demenssykdommer som de vet at mange eldre får. Hvis en 20 åring glemmer vil ingen tenke at det er noe galt. Men hvis en 80 åring glemmer kan han fort bli for å begynne å bli rørete. På står det at undersøkelser har vist at når yngre og eldre gis samme vilkår for innlæring, lærer unge raskere og de husker lenger det lærte. Men får eldre bedre tid til innlæringen, husker de like mye og like lenge. Så det ser ut som at de eldre ikke glemmer lettere enn yngre. Er det for mange koder å huske på i dag? Vi tror at eldre i dag må huske veldig mange koder. For å finne ut om det er riktig har vi laget et spørreskjema som vi har spurt eldre over 60 år i Gjøvik. Se vedlagt spørreskjema. På 50plussguiden.no står det eldre kan ha nytte av husketeknikker som som gjør det lettere å huske tall, navn og avtaler. Vi spurte derfor de eldre om de ville tatt et hukommelseskurs. Eller så har vi funnet opp en sikkerhetsbok med fingerscanner som lås. Resultat av undersøkelsen: De eldre bruker i snitt 5,16 koder. 9 syntes at det var vanskelig å huske alle kodene, mens 10 syntes det ikke 6 kunne tenke seg et hukommelseskurs, 13 ville ikke. 9 ville ha kjøpt safteybook, 10 ville ikke. Vi tror at yngre husker lettere fordi de er vant til å bruke koder på alt, og fordi vi har lært oss metoder for å huske passord. Der for har nok eldre større problem med å huske passord og koder enn oss yngre. Løsning på problemet: Vi har funnet opp en sikkerhetsbok/safteybook. Men for å åpne den må man bruke en fingerscanner. Du kan bare bruke et fingeravtrykk (en finger). Boken vil ikke åpne seg hvis det er andre som prøver. Den blir deaktivert hvis feil person prøver for mange ganger. Dette var løsning 1, så kommer løsning 2 som er nesten det samme, bare at det også er en lommebok. Den heter safetymoney. Den har fing scanner for å kunne bli åpnet. 9 av de 19 som vi spurte mente at dette var en god ide og at de ville ha kjøpt

3 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? TEKNOLOGIOPPGAVEN Roboten- design og konstruksjon Vi har laget roboten slik fordi den blir enkel å styre og gjør det lett å komme frem. Vi har valgt å sette motor foran fordi det er praktisk og gjør det enklere å løse oppgaver. Roboten er ikke så stor så det er lett og komme seg fram. Og den er bred sånn at den har god balanse. Vi har bygd den slik at ledningene ikke er i veien. Programmering Vi har programmert roboten vår veldig enkelt uten noen avanserte sensor deler. Dette har vi gjort fordi vi ikke vil bruke så mye tid på å lære de nye sensorene. Vi har programmert roboten med tre motorer. To roterings motorer for fremdrift og som styrer hjul, og en roteringsmotor som vi bruker til å løse oppgaver med som for eksempel hente hent ting inn til basen. Vi har også programmert roboten til å løse flere oppgaver om gangen. Dette er tidssparende, vi bruker ikke opp tiden til å kjøre frem og tilbake når vi henter poeng. Dette gir raskere og flere poeng om gangen. Strategi på banen Strategien vår er å løse så mange oppgaver som mulig på kortest tid. Vi startet med at vi ville løse oppgavene som gav mest poeng først. Men etter at vi hadde jobbet med roboten valgte vi i stede for å hente de nærmest med mest poeng. Vi har valgt å ha høy styrke på motoren fordi da løser vi oppgavene raskere. Vår strategi er å legge ut hjelpemidler på banen slik at det er letter og raskere å løse oppgavene. Læring Mens vi har bygd og programmert roboten har vi lært at det er ikke alltid like enkelt og holde fokus. Vi lærte hvordan man kan programmere roboten enklere. Vi har jobbet mesteparten helt alene med teknologioppgaven uten noe hjelp fra veileder. Vi har lært å stole på at vi kan gjøre ting riktig uten å spørre voksne. Inspirasjon Vi har hentet inspirasjon fra youtube, minestorm sin hjemme side (design og bilder), og fra andres blogger på hjernekraft.org.

4 3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilering av laget og prosjektet før konkurransen: Forsøker å få en artikkel i Oppland Arbeiderblad om arbeidet vårt Har tatt digitale gruppebilde og bilde mens vi jobber med roboten Vi har med hjelp av veileder skrevet om oss og forskningsprosjektet. Bilde og tekst er sendt på mail til redaksjonen@oa.no Vi ringt Oppland Arbeiderblad 6. november for å spørre om det ble trykti avisen. De sa at det skulle trykkes 7. november. Presenterer prosjektet for klassen i uke 45 og foreldre Vi skal som en generalprøve presentere for klassen. De foreldrene som vil kan komme. Konkurransedagen: PIT Logo i lego til OE som snurrer rundt. Bruke legomotor. PC med bilder og musikk på høyttaler. Bakvegg i 3 deler en del for teknologioppgaven, en del for forskningsoppgaven og en del om teamet og profilering. Vi vil ha med bilde av gruppe med navnet til deltakere, bilde mens gruppen jobber, bilde av robot, hvorfor lagd den slik, logo bygd med legoklosser, bilde av base, sponsorer med logo, bilde av når vi arbeider og beskrivelse av prosjektet. T-shirts med lagets logo og caps med legobiter, blå olabukse Bilde av sponsor sine logoer på bakvegg Duk på bordet Vi har kjøpt store plakater som vi skal stifte på en treramme for å få en vegg som står selv. Denne skal vi bruke i presentasjonen. Dele ut «flygeblad» under konkurransen Hvordan presentere løsning: 1. Presentere gruppen og PIT (Ravn/Edvard) 2. Presentere roboten og strategi (Brede/Idun/Sebastian) 3. Presentere forskningsprosjekt (Camilla/Rikke) Etter konkurransen: Finpusse og perfeksjonere så vi blir enda flinkere til neste konkurranse. Bruker mer tid og lære av konkurransedagen 10. november

5 4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Det var mange som ville være med på Lego Leauge konkurransen i klassen. Lærerne delte opp alle som ville bli med i 2 grupper. Vi ble kjempeglade for at vi ble et lag. I starten jobbet alle med alle oppgavene. Alle fikk ikke vært med å bestemme. Ikke alle var med på møtene. Alle skulle liksom være med når vi skulle bestemme hvordan roboten skulle se ut og hvilken strategi vi skulle ha. Alle skulle være med å finne sponsorer alle gjorde alt. De som var mest ivrige avtalt seg i mellom om når de skulle møtes og hva de skulle gjøre og bestemme. De som ikke var så ivrige fikk ikke alltid beskjed og informasjon. Ikke alle hadde noe å gjøre og ville slutte i gruppen. Men vi så at hvis alle skulle jobbe med alt fikk vi ikke gjort så mye og noen følte seg utestengte fordi de ikke hadde noen arbeidsoppgaver. De var ikke noe gøy. Vi bestemt derfor at vi skulle dele laget i 3 deler som fikk hovedansvar for hver sin del: - Brede, Idun og Sebastian fikk hovedansvaret med å lage roboten, finne strategi for flest mulige poeng og programmering. - Camilla og Rikke fikk hovedansvaret for forskningsoppgaven. Det var jo Rikke sin bestemor, Dagny som vi hadde gjort avtale med og intervjuet. - Ravn og Edvard fikk hovedansvaret for profilering av laget og for å lage Pit. Vi har jobbet på skolen i langfri og etter skoletid frem til kl fire. Vi har også hatt flere møter hjemme hos Brede på kvelden, vi har hatt møte en søndag for å jobbe med forsikringsprosjektet, planlegge profilering, tatt bilder og laget logo. En lørdag har vi hatt spørreundersøkelse. Vi har også har møte 2 kvelder på skolen og ettermiddager. Ikke alle har brukt like mye tid på Lego Leauge. Noen har valgt å gjøre andre ting fremfor jobbing i laget. Men vi har hatt det gøy sammen selv om ikke alle har brukt like mye tid. Vi har lært at det er viktig å organisere. Vi kunne kanskje valgt en leder i laget, så hadde vi ikke brukt så mye tid på å bestemme. Men da hadde ikke alle fått blitt med så mye og ikke lært like mye heller. Vi har hatt Monika, mamma til Brede som lagveileder. Ellers så har vi brukt internett for å finne ut ting. Arbeidsprosess for forskningsdelen: Camilla og Rikke startet med å snakke med bestemor Dagny. Vi hadde flere møter med Dagny. Så diskuterte vi i laget hva vi skulle forske på og finne problemstilling for forskningsdelen. Det var vanskelig å finne problemstilling, men vi fikk hjelp av Monika. Vi hadde lyst til å undersøke mange ting og hadde mange forslag til hva som var grunnen til problemstillingen. Men laget bestemte at vi ville undersøke to grunner som vi mente var grunnen til at det var vanskelig å huske koder og passord. Med hjelp og tips fra Monika brukte Camilla og Rikke internett og søkte for å finne ut hva som forskere hadde funnet ut om problemstillingen før. For å finne ut om det er riktig at de eldre må huske så mange koder brukte Camilla og Rikke internett. Vi fant veldig lite om dette på internett. Vi bestemte oss derfor for å spørre de eldre. Vi laget et spørreskjema som vi brukte når de spurte de eldre. Arbeidsprosess for teknologioppgaven Brede, Idun og Sebastian bygget roboten og laget en strategi for at de skulle kunne samle mest mulig poeng på kortest mulig tid. Den ene roboten virket ikke som den skulle. De måtte derfor ta i bruk Brede sin Minestorm. Brede, Idun og Sebastian har i sammen med laget jobbet med roboten på skolen. Vi har ikke fått hjelp av veileder og svært lite av lærerne på teknologioppgaven. Vi har laget og løst at selv. Arbeidsprosess for profileringsoppgaven Edvard og Ravn startet med å se på youtube filmer for å få ideer for hvordan de skulle bygge opp Piten. De startet så med å lage en skisse for hvordan piten skulle se ut. De bestemte at de ville lage en bakvegg på piten for å profilere arbeidet til laget. Laget hadde så en idedugnad på hva som skulle være innholdet på bakveggen. Her kom det mange gode ideer, men ikke alle kunne brukes på grunn av begrenset med tid og teknisk utstyr. Camilla og Ravn tegnet så en råskisse på hvordan innholdet på bakveggen skulle se ut. For å få best mulig profilering i forkant av konkurransen ville vi invitere en journalist fra Oppland Arbeiderblad for å skrive om oss. Vi kontakt avisen men fikk svar på at det var mange som gjerne ville ha samme dekning. Vi måtte lage en sak selv med noe gode bilder og sende det til redaksjonen og kryss fingrene på at det ble tatt inn i avisen. Laget utarbeidet et forslag sammen med veileder Monika som ble sendt på mail til OA sammen med bilder som Wenche, mamma til Ravn tok av laget.

6 1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Kildehenvisninger